SAFE mener en tariffavtale ikke kan basere seg på den nåværende situasjonen i markedet.
Norges Rederiforbund kom ikke til enighet med Industri Energi og SAFE i årets hovedoppgjør for riggarbeidere. Alle parter oppgir at der er skuffet over at forhandlingene dem imellom ikke førte fram.
— I et særdeles krevende riggmarked med kraftig fall i aktivitetsnivå, kansellering av riggkontrakter, rigger i opplag og hvor arbeidsplasser forsvinner, er det svært skuffende å oppleve at arbeidstakerne fremmer krav som er frikoblet fra den situasjonen næringen befinner seg i, sier forhandlingsleder Jakob Korsgaard i Norges Rederiforbund.
Til mekling
Antall rigger i opplag vil ifølge forbundet fortsette å øke i løpet av 2016 og 2017. Innen utgangen av juni er det forventet at 23 rigger vil ligge i opplag.
—I dagens situasjon kan vi simpelthen ikke pådra oss økte lønnskostnader i en næring som allerede har svært gode lønns- og arbeidsvilkår, sier Korsgaard.
Industri Energi har over 5.000 medlemmer og SAFE nesten 3.000 medlemmer som er omfattet av tariffavtalene for ansatte på flyterigger og visse andre installasjoner på norsk sokkel.
Etter to dagers forhandlinger går nå oppgjøret til mekling hos Riksmekleren i Oslo. Dato er ennå ikke fastsatt.
Frontfag
Industri Energi har lagt frontfagsoppgjøret mellom LO og NHO til grunn for oppgjøret, og oppgir at de var innstilt på et moderat og tilnærmet kostnadsnøytralt oppgjør.
— Vi har forsøkt så godt vi har kunnet å være løsningsorienterte og skape god dialog med motparten gjennom forhandlingene, men arbeidsgiverne kom oss aldri i møte, sier organisasjonens forhandlingsleder Asle Reime som oppgir at bruddet kom klokka 23.20 tirsdag kveld.
– Umulig å godta
SAFE-leder Hilde-Marit Rysst opplyser at hennes forbund krevde at medlemmene skulle opprettholde kjøpekraften.
—Men Rederiforbundets tilbud ville betydd en betydelig reallønnsnedgang. Kravene våre var moderate og ansvarlige, og tok i høyeste grad hensyn til den vanskelige situasjonen for bransjen akkurat nå, sier hun.
Rysst viser til at en tariffavtale løper i to år, og mener den derfor ikke bare kan basere seg på en nåsituasjon.
– Og når arbeidsgiverne i forhandlingene også går til angrep på våre allerede opparbeidede rettigheter, sier det seg selv at det var umulig for oss å godta dette, sier Rysst.
Norges Rederiforbund kom ikke til enighet med Industri Energi og SAFE i årets hovedoppgjør for riggarbeidere.
Innlegget Brudd i forhandlingene for riggnæringen dukket først opp på Petro.no.
Helikoptre har blitt tatt ut av drift tidligere, sier HMS-ansvarlig i SAFE.
Under sitt foredrag på enerWE Communication Conference denne uken snakket Roy Erling Furre, 2. nestleder og HMS-ansvarlig i SAFE mye om ulykken som krevde 13 liv på Turøy 29. april. Furre kunne fortelle at både offshore-arbeidere og deres familier føler seg utrygge i etterkant av ulykken.
På spørsmål om det var realistisk å sette Super Puma helikoptrene på bakken for godt svarte Furre at det hadde skjedd en gang tidligere, da en Chinook-modell ble tatt ut av drift etter en ulykke som tok 40 liv på britisk sektor.
Nå er det mange som ønsker at fagforeningene skal ta kampen på nytt.
Britisk underskriftskampanje
Også i Storbritannia er engasjementet stort for å ta Super Puma-helikoptrene ut av trafikken. I begynnelsen av mai startet offshore-arbeideren David Winder et opprop på change.org, som i skrivende stund har samlet 26,745 underskrifter og flere historier fra pårørende og overlevende etter tidligere ulykker.
Det britiske luftfartstilsynet har respondert på oppropet i en uttalelse til The Herald Scotland, der sier tilsynet at avgjørelsen om å suspendere Super Puma helikopterne for godt må tas på europeisk nivå av tilsynsorganet European Aviation Safety Agency.
Utvidet flyveforbud
Super Puma modellen EC225LP som var involvert i ulykken på Turøy ble ilagt flyveforbud av både norsk og britisk luftfartstilsyn samme ettermiddag som ulykken inntraff. Dette flyveforbudet gjelder fortsatt.
Denne uken ble det forbudet også utvidet til å omfatte Super Pumas AS332L2-modell, dette er en helikoptertype som ikke er i bruk i Norge i dag, men Luftfartstilsynet skriver på sine hjemmesider at de har valgt å ilegge det flyveforbud for å unngå at det blir tatt i bruk uten videre.
