Fagforbundet Industri Energi reagerer også på måten Luftfartstilsynet har opptrådt i prosessen med å avgjøre om Super Puma-helikoptrene skal få fly igjen. Det kommer fram i et brev fagforbundet har sendt til samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp).
I brevet ber forbundsleder i Industri Energi, Frode Alfheim, om et møte med Solvik-Olsen for å diskutere Luftfartstilsynets opptreden, involvering og kommunikasjon i saken.
– Det er svært kritikkverdig at involvering og informasjon i denne prosessen har vært totalt fraværende, skriver Alfheim.
– Svært uheldig
Han setter også spørsmålstegn ved tidspunktet for å dele avgjørelsen om å oppheve flyforbudet for Airbus H225 og AS332L2, også kalt Super Puma.
– Det er svært uheldig å slippe slike nyheter sent en fredag når fellesferien har startet, og det er svært uheldig med et møte i fellesferien da det er stor sannsynlighet for at mange av de berørte parter er på ferie, skriver Alfheim.
Fredag opplyste Luftfartstilsynet i en pressemelding at de har fått gjennomslag for alle sikkerhetskrav, og at flyforbudet oppheves fredag 14. juli.
Kommentar av Ann-Mari Knudsen, Markedsanalytiker i BKK
Hvis utenlandskabler alene skulle doble strømprisen, må det bygges nærmere 15 kabler ut fra Norge innen 2030.
Industri Energi har gjort det til sin fanesak å jobbe mot nye utenlandskabler fra Norge. De har laget en film som nå spres på Facebook, hvor de maler et skremmebilde om dobling av strømprisen og industridød.
NVEs kraftmarkedsanalyse viser et helt annet bilde: Strømprisen vil kun stige med to øre/kWh som følge av de nye utenlandskablene som er under bygging.
Hvis utenlandskabler alene skulle doble strømprisen, slik Industri Energi indikerer, må det bygges nærmere 15 utenlandskabler fra Norge innen 2030. Men det er bare søkt om én ny kabel i tillegg til de to som er under bygging. Det er svært lite sannsynlig at det blir bygget flere innen 2030.
Industri Energi hevder også at det er du og jeg som må betale for bygging av de nye kablene. Men utenlandskablene har ifølge Statnett til nå vært lønnsomme og bidratt til lavere nettleie for det norske folk. Utenlandskablene har også bedret forsyningssikkerheten i Norge, til nytte for både industri og forbruker.
Fornybarnæringen i Norge sysselsetter 20.000 personer og skaper verdier for 70 milliarder kroner årlig, som står for en tredjedel av verdiskapingen i fastlandsindustrien. Verdiene tilbakeføres til det norske folk i form av velferdsordninger som skoler, barnehager, sykehjemsplasser og helsetjenester.
Men hvorfor trenger vi flere utenlandskabler, vil noen spørre. Norge har rikelig tilgang på rimelig og fornybar vannkraft. Vi jobber for at denne energien blir tatt i bruk til industribygging i Norge, både tradisjonell kraftintensiv industri og til nye områder som for eksempel datasentre. På Vestlandet har vi imidlertid dobbelt så mye kraftproduksjon som elforbruk, med begrensede muligheter for å sende kraften ut av området. Statnett sine nettprosjekter blir stadig skjøvet på, slik at kraftselskapene på Vestlandet om få år risikerer å tape 200-300 millioner kroner årlig. Dette vil i så fall ramme våre eierkommuner betydelig. Statnett uttaler selv at en utenlandskabel ut av området vil avhjelpe situasjonene med innelåst kraft. Så kanskje en lønnsom utenlandskabel fra Vestlandet kan være et alternativ til store nettforsterkninger innenlands?
Etter hvert som de europeiske landene får stadig større innslag av uregulerbar kraftproduksjon, åpner det seg muligheter for vår regulerbare vannkraft som vi kan få godt betalt for. Norge kan kjøpe billig kraft når det er for mye fornybar kraftproduksjon, og selge vannkraften når vinden ikke blåser. Politikere har altså en unik mulighet for å legge til rette for verdiskapning som vil komme det norske velferdssamfunnet til gode, og denne muligheten tror jeg djerve og fremtidsrettede politikere øyner. Dette er langt fra slutten på vår felles stolte krafthistorie, slik Industri og Energi hevder. Det er kun starten på neste kapittel!
Kommentaren var først publisert i BT.
– Skremmende, mener helikopterekspert.
Fem dager siden avsløringen om at helikopter-produsenten hadde kjennskap til svakhetene Luftfartstilsynet har fått gjennomslag for alle sikkerhetskrav, ifølge TV 2 og Teknisk Ukeblad. Super Puma-helikoptrene som har stått på bakken siden Turøy-ulykken i 2016, vil dermed kunne fly igjen fra 14. juli.
