Oljeminister Tord Lien (Frp) vil i statsbudsjettet gi Forskningsrådet 100 millioner kroner ekstra som skal brukes til å forske på petroleumsteknologi.
Pengene skal videreføre en tiltakspakke for å sikre kompetanse og sysselsetting i en næring som er inne i tøffe tider. De skal inngå i Forskningsrådets program Demo 2020, skriver rådet i en pressemelding. Ekstrabevilgningen på 100 millioner er like stor som tillegget programmet fikk i fjor.
– Disse pengene er viktig for at ny teknologi skal kunne utvikles og tas raskt i bruk på norsk sokkel, sier administrerende direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet.
– Ny teknologi og nye løsninger kan gjøre norsk petroleumsnæring mer energieffektiv og senke produksjonskostnadene.
Lien begrunner de ekstra midlene med at fjorårets pakke var vellykket og noe regjeringen ønsker å gjenta.
– Jeg lurte en stund om vi hadde tatt litt hardt i. Men industrien responderte veldig bra. Dette sikrer verdiskapning, og det sikrer at industrien kan beholde folk i jobb, sier oljeministeren til Stavanger Aftenblad. Han sier to tredeler av pengene havner i Rogaland og Hordaland, som er de fylkene som er hardest rammet av oljenedturen.
Tord Lien er også ifølge rykter å treffe på Lindmo på NRK i kveld.
For mange med høy utdannelse blir hengende fast i yrker som krever lav kompetanse. Det truer omstillingen, advarer SSB-direktør Christine Meyer.
– Det å få høyt utdannede folk fra oljenæringen over til andre høyproduktive jobber, det har vi ikke fått helt taket på, sier Meyer til NTB.
SSB-direktøren sier at omstillingen er mindre smertefull i Norge enn for mange andre land, men understreker samtidig at det ikke er gitt at det fortsetter slik:
Så langt er det kommet nye jobber i helsesektoren, innen reiseliv og i byggebransjen. At flere tar utdanning og etterutdanning hjelper også på ledighetsstatistikken.
Må skape jobber
På lang sikt må omstillingen inn på et nytt spor, ifølge SSB-direktøren:
– Jeg stiller spørsmål ved om den veksten vi ser i tjenestenæringer er et godt nok svar på de framtidige utfordringer Norge har, nemlig å få utnyttet høyt kvalifisert arbeidskraft. Å skape de høyproduktive jobbene blir en av de største utfordringene fremover, sier Meyer.
Ifølge Statistisk sentralbyrå har arbeidsledigheten vokst fra 2,8 prosent i 2012 til 4,8 prosent nå. SSB anslår at ledighetsveksten nå stopper opp og flater ut.
– Fremover må vi bli flinkere til å koble personer med egnet utdanning til jobber der utdanningen kaster av seg. Det finnes tegn til at for eksempel innvandrere med høy utdanning låses inne i yrker uten spesielle utdanningskrav. Det er ikke god bruk av ressursene, sier Meyer til NTB.
For tungvint
SSB-direktøren tar til orde for at det må bli enklere å få importert kompetanse godkjent her til lands.
– Det er veldig tungvint å bli autorisert og godkjent innen en rekke yrker. Selvfølgelig må det være kvalitetssjekk, men dette kan gjøres langt enklere. Også produktivitetskommisjonen har pekt på dette, sier hun.
Legg ned linjer
Også utdanningssystemet må gås gjennom med kritiske øyne, mener Meyer.
– Ungdom er generelt flinke til å velge utdannelse ut fra egne evner og samfunnets behov. Men som samfunn må vi bli flinkere til å sanere utdanningstilbud det ikke er etterspørsel etter, eller som har dårlig kvalitet. Tradisjonelt er det enklere for universiteter og høyskoler å bygge ut eksisterende studier, enn å opprette helt nye tilbud. Dette bør endres, sier SSB-direktøren.
Helse vekstnæring
Fra 2000 til 2014 har sysselsettingen innen helse- og sosialtjenester økt med over 40 prosent, påpekte Meyer da SSB la fram Økonomisk analyse sist uke.
