Kategoriarkiv: Enerwekat

– Vi må bli mer offensive i å fortelle hva dette samarbeidet med Europa betyr for Norge

I forrige uke gikk enerWE Communication Conference 2018 av stabelen hos DNV GL på Høvik utenfor Oslo. Der sto energibransjens kommunikasjon på aganedaen, og et av temaene som ble behørig omtalt var den opphetede Acer-debatten. Vi spurte informasjonssjef Aslag Øverås i Energi Norge om de ble tatt på senga av Acer-debatten. – Det tror jeg hele næringslivet og store deler av politikken også ble. Vi hadde ventet at dette var en sak som gikk gjennom, og isteden ble det en voldsom og veldig følelsesladet debatt, sier Øverås. Han mener at det i debatten ikke kom godt nok frem hvor viktig det er for Norge at vi har et godt samarbeid med resten av Europa. – Det vi må lære av den er at vi som næring må bli flinkere til å fortelle hvor viktig energisamarbeid er for norsk næringsliv, for vår sektor og for alle som eksporterer og handler med Europa, sier Øverås. Acer er en del av EUs tredje energipakke, og arbeidet med den fjerde energipakken er allerede påbegynt. Vi spurte derfor om hva bransjen må gjøre annerledes til debatten vi må forvente at kommer ved neste korsvei. – Vi må bli mer offensive i å fortelle hva dette samarbeidet med Europa betyr for Norge, for norsk næringsliv og norsk fornybarnæringen i særdeleshet, sier Øverås. Se hele videointervjuet øverst i artikkelen.

NorthConnect-kabelen til Skottland kan bli den mest lønnsomme noensinne

Det hardt kritiserte kabelprosjektet NorthConnect mellom Norge og Skottland vil bli det mest lønnsomme noensinne, ifølge bransjeorganisasjonen Energi Norge. – NorthConnect er vurdert å ha et samfunnsøkonomisk overskudd på 14 milliarder kroner bare på norsk side. Det er høyere enn det som har ligget til grunn for noen av de tre siste mellomlandskablene som har fått konsesjon, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge til NTB. Han mener regjeringen må si ja til kabelforbindelsen mellom Sima i Hardanger og Peterhead i Skottland, til tross for at LO, Norsk Industri, Norsk Hydro, SV, Sp, Rødt og store deler av Ap vil ha hele prosjektet skrinlagt. Frykter danskene Ulseth framholder at Norge ikke er alene om å vurdere kabelprosjekter til Storbritannia. – Dersom NorthConnect stanses eller forsinkes, risikerer vi at det blir danskene som sitter igjen med fortjenesten av å handle med vår kraft, framholder han. Energi Norge ser også andre positive sider ved kabelforbindelsen, som er planlagt med en overføringskapasitet på 1.400 megawatt. – Kabelen kan bidra til å avlaste sentralnettet her hjemme, redusere innenlandske nettinvesteringer og bedre forsyningssikkerheten på Vestlandet, hevder Ulseth. Høringen utsatt Konsesjonssøknaden til de fire energiselskapene som står bak NorthConnect, er for øyeblikket til behandling hos Norges vassdrags- og energidirektorat. I egen høringsuttalelse framholder Energi Norge at den overveiende delen av verdiskapningen i kabelprosjektet vil komme samfunnet til gode. Høringsfristen var i utgangspunktet satt til 15. april, men Statnett har søkt om og fått godkjent en utvidelse av fristen til 22. juni. NVE vil deretter komme med sitt råd overfor Olje- og energidepartementet. – Vi vil behandle NorthConnects søknad i tråd med regelverket og føringene fra Stortinget, sa olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) til NTB tidligere denne måneden. Kritiske Stikk i strid med Energi Norges påstander skriver aluminiumsprodusenten Norsk Hydro i sitt høringssvar at kraftkabelen kan bidra til økt strømpris og svekket forsyningssikkerhet. – Kabelen har betydelig kapasitet, og det må forventes betydelige endringer i kraftflyt mellom Norge og Storbritannia, noe som påvirker systemdriften i Norge og dermed både priser og tariffer for Hydros verk, skriver Stein Øvstebø, Hydros leder for kraftsystemer, nett og konsesjoner, i en epost til Klassekampen. Også NHO-organisasjonen Norsk Industri er kritisk til kabelen, i likhet med LO og flere av organisasjonens forbund. For Kværner på Stord er det selve traseen som blir problematisk. Kabelen vil nemlig sveipe innom områder der selskapet tidligere har ankret opp store prosjekter, som eksempelvis Aasta Hansteen-plattformen, ifølge Sysla.no Omstridt Ap-leder Jonas Gahr Støre trosset LO, AUF, en rekke fylkeslag og flere enn hundre ordførere da han fikk landsstyret med seg på et ja. Forutsetningen var at en rekke «ufravikelige krav» skal innfris. Selv har han gått langt i å antyde at NorthConnect-kabelen aldri vil bli realisert. – Det skal høstes erfaringer av eksisterende kabler og kabler som er under bygging, før det blir snakk om å gi en ny konsesjon. Det er først langt ut på 2020-tallet at spørsmålet om NorthConnect skal bygges eller ikke, blir aktuelt. Og lenge før det er det avklart at kabler skal eies og drives av det offentlige. Dermed blir det ingen NorthConnect-kabel, sa Støre til NTB da saken var oppe til behandling på Stortinget i mars. (©NTB)

