Onsdag ble Petroleumstilsynets (Ptil) årlige topplederkonferanse arrangert i Stavanger. Den første oljesjefen som gikk på scenen, var Kristin F. Kragseth. Hun blir snart øverste leder i det nye selskapet Vår Energi, som er en fusjon mellom Eni Norge og Point Resources.
Fakta
Vår Energi
Nytt olje- og gasselskap
Fusjon mellom Eni Norge og Point Resources
Eies av Eni (69,9 %) og Hitecvision (30,4 %)
Eierandeler i 17 produserende felt på norsk sokkel
Operatør på feltene Goliat, Ringhorne, Jotun og Balder
Daglig produksjon på 180.000 fat oljeekvivalenter
Eierandeler i 10 prosjekter under utvikling
Fusjonen skal være i mål i desember
Dermed blir hun også ansvarlig for skandalefeltet Goliat i Barentshavet, som i dag er operert av Eni. Prosjektet har fått mye oppmerksomhet for milliardsprekker, forsinkelser og tekniske feil.
Bedre enn før
Kragseth mener kritikken tidvis har vært ufortjent tøff.
– Forbedringsarbeidet Eni har gjort på Goliat de siste årene er imponerende, men det reflekteres ikke alltid i media. Jeg besøkte nylig feltet og ble imponert over anlegget, sikkerheten og stoltheten de ansatte har, til tross for at de rett og slett har fått mye dritt, sier hun til Sysla.
– Det er klart at mye ikke har vært bra på Goliat, men man må også erkjenne at det har vært en framgang. Så må vi fortsette den trenden som Vår Energi, legger hun til.
Toppsjef i nytt oljeselskap varsler flere oppkjøp
Kragseth understreker at hun mener det er riktig at det settes lys på det som går galt.
– Det er viktig med oppmerksomhet rundt alt som ikke går bra, enten det er på Goliat eller andre steder. Det er den eneste måten vi kan bli bedre på. Det er proporsjonene av kritikken jeg er opptatt av. Goliat har på mange måter blitt et symbol på alt som ikke er bra i oljenæringen, og der er jeg veldig uenig, sier hun.
Goliat-plattformen. Foto: Fredrik Refvem.
– Særdeles krevende
Roy Erling Furre er forbundssekretær i fagforeningen Safe. Han er ikke enig i at kritikken har vært ufortjent hard.
– Det ser ikke sånn ut. Goliat har hatt alvorlige problemer, og kritikken har vært berettiget. Jeg håper Vår Energi som ny operatør kan være med på å sørge for at ting fortsetter å gå i riktig retning, sier Furre.
Også Ptil-sjef Anne Myhrvold mener det er naturlig at Goliat har vært i søkelyset.
– Goliat og Eni har hatt store utfordringer med sikkerhet, samarbeid og tekniske forhold. Det har vært en særdeles krevende situasjon. Slikt gjør at man får oppmerksomhet, sier Myhrvold, som understreker at Eni har tatt tak i situasjonen.
Varsler mer kontroll
Før sommeren viste Aftenbladet over flere artikler hvordan Eni ikke holdt sine løfter til norske myndigheter. For der lovnaden var at en ferdig plattform skulle ankre opp utenfor Hammerfest, var realiteten noe helt annet:
Goliat var full av feil, noen av dem farlige for en plattform i produksjon. I tillegg ble en rekke feil slettet fra datasystemene. Eni rapporterte også til Petroleumstilsynet om feil som var ordnet, men som viste seg ikke å være det ved nærmere ettersyn.
På gårsdagens konferanse ble Ptils hovedtema for 2019 presentert. Temaet er de tre ordene “Sikker. Sterk. Tydelig.” Ifølge Myhrvold blir en av de konkrete endringene at Ptil framover i større grad skal kontrollere at oljeselskapene gjør noe med de forholdene de får beskjed om å utbedre.