– Ettersom eldrebølgen skyller over oss for alvor fra midten av 2020-årene, kan vi vente en fortsatt betydelig økning i etterspørselen etter slik arbeidskraft. Men vi vet lite om behovet blir størst for sykepleiere og leger eller farmakologer, dataingeniører og ergoterapeuter. Trolig vil det vokse fram helt nye teknologier og yrker, med tilhørende utdanningsbehov, sier Meyer.
Innovasjon Norge og Norges forskningsråd presenterer 18 utvalgte norske teknologibedrifter på Innovation Park under årets Offshore Northern Seas (ONS) i Stavanger neste uke. ONS er en av de viktigste møteplassene for den internasjonale energibransjen, skriver Innovasjon Norge i en pressemelding.
Innovation Park er et utstillingsområde på ONS som fokuserer på nye teknologier og innovasjoner som kan løse utfordringer innenfor petroleumsbransjen. Totalt 18 bedrifter, hvor halvparten er støttet av Norges forskningsråd og den andre halvparten er støttet av Innovasjon Norge, skal presentere sine løsninger for internasjonale bransjeaktører under ONS. Felles for bedriftene som deltar er at de har vært gjennom en utvelgelsesprosess der kostnadsreduksjoner, standardiserte løsninger og teknologier med miljøgevinster er vektlagt.
Teknologioverføring
– Kompetansen, teknologien og det internasjonale nettverket som er bygget opp gjennom årtier med olje- og gassvirksomhet i Norge, er helt avgjørende for å drive fram teknologioverføring, skape nye arbeidsplasser og å sikre utvikling og innovasjon både i etablert og ny industri og næringsliv, sier Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge. Traaseth er en av innlederne under temaet Lederskap i omstillingsprosesser på Center Court scenen på ONS, onsdag 31. august.
Forskning og utvikling
Arvid Hallén, administrerende direktør for Norges Forskningsråd, vil holde foredrag om hvorfor forskning og utvikling nå er viktigere en noensinne. Foredraget holdes på Center Court tirsdag 30. august.
– Petroleumsbransjen står overfor store utfordringer. Utslipp av klimagasser må reduseres og driften må bli mer kostnadseffektiv. Begge deler krever forskning og utvikling. Det er også avgjørende at ny teknologi som reduserer energiforbruk, får ned utslippene og reduserer kostnader tas i bruk rask, sier Hallén.
– Vi får svært mange søknader fra bedrifter som ønsker å utvikle ny teknologi og nye løsninger nå. Det viser at både vilje og evne til fornyelse er stor i bransjen, legger Hallén til.
Foredragene på Center Court er åpne for alle besøkende på ONS.
– Norge har gode forutsetninger for å lykkes, men omstillingstakten er for lav. De største utfordringene er motivasjon og finansiering for entreprenører, lite innovasjon og mangel på spisskompetanse, særlig innen IKT.
Det sier administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia, NHOs forening for teknologi- og kunnskapsbedrifter. I dag ble “Omstillingsbarometer 2016” lansert – en rapport som NyAnalyse har laget på oppdrag fra Abelia. Barometeret måler den norske omstillingsevnen i forhold til en rekke andre land, og går i dybden på fire kjerneområder som er avgjørende for fremtidig vekst og næringsutvikling: Humankapital, entreprenørskap, innovasjon/FoU og digitalisering
– Hovedfunnene viser at vi har god bredde i utdanningen, men for lite spisskompetanse. Vårt økosystem for innovasjon er for svakt, med virkemidler som ikke skaper tilstrekkelig motivasjon til entreprenørskap. Innen forskning og utvikling er nivået på gjennomsnittet, både i omfang, kvalitet og bredde. Mye er bra, men i sum er ikke dette godt nok, sier Haugli.
Abelia har klare anbefalinger om hva som skal til for å bedre Norges omstillingsevne.
– Først og fremst må vi erkjenne at teknologi er en grunnleggende forutsetning for vellykket omstilling. Er vi for dårlige på dette området, taper vi uansett. IKT må inn i alle ledd av utdanningsløpet, og det offentlige må øke farten på digitaliseringen. Det må opprettes studieplasser innen IKT og disse må ha som hovedmål å utdanne kandidater med solid spisskompetanse, sier Haugli.