Klimasøksmål behandles i lagmannsretten om halvannet år

Miljøorganisasjonenes søksmål om boring i Barentshavet skal behandles av Borgarting lagmannsrett i november 2019. Greenpeace og Natur og Ungdom mener tillatelsene til å lete etter olje i Barentshavet strider mot Grunnlovens miljøparagraf, men tapte søksmålet mot staten i Oslo tingrett. Forsøket på å fremme anken direkte til Høyesterett ble avvist. Dermed ble saken anket på normalt vis til Borgarting lagmannsrett, og mandag ble det klart at saken kommer opp til behandling 5. november neste år. Det er satt av sju dager til forhandlingene, opplyser Greenpeace. Organisasjonene synes det er synd at det tar så lang tid å få behandlet saken. – Når saken ikke kommer opp før i november 2019, vil det ha gått to sommere med tilhørende oljeleting i Barentshavet. Allerede i sommer planlegger Statoil å bore to oljebrønner som er omfattet av vårt klimasøksmål, sier leder Truls Gulowsen i Greenpeace. – Det er umoralsk å lete etter ny olje som verdens klima ikke tåler. Klimakrisen venter dessverre ikke på de lange ventetidene ved norske domstoler, sier han. Grunnlovens miljøparagraf slår fast at alle har rett til et miljø som sikrer helsen, og at ressursene skal forvaltes slik at også kommende generasjoners rettigheter ivaretas. Staten mener tildelingene av leteområder i 23. konsesjonsrunde er i tråd med loven. Regjeringsadvokaten argumenterte i Oslo tingrett med at tildelingen er behandlet i Stortinget flere ganger og advarte mot å forrykke maktbalansen mellom Stortinget og rettssystemet. (©NTB)

Havila Shipping flyter videre med forlenget Mærsk-avtale

Rederiet Havila Shipping har fått forlenget avtale for et av sine forsyningsfartøy med oljeselskapet Mærsk Olie og Gas. For fire dager siden fikk rederiet kontrakt med Total, som Mærsk Olie og Gas er en del av, på forsyningsskipene Havila Aurora og Havila Borg. Nå er kontrakten forlenget også for et tredje skip, Havila Clipper. Forlengelsen er på to måneder, og vil holde Havila Clipper i arbeid fram til 1. august. Havila Aurora og Havila Borg fikk kontrakter på tre måneder, med opsjon på ytterligere 30 døgn. Administrerende direktør Njål Sævik i Havila Shipping er fornøyd med de siste dagenes aktivitet. Han er også fornøyd med at ratene for ankerhåndteringsfartøy har bedret seg den siste tiden. (©NTB)

Subsea 7 byr på amerikanske McDermott

Subsea 7 har lagt inn bud på oljeserviceselskapet McDermott. Budet verdsetter aksjene til nær to milliarder dollar, eller rundt 15,6 milliarder kroner. Selskapet skriver i en børsmelding mandag morgen at det la inn bud på de ordinære aksjene i McDermott tirsdag i forrige uke, melder E24. Nyhetene førte til at Subsea 7-aksjen i 10-tiden var blant de mest omsatte aksjene på Oslo Børs. Kursen var opp 0,22 prosent til 115,10 kroner aksjen. Budet har blitt avslått av styret i det amerikanske selskapet, men Subsea 7 åpner for å komme med et forbedret bud i samarbeid med McDermotts ledelse. I et brev til McDermotts styre skriver Subsea 7s styreleder Kristian Siem og konsernsjef Jean Cahuzac at selskapet står sterkt i Brasil, Mexicogolfen og Nordsjøen, og derfor passer godt sammen med konkurrenten, som står sterkt i Midtøsten, India og Australia. McDermott har i utgangspunktet inngått avtale om slå sammen sin virksomhet med Chicago Bridge & Iron. «Vi mener at vi tilbyr et bedre alternativ til deres foreslåtte kombinasjon med Chicago Bridge & Iron Company, og sluttføring av vårt tilbud er betinget terminering av denne avtalen», skriver Siem og Cahuzac. (©NTB)

