Kategoriarkiv: Enerwekat

Esso og Shell trues med palmeolje-boikott

Omsetningen av biodrivstoff til veitrafikk økte med 56 prosent i fjor, viser tall fra Miljødirektoratet. Nær halvparten – 46 prosent – kom fra palmeolje. Nå tar Regnskogfondet til orde for forbrukerboikott mot Esso og Shell/St1. – Hvis du ikke vil ha regnskog på tanken må du fylle diesel hos noen andre, sier Nils Hermann Ranum i Regnskogfondet. Han hevder at de to kjedene blander palmeolje i dieselen sin, mens konkurrentene Circle K og Uno-X/YX bruker mer miljøvennlig biodrivstoff. – Shell/St1 og Esso er Norges desidert største regnskogverstinger. Det er helt uholdbart at 10 kvadratmeter regnskog gikk tapt for hver dieseltank som ble fylt hos dem i fjor, sier Ranum. Avviser Tore Revå i Esso Norge sier selskapet som følge av «meget begrenset tilgang på alternativt biodrivstoff» fra 2016 har brukt biokomponenter fra palmeolje i dieselen sin. Men biokomponentene er sertifisert i henhold til EUs bærekraftskriterier, påpeker han. – På denne bakgrunn vil vi bestemt avvise at vår bruk av palmeolje bidrar direkte til avskoging, framholder Revå. Samme budskap kommer fra Sigrid Louise Philippart i St1 Norge, som driver Shell-stasjonene under lisens. – Kundene kan helt trygt tanke drivstoff på Shell-stasjonene. Vi bruker kun sertifisert og sporbar palme i vår biodrivstoffmiks, sier hun. Klimaversting Argumentene fra selskapene gjør lite inntrykk på Regnskogfondet, som stempler palmeoljediesel som klimaversting. – Det er et stort paradoks at regjeringen bruker 3 milliarder kroner i året på å redde regnskogen, samtidig som regjeringens biodrivstoffpolitikk fører til omfattende avskoging, sier Ranum. Ferske tall fra Miljødirektoratet viser at det ble brukt 659 millioner liter biodrivstoff til veitrafikk i 2017, mot 423 millioner liter året før. Det er en økning på 56 prosent. Til sammen ble det omsatt 4,2 milliarder liter drivstoff i Norge i fjor, hvor andelen flytende biodrivstoff utgjorde 18,8 prosent. Stortingets mål om 20 prosent biodrivstoff i 2020 er med andre ord allerede nesten innfridd. Ikke overrasket – Dette er dessverre ikke overraskende tall, sier Kari Asheim i Zero om andelen palmeolje i biodrivstoff. Hun kaller det en varslet klimabombe og tar til orde for avgift på palmeolje og offentlig boikott for å få palmeolje ut av norske dieseltanker. – Men biosatsingen er helt nødvendig for at vi skal nå klimamålene våre. Det holder ikke å si at vi skal bruke strøm og reise kollektivt hvis vi skal klare å kutte utslippene til tungtransport, fly og maritim sektor, vi trenger biodrivstoff. Men det må være bærekraftig og palmeoljefritt, sier Asheim. – Biodrivstoff produsert på riktig måte er en del av løsningen for å redusere klimagassutslippene fra transport, istemmer Ellen Hambro i Miljødirektoratet. Uenig Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg mener på sin side at overgangen til biodrivstoff langt på vei innebærer å bytte et skadelig drivstoff med et annet. – Palmeoljedrivstoff er ikke noe bedre alternativ. Vi må fase ut bensin og diesel, og satse på elektriske kjøretøy og kollektive løsninger, sier hun. Ifølge Miljødirektoratet er det dokumentert fra bransjen at «nesten alt omsatt biodrivstoff» overholder de såkalte bærekraftskriteriene. Likevel var palmeolje det mest brukte råstoffet i 2017. Omsetningen var på 317 millioner liter eller 46 prosent av totalen. Raps sto for 21 prosent, slakteavfall for 11, brukt frityrolje for 9 og mais for 5 prosent. Nesten alt flytende biodrivstoff som brukes i Norge, er importert fra andre land. Kun 2,7 millioner liter – eller 0,4 prosent – var norsk biodrivstoff. (©NTB) Palmeolje er en vegetabilsk olje som utvinnes av oljepalmetreet. Palmeoljeproduksjon er en av de viktigste årsakene til ødeleggelse av regnskog og torvmyr i Indonesia og Malaysia. Men palmeoljeindustrien er også på frammarsj i andre deler av verden som har regnskog. Ødeleggelsene fører til enorme klimagassutslipp, tap av uerstattelig biologisk mangfold og at mennesker mister tilgang på landet og naturressursene de lever av. Etterspørselen av den billige palmeoljen har gjort den til en stor eksportvare. Det globale forbruket er fordoblet siden år 2000, og dersom veksten fortsetter i samme tempo vil vi se en ny dobling innen 2020. Den økte etterspørselen i verden etter palmeolje til drivstoff vil i verste fall bety at 45.000 kvadratkilometer regnskog og torvmyr vil bli ødelagt fram mot 2030, ifølge rapporten Driving deforestation. Det er et område større enn Danmark. Dette vil innebære en økning i klimagassutslipp på 7 milliarder tonn CO2, tilsvarende USAs årlige klimagassutslipp, over de neste to tiårene. Stortinget har vedtatt at en økende andel av alt drivstoff som brukes i kjøretøy på norske veier skal være biodrivstoff. I 2020 skal andelen biodrivstoff være 20 prosent, mens regjeringen vil øke andelen til 40 prosent innen 2013. Drivstoffleverandørene kan selv velge blant en rekke ulike produkter som kan tilsettes drivstoffet for å oppfylle Stortingets krav, deriblant rapsolje, solsikkeolje, frityrolje eller palmeolje. I Norge blander Shell/St1 og Esso palmeolje i dieselen sin. Circle K og Uno X har opplyst til Regnskogfondet at de ikke gjør det. (Kilde: Regnskogfondet)