Maskinistforbundet og SAFE mener Sjøfartsdirektoratet har sviktet.
Det norske maskinistforbund og SAFE reagerer på Sjøfartsdirektorates tolkning av internasjonal kovensjon, og mener konsekvensene rammer tusenvis av norske arbeidstakere til sjøs.
— Aldersdiskriminering og degradering av elektrikere
Den internasjonale konvensjonen om normer for opplæring, sertifikater og vakthold (STCW) fra 1978, ble kraftig utvidet i 1995, og var gjennom nok en revisjonsprosess i 2010 Endringene i det internasjonale regelverket for kvalifikasjoner og kompetanse om bord på fartøy som ble foretatt i den siste revisjonsrunden har fått store konsekvenser for alle disipliner om bord. Det er Sjøfartsdirektoratet i Norge som er satt til å forvalte flaggstatens forpliktelser overfor konvensjonen.
—Sjøfartsdirektoratet, de som skal forvalte dette regelverket, har gått ut og sagt at alle over 50 år som jobber på innenriksferger ikke trenger disse oppgraderingskursene, hevder Odd Rune Malterud, fagsjef i Det norske maskinistforbund. Han påpeker at denne praksisen er aldersdiskriminerende , medfører en sikkerhetsrisiko og er i strid med IMOs [International Marine Organization, journ. anm]regelverk.
— Vi så at mange (både rederier og sjøfolk) syntes det var unødvendig gjennomføre høyspentkurs når man ikke skal jobbe på fartøy med høyspentanlegg. Videre er det en åpning i konvensjonen for å gi slikt unntak, og vi fant det formålstjenlig å benytte dette unntaket. Samtidig hadde vi et ønske om å ikke gjøre unntaket for vidt, og vi falt da ned på å sette en “aldersgrense” for å kunne benytte unntaket. Merk videre at vi ikke hindrer noen i å gjennomføre oppgradering, sier Yngve F. Bergesen, underdirektør for Sjøfartsdirektoratets avdeling for utdanning, sertifisering og bemanning.
Sjøfartsdirektoratets rolle
Både Sjøfartsdirektoratet og Norges Rederiforbund deltok i arbeidet med revisjonen i årene før den trådte i kraft, og var med på konferansen som vedtok endringene. I følge Det norske maskinistforbund ble endringene i Kvalifikasjonsforskriften, som er den norske utgaven av STCW, revidert med store oversettelsesfeil og mangler.
Bergesen sier at det stemmer at det er en mindre oversettelsesfeil i den norske oversettelsen av konvensjonen, men at Sjøfartsdirektoratet har hatt denne på høring, med frist 18. april, for å rette opp og vil snart få fastsatt oppdatert versjon av forskriften.
— Vi har i vårt arbeid forholdt oss til originalteksten, slik at feilen har ikke hatt innvirkning på forståelsen av konvensjonen fra vår side, understreker Bergesen.
— Det nye regelverket trådte i kraft i 2012, men Sjøfartsdirektoratet unnlot å iverksette tiltakene i mange år, sier Malterud, til enerWE.
— Da regelverket omsider skulle iverksettes i praksis ble det gjennomført en GAP-analyse av tidligere krav til kompetanse sammenlignet med de nåværende kravene fra STCW. Analysen avdekket at alle maskinoffiserer måtte oppgradere sin høyspent- og sikkerhetskompetanse, samt videregående sikkerhetskurs og ledelse (ERM) for at kompetansen om bord skulle være i henhold til regelverket.
Reklame (saken fortsetter under)
Endret definisjon på høyspent
Norge som flaggstat er lovpålagt å gi oppgraderingskurs, og rederiene er forpliktet til å betale for kursingen av sine ansatte. STCW-konvensjonens definisjonen på høyspent er etter regelverksendringen 1000 volt like- eller vekselsstrømproduksjon, distribusjon via omformere og elektrisk fremdriftssystem. Med andre ord, hvis fartøyet har teknologi eller utstyr som trenger 1000 volt eller mer, så skal HMS-kompetansen finnes ombord.
Malterud og Maskinistforbundet hevder at rederiene har instruert Sjøfartsdirektoratet til å endre definisjonen på høyspent, slik det fremkommer i SOLAS bygge- og skipsklasseregelverk. Dette gjør at alle elektrikere som har tjenestegjort i selvstendige stillinger på operativt/ledelsesnivå (ETO) nå blir degradert til støttenivå (ETR). På denne måten slipper rederiene å betale for oppgradering av svært mange sertifikater.
— Sjøfartsdirektoratet har latt rederiene få altfor stor innflytelse på tolkningen av regelverket. De hevder nå at høyspent er 1000 volt på tavle, mener Malterud.