Visste om tekniske svakheter
Nyheten kommer kun fem dager etter TV2 avslørte at Airbus Helicopters visste om de tekniske svakhetene som trolig førte til ulykken ved Turøy. Testene viste tydelig at systemet hadde en begrenset evne til å avsløre og varsle om feil, og omfattet de to Super Puma-modellene som de senere år har styrtet. Modellen EC225 styrtet ved Turøy og modellen AS332L2 styrtet utenfor kysten av Skottland i 2009.
Testene ble utført etter Super Puma-ulykken i 2009, hvor 16 mennesker omkom. Også den gang forsvant hovedrotoren mens helikopteret var i luften. Granskningen utført av den britiske havarikommisjonen viste at ulykken skyldes brudd i et tannhjul grunnet metallspon i gearboksen.
Helikopter-ekspert: «Skremmende at flyforbud oppheves»
Men fagforeningen Industri Energi er svært skuffet over at flyforbudet er opphevet.
– Så lenge man ikke vet den bakenforliggende årsaken til at et av planetgirene i helikopterets girboks røk og feilen er utbedret, så bør ikke helikoptrene tas i bruk igjen på norsk sokkel, mener helikopterekspert Henrik S. Fjeldsbø i Industri Energi.
Han mener det er skremmende at Luftfartstilsynet ikke har ventet med å oppheve forbudet før Havarikommisjonen kommer med endelig rapport.
– Samtidig er det, så langt Industri Energi kjenner til, ingen oljeselskap på norsk sokkel som er villig til å ta helikoptertypen i bruk igjen nå, sier han.
Luftfartstilsynet: «Nå mener vi det er trygt å fly denne helikoptertypen»
Komplett havarirapport og årsaksutredelse for helikopterstyrten er ikke ferdigstilt, men Luftfartstilsynet hevder det nå er trygt å fly helikopter-typen.
– Det ene er å redusere sannsynligheten så mye som mulig for at det kan oppstå tretthetsbrudd i planetgirene. Den andre går på å øke sannsynligheten for at, hvis det likevel oppstår et brudd, oppdages det så tidlig som mulig, sier Lars Kobberstad, direktør i Luftfartstilsynet til TV 2.
– Luftfartsmyndighetene i Norge må ta beslutninger basert på fakta og analyser, det mener vi at vi har gjort i denne saken her. Nå mener vi at det er trygt å fly denne helikoptertypen, forklarer Kobberstad.
Produsent hevder forbedringer
Produsenten bak Super Puma er Airbus Helicopters. Selskapet visste angivelig om helikoptertypens tekniske svakheter i lang tid før ulykken, men hevder nå det er gjort endringer som har forbedret sikkerheten. Forbedringene er angivelig gjort etter det selskapet har lært av undersøkelsene som er gjort etter Turøy-ulykken.
Selskapet skriver også at opphevelsen av forbudet ikke nødvendigvis vil føre til at man gjenopptar trafikken med helikopteret, fordi det «tar tid å gjenopprette tilliten til helikoptermodellen».
Fakta om helikopterulykken ved Turøy:
Tolv menn og en kvinne omkom i helikopterulykken ved Turøy nordvest for Sotra i Hordaland klokka 12 fredag 29. april.
Helikopteret var på vei fra den Statoil-drevne oljeplattformen Gullfaks B i Nordsjøen til Bergen lufthavn da det styrtet.
Helikopteret var av typen Airbus Helicopters H225 Super Puma, som inntil i fjor var kjent som Eurocopter EC225.
Helikopteret styrtet etter at rotoren løsnet. Ifølge Flightradar24 styrtet helikopteret 640 meter de siste ti sekundene før det traff bakken.
Statens Havarikommisjon for transport har lagt fram flere foreløpige rapporter etter ulykken.
Juni skrev kommisjonen at et utmattingsbrudd i et av planetgirene trolig forårsaket ulykken.
Etter ulykken besluttet Luftfartstilsynet at flere Super Puma-helikoptrene av typen som styrtet, skulle settes på bakken. Det europeiske luftfartstilsynet EASA har senere også lagt ned flyforbud for alle Airbus-helikoptre av typene 332L2 og EC 225 LP.
Siden 2013 er antall direkte sysselsatte i olje- og gassnæringen redusert med over 20 prosent, tilsvarende nesten 50.000 sysselsatte, som følge av kostnadskutt og effektivisering i selskapene, skriver Aftenbladet.
Nå er oljearbeidernes lønns- og arbeidsforhold truet, mener Bjørn Asle Teige, konserntillitsvalgt for fagforeningen Safe/YS i Statoil.
– Vi tror det kommer forsøk på å knuse tariffavtalene, sier han.
Statoils makt
Statoil er operatør for 40 plattformer på 30 felt på norsk sokkel, som omfatter Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet – og ansvarlig for nærmere 70 prosent av all produksjon av olje og gass på norsk sokkel.