– Biodrivstoff gir raskest reduksjon i klimagassutslippene fra norsk transportsektor

I dag arrangerte Miljødirektoratet frokostseminar om biodrivstoff der de la frem tallene for omsetning i 2017. – Våre medlemmers innrapportering til Miljødirektoratet viser at andelen biodrivstoff som ble omsatt i det norske markedet i 2017 lå på 18,8 prosent, skriver interesseorganisasjonen Drivkraft Norge i en pressemelding. Tallene viser at andelen biodrivstoff i det norske markedet har økt fra 423 millioner liter i 2016 til 659 millioner liter i 2017. Økningen er på hele 56 prosent. Bruken av biodrivstoff i 2017 bidro til å redusere klimagassutslippene fra veitrafikken i Norge med cirka 1,8 millioner tonn CO2, noe som tilsvarer en reduksjon på om lag 16 prosent. – Klimaforandringene krever at utslippene går ned, og vår bransje bidrar til utslippsreduksjoner, blant annet gjennom å gradvis erstatte det fossile innholdet i flytende drivstoff med fornybart innhold. Biodrivstoff er det verktøyet som gir raskest reduksjon i klimagassutslippene fra norsk transportsektor, fordi det kan brukes i eksisterende teknologi, sier Inger-Lise M. Nøstvik, generalsekretær i Drivkraft Norge. I dag finnes det flere enn tre millioner kjøretøy med forbrenningsmotor på norske veier. Disse bilene er avhengig av flytende drivstoff, og det tar tid å skifte ut bilparken ettersom en vanlig personbil har en gjennomsnittlig levealder på 18 år. Tallene fra Miljødirektoratet viser at palmeolje var det mest brukte råstoffet i 2017, og stod for 46 prosent av det totale biodrivstoffvolumet. Deretter var det raps, slakteavfall, brukt frityrolje og mais som var mest brukte råstoffene. Drivkraft Norge påpeker at spørsmålet om bruk av palmeolje ikke er sort/hvitt. – Det er delte oppfatninger om kjøp av biodrivstoff laget av palmeolje i bransjen. Enkelte av våre medlemmer har bevisst valgt å ikke kjøpe dette. De av våre medlemmer som har kjøpt biodrivstoff basert på palmeolje, har i innrapporteringen til Miljødirektoratet vist at drivstoffet oppfyller EUs bærekraftskriterier. Biodrivstoff som tilfredsstiller EUs bærekraftskriterier er sporbar, og kommer fra plantasjer som, ifølge disse bærekraftskriteriene, ikke bidrar til avskoging, sier Nøstvik. Les også: Halve tanken fylles med palmeolje