– Vi vil sjekke at selskapene faktisk gjør det de får beskjed om. Når vi påviser avvik, er det uakseptabelt hvis selskapene ikke gjør noe med det. Det har vi konkrete eksempler på, sier Myhrvold, og peker på nettopp Goliat-saken som et slikt tilfelle.
– Men vi har også sett andre eksempler, sier hun.
Arne Sigve Nylund, som er Equinors konserndirektør for norsk sokkel, mener det er positivt at Ptil i større grad skal kontrollere at påleggene følges opp.
– Det er bra at de sjekker at ting blir gjort. Det skjerper alle operatørene, og det tror jeg vi har godt av, sier Nylund.
Anne Myhrvold snakker med Equinors Arne Sigve Nylund. Foto: Kristian Jacobsen
Mange nykomlinger
Vår Energi er ikke den eneste nye aktøren på norsk sokkel. De siste årene har det vært en trend at utenlandske giganter selger seg ned eller ut, og at det kommer inn nye selskaper. Samtidig har det vært flere fusjoner. Aker BP og Neptune Energy er to andre eksempler på nye operatører.
Ptil følger slike nykommere tett.
– Nye aktører er ikke et problem i seg selv. Alle må gjøre jobben når det gjelder sikkerhet, enten de er ferske eller erfarne. Samtidig ser vi at mange av de nye aktørene er i stor omstilling, at de bruker nye systemer og har andre eiere. Derfor har vi behov for å se hvordan de hpndterer sikkerheten, sier Anne Myhrvold.
– Bra for norsk sokkel med aktører som utfordrer Equinor
Kristin F. Kragseth mener det er naturlig at nye aktører blir satt under lupen.
– Det synes jeg er på sin plass. Ptil må sikre at integrasjonsprosessen går som den skal, at nye systemer fungerer tilfredsstillende og at de ansatte blir hørt og involvert. Vi hadde ikke ventet noe annet.
– Hvordan merker dere det?
– Gjennom et høyere antall tilsyn. Det gir naturlig en ekstra belastning på organisasjonen, men samtidig er Ptil forståelsesfulle dersom vi for eksempel ber om en utsettelse. God dialog er nøkkelen.
Foruten Goliat blir Vår Energi operatør på feltene Balder, Jotun og Ringhorne.
– Jeg har understreket at våre egenopererte felt har førsteprioritet. Der skal det være nok kompetanse og kapasitet. Vi har ikke råd til å feile med disse feltene.
Ifølge Kragseth går fusjonsprosessen som planlagt. Det betyr at den skal sluttføres i desember. Vår Energi blir det fjerde største selskapet på norsk sokkel.
I fjor ble det registrert til sammen 205 personskader på norsk sokkel. 27 av dem var alvorlige – ti flere enn året før, skriver NTB.
Det viser tall fra årsrapporten Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP), ifølge Ptils nettsider.
– RNNP-tallene viser dessverre at antall alvorlige personskader på sokkelen øker. Etter flere år med nedgang, ser vi at det har vært en økning hvert år etter 2013, med unntak av 2016. Det er bekymringsfullt, sier Ptil-direktør Anne Myhrvold.
Innen Petroleumstilsynets myndighetsområde var det én dødsulykke i fjor. Den skjedde den 7. desember på boreriggen Maersk Interceptor. Både de involverte selskapene og Ptil har gransket hendelsen i ettertid.
– Dette var en tragisk ulykke, og det er viktig å komme til bunns i årsakene og lære av det som hendte, sier Myhrvold.
Roy Erling Furre er Forbundssekretær HMS i arbeidstakerorganisasjonen SAFE.
– Vi i SAFE registrerer tilbakemeldingene fra arbeiderne på norsk sokkel. De stemmer godt overens med det våre medlemmer forteller, sier Roy Erlig Furre til enerWE.
Han forteller at når arbeidstakerne i bedriftene i oljebransjen kommer sammen, så er deler de sterke bekymringer.