– At nordmenn mangler motivasjon til å skape nye, innovative vekstbedrifter må tas på største alvor. Virkemiddelapparatet må spisses slik at tilbudet treffer der det er størst behov. I tillegg må vi legge til rette for bedre støtte i tidlig fase, slik at nordmenn ikke bare etablerer små bedrifter, men også skaper vekstbedrifter med eksportpotensial. Både offentlig og privat sektor må etterspørre mer og bedre anvendt forskning, sier Haugli.
Abelias omstillingsbarometer er en årlig rapport som skal følge omstillingen i Norge. Hvert år vier barometeret ekstra oppmerksomhet til et utvalgt tema. I år er det digital omstillingsevne og effektivisering i offentlig sektor.
– Rapporten peker på store utfordringer med økt byråkratvekst og ekspansive statsbudsjetter, samtidig som digitaliseringen av offentlige tjenester går for sakte. Norge faller på internasjonale rangeringer for offentlig digitalisering. Det er ikke fordi vi er blitt dårligere, men fordi de andre landene i større grad har satset på digitalisering og dermed blitt mye bedre. Det gapet må vi tette raskest mulig, sier Haugli.
Framtidas oljearbeidere vil kanskje måle noen milliontedels millimeter på strømpelesten – og gi oss olje som i dag forblir i reservoaret.
De er ikke helt som andre nanopartikler, småtassene som blir til i avtrekkskabinettet foran oss. Forsker Juan Yang viser stolt fram fødestua – og et glass med milliarder av de ørsmå, kubeformede produktene som er blitt til der inne.
Sammen med kolleger hos SINTEF i Oslo har Yang skapt de bitte små krabatene. Samt gitt dem kjemiske fangarmer. Tanken er å sende dem dypt ned under havbunnen eller landjorda, til det indre av oljefelt.
Der skal de bruke armene til å utløse en kjede med hendelser. Målet er å få «innestengt» olje til å røre på seg.
350 000 partikler per mm
– Lykkes vi, vil partiklene bidra til at oljeindustrien får mer olje ut av eksisterende felt. Og økt utvinning fra brønner som alt er boret, er mer klimavennlig og billigere enn boring av nye brønner, sier Juan Yang.
Plasserer du partiklene fra SINTEF-lab’en i Oslo langs en linjal, vil mellom 200 000 og 350 000 av dem få plass på en millimeter. Vel å merke når de har fri.
På jobbreiser tar hver og en av dem litt større plass. Noen milliontedels millimeter. For da har de «klær» på seg. Nærmest en tvangstrøye!
Bakgrunnen er denne:
Glemte rom i sikte
Partiklene er unnfanget for å bli fraktet ned i oljereservoar som alt er satt i produksjon.
Samme vei skal også et vannløselig, såkalt polymermateriale sendes. I likhet med resten av polymer-familien består dette stoffet av lange molekylkjeder med stor masse.
Ned i dypet skal både partiklene og polymermaterialet transporteres med vann som brukes til å flømme reservoarene. Flømming benyttes verden over til å presse rikdom ut av oljefelt. Vannet skyver oljen ut av porer i steinen. Men det baner seg kun vei til hulrom som vann strømmer lett i.
Oljen i andre deler av reservoaret får ligge. Det er for å få presset vannet inn i disse «glemte rommene», at forskerne vil sende nanopartiklene ned i dypet.
Stenger steinens hovedgater
Hva er en gel?
En gel er en materialtype som kan dannes av fine partikler eller store molekyler som befinner seg i væske. Det mest hverdagslige eksemplet er gelatin.
Gel-materialer er formbestandige fordi partiklene eller molekylene danner en sammenhengende nettverksstruktur i hele væsken.
En gel renner ikke av sin egen tyngde. Den opptrer som et fast stoff til tross for at den hovedsakelig består av væske.
Geler kan dannes på ulike måter: Gel-materialet i SINTEF-prosjektet dannes ved at et polymermateriale som er løst i saltvann, bindes sammen. Dette som følge av en kjemisk reaksjon mellom polymermaterialet og nanopartikler.
Slik dannes et stabilt tredimensjonalt nettverk som har liten eller ingen evne til å strømme gjennom porøse materialer som for eksempel reservoarstein.
Skal partiklene få gjort denne jobben, må både de og reisefølget deres – polymermaterialet – forvandle seg når de er framme i reservoaret.
Rettere sagt må partiklene gifte seg med reisekameratene.
