USA-noterte tankrederiet Nordic American Tankers (NAT) meldte onsdag kveld at de har inngått kontrakter for to av rederiets Suezmax-fartøy med oljeselskapet Shell for en periode på 18 måneder hver. Det skriver Hegnar.
– Vi er fornøyde med å annonsere disse viktige kontraktene som er eksempler på tilliten kunder og partnere i “Big Oil” har til NAT og våre store flåte av Suezmax-fartøy. Vi har mer eller mindre hele tiden skip i Kina. NAT har også arbeid i India som statig blir mer viktig, sier konsernsjef og styreleder i NAT, Herbjørn Hansson i en kommentar.
Med oppstart i kommende månedsskifte, er det snarlig jobb som venter for rederiet. 7. august la selskapet i tillegg frem tall for 2. kvartal. Der ble det annonserte utbytte for det 80. kvartalet på rad, melder Hegnar.
– I arbeidet med å finne det optimale anlegget for postsmoltoppdrett har vi knekt koden for å kunne bygge et rimelig anlegg til matfiskoppdrett, uttaler daglig leder Arne Berge til iLaks.
FishGLOBEene er globeformede med flytekragen inni, og med plass til fôr og alt utstyr som trengs innunder taket. Dette anlegget for matfisk er på 44 meter i diameter og rommer 29.000 kubikkmeter.
Gründer Arne Berge. Firkantene er biter av veggplaten som er oppbygd av sammensveisede firkantrør. Foto: FishGLOBE
Patentert
FishGLOBE bygges i polyetylen. Ved å bruke den patenterte løsningen og kanalplater av dette materialet i veggen oppnås også nødvendig stivhet til å bygge så store enheter. Innledende globalanalyse viser at anlegget tåler mye bølger, og at med mindre modifiseringer kan den bli enda sterkere.
Gründeren har holdt på siden 2012 med utviklingsarbeidet, og sier at matfiskanlegg har aldri vært fokuset, men derimot et postsmoltanlegg.
– Men når resultatene fra utvikling av postsmoltanlegget ble så gode, og det lyses ut utviklingskonsesjoner, så måtte vi bare øke dimensjonene og kjøre beregninger på et matfiskanlegg også, sier han til iLaks.
Ferske beregninger viser at ved å bruke samme godstykkelse og veggtykkelse på kanalplatene på matfiskanlegget som brukes på postsmoltanlegget, så tåles bølger på 1,5 meter (Hs) og 0,85 m/s strøm.
Fakta
Forlenge
Lukke
FishGLOBE-teknologien:
FishGLOBE har en patentert løsning med utnyttelse av tilførsels- og avløpsrør som er med på holde konstruksjonen. Sammen med doble vegger gir dette en sterk struktur – den er svært rømningssikker.
Tilførselsrørene er flyttet innover i vannvolumet for å gi bedre innblanding av nytt vann, noe som gir et svært godt vannstrømningsbilde. Dette gir mulighet til å øke fisketettheten til 75kg/m3.
FishGLOBE V6 er beregnet på matfiskoppdrett, og er på 30 000 m3.
FishGLOBE V5 til postsmoltoppdrett er på 3 600m3, og har plass til 200 000 fisk a 1 kg.
I konstruksjonen til FishGLOBE er flytekragen flyttet inn i toppen av tanken, for å kunne motstå større bølgekrefter.
Globene er tette i toppen, og har en patentert løsning for flytting av fisk. All fisk tas ut i bunnen av globen ved å redusere vann volumet ved at enheten heves opp av vannet. Dette gjøres enkelt ved at globen fylles med luft med litt overtrykk.
Lukket
– Videre utviklingsarbeid vil vise hva den vil kunne tåle etter forbedringer, og hva prisen for dette blir, men alt tyder nå på at dette kan bli et lukket matfiskanlegg som konkurrerer på pris. Investeringskostnaden ser ut til å bli nesten like lav som tradisjonelle åpne merder. Dette er mulig på grunn av rimelig materiale, samt at en her slipper en fôrflåte i tillegg, da alt en trenger av utstyr finnes inne i globen. FishGLOBEene kan til og med flyttes med fisk inni, sier han.