– Ansatte i norsk olje- og gassindustri har nå en negativ oppfatning av sikkerhetsklimaet. Kostnadskutt og omstillinger fører til at HMS nedprioriteres.
Roy Erling Furre trekker forteller at kostnadskuttene blant annet går ut over kurs og kompetansetiltak.
– Ansatte i olje- og gassindustrien opplever at de ikke blir tatt på alvor. Det er uenighet for hvordan man opplever det på arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden. Vi blir ikke alltid tatt på alvor.
Furre forteller også at selskapene ikke tar generasjonsskiftet på alvor.
– Det er et generasjonsskifte i næringen nå. Mange eldre går av med pensjon. De satt på mye verdifull kompetanse. Bedriftene prioriterer ikke god nok opplæring av de nye kreftene som kommer inn i industrien. Det går direkte ut over sikkerheten.
En spørreundersøkelse blant dem som arbeider på norsk sokkel og på landanleggene viser også en negativ utvikling. Vurderingen av arbeidsmiljø viste signifikant nedgang både når det gjaldt fysisk, kjemisk, ergonomisk, psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø.
De ansatte på norsk sokkel rapporterte også om mer følelse av fare i 2017 enn ved forrige måling i 2015.
På den annen side viser RNNP-tallene redusert potensial for såkalte storulykker.
– Næringen må sørge for at den gode utviklingen fortsetter med hensyn til reduksjon av storulykkesrisiko. Samtidig er det viktig å ta tak i de utviklingstrekkene som nå peker i negativ retning, sier Myhrvold.
Siden 2013 er antall direkte sysselsatte i olje- og gassnæringen redusert med over 20 prosent, tilsvarende nesten 50.000 sysselsatte, som følge av kostnadskutt og effektivisering i selskapene, skriver Aftenbladet.
Nå er oljearbeidernes lønns- og arbeidsforhold truet, mener Bjørn Asle Teige, konserntillitsvalgt for fagforeningen Safe/YS i Statoil.
– Vi tror det kommer forsøk på å knuse tariffavtalene, sier han.
Statoils makt
Statoil er operatør for 40 plattformer på 30 felt på norsk sokkel, som omfatter Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet – og ansvarlig for nærmere 70 prosent av all produksjon av olje og gass på norsk sokkel.
Ifølge Teige går den daglige driften på olje- og gassfeltene sin gang, men med en lavere bemanning.
– De oppgavene man trenger ekstra hjelp til, driftsstøtte, småprosjekter og revisjonsstanser, kan en «shoppe» i markedet. Så når Aker Solutions og Aibel med flere kommer ned i knestående, så tar de jobben. Spørsmålet er til hvilken pris og marginer, sier Teige.
– Når folk er sultne nok, må de jobbe. De trenger penger til familien og livsopphold. Folk ringer selv å tilby seg å jobbe, sier Teige.
– Beintøft
Oljearbeidere som er sagt opp og innleid igjen lever fra hånd til munn.
– De blir som leilendinger å regne, sier Roy Erling Furre, 2. nestleder og HMS-ansvarlig i fagforeningen Safe.
– Det er nok beintøft for mange oljearbeidere, spesielt de som er sagt opp og så innleid igjen. De lever fra hånd til munn. De får ikke lån og kan ikke ta verv som tillitsvalgte. De blir som leilendinger å regne, sier Furre.
Oljearbeidernes rettigheter er klart svekker de siste tre årene, mener Roy Erling Furre, 2. nestleder og HMS-ansvarlig i fagforeningen Safe.
– Korte kontrakter, harde kostnadskutt og tøffe, kontinuerlige omstillinger gjør noe med folk, sier Furre.
Les hele saken på aftenbladet.no (abo).
Tall om varsling er ingen lystig lesning. Tall fra 2016 viser at én av fire varslere opplevde at det de gjorde, fikk konsekvenser, skriver Aftenbladet.
Tidligere hovedvernombud Runar Kjørsvik ved Shells gassanlegg på Nyhamna i Møre og Romsdal er ikke i tvil om at konsekvensen for ham som varsler, var at han mistet jobben.