Ved hjelp av fangarmene kan de bitte små «oljearbeiderne» nemlig reagere kjemisk med polymermaterialet.
Resultatet blir et fast stoff av typen gel – en materialgruppe der gelatin er det familiemedlemmet du og jeg kjenner best (se faktarute).
Målet for SINTEF-prosjektet er å få dannet gel-propper som stenger de allerede tømte hovedgatene i reservoaret. Injeksjonsvannet vil dermed bli tvunget til å strømme andre steder. Dermed vil også oljen i sidegatene bli skjøvet ut (se figur).
Teksten fortsetter under figuren.
TRADISJONELL TEKNOLOGI: Vann injiseres i reservoaret for å øke oljeutvinningen. Vannet skyver oljen ut av de delene av reservoaret der det strømmer lettest (midten i øverste «boble»). I deler av reservoaret der strømningsmotstanden er større, blir mye av oljen værende igjen. NY TEKNOLOGI: Nanopartikler og polymermolekyler som følger med vannet, danner en tyktflytende eller nærmest fast gel dypt inne i reservoaret. Gelen tetter «hovedgatene» der vannet alt har strømmet og skjøvet oljen ut. Dermed presses vannet inn i «sidegatene» og får med seg oljen som har blitt stående igjen her. Illustrasjon: Knut Gangåssæter / SINTEF
Tidsinnstilt av-og-på-bryter
Det er her tvangstrøyene kommer inn i bildet. Skal hele kabalen gå opp, er det nemlig en forutsetning at bryllupet ikke inntreffer for tidlig.
Dannes proppene før de vordende ektefellene er helt framme i reservoaret, får de ingen nytte-effekt.
Det er derfor Juan Yang og kollegene hennes utstyrt partiklene med de hemmende plaggene. I realiteten har forskerne «hektet» molekyler utenpå partiklene. Denne påkledningen skal blokkere armene så lenge det trengs.
Kostymeskift i dypet
SINTEF-forskeren forklarer at vannet rundt partiklene vil løse opp «trøya» til slutt og dermed frigjøre armene – det vil si gi de små krabatene funksjonaliteten sin tilbake.
En av de viktigste oppgavene for forskergruppa i Oslo, består i å designe blokkeringsmekanismen slik at den varer nettopp så lenge det er behov for det.
Spleiselag mellom staten og industrien
SINTEF-prosjektets fulle navn er “Hybrid nanogels – A new class of “green” gel systems for water diversion by in-depth reservoir placement (HyGreGel)”.
Prosjektet inngår i Forskningsrådets ordning “Kompetanseprosjekt for næringslivet”, som er et spleiselag mellom norske myndigheter og industrien.
Finansieringen besørges av Norges forskningsråd og oljeselskapene Det norske, ENI Norge, Lundin og Engie E&P Norge (tidligere Gas Suez).
Total budsjettramme er 15,8 millioner kroner. Prosjektets varighet: 2014–2017.
– Vi forventer at partiklene kanskje vil trenge flere måneder på turen gjennom reservoarsteinen. I lab-en har vi så langt klart å blokkere funksjonaliteten til partiklene i hele to måneder, forteller Juan Yang.
Etterstreber grønn oppførsel
– Er dere de eneste i verden som utvikler slike gel-plugger for bruk i oljereservoar?
– Det finnes noen som jobber med liknende løsninger. Men vi utnytter kjemikalier som er mer miljøvennlige enn det de andre bruker.
– Flere påpeker at nanopartikler i seg selv er uønsket, hvis de havner på vidvanke i naturen?
– Sikker bruk av nanopartikler står sentralt i prosjektet vårt. Vi prøver å bruke biokompatible materialer som ikke er skadelige, og som dermed vil påvirke miljøet i havet så lite som mulig.
Reiser allerede i laboratorie-stein
I et laboratorium i Trondheim har nanopartiklene fra Juan Yangs lab i Oslo allerede begynt å bevege seg gjennom porøse steinprøver.
Seniorforsker Torleif Holt fra SINTEF Petroleum leder hovedprosjektet (se faktarute) som partiklene inngår i. I første omgang studerer han hvordan partiklene oppfører seg på reise i ulike steintyper.