5,3 TWh vindkraft og 2,1 TWh vannkraft er under utbygging

NVE har i dag lagt frem sin kvartalsrapport for utbyggingsaktiviteten i årets første kvartal. Den viser en stabil utbyggingstakt der det ved utgangen av kvartalet var 5,3 TWh vindkraft og 2,1 TWh vannkraft under utbygging. Det er omtrent på samme nivå som fjorårets siste kvartal. På vannkraftssiden ble syv små og et stort vannkraftverk satt i drift. Sistnevnte er Rosten med en normalårsproduksjon på 192 GWh. Tilsvarende ble det på vindkraftssiden satt i drift to kraftverk, Svåheia og Tindafjellet, med en installert effekt på henholdsvis 25,2 og 10,4 MW. NVE og Olje og energidepartementet (OED) ga i første kvartal 2018 endelig konsesjon eller konsesjonsfritak til ni vannkraftprosjekt med en estimert samlet kraftproduksjon på 65 GWh. OED ga endelig konsesjon til Innvordfjellet vindkraftverk med en estimert kraftproduksjon på 391 GWh. I elsertifikatsystemet ble det i første kvartal godkjent 10 anlegg med en samlet årsproduksjon på 280 GWh. Dette er fordeler seg på 132 GWh vindkraft, 147 GWh vannkraft og 1 GWh solkraft. Her kan du laste ned og lese rapporten.

Halve tanken fylles med palmeolje

Omsetningen av biodrivstoff til veitrafikk økte med 56 prosent i fjor, viser tall fra Miljødirektoratet. Nær halvparten – 46 prosent – kom fra palmeolje. – Dette er dessverre ikke overraskende tall, sier Kari Asheim i Zero. Hun kaller det en varslet klimabombe og tar til orde for avgift på palmeolje og offentlig boikott for å få palmeolje ut av norske dieseltanker. Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg mener overgangen til biodrivstoff langt på vei innebærer å bytte et skadelig drivstoff med et annet. – Palmeoljedrivstoff er ikke noe bedre alternativ. Vi må fase ut bensin og diesel, og satse på elektriske kjøretøy og kollektive løsninger, sier hun. Vekst Miljøorganisasjonene er kritisk til biodrivstoff fra palmeolje, fordi utvinning av palmeolje innebærer avskoging, naturødeleggelse og økte klimagassutslipp. – Det er et stort paradoks at regjeringen bruker 3 milliarder kroner i året på å redde regnskogen, samtidig som regjeringens biodrivstoffpolitikk fører til omfattende avskoging, sier Nils Herman Ranum i Regnskogfondet til NTB. Men direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet mener rett biodrivstoff er godt nytt for klimaet. – Biodrivstoff produsert på riktig måte er en del av løsningen for å redusere klimagassutslippene fra transport, sier hun. Klimakutt Ferske tall fra Miljødirektoratet viser at det ble brukt 659 millioner liter biodrivstoff til veitrafikk i 2017, mot 423 millioner liter året før. Det er en økning på 56 prosent. Økningen i biodrivstoff fra 2016 til 2017 tilsvarer en reduksjon i norske klimagassutslipp, estimert til 600.000 tonn CO2-ekvivalenter, det vil si en reduksjon på i overkant av 1 prosent av de norske klimagassutslippene. Til sammen ble det omsatt 4,2 milliarder liter drivstoff i Norge i fjor, hvor andelen flytende biodrivstoff utgjorde 18,8 prosent. Stortingets mål om 20 prosent biodrivstoff i 2020 er med andre ord allerede nesten innfridd. Ifølge Miljødirektoratet er det dokumentert fra bransjen at «nesten alt omsatt biodrivstoff» overholder de såkalte bærekraftskriteriene. Likevel var palmeolje det mest brukte råstoffet i 2017. Omsetningen var på 317 millioner liter eller 46 prosent av totalen. Raps sto for 21 prosent, slakteavfall for 11, brukt frityrolje for 9 og mais for 5 prosent. Nesten alt flytende biodrivstoff som brukes i Norge, er importert fra andre land. Kun 2,7 millioner liter – eller 0,4 prosent – var norsk biodrivstoff. (©NTB)