Statkraft inngår 13 år lang industriavtale

Statkraft forteller i en pressemelding at de har inngått en ny 13-årig avtale med Finnfjord om å levere totalt 8,5 TWh. Den årlige leveransen ligger på omlag 0,65 TWh. Denne avtalen erstatter kontrakten Statkraft og Finnfjord inngikk i 2011. – Vi er fornøyde med å forlenge vårt omfattende og langvarige samarbeid med Finnfjord. Finnfjord har vist en imponerende stamina i tøffe markeder de siste årene og det gleder meg at Statkraft kan tilby konkurransedyktige kontrakter og fortsatt være en foretrukket partner for Finnfjord og industrien, sier Hallvard Granheim, konserndirektør for Markedsoperasjoner & IT i Statkraft. Selskapene har samarbeidet helt siden 1962. – Denne avtalen sikrer Finnfjord et solid økonomisk fundament for de neste 13 årene, og gjør selskapet i stand til å satse videre på å utvikle mer effektive og miljøvennlige produksjonsløsninger. Vi er glade for at vår kraftleverandør siden 1962 er med oss videre, og kan tilby Finnfjord konkurransedyktige og forutsigbare rammebetingelser, sier administrerende direktør i Finnfjord, Geir-Henning Wintervoll. Statkraft er Europas største leverandør av fornybar energi. Konsernet produserer vannkraft, vindkraft, solkraft og gasskraft og leverer fjernvarme. Finnfjord skryter på sin side av at de er verdens mest energieffektive ferrosilisiumverk, og en av Europas ledende produsent av ferrosilisium. Selskapet produserer også elektrisk kraft fra sitt energigjenvinningsanlegg.

– Energibehovet vil flate ut

Onsdag arrangerte vi enerWE Communication Conference på Høvik utenfor Oslo. Der holdt Hans Kristian Danielsen, VP for markedsføring og salg i DNV GLs olje- og gassavdeling, et foredrag om hvordan balansere bærekraft og olje og gass i en global kommunikasjonsstrategi. Der påpekte han blant annet hvor viktig det er å også jobbe med fossilsiden av energi. – Når Statoil snakker om ren olje og gass, så er det faktisk noe i det, sa Hans Kristian Danielsen, i sitt foredrag. Samtidig fortalte han at DNV GL i sine prognoser anslår at energietterspørselen vil flate ut. Det er i motsetning til de fleste andre fremtidsprognoser der de tror at energietterspørselen vil fortsette å øke. Etter presentasjonen tok enerWE en prat med Danielsen og spurte ham om denne forventningen. – Energibehovet vil flate ut, sier Danielsen til enerWE. Han og DNV GL tror det først og fremst vil skje fordi verden vil bli flinkere til å utnytte energien som produseres. – Vi tror effekten av energieffektivitet vil bli høyere enn det andre har forecastet, sier Danielsen. På spørsmål om hvorvidt dette er negativt for olje og gass, svarer Danielsen i utgangspunktet nei, men legger til at det også vil få konsekvenser for olje- og gassbransjen. – Det er primært kull det gir størst utslag for. Etter ca 10 år forventer vi atetterspørselen etter olje vil synke, sier Danielsen. Gass vil derimot øke frem til omtrent 2030, for så å gå tilbake til omtrent nivået vi er på nå, sier Danielsen. Han legger til at gassen har en god fremtid foran seg. – Spesielt gass er en veldig viktig del av energimiksen, sier Danielsen. Se hele videointervjuet øverst i artikkelen.