De innvendige flytetankene utgjør også samtidig tekniske rom, som inneholder fasiliteter som fôrtank, nødstrøm, reserveoksygen, samt fasiliteter for behandling av slam og dødfisk. FishGLOBE AS, som ble stiftet i 2013, er heleid av Arne og Perly Annette Berge. Firmaet har sin forretningsadresse på Forsand i Ryfylke.
Forklaringen på prishoppet ligger i Kina, mens grunnen til at strømmen vil bli billigere, er utviklingen av fornybar energi.
Det første halvåret i år lå gjennomsnittprisen i det nordiske energimarkedet 5,3 euro per megawattime over prisen i første halvår i fjor, en økning på 22 prosent.
Kinesisk kullkraft setter prisen i det globale kullmarkedet fordi landet er verdens største forbruker av kullenergi. Strømprisen er knyttet tett opp mot kullprisen.
Priser vannet nær kullkraften
Det meste av strømmen i Norge kommer fra fornybar energi, som vannkraft. Men fornybar energi avhenger av vær og temperatur, og klarer ikke alltid å møte etterspørselen. I disse periodene henter Norge energi fra det såkalte nordeuropeiske energibassenget, som omfatter Danmark, Tyskland, Nederland og Polen. Noen av disse landene er i stor grad avhengig av kull for å dekke sitt behov.
– Norske vannkraftverk priser sitt vann nær opp til kullkraften for å balansere kraftmarkedet i alle værsituasjoner, og dermed blir norsk kraft priset som kull store deler av tiden, sier senioranalytiker Olav Johan Botnen i Markedskraft til NTB.
I perioder med kraftoverskudd i Norge eksporterer vi til bassenget og stopper dermed noen av de dyreste kullkraftverkene.
Kinesiske kutt økte prisen
De siste fire årene har de globale kullprisene falt kraftig, og mange kinesiske gruveselskaper sto på konkursens rand.
– For å berge industrien, som sysselsetter mange millioner mennesker, grep myndighetene inn og kuttet arbeidstiden i gruvene med 15 prosent. Det reduserte også utvinningen av kull med 15 prosent, noe som medvirket til dobling og tredobling av kullprisen fram mot november i fjor, forklarer Botnen.
Markedsutviklingen i Kina ga dobbelt så høye priser i det meste av Europa – men det nordiske kraftmarkedet økte ikke like mye, fordi regn og vind bidro i motsatt retning.
Mer fornybart gir lavere priser
I framtida vil ikke opp- og nedturer i kinesisk kullproduksjon være like viktig.
– Nei, slik vil det ikke være i framtiden. Når du har omlegging i det europeiske bassenget med mindre kullbruk og mer fornybar energi, kobles strømprisen fra kullprisen, sier Andreas Myhre, direktør for krafthandel i LOS Energy, til NTB. LOS Energy er den største energileverandøren i landet.
Fordi man kan handle energi fram i tid, kan krafthandeldirektøren slå fast at prisene framover kommer til å falle under prisnivået i 2016.
– Det kommer til å falle med 20 til 30 prosent fram mot 2020, sier han.
På spørsmål om hva som likevel kunne tenkes å bidra til høyere priser, svarer Myhre at det globale økonomiske nivået kan stige og energietterspørselen dermed øke og at hete- og kuldeperioder kan gjøre at man er nødt til å bruke mer kull enn ventet.
Problemene har tårnet seg opp for Dag N. Ryste og Global Salmon som ved årsskiftet hadde en gjeld på 20,8 millioner kroner og en negativ egenkapital på 8,3 millioner kroner, skriver iLaks.
I fjor stupte omsetningen med 85,4 prosent, og året ble gjort opp med underskudd – for fjerde år på rad.
Skvis
Årsaken er at ålesundeksportøren har kommet i en skvis etter at en japansk kunde ikke har villet gjøre opp for seg for fisk av uakseptabel kvalitet.