NVE-sjefen går av

NVE forteller på sin hjemmeside at Per Sanderud er nominert som Norges styremedlem i Den europeiske utviklingsbanken (EBRD) i London. Som en følge av det har han i dag sagt opp stillingen som vassdrags- og energidirektør. Fra 1. juli vil  Anne Britt Leifseth fungere som NVE-sjef inntil ny er utnevnt.

Økokrim henlegger korrupsjonssak mot riggselskaper

Etter tre år henlegger Økokrim korrupsjonsetterforskningen av riggselskapet Sevan Drilling ASA og Sevan Marine ASA, samt en tidligere leder. Økokrim startet etterforskning av selskapene i 2015 i forbindelse med mistanke om korrupsjon i Brasil. Foruten selskapene Sevan Drilling ASA og Sevan Marine ASA var to ledere i Sevan Marine under mistanke. For den ene av lederne ble saken henlagt i fjor sommer. Nå har Økokrim også henlagt etterforskningen mot den andre lederen og begge selskapene, melder Økokrim i en pressemelding fredag morgen. – Etter en samlet vurdering av etterforskningsmaterialet, er konklusjonen at det ikke er grunnlag for å ta ut tiltale. Med dagens henleggelser er saken henlagt etter bevisets stilling for dem som har vært under etterforskning av Økokrim i denne saken, sier førstestatsadvokat Marianne Djupesland. Etterforskningen har vært knyttet til mistanke om bestikkelser forbindelse med avtaler de norske selskapene inngikk med det statlige brasilianske oljeselskapet Petrobras. Økokrim sier etterforskningen har vært tidkrevende og har foregått i flere land. (©NTB)