– I hvilken grad strømmer de fritt i porene, og i hvilken grad fester de seg på poreveggene? Det er dette vi har sett på så langt. Svarene vil blant annet avgjøre om partiklene og reisefølget deres skal pumpes ned i reservoaret samtidig, eller om partiklene skal sendes ned litt før eller litt etterpå, sier Holt.
Lovende resultater
– Kommer partikkelmetoden til å virke, og dermed gi verden mer olje?
– Det er det for tidlig å si ennå. Men så langt ser det lovende ut, sier oljeforsker Holt.
Trygve Nilsson er en av de som følger prosjektet nært fra industrisiden. Han er veteran i oljebransjen, og i dag ledende reservoaringeniør i Det norske oljeselskap, en av industrideltakerne i prosjektet. Om SINTEFs gel-metode sier han at «den potensielt kan gjøre det mulig å få ut ganske mye mer olje».
– Men ennå gjenstår mange tester før metoden eventuelt blir kommersiell. Avgjørende blir det også hva det vil koste å benytte et slikt verktøy. Med dagens oljepriser er det begrenset hvor mye penger som kan brukes på økt utvinning. Men at potensialet for metoden er stort, det er det ingen tvil om, sier Nilsson.
– Kan denne metoden bli et universelt middel for bruk på ethvert oljefelt?
– Hva som er den beste metoden for økt oljeutvinning, vil alltid variere fra felt til felt. Dette fagområdet dreier seg om metoder som utfyller hverandre.
2017 er første deadline
Prosjektet skal pågå til utgangen av 2017.
Da vil vi vite mer om hva de er i stand til å utrette under sjøbunnen og landjorda, de første oljearbeiderne som måler høyden sin i nanometer – milliontedels millimeter.
Saken er publisert med tillatelse fra Gemini
Vi må ta godt vare på havområdene, og samtidig sikre at vi kan takle eventuelle ulykker i fremtiden, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.
Regjeringen er nå et steg nærmere å etablere et miljø- og oljevernsenter i Lofoten og Vesterålen.
– Det må jobbes forebyggende. Vi må ta godt vare på våre havområder, og samtidig sikre at vi er i stand til å takle eventuelle ulykker i fremtiden, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp).
Han fikk søndag overlevert en såkalt midtveisrapport om utredningen av et oljevern- og miljøsenter i Lofoten/Vesterålen. Sekretariatet startet sitt arbeid i januar 2016.
– Midtveisrapporten gir en oversikt over arbeidet til nå, og skal være et grunnlag for å vurdere hvilke oppgaver og tema som skal utredes videre neste halvår, sier Solvik-Olsen.
Samferdselsdepartementet har invitert til et åpent høringsmøte i Bodø 11. august 2016, der det er mulig å gi innspill i forkant av den politiske behandlingen.
Gassbrønner klarer seg lenger enn forventet før de må ha fordyrende hjelp mot alderdommen, det viser norske lab-forsøk.
*Saken ble først publisert på Gemini.no.
Gassfelt som settes i drift mister kreftene sine over tid, akkurat som du og jeg gjør når vi eldes. Derfor får mange aldrende gassbrønner assistanse av kompressorer; maskiner med sugekraft som hjelper gassen og den tilhørende lettoljen opp. På offshorefelt installeres disse på plattformen eller på havbunnen. Ferske lab-data fra SINTEF viser nå at slike maskiner kan settes inn seinere enn det dagens regneverktøy har gitt grunn til å tro.
– Når investeringer i kompressorer på gassfelt utsettes, bedres økonomien til feltet. Dermed vil funnene våre bidra til å øke avkastningen fra gassutvinning. Etter all sannsynlighet vil de dermed øke inntjeningen også fra flere norske felt, sier prosjektleder Maria Barrio ved SINTEF.
Petroleumsfelt er som ballonger
I alle petroleumsfelt synker trykket etterhvert som gassen og oljen hentes ut – som når lufta går ut av en ballong.
I gassbrønner vil gassens strømningshastighet derfor gå ned, jo lengre gassfeltet har vært brukt til utvinning. For nettopp trykket er gassens drivkraft. De fleste gassfelt rommer også noe kondensat (lett olje). Forsøkene i Trondheim har gitt ny viten om hvilken strømningshastighet naturgassen må ha i brønner og i stigerør for å få revet denne oljen med seg.