Falck gjør som sykkel-VM

RAYVN er i ferd med å bli et kjent navn i globale sikkerhetskretser, og en rekke selskaper har nå fått øynene opp for den innovative beredskapssoftwaren som i høst bidro til å gjøre sykkel-VM i Bergen til en trygg opplevelse for publikum og deltagere. Selskaper som Norsea Group, Weatherford og GE Oil & Gas benytter allerede RAYVN aktivt i sine organisasjoner, og Falck føyer seg nå inn i rekken da de nylig inngikk partneravtale om salg og distribusjon av beredskapsløsningen i Nederland. Administrerende direktør i RAYVN, Henrik von Schlanbusch forteller at Falck i første omgang vil benytte RAYVN i sitt beredskapsarbeid for lokale kunder i Nederland. -Ja, jeg kan med glede bekrefte at forhandlerkontrakten med Falck nylig ble signert på et møte i Rotterdam. Falck planlegger å bruke RAYVN som krise- og beredskapsverktøy i globale skipssikkerhetsoperasjoner og aksjoner mot skip i nød – først som del av tjenestetilbudet til sine kunder i Nederland, og deretter som del av et utvidet tilbud til sin globale kundekrets. Løsningen som snur opp ned på markedet RAYVN har erstattet tradisjonelle, tidkrevende beredskapsrutiner med et enkelt og intuitivt digitalt system som koordinerer og klassifiserer hendelser i sanntid. Løsningen frigir dermed tid og ressurser som tidligere ble brukt på manuell mobilisering, og Henrik von Schlanbusch mener dette er grunnen til at løsningen nå tiltrekker seg oppmerksomhet fra de virkelig store aktørene. -Vår beredskapssoftware er svært brukervennlig og kan implementeres uten behov for å vie store ressurser til opplæring. Dette er grunnen til at RAYVN ble utvalgt beredskapsløsning under sykkel-VM, og det er også grunnen til at Falck nå velger å integrere RAYVN som del av sine tjenester. Dette er en tillitserklæring jeg setter stor pris på, og det føles svært godt å være ett steg nærmere målet vårt om å levere den dominerende beredskapsløsningen globalt. Fortsatt norsk, men ikke lenger liten Fra å være et lite, norsk selskap med en god ide om hvordan krisehåndtering og beredskap kunne gjøres enklere, har RAYVN nå vokst hurtig og på kort tid blitt en reell konkurrent til de globale, etablerte aktørene. Selskapet har nå ansatte i Bergen, Stavanger, Karmøy, Søgne, Litauen, New York og Malaysia, og administrerende direktør Henrik von Schlanbusch mener mulighetene for videre vekst det kommende året er gode. -RAYVN har hatt en meget god start på 2018 så langt. Krisehåndtering og beredskap krever smarte og effektive løsninger, og det er her RAYVN virkelig kan utgjøre en forskjell. Vi ser nå at løsningen vår drastisk forenkler arbeidet med å avverge ulykker og uønskede hendelser for aktører i en rekke bransjer. Jeg ser Falck-avtalen som nok et tegn på at RAYVN blir ansett som en seriøs utfordrer til de etablerte, men aldrende beredskapsløsningene som benyttes i dag. Mer informasjon Hjemmeside: https://RAYVN.global/ Anbefalt artikkel: https://enerwe.no/RAYVN/det-er-forbausende-smidig-og-mye-av-det-var-selvforklarende-i-dataverktoyet/ Anbefalt artikkel: https://enerwe.no/RAYVN/software-for-beredskap-skal-vaere-like-lett-a-bruke-som-facebook-og-twitter/ Anbefalt artikkel: https://enerwe.no/RAYVN/800-loypevakter-passet-hver-dag-pa-sikkerheten-under-sykkel-vm-i-bergen/ Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her

Norsk strømoverskudd igjen etter 5 uker på rad med strømunderskudd

Norge har vært i en spesiell kraftsituasjon den siste tiden. Vanligvis eksporterer vi mer strøm enn vi importerer over utenlandskablene våre, men vi har hatt en periode med fem uker på rad der vi har importert mer strøm enn vi har eksportert. Den rekken er nå brutt. I de siste tallene som enerWE har hentet ut viser det seg at Norge i forrige uke totalt eksporterte 117 GWh mer strøm enn vi importerte. Likevel importerte vi mer strøm enn vi eksporterte i tre av forrige ukes syv dager. Det er således ikke gitt at vi er ferdig med strømunderskuddet i denne omgang. Ser vi på antall timer i døgnet der vi har større import enn eksport av strøm, ser vi at det i april ikke var en eneste dag uten timer der importen var større enn eksporten. Det var imidlertid hele fem dager der vi hadde større import enn eksport i alle døgnets tider. Norge har hatt mange timer med større import enn eksport av strøm i april. Hittil i år har vi hatt 71 dager med kraftoverskudd og 41 dager med kraftunderskudd. På timesbasis har vi hatt 1631 timer med eksport og 1058 timer med strømimport. Totalt har vi så langt hatt et kraftoverskudd på 1946231 MWh. Les også: – Ikke siden 2011 har Midt-Norge hatt så lav fyllingsgrad som i ved utgangen av første kvartal som i år Rekordlav fyllingsgrad i vannmagasinene i Midt-Norge og Nord-Norge 5 uker på rad med mer strømimport enn eksport over utenlandskablene