Under Petroleumstilsynet og Arbeidstilsynets felles seminar om varsling onsdag, tok Kjørsvik ordet i salen.
– Dere sier at gjengjeldelse mot varslere må løses i linja i selskapene. Det er ganske utopisk å tro at det skal skje. Så er alternativet å gå til retten, fordi gjengjeldelse er ulovlig. Det er en kjempebelastning for den det gjelder. Men hverken Arbeidstilsynet eller Petroleumstilsynet tar ansvar for varsleren, sier Kjørsvik.
Shell har tidligere avvist at oppsigelsen av Kjørsvik – en tvist som endte med et forlik – har noe med hans rolle som hovedvernombud å gjøre.
Refset og irrettesatt
For begge tilsynene er det klart at varslingsreglene i lovverket skal styrke ansattes ytringsfrihet og styrke vernet av varslerne. Men samtidig har ikke de myndighet når det gjelder forbudet om gjengjeldelse mot varslere.
Tall som forsker Anne Mette Ødegård fra FAFO viste på Petroleumtilsynets varsler-seminar onsdag, viser at utviklingen går feil vei hvis man ønsker et sterkt varslervern i Norge:
Færre oppnår endringer.
Færre ville varslet igjen.
Flere mottar represalier.
Flere begrunner manglende varsling med frykt for represalier.
– Vi vet ikke hvorfor utviklingen går feil vei. Men omstilling og midlertidige ansettelser er noe av forklaringen, sier Ødegård.
Tallene har hun fra en TNS Gallup-undesøkelse fra 2016. De viser at én av fire varslere forteller at de opplevde sanksjoner i etterkant. Flest svarer at de ble refset og irettesatt (29 prosent) og at de ble fratatt arbeidsoppgaver (23 prosent). Fire prosent svarer at de ble sagt opp som følge av at de varslet.
– Ikke vårt ansvar
Direktør Anne Myhrvold i Petroleumstilsynet viser til at selv om FAFO-tallene ikke er hentet fra oljebransjen, tror hun ikke det er noen grunn til å tro at utviklingen er annerledes her.
– Hva er din reaksjon på kritikken mot tilsynet fra Kjørsvik?
– Det er lett å forstå belastningen med å varsle, og at dette er vanskelig. Jeg ser at det er et gap mellom hva vi har mulighet til å gjøre, og forventningene varslere har. Vi kan ikke gå utover vår rolle og våre hjemler og gå inn i konfliktsaker og dømme hva som er riktig og galt, sier Myhrvold.
Antall bekymringsmeldinger til Petroleumstilsynet har økt de siste årene, fra 12 i 2014, til 20 i 2015, 30 i 2016 og ni så langt i år.
– Strengere lov
For nestleder Roy Erling Furre i fagforbundet Safe er det liten tvil om at Kjørsviks historie er et tydelig eksempel på at varslere har veldig dårlig vern i Norge i dag- og at varsling er en risikosport.
– Noe må skje. Etter oljekrisen ser vi at bedriftene er blitt mye mer aggressive, og konfliktene har økt kraftig. Ingen tar hånd om varsleren, så her må Stortinget vedta mye strengere lover, sier Furre.
– Vi har hatt uravstemming blant våre medlemmer. Den konkluderte med at vi går ut av Safe, sier Jens Hermansson, leder for Safe-klubben i Kaefer.
Hermansson sier utmeldingen vil gjelde mellom 110 og 120 Kaefer-ansatte innenfor de såkalte ISO-fagene (isolasjon, stillas, overflate). Disse går nå over til Fellesforbundet.