Tidligere Statoil-direktør blir ny toppsjef i Statistisk sentralbyrå

Etter tre år som nestkommanderende i Nav blir den tidligere Ap-politikeren og samfunnsøkonomen Geir Axelsen ny direktør i Statistisk sentralbyrå. Utnevnelsen ble gjort i statsråd fredag. 52-åringen overtar etter Christine Meyer, som gikk av i november i fjor etter intern uro og opprivende konflikt med finansminister Siv Jensen (Frp). Axelsen sier stillingen som SSB-direktør er en av de mest spennende lederjobbene i landet. – Statistisk sentralbyrå har et veldig viktig samfunnsoppdrag i norsk forvaltning. I form av statistikk og forskning legger SSB viktige premisser for politikkutforming, samfunnsdebatt og lønnsdannelse, sier han til NTB. Samfunnsøkonom Axelsen har vært byråkrat og statssekretær for Arbeiderpartiet i Finansdepartementet samt direktør i Statoil, med ansvar for makroøkonomi og energimarkedsanalyse. Til SSB kommer han fra stillingen som assisterende Arbeids- og velferdsdirektør og direktør for økonomi og styring i Nav. Han er utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo og Harvard. Christine Meyers utdanningsbakgrunn fra NHH i Bergen ble av enkelte brukt mot henne i SSB-konflikten. Men spørsmålet om utnevnelsen er å betrakte som samfunnsøkonomenes revansj over siviløkonomene, har ikke Axelsen noen offentlig formening om. – Jeg tror det er mange ulike utdanningsbakgrunner som kan kvalifisere til jobben som leder i SSB, sier han. Omstilling Et sentralt spørsmål for den nye SSB-sjefen blir hvordan den betente omorganiseringsprosessen nå skal gripes an. Uenighet og misnøye med den planlagte omorganiseringen satte konfliktene i SSB under Meyers ledelse på spissen. – Nå må jeg aller først få lov til å gjøre meg kjent med organisasjonen. Jeg vil også forholde meg til behandlingen av statistikklovutvalgets rapport, som er ute på høring, sier han. – Alle er enige om at SSB skal være faglig uavhengig, men samtidig forholde seg til rammene som Finansdepartementet trekker opp. Dette antar jeg vil bli tydeliggjort i forbindelse med regjeringens oppfølging av statistikklovutvalgets innstilling, fortsetter han. Ifølge Christine Meyer satte Jensen og Finansdepartementet byråets uavhengighet på spill gjennom sin styringsdialog. Meyer anklaget også finansministeren for detaljstyring i forbindelse med omorganiseringsprosessen. Innvandring Jensen fikk tidligere i år kritikk av Stortinget for sin håndtering av SSB-saken, både for utydelig kommunikasjon underveis og for måten arbeidsforholdet til Meyer ble avsluttet på. Et sentralt spørsmål i debatten rundt SSBs virksomhet knytter seg til forskning på innvandring, ikke minst samfunnsøkonomiske kostnader. Spørsmålet om Axelsen vil sørge for at SSB fortsetter å forske på dette, besvarer han som følger: – Det er ikke naturlig for meg nå å kommentere på detaljer omkring hva SSB skal forske på. – Hvor viktig blir det for deg som SSB-sjef at byrået blir kreditert i internasjonale forskningstidsskrifter? – Jeg legger til grunn at SSBs forskning selvsagt skal holde høy faglig kvalitet, men vil ikke gå nærmere inn på detaljer om dette nå. (©NTB)

– Dersom vi lykkes med Parisavtalen så kommer våre olje- og gassreserver til å bli mindre verdt i fremtiden

I dag var rundt 100 gjester samlet hos Skagerak Energi i Porsgrunn på «Energifrokost». Tema for frokosten var «Veien til Paris», og på scenen stod Kristin Halvorsen, direktør i CICERO. enerWE tok en prat med Kristin Halvorsen etter hennes foredrag. – Dersom vi ikke klarer å nå to-gradersmålet vil vi få ekstremregn i Norge. Det kommer til å føre til flom og store skader i bysentra og annen infrastruktur, forteller Kristin Halvorsen, Direktør i CICERO til enerWE. Hun forteller videre at tørke og hetebølger globalt kommer til å være det farligste. – Vi kommer til å produsere mindre mat på områder der det produseres mat i dag, og folk må flytte etterhvert som vannmangel blir et større problem. Kristin Halvorsen forteller at vi har ut århundret på å legge om fra en fossilbasert økonomi til en fornybar økonomi. – Dersom vi skal klare å unngå global oppvarming over to grader, så må vi fange mer CO2 på slutten av dette århundret enn det vi slipper ut.  Halvorsen løfter frem den fantastiske vannkraften som gode løsninger i tillegg til å bygge ut annen fornybar kraft. Kristian Norheim er konserndirektør for kommunikasjon og myndighetskontakt i Skagerak Energi. Han opplever at vannkraftens rolle i det grønne skiftet er underkommunisert. – Det er godt fokus på sol og vind, det man kan kalle sexy fornybar, forteller Kristian Norheim til enerWE. Da er det lett å glemme vannkraften. Den gode gamle arbeidshesten. Der har vi som jobber med vannkraft litt å gå på. Rundt 18 % av statsbudsjettet finansieres av inntekter fra olje og gass. Kristin Halvorsen har bakgrunn som finansminister. Vi spør henne om hvordan vi skal klare oss uten inntektene fra olje- og gass. – Det må vi klare. Heldigvis har vi bygget opp et oljefond som gjør at vi har en buffer som andre land som skal gjennom denne omstillingen misunner oss. Dersom vi lykkes med Parisavtalen så kommer våre olje- og gassreserver til å bli mindre verdt i fremtiden. Derfor må vi legge oss i selen for å investere i de nye løsningen så vi ikke blir sittende igjen med skjegget i postkassa og masse investeringer som ikke kommer til å gi avkastning. — Se hele intervjuet øverst i saken.