Regjeringens klimamelding kan bli strammet opp

Regjeringens klimamelding er altfor lite offensiv, mener Aps Åsmund Aukrust. Han krever at det settes et mål om norske utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor. Torsdag avgir energi- og miljøkomiteen sin innstilling til regjeringens hardt kritiserte stortingsmelding om norsk klimapolitikk fram til 2030. – For første gang har vi en klimamelding uten utslippsmål – og det skjer med Venstre i regjering og Ola Elvestuen som ansvarlig statsråd, sier en himmelfallen Aukrust til NTB. Nå håper han å samle flertall bak et mål om at norske klimagassutslipp innen transportsektoren og landbruket skal være kuttet med minst 40 prosent innen 2030 fra 1990-nivå. Miljøpartiet De Grønne går lenger og krever minst 60 prosents kutt. Flere tiltak Aukrust minner om uttalelsene til Venstres Ola Elvestuen da meldingen ble lagt fram i juni i fjor. Da beskrev han det som en «betydelig svakhet» at regjeringen ikke var tydelig på hvor mye som skulle kuttes i Norge. Dette må Venstre sørge for å rette opp, sa Elvestuen. – Nå har han som statsråd mulighet til å rette opp dette. Vi rekker ut hånden og tilbyr drahjelp, sier Aukrust. Krav om nullutslipp fra cruiseskip, skjerpe klimakravene til offentlige byggeprosjekter, forby gass til oppvarming samt satsing på havvind og anlegg for fullskala karbonfangst og lagring er blant tiltakene Arbeiderpartiet vil skrive inn i meldingen. For svak 16 organisasjoner gikk sammen om å fremme åtte konkrete krav til skjerping av klimameldingen under komitéhøringen i februar. – Denne meldingen lener seg i stor grad på muligheten for å oppnå klimamålene ved å kjøpe seg fri gjennom EUs lovverk. På grunn av lite ambisiøse mål i EU, vil oppkjøp av utslippsenheter i andre land i svært liten grad føre til kutt i Europa, sa seniorrådgiver Kristina Fröberg i Forum for utvikling og miljø til NTB i forbindelse med høringen. De 16 organisasjonene krever at Norge kutter mer enn det EU legger opp til, men Høyres Tina Bru advarte mot dette og viste til at norsk næringsliv er avhengig av et felles rammeverk med EU og like konkurransevilkår. Den nye klimaplanen gjelder kun for ikke-kvotepliktig sektor, det vil si den delen av klimautslippene som ligger utenfor EUs kvotesystem. Den sier dermed ingenting om utslippene fra utvinning av olje og gass, den største utslippskilden i Norge. Høyere utslipp I klimameldingen kommer det fram at utslippene i Norge er ventet å bli langt høyere framover enn det nivået som vil bli tillatt hvis vi skal bli med i EUs klimaplan. Den slår fast at norske utslipp må kuttes med til sammen 30 millioner tonn mellom 2021 og 2030 for å komme ned på riktig nivå. Tidligere klima- og miljøminister Vidar Helgesen sa i et intervju med NTB før sommeren i fjor at regjeringen legger opp til at to tredeler av disse kuttene skal gjøres på hjemmebane, om lag 20–25 millioner tonn. Men de 16 organisasjonene var under høringen kritiske til at dette ikke er tydelig formulert i klimameldingen. Flat CO2-avgift er blant tiltakene i meldingen, som også tar til orde for at alle nye personbiler og lette varebiler skal være utslippsfrie fra 2025, at andelen biodrivstoff trappes opp til 20 prosent i 2020 og at persontransporten med bil ikke skal øke i byområder. Må skjerpes SVs Lars Haltbrekken mener klimameldingen er blottet for nye tiltak og virkemidler som skal få ned utslippene. Han ber regjeringen se hen til 42 forslag som SV har fremmet. – Våre tiltak sørger for store utslippskutt i transportsektoren gjennom satsing på elektrifisering av varetransporten, i skipsfarten gjennom krav til nullutslipp fra cruisetrafikken i turistfjordene, i oljeindustrien gjennom stans i tildeling av nye oljefelt og store utslippskutt i eksisterende installasjoner og gjennom kutt i fossil energibruk til oppvarming i industrien, sier han. Blant forslagene fra MDG er sektorvise klimabudsjett som tallfester hva som skal kuttes hvor, samt at regjeringen setter et mål for redusert kjøttforbruk. (©NTB)