Ryste ønsker ikke å utdype situasjonen ytterligere.
– Egentlig ikke. Ikke fordi jeg ikke vil, men fordi jeg ikke kan, sier han til iLaks, og legger til at det ikke er kommet noen avklaringer i løpet av sommeren.
– Global har utestående i markedet hos et japansk selskap. De samme kvalitetsproblem har sitt utgangspunkt i Norge som Global må følge opp. Det er det som har fremkommet i media tidligere. Ellers er det ikke så mye å si utover det – sånn som det står idag, sier Ryste til iLaks.
Akkord
«Selskapet hadde ikke normal drift i kalenderårets to første måneder grunnet den økonomiske situasjonen som førte til betalingsstans og påfølgende gjennomført akkord. Det økonomiske uføret skyldes reklamasjon og manglende betaling fra kunder grunnet produkter kvalitative avvik ved produkter leieprodusert hos underleverandør», skriver Global Salmon i sin årsberetning.
«I akkorden inngikk en åpning for sluttutlodning mot uprioriterte kreditorer avhengig av resultatet av påfølgende reklamasjons- og erstatningsprosesser. Sistnevntes prosesser var verken ved årets slutt eller i skrivende stund avsluttet», heter det i årsrapporten som er datert 5. juli.
Global Salmon er et heleid datterselskap av Global Seafood, som igjen er 66 prosent eid av den tidligere Pan Fish-selgeren Dag N. Ryste.
– En driftsmargin på 36,6 prosent er den høyeste gjennomsnittlig driftsmargin vi har registrert siden lønnsomhetsundersøkelsen startet i 1982. Kun to ganger tidligere har vi registrert en gjennomsnittlig driftsmargin på over 30 prosent, i 2006 og 2010, sier fiskeridirektør Liv Holmefjord.
Høy salgspris per kilo
Årsaken til økning i gjennomsnittlig driftsmargin er høy salgspris pr. kg. Gjennomsnittlig salgspris pr. kg har de siste årene vært høy, men i 2016 oppnådde oppdretterne spesielt høy salgspris. Gjennomsnittlig salgspris per kilo solgt laks var 50,97 kroner i 2016, en økning på hele 47 prosent sammenlignet med 2015.
Gjennomsnittlig salgspris pr. kg solgt regnbueørret økte med nesten 57 prosent fra 2015 til 2016, og var i gjennomsnitt 48,22 kroner i 2016.
Høye kostnader
Til tross for et meget godt økonomisk resultatet i 2016 viser lønnsomhetsresultatene at kostnadsnivået er økende og høyt. Næringen er dermed i økende grad prisgitt høye laksepriser for å oppnå god fortjeneste.
Gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. kg økte med 18,6 prosent fra 2015 til 2016. Gjennomsnittlig produksjonskostnad per kilo var 31,02 kroner i 2016.
– Vi har sett en økning i produksjonskostnadene de siste årene. Gjennomsnittlig produksjonskostnad per kilo var på sitt laveste i 2005. Da var gjennomsnittlig produksjonskostnad per kilo 17,76 kroner (i 2016-kroneverdi), sier Holmefjord.
En sammenligning av produksjonskostnadene i 2016 med 2005 viser at gjennomsnittlig produksjonskostnad per kilo er 78,5 prosent høyere i 2016. Det er spesielt kostnadsposten «annen driftskostnad» som har økt i perioden, men også andre kostnader er vesentlig høyere i 2016 sammenlignet med 2005.
Kostnadene til vedlikehold av utstyr samt kostnader knyttet til fiskehelse og miljø utgjør en stor del av kostnadsposten «annen driftskostnad». Miljø og vedlikeholdskostnader utgjorde 19,8 prosent og kostnader knyttet til fiskehelse 23 prosent av annen driftskostnad i 2016. Andre kostnader som inngår i kostnadsposten «annen driftskostnad» er kostnader ved annen virksomhet (eksempel slakteri, brønnbåt etc.) og rene administrasjonskostnader.