— Vi har ved spørsmålet om høyspent tatt utgangspunkt i den definisjonen som klasseselskapene har i sine regler, og videre den definisjonen som går frem i SOLAS. Dette er med på å sikre enhet på tvers av de ulike regelsettene. På spørsmål om rederienes innflytelse ønsker vi ikke å kommentere dette bortsett fra at vi er uenig i påstanden, sier Bergesen i Sjøfartsdirektoratet til enerWE.
— SOLAS er et internasjonalt regelverk fastsatt av IMO i møter hvor de 171 medlemmene av FNs sjøfartsorganisasjon i konsensus. Norge ved sjøfartsdirektoratet har en stemme her. Både næringsorganisasjonene og arbeidstakerorganisasjonene er invitert med i arbeidet med å utforme den norske posisjonen som tas med inn i disse møtene, sier Erik Giercksky, kommunikasjonsdirektør i Norges Rederiforbund.
Aldersdiskriminering eller lovlig unntak?
Det norske maskinistforbund og SAFE er oppgitt over situasjonen. Malterud mener tolkningen av regelverket og avgjørelsen om at mannskap over 50 ikke trenger oppgradering for innenriksfart er brudd på konvensjonens bestemmelser, ansettelsesavtalen og skipsarbeiderlovens regler om aldersdiskriminering.
— Muligheten for slike unntak reguleres gjennom nasjonal lovgivning. STCW og SOLAS regulerer skip i internasjonal fart og i nasjonal fart der lokale myndigheter velger dette. Innenfor et lands nasjonale grenser kan myndighetene velge å se bort fra det internasjonale regelverket der dette er relevant. I Norge forvaltes det maritime regelverket av sjøfartsdirektoratet, og spørsmål angående prosesser bør rettes dit, kommenterer Giercksky.
— Vi har vurdert at unntaket er innenfor vårt spillerom, og det er da også viktig å påpeke at vi ikke nekter personell å gjennomføre oppgradering selv om de kan falle innenfor muligheten i rundskrivet, sier Bergesen.
Rammet av endringene
Joar Nesse er klubbleder og Safes representant i rådet for maritime sertifikater og bemanning. Han er selv elektriker som har blitt degradert til støttepersonell, og mener det er svært bekymringsverdig at økonomiske hensyn er viktigere enn de ansattes sikkerhet om bord.
— Vi mister eierskapet til rollen vi tidligere har hatt, og dette går på tvers av sikkerheten for båt, rigg og mannskap.
Safe og Det norske maskinistforbund samarbeider tett om problemstillingen, og oppfordringen til Sjøfartsdirektoratet er tydelig:
– Følg regelverket. Det er oppfordringen fra oss, sier Nesse.
— Nekter å gi fra seg prosessbeskrivelse
Malterud i Maskinistforbundet legger til at veien videre blir å kjempe for at både rederiene og sjøfart følger regelverket som ligger til grunn – både STCW-koden som regulerer kompetansekravene i sertifikatene, det internasjonale sikkerhets- og styringssystemet (ISM), og at alle bemanner skipene i henhold til regelverket.
— For to år siden ble det utarbeidet en prosessbeskrivelse i samarbeid med Sjøfartsdirektoratet som skulle sikre riktig kompetanse om bord. Det ble utarbeidet en prosessbeskrivelse i samarbeid med Sjøfartsdirektoratet for to år siden som skulle sikre riktig kompetanse ombord. Nå nekter, i følge Maskinistforbundet, Sjøfartsdirektoratet å gi ut denne.
— Det har aldri vært laget ferdig noen omforent sjekkliste, og seneste i et møte med organisasjonene i september 2015 så ble det enighet om at det ikke var videre behov for en slik sjekkliste. At Malterud nå påstår at direktoratet nekter å gi ut noe som ikke er gjort ferdig får stå for hans regning, er Sjøfartsdirektoratets svar til dette.
— Vi syns det er forferdelig tragisk at flaggstaten Norge tolker regelverket på sin egen måte – ut ifra økonomiske interesser, avslutter Malterud.
Fagforeningen Safe mener riggene i Nordsjøen skal tåle monsterbølger, og at dødsulykken i forrige uke ikke skulle kunne skje.
Innlegget Safe: – Nordsjø-riggene skal tåle monsterbølger dukket først opp på Petro.no.
11 rigger kan være uten oppdrag ved utgangen av året, og ytterligere 12 avslutter sine kontrakter til neste år. 5.000 riggjobber er i fare.
Innlegget 5.000 riggjobber på norsk sokkel i fare dukket først opp på Petro.no.
Fagforeningen SAFE har varslet søksmål mot det kinesiske riggselskapet COSL etter 229 ansatte ble sagt opp gjennom epost.
Innlegget Riggansatte sagt opp på epost – truer med søksmål dukket først opp på Petro.no.