Ifølge Teige går den daglige driften på olje- og gassfeltene sin gang, men med en lavere bemanning.
– De oppgavene man trenger ekstra hjelp til, driftsstøtte, småprosjekter og revisjonsstanser, kan en «shoppe» i markedet. Så når Aker Solutions og Aibel med flere kommer ned i knestående, så tar de jobben. Spørsmålet er til hvilken pris og marginer, sier Teige.
– Når folk er sultne nok, må de jobbe. De trenger penger til familien og livsopphold. Folk ringer selv å tilby seg å jobbe, sier Teige.
– Beintøft
Oljearbeidere som er sagt opp og innleid igjen lever fra hånd til munn.
– De blir som leilendinger å regne, sier Roy Erling Furre, 2. nestleder og HMS-ansvarlig i fagforeningen Safe.
– Det er nok beintøft for mange oljearbeidere, spesielt de som er sagt opp og så innleid igjen. De lever fra hånd til munn. De får ikke lån og kan ikke ta verv som tillitsvalgte. De blir som leilendinger å regne, sier Furre.
Oljearbeidernes rettigheter er klart svekker de siste tre årene, mener Roy Erling Furre, 2. nestleder og HMS-ansvarlig i fagforeningen Safe.
– Korte kontrakter, harde kostnadskutt og tøffe, kontinuerlige omstillinger gjør noe med folk, sier Furre.
Les hele saken på aftenbladet.no (abo).
Tre år etter at oljeprisen kollapset og forsterket det som er blitt omtalt som «oljekrisen», er oljeserviceselskapet Archer snart over kneika.
– Men vi ser et hardere arbeidsliv. Kravene til oljearbeiderne om å være effektive er tøffere, sier klubbleder Oddvin Andreassen i Industri Energi i Archer til Aftenbladet.
Sammen med koordinerende hovedverneombud Bjørn Dyrnes oppsummerer han tre-fire tøffe år.
– Folk har måttet tåle mye, sier de.
Merket nedgangen tidlig
Allerede i 2013 innså oljeselskapene med Statoil i spissen at pengebruken hadde tatt helt av, og resultert i et altfor høyt kostnadsnivå i hele bransjen. Effektivisering og milliardkutt ble planlagt.
Så kollapset oljeprisen. I juni 2014 var oljeprisen over 115 dollar fatet. 19 måneder senere var prisen under 27 dollar.
– Archer var blant de første som fikk merke nedgangstidene. Vi hadde en stor portefølje på plattformboring på faste installasjoner som Ekofisk og Statfjord. Det kostet oljeselskapene lite å stoppe boreoperasjonene, men vi satt igjen med overtallige, sier Andreassen.
Fra 72 til seks
På Ekofisk-feltet kjøpte og betalte ConocoPhillips fast for 72 mann, eller fem wireline-«pakker» fra Archer, før oljekrisen. De ble redusert til seks mann på tre år, ifølge klubbleder Andreassen.
Han hevder Industri Energi har regnestykker som viser at behovet for personell som lagt overstiger dette.
– Men det er kun de seks ConocoPhillips har forpliktet seg til, så da må Archer permittere folk. De vet ikke om de kan betale dem lønn. Men når vi ser hvor mye de permitterte likevel har jobbet, så er det formidabelt, sier Andreassen.
Hans påstand er at ingen skulle vært permittert, de skulle vært i fast jobb.
Effektive løsninger
Operasjonssjef Joachim Bengtsson i Archer sier selskapet har 900 ansatte innen plattformboring og er i en relativt stabil situasjon, men opplever likevel markedssituasjonen som krevende.
– Vår bransje er i endring og det er viktig at boreentrepenører finner gode samarbeidspartnere slik at POB (antall personell ombord, red anm.) går ned. Det forventes mer integrerte tjenester og at det tilrettelegges for at flere oppgaver styres fra land, sier Bengtsson.
Les hele artikkelen på Aftenbladet.no.
Tillitsvalgte lover kamp for konsekvensutredning av petroleumsvirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja på Aps landsmøte til våren.
Innlegget Vil kjempe for konsekvensutredning av LoVeSe dukket først opp på Petro.no.
Norsk olje og gass og Industri Energi kom tirsdag til enighet om betingelsene for oljeserviceoppgjøret. Dermed avsluttes oljeservicestreiken.
Innlegget Oljeservicestreiken avsluttet dukket først opp på Petro.no.
Etter to uker med streik på oljeservice er 509 personer permittert, ifølge Norsk olje og gass.
Innlegget Norsk olje og gass: 509 permittert som følge av streiken dukket først opp på Petro.no.
I løpet av uken vil 10 rigger være ute av drift på grunn av streiken, ifølge Rederiforbundet.
Innlegget 1.700 riggansatte permittert dukket først opp på Petro.no.