– For fjerde måned på rad bidrar nyheter tilknyttet oljesektoren til å trekke indeksen opp

FNI-indeksen er en indeks som bruker maskinlæring og Natural Langeuage Processing (NLP) til å analysere innhold i nyhetsartikler for å lage en analyse av den økonomiske utviklingen. Den er utviklet av Retriever og CAMP-senteret ved Handelshøyskolen BI. I den siste oppdateringen som kom i dag, viser FNI-indeksen en stabil vekst fra mars til april. Det gjør at FNI samlet sett forventer en vekst i Bruttonasjonalproduktet (BNP) over gjennomsnittet i år. – Det er fortsatt verdt å merke seg at for fjerde måned på rad bidrar nyheter tilknyttet oljesektoren til å trekke indeksen oppover. Dette etter å ha trukket indeksen ned i over tre år, skriver Retriever i en pressemelding. Nyheter om oppstartsbedrifter bidrar særlig positivt denne måneden, men også resultater og statistikk drar FNI-indeksen opp. Nytt denne måneden er imidlertid at IT Technology også bidrar positivt. Av negative nyheter er det særlig varehandel som drar FNI indeksen ned. – FNI-indeksen signaliserer med andre ord en todeling i økonomien, der næringer tilknyttet olje, teknologi samt nyetableringer drar konjunkturene opp, mens varehandel drar den ned, skriver Retriever.

Enova er flyttet fra olje- og energidepartementet til klima- og miljødepartementet

Fra 1. mai overtok Klima- og miljødepartementet eierskapet av Enova fra Olje- og energidepartementet. Det forteller Regjeringen i en pressemelding. – Enova er et av de viktigste verktøyene i regjeringens politikk for å kutte norske utslipp av klimagasser og utvikle fremtidens energisystem. Prosjektene som støttes av Enova er grønn omstilling i praksis, og den blågrønne regjeringen vil legge til rette for at Enova skal fortsette med det gode arbeidet, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen. Som følge av overføringen overtar Klima- og miljødepartementet også partsforholdet i den inneværende fireårige styringsavtalen med Enova om forvaltningen av midlene i Klima- og energifondet. – Vi har hatt en god og konstruktiv prosess i forbindelse med skifte av departement. Nå skal vi sammen med KLD videreutvikle Norges offensive satsing på omstillingen til lavutslippssamfunnet, sier administrerende direktør i Enova Nils Kristian Nakstad. Enova SF er et statsforetak i Trondheim, heleid av Klima- og miljødepartementet. I 2018 får Enova om lag 2,8 milliarder kroner gjennom Klima- og energifondet. Formålet til Enova er bidra til reduserte klimagassutslipp og styrket forsyningssikkerhet for energi, samt teknologiutvikling som på lengre sikt også bidrar til reduserte klimagassutslipp.