Produksjon per årsverk ned
Undersøkelsen viser også at produksjon per årsverk har gått ned fra 2015 til 2016. Det betyr at det nå må flere ansatte til for å produsere samme mengde fisk. Gjennomsnittlig produksjon per årsverk var på 302 484 kilo i 2016.
Tallene som presenteres er foreløpige, og beregningene er basert på 63,1 prosent av alle kommersielle tillatelser i drift med matfiskproduksjon av laks og regnbueørret i 2016.
Endelige tall og rapport vil bli publisert hos Fiskeridirektoratet i november.
For Statoil er sommeren 2017 sannsynligvis den travleste prosjektsommeren noensinne. Tunge løft i Nordsjøen og milepælene har stått i kø.
– Men mange av de store prosjektene er over halvveis i utbyggingen. Når vi sjøsetter Aasta Hansteen, Gina Krog, Oseberg, Sverdrup, Njord og Castberg, så er det fint lite etterpå, sier Bjørn Asle Teige, konserntillitsvalgt for fagforeningen Safe/YS i Statoil, til Stavanger Aftenblad.
– Et skrekkscenario
Statoil har kvittet seg med 5000 medarbeidere de siste fem årene. Men dette er i verste fall bare begynnelsen, frykter fagforeningslederen. I tillegg rammes leverandørbedriftene knallhard dersom offshoreutbyggingene tar slutt.
Etter at Statoil har ferdigstilt Castberg, som Statoil ser for seg får produksjonsstart i 2022, er det få planer for nye utbygginger på norsk sokkel.
– Det blir et kjempevakum etter at disse er kommet i drift. Det er lite og ingenting bak der. Erna Solberg vet hva hun snakker om når hun sier at det haster med omstilling, sier Teige.
Tusenvis av arbeidsplasser kan ryke
Hvis ikke oljeselskapene får lete og eventuelt finne nye, store olje og gass-felt, kan vi se slutten på Statoils gigantutbygginger på norsk sokkel, advarer Teige.
I så fall må tusenvis av arbeidsplasser erstattes. Bare for Johan Castberg-utbyggingen viste konsekvensutredningen nylig at det trengs 47.000 årsverk over åtte år.
– Uten nye prosjekter, vil 100.000 stå uten arbeid om få år. Det er et skrekkscenario som Norge må være klar for, mener Teige.
Han ber politikerne være tydelige i valgkampen om hva de vil med norsk oljeindustri, som er arbeidsplassen til rundt 200.000 nordmenn.
– Vil de legge til rette for denne industrien, som har vært så viktig de siste 50 årene, i framtiden? Skal vi bare ta ut restene av det som er funnet av olje og gass, eller legge til rette for nye, store prosjekter? Politikerne må si klart i fra, mener Teige.
Klimatenketanken Oil Change International har utført egne nasjonale studier, og Norge er første landet ut, skriver Dagbladet som har fått tilgang til rapporten.
I rapporten står det ifølge avisen at Norges utslippskurs med foreslåtte og prosjekterte nye olje- og gassfelt ikke er på linje med nivået av globale utslippskutt som skal til for å nå klimamålene i Parisavtalen.
Det kommer også fram at de foreslåtte og prosjekterte feltene vil føre til 150 prosent mer utslipp enn hva tilfellet er fra felt som er i drift i dag, og at Norge er verdens sjuende største eksportør av utslipp.
– I det minste slutte å lete
– Dette betyr én ting, vi må slutte å lete etter olje og gass. Det er ingen som mener vi skal skru igjen kranene i morgen, men å slutte å lete er det minste man kan gjøre, sier Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg til avisen.
Hun ber norske politikere ta ansvar.
– Uansett hvem som styrer landet etter valget, må de se på hvordan man kan få til kontrollert utfasing, sier Lundberg.
Det skriver Bladet Vesterålen.
Det var rett før jul Nordlaks fikk delvis avslag på søknad om utviklingskonsesjoner for Havfarmer. Istedet for tre Havfarmer, fikk selskapet bare bygge én, som ikke skulle utnyttes fullt ut.