– Målingene våre viser at gassen ikke trenger så høy fart ved oppstigning som tidligere antatt for å få oljen med seg opp. Dermed drøyer det også lengre enn antatt før farten blir så lav at oljen danner væskeplugger som kveler brønnen. I sin tur betyr dette at operatørene kan vente lenger enn de har trodd med å ty til kompressorer for å holde strømningshastigheten til gassen oppe, forklarer prosjektleder Barrio.
Regneverktøy oppdateres
I de unike forsøkene lot SINTEF-forskerne gass, tilsatt små oljemengder, strømme oppover gjennom et femti meter høyt loddrett rør med fire tommers diameter.
– Bakteppet er at olje- og gassindustrien gjennomfører matematiske simuleringer når de planlegger utbygging og drift av petroleumsfelt. Og til nå har de brukt simuleringsverktøy som bare gir omtrentlige gjengivelser av observerte fenomen i vertikale gassrør, sier Barrio.
De vertikale strømningsforsøkene ble gjennomført i et eget, tungt instrumentert rør som ble reist i anledning prosjektet. Måleresultatene er brukt til å oppdatere simuleringsverktøy – en stor matematisk strømningsmodell – som SINTEF har utviklet sammen med ConocoPhillips, Total og Kongsberg Oil and Gas.
Økt tillit til matematiske simuleringer
Dominique Larrey arbeider i det franske oljeselskapet Total og er ekspert innenfor fagfeltet «strømning i petroleumsbrønner». Ifølge Larrey gir den nye og mer pålitelige datamodellen økt tillit internt i oljeselskaper til de strømningstekniske fremtidsbildene som spesialister henter ut av modellverktøyet.
– I sin tur vil disse fremtidsbildene få betydning for om og når et oljeselskap bestemmer seg for å investere i kompressorer. Dermed vil resultatene også påvirke hele økonomien knyttet til utbygging av gassfelter, sier Larrey.
Spleiselag
Forsøkene er gjennomført i SINTEFs flerfaselaboratorium, det største laboratoriet i verden for studier av hvordan olje, gass og vann strømmer sammen i en og samme rørledning. Målingene er gjort som ledd i et innovasjonsprosjekt for næringslivet (IPN), som finansieres av Norges forskningsråd og selskapet LedaFlow Technologies DA.
Forskere har gjort klimagassen CO2 til stein på Island. Forsøket beskrives som et mulig gjennombrudd for fangst og lagring av CO2.
Ved et islandsk kraftverk som utnytter jordvarme, er CO2 blandet med vann blitt pumpet ned i bergarten basalt. Bare i løpet av to år er blandingen blitt til stein, ifølge en studie som ble publisert i tidsskriftet Science tidligere denne uken.
Tidligere beregninger har tydet på at denne typen prosesser kan ta flere hundre tusen år.
Når gassen blir til stein, unngår man faren for at den lekker ut. Dette er en risiko knyttet til mer tradisjonelle former for fangst og lagring av CO2 (CCS).
I tillegg kan man med den nye metoden pumpe avgasser fra kraftverk og industri direkte ned i bakken, ifølge avisa The Guardian. Tidligere forsøk med CCS har basert seg på at CO2-en må skilles ut fra avgassene, noe som er dyrt.
En utfordring med den nye metoden er at den krever store mengder vann. Men det skal være mulig å bruke havvann.
– I framtida kan vi bruke dette ved kraftverk på steder hvor det er mye basalt – og det er mange slike steder, sier Martin Stute ved Columbia University i USA, som har deltatt i arbeidet med studien.
Blir CCS-teknologien billig nok, kan den muliggjøre bruk av fossilt brensel uten store klimautslipp. Norge er ett av en rekke land som har brukt store ressurser på forskning på CCS. Det såkalte månelandings-prosjektet på Mongstad har imidlertid så langt ikke ført til noe gjennombrudd.
En måned i drift – halvannet år på land.
Bare en måned etter at Statoil i fjor høst satte verdens første våtgasskompressor i drift på Gullfaks-feltet ble det oppdaget lekkasje av giftige materialer.
Et halvt år senere er de første undersøkelsene gjennomført og i følge Sysla vil kompressoren bli værende på land i ett år til.