Fakta
fagforbund for ansatte i energisektoren
forkortelse for Sammenslutningen av Fagorganiserte i Energisektoren
partipolitisk uavhengig forbund tilknyttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, YS
Parat
også tilsluttet YS
etablert i 2005 gjennom en fusjon mellom Flerfaglig fellesorganisasjon (2fo) og Privatansattes fellesorganisasjon (Prifo)
35.000 medlemmer fra alle deler av arbeidslivet
Fellesforbundet
Største fagforbund i privat sektor
140.000 medlemmer
LO-forbund
stiftet 8. mai 1988 av de fem forbundene Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund, Norsk Bygningsindustriarbeiderforbund, Norsk Papirindustriarbeiderforbund, Norsk Skog- og Landarbeiderforbund og Bekledningsarbeiderforbundet
Norsk Grafisk Forbund (2006) og Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet (2007) ble senere tilsluttet
Hovedårsaken til utmeldingen er ifølge Hermansson en omorganisering av avtaleverket i 2012. Prosessen endte med at YS-forbundet Safe ble sittende uten forhandlingsretten til ISO-arbeidernes avtaler. I YS-systemet er det fagforbundet Parat som ivaretar denne avtalen.
– Safe kan komme med innspill og delta i forhandlingene, men det er Parat som har det endelige ordet, forklarer han.
Eneste utvei
Ifølge klubblederen er det lenge gjort forsøk på å komme fram til en løsning på denne problemstillingen, men det har ikke latt seg gjøre.
– Nå er dette utveien vi har. Hvorfor Parat ikke vil gi fra seg retten til Safe, er noe jeg ikke har et godt svar på, sier Hermansson, som understreker at klubben ikke bærer nag til Safe.
Fagforening frykter oljekutt truer sikkerheten
I 2015 valgte også ISO-ansatte i Norisol å melde seg ut av Safe, med samme begrunnelse som kollegene i Kaefer nå bruker. Norisol-medarbeiderne valgte å bytte til nettopp Parat, mens Kaefer-klubben går til Fellesforbundet.
– De ISO-ansatte i Kaefer har vært ansatt i to forbund, Safe og Fellesforbundet. Nå blir det enklere å samkjøre, sier han.
– Problematisk
Nestleder Roy Erling Furre i Safe mener det er synd at de Kaefer-ansatte nå går ut.
– Det er alltid dumt når klubber forlater oss, men vi respekter det. I Safe har klubbene stor frihet til å ta slike valg, sier Furre.
Han tror likevel ikke på noen medlemsflukt.
– De andre ISO-klubbene våre tar dette med ro og har ingen planer om å bytte, sier Furre.
Oljeansatte slår alarm om rovdrift
Nestlederen er likevel klar på at det er et problem at Safe ikke kontrollerer avtaleverket for ISO-faget.
– Det er problematisk. Vi er i en kontinuerlig prosess for å forsøke å løse denne floken, men det har vist seg vanskelig.
Furre stiller seg undrende til hvorfor Parat tviholder på avtalen.
– Det er best å spørre Parat om motivene de har, selv om vi har våre tanker om årsaken.
– Helt sentral for Parat
Ifølge nestleder Vegard Einan i Parat er det imidlertid ikke et reelt alternativ å flytte avtalen.
– ISO er en liten del av tariffområdet under Industrioverenskomsten IO. Det er ikke praktisk mulig å dele opp en tariffavtale som IO i de ulike områder den omfatter. Det tror jeg også er kjent for Safe.
Einan mener det organiserte arbeidslivet og tariffsystemene i Norge allerede er mer fragmentert enn optimalt.
– Parat er i motsetning til Safe en breddeorganisasjon, som har og kan organisere medlemmer bredere enn ISO-området i industrien. Derfor er denne overenskomsten helt sentral for Parat. Det sier seg selv at vi ikke kan gi den fra oss.
Einan peker på at Parat også organiserer ISO-ansatte og mener Norisol-medarbeiderne har opplevd overgangen til Parat som positiv.
– Jeg har ikke vært i kontakt med Kaefers tillitsvalgte, så jeg aner ikke hvorfor de ikke sjekket ut om Parat kunne være et alternativ for medlemmene da de meldte seg ut av Safe.