Nordlaks klaget, men har siden da ikke hørt noe fra departementet, skriver iLaks.
Må realisere alle tre
Ifølge kommersiell direktør i Nordlaks, Merete Kristiansen, er det helt avgjørende at selskapet får bygge alle tre Havfarmene.
– Vi mener vårt prosjekt krever så mye, både finansielt og ellers, at det må realiseres slik vi har søkt om. Dessuten også fordi det har både så stor risiko og så stort potensial. I tillegg er de tre løsningene fundamentalt forskjellige på en del områder, sier hun til Bladet Vesterålen.
Vil dele kunnskap
Hun sier videre til avisen at lykkes Nordlaks, vil også hele den norske oppdrettsnæringen lykkes. Selskapet sier at de vil dele kunnskapen i prosjektet med hele næringen.
Havfarm 1 skal ligge på svai, forankret på sjøbunnen. Havfarm 2 er planlagt som en fortøyd installasjon med hurtigkoblet forankring og motorkraft så den kan flytte seg mellom lokaliteter, mens Havfarm 3 er planlagt for å kunne være helt uavhengig av forankring og basere seg på motorkraft.
Nordlaks hevder at både Havfarm 2 og Havfarm 3 kan gi store nye arealer for oppdrettsnæringen, og at potensialet er så stort at også disse Havfarmene må realiseres.
– Det er helt klart at alger kan gi så store skader på gjellene på fisken at den får problemer med oksygentilførselen i forbindelse med behandling med hydrogenperoksid. Algene tetter gjellevevet som gjør at fisken får store utfordringer ved annen type behandling, sier Jan Petter Berg i Fish Vet Group, firmaet som har analysert fisken, til NRK.
Laksen døde samme dag som den ble avluset med hydrogenperoksid. Laksen måtte destrueres og utgjør et tap på 5 millioner kroner.
Satellittbilder viste i forrige uke store konsentrasjoner av algen Emiliania huxleyi utenfor kysten av Troms. Det er et planteplankton som blomstrer opp i varmt og stille vær, skriver NRK.
1000 arbeidsplasser har forsvunnet offshore og på land hos North Atlantic Drilling i løpet av de siste fem årene. Men nå er riggbransjen på bedringens vei, skriver Industri Energi.
– Det er helt tydelige tegn på forbedring i riggmarkedet. Mange anbudsprosesser er på gang, først og fremst innenfor leteboring i Nordsjøen og Barentshavet. Nå tror vi at det løsner, sier klubbleder Arild Berntsen i North Atlantic Drilling (NADL).
Forbedring i bransjen
Mandag tok han imot LO-leder Hans-Christian Gabrielsen i selskapets lager i Dusavika i Stavanger for å snakke om fremtiden.
– Vi ser en gryende optimisme i riggbransjen og tror på økt aktivitet, kanskje allerede fra neste år. Vi må bygge videre på de tradisjonelle bransjene og der vi er gode. Vi ser nå klare tegn på forbedring i oljebransjen. Det er positivt og etterlengtet, sier Gabrielsen til Industri Energi.
Feilprioritert politikk
Klubbleder Berntsen tror i likhet med LO-lederen at flere rigger skal i aktivitet allerede fra neste år.
– Vi har fått ny kontrakt for «West Hercules» og har planer om å klargjøre «West Phoenix». Vi håper og tror på nye oppdrag for flere av våre rigger som ligger i opplag, sier Berntsen og viser til at en stor rigg kan gi 180 arbeidsplasser på land og offshore.
Til Stavanger Aftenblad sier Gabrielsen at Solberg-regjeringen ikke har klart å skape nye arbeidsplasser. Han mener regjeringen bruker de store pengene feil, mens oljebransjen trenger en forutsigbar petroleumspolitikk med jevnlige tildelinger av nytt areal.
– Vi ser at den gryende optimismen som det er spor av og tendenser til, kommer innen eksisterende næringer. Det skapes ikke nye jobber, og det har vært vårt bekymring lenge, slår LO-lederen fast.