—Vi visste tidlig at det ikke var noe feil med selve kompressorteknologien, men det er oppdaget fire lekkasjepunkter i det 16 kilometer lange kabelsystemet som binder sammen havbunnsanlegget og Gullfaks C-plattformen, sier pressekontakt Morten Eek til Sysla.
Delen av kabelen som er lekk skal derfor hentes opp på land for å undersøkes nærmere, før hele kabelen erstattes.
—Vi skulle selvsagt gjerne vært foruten en situasjon som denne, og ser alvorlig på at det har skjedd. Nå må vi gjøre alt vi kan for å unngå at noe lignende kan skje igjen og sørge for at kompressorene kan komme i stabil drift når de settes tilbake på havbunnen, sier Eek til Sysla.
Tidligst neste sommer vil våtgasskompressoren være tilbake på havbunnen.
Norge har knapt nok grønn vekst og er dårligst i den nordiske klassen, viser fersk studie.
Torsdag arrangerer NHO-forbundene Abelia og Norsk Industri og Handelshøyskolen BI en konferanse om smart, grønn vekst.
– Regjeringen snakker om grønn vekst, grønne jobber og omstilling, men gjør ikke det som skal til. Man kan si hva som helst og kalle det grønn vekst. Det kaller jeg vås, sier førstelektor Per Espen Stoknes ved Handelshøyskolen BI til NTB.
Han har sett nærmere på tall for grønn vekst fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), og konklusjonen er nedslående.
– Norge henger igjen i en «brun» vekstmodell fra 1900-tallet i en verden hvor våre naboland legger om. Det er særlig to sektorer som gjør at Norge ligger etter, nemlig offshore og transport, forklarer Stoknes.
Det går knapt en dag uten at regjeringen snakker om omstilling eller grønt skifte. Bare i vår har regjeringen stått i spissen for to grønne omstillingskonferanser.
5 prosent årlig
Forskerne definerer grønn vekst som økt verdiskapning med mindre samlet miljøbelastning.
For å bryte ut av trenden med gammeldags og brun vekst må verdiskapningen økes vesentlig raskere enn forbruksveksten og CO2-utslippene – færre ressurser må brukes for å skape større verdier.
Stoknes er klar på hva som kreves for å kunne nå målet om en halvering av globale utslipp innen 2050, når utgangspunktet er en gjennomsnittlig økonomisk vekst på 2-3 prosent årlig.
– For både å kunne vokse og bli grønne må derfor alle land og virksomheter i snitt forbedre forholdet mellom verdiskapning og utslipp med mer enn 5 prosent per år fram til 2050, skriver han i en kronikk i Dagens Næringsliv onsdag.
Dette vil sørge for mer velferd samtidig som utslippene går ned med minst 2 prosent hvert år.
Dårligst i Norden
Men SSB-tall viste nylig at de norske klimautslippene økte i fjor. Norge blir da også grundig slått av våre nordiske naboland i konkurransen om hvem som har den grønneste veksten.
– Det forbauset meg at det var så tydelig, sier Stoknes.
Siden 2001 blir Norge ikke bare slått av våre nordiske naboer, men ligger også klart under snittet for OECD-landene.
Stoknes har flere konkrete forslag til hva norske myndigheter bør gjøre for å snu bildet. Han nevner grønnere krav til offentlige innkjøp på flere hundre milliarder kroner årlig, å vri investeringer fra fossil til fornybar energi og grønne stimuleringspakker til næringslivet, inkludert omsorg- og servicesektoren.
– Godt rustet
Norge et godt posisjonert for å bli en vinner i den grønne omstillingen, men har hittil ikke klart å utnytte potensialet, mener Abelia-leder Håkon Haugli. Abelia er NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter.
Haugli peker på at Norge har stor tilgang på råvarer, ikke bare olje og gass, men også skog, fisk og havressurser. Norge har dessuten en høyt utdannet befolkning.
– Men det krever noe av både næringslivet og myndighetene for å ta den omdreiningen og for å nå de målene vi faktisk har satt, sier han til NTB.
Haugli viser både til FNs bærekraftmål og klimaavtalen fra Paris.
– Men bærekraft og butikk ikke er motsetninger, tvert imot, understreker han.
Mangelen på grønn vekst tror han skyldes en kombinasjon av mangel på politisk vilje og at Norge har levd svært godt av en gedigen olje- og gassektor.
