Kategoriarkiv: Enerwekat

Oslo får 70 nye elbusser

Kollektivselskapet Ruter bestiller 70 nye elektriske busser. Bussene fases inn i drift fra neste vår. Oslo fikk sine seks første elektriske busser i november i fjor. Nå er det klart at det vil komme 70 nye elbusser på veiene i Oslo fra våren 2019. – Elbusser er et skikkelig kinderegg for byen. Når vi får på plass 70 nye elbusser, vil det bidra til renere luft, mindre støy og ikke minst en enda mer behagelig reise, sier Lan Marie Berg, byråd for miljø og samferdsel i Oslo kommune, i en pressemelding. Ifølge kollektivselskapet Ruter vil de elektriske bussene blant annet settes inn på linjene 20, 21, 28, 31, 34, 37 og 54. Ruters administrerende direktør Bernt Reitan Jenssen sier at de nye bussene er et steg mot en utslippsfri kollektivtransport. – Dette er et resultat av en politisk satsing på miljøtiltak og en felles vilje til å få på plass fremtidsrettet og utslippsfri kollektivtransport raskest mulig. Å få flere elbusser i drift vil gi oss alle verdifull læring, og det trenger vi når vi fremover skal iverksette busskontrakter med 100 prosent utslippsfritt materiell, sier direktøren. (©NTB)

544 boligeiere installerte solpanel på taket i 2017

Over 500 boligeiere la solceller på taket i 2017. Det er en tredobling fra året før. Alt i alt ble det utbetalt 165 millioner kroner til 8123 energi- og klimatiltak i norske boliger gjennom Enovatilskuddet, forteller Enova i en pressemelding. – Vi så en dobling allerede mellom 2015 og 2016, men det vi ser nå er mer enn en tredobling. Av de 765 solcelleanleggene vi har støttet de siste tre årene ble hele 544 støttet i fjor, sier markedssjef Anna Barnwell i Enova. 544 er kanskje ikke så mye i seg selv når man legger sammen strømmengden de produserer, men Enova sier at de er imponert over den kraftige veksten. – Dette markedet var nærmest ikke-eksisterende da vi i 2015 begynte å støtte solceller, og har etablert seg i løpet av kort tid. Prisnedgang kombinert med profesjonelle og innovative leverandører og miljøengasjerte boligeiere som er nysgjerrig på ny teknologi skal ha mye æren for den kraftige veksten, sier Barnwell. Hver femte solanlegg ble installer i Akershus, og Enova gir de derfor kallenavnet «solcellefylket». Av de var det Bærum kommune som dominerte med en tredjedel av installasjonene i fylket. – Forklaringen på hvorfor noen områder skiller seg ut, er nok både demografiske forhold og hvordan det lokale leverandørmarkedet er. Kanskje ser vi også en «naboeffekt»? Vi vet at det har stor betydning for forbrukernes valg hva venner og bekjente gjør, sier Barnwell. Geografi og solforhold naturligvis også en rolle. Så langt har ikke Enova støttet noen solceller på nordnorske boligtak Populariteten til de fleste av de 14 andre tiltakene som Enova støtter økte også i 2017 viser Enovas årsrapport. Til sammen ble det utbetalt 165 millioner kroner i støtte til klimabevisste boligeiere. Det er 46 millioner kroner mer enn året før. – Sammenlignet med 2015, da ordningen ble lansert, utbetalte vi i fjor 100 millioner kroner mer. Vi ser at ordningen blir mer og mer populær etter hvert som den blir kjent. Om utviklingen fortsetter vil vi ganske snart nå ambisjonen om å bruke 250 millioner kroner årlig på å gjøre norske boliger mer energieffektive og klimavennlige, sier Barnwell. Etter en liten nedgang året før økte også andelen som avsluttet oljefyringen med Enovas hjelp. 1044 kvittet seg med oljekjelen mens 604 kastet ut oljekaminen. Enova skulle gjerne støttet enda flere oljeutfasinger før forbudet mot å fyre med fossil olje trer i kraft i 2020:

Bensin og diesel inneholdt dobbelt så mye biodrivstoff som påkrevd

Det ble blandet inn 16 prosent biodrivstoff i diesel og bensin i fjor. Det er dobbelt så mye som kravet regjeringen satte. Mens kravet om iblanding av biodrivstoff i bensin og autodiesel i fjor var satt til 8 prosent i 2017, viser fasiten at det ble blandet inn nesten 16 prosent, viser tall Statistisk sentralbyrå (SSB) har hentet inn fra skatteetaten. I år er kravet satt til 10 prosent, mens andelen i 2020 skal være 20 prosent. Samtidig viser det seg at salget av såkalte petroleumsprodukter i fjor gikk ned med 2,2 prosent fra året før. Til sammen ble det solgt 8,5 milliarder liter slike produkter, noe som er 189 liter mindre enn i 2016. Nedgangen er størst for bensin, 2,9 prosent, mens den for autodiesel og anleggsdiesel var på 2,7 prosent samlet. Nedgangen har trolig delvis sammenheng med at en stadig økende del av bilparken er lavutslippsbiler. Ved utgangen av 2016 utgjorde elbilene 3,1 prosent av bilparken, mens andelen ett år senere lå på 5,1 prosent. Hybridbiler utgjorde 5,3 prosent av bilparken. (©NTB)

Dette skal nettselskapene bruke AMS-dataene til

For tiden pågår det en massiv utrulling av automatiske strømmålere (AMS) til norske husstander. Flere har uttrykt bekymring for hva dataene som samles inn kan brukes til, selv om det er strenge begrensninger i hva som faktisk blir tilgjengelig for nettselskapene. NVE har gjennomført en spørreundersøkelse blant nettselskapene for å finne ut hva slags planer de har for bruken av de dataene de får mulighetene til å hente ut. Resultatet presenteres i en egen rapport som nå er tilgjengeliggjort. – Spesielt planlegger en stor andel av nettselskapene å ta i bruk AMS til å få varsel om avbrudd hos kunde, registrere avbrudd og til å få oversikt over spenningen hos sluttbrukerne. Av nettnytte planlegger selskapene blant annet å få varsel ved feil, oversikt over belastning, spenningsforhold og reaktiv utveksling med sluttbruker, til verifikasjon av nettdokumentasjon og til lokalisering av feil, skriver NVE om funnene i rapporten. Vektet for antall sluttbrukere hos de forskjellige kundene er dette de viktigste funnene i rapporten 94% vil bruke AMS til å motta alarmer ved avbrudd hos kunde 89% vil bruke AMS-data til den pålagte avbruddsrapporteringen FASIT 29% vil bruke AMS-data til automatisk utfylling av FASIT-rapporter for lavspenningsfeil 81% vil bruke AMS-måleren til å få kunnskap om spenningskvaliteten 74% vil bruke AMS-måleren til å gjøre overordnede undersøkelser ved klage fra kunder 96% vil bruke AMS til jordfeilovervåking 55% har driftsstøttesystem som kan utnytte data fra AMS til driften 67% vil samle inn måledata fra AMS hver time Høsten 2011 ble det bestemt at nettselskapene skulle installere AMS-målere, og de skal være ferdig med installasjonen innen 1. januar 2019. Her kan du laste ned og lese rapporten.

Fyllingsgraden er nå nede i 27,2 prosent

Ved utgangen av uke 14 var fyllingsgraden i norske vannmagasin 27,2, prosent. Det er lavt for denne tiden av året. Mediannivået for denne uken er 36,1 prosent, og dagens fyllingsgrad ligger dermed 8,9 prosentpoeng under dette nivået. Det er likevel et stykke ned til bunnivået på 19,0 prosent. Det varierer litt fra elspotområde til elspotområde, men det er omtrent på denne tiden at årets bunnivå nås. I år har det imidlertid vært mer snø enn tidligere, og vinteren har holdt seg litt lengre enn vanlig. Vannkraftverkene går derfor og venter på at snøsmeltingen skal komme og fylle opp vannmagasinene. Hele landet De siste tallene viser en fyllingsgrad på 27,2 prosent i hele landet. Det er 2,4 prosentpoeng mindre enn fyllingsgraden uken før da den lå på 29,6 prosent. På denne tiden i fjor lå fyllingsgraden på 34,4 prosent. hele landet har en kapasitet på 82.224 GWh og med en fyllingsgrad på 27,2 prosent tilsvarer det 22.328 GWh. Hele landet Elspotområde 1 – Østlandet Elspotområde 1 omfatter den østlige delen av østlandet fra Buskerud og nordover (bortsett frå den del av Oppland som ligg vest og nord for Vågåmo). Magasinkapasitet er 5.787 GWh. For en uke siden var vannmagasinene 8,6 prosent fulle. Uken før lå fyllingsgraden på 10,4 prosent. På denne tiden i fjor lå fyllingsgraden på 13,3 prosent. Totalt har elspotområde 1 en kapasitet på 5.787 GWH og vannreservene tilsvarer nå 495 GWh. Østlandet Elspotområde 2 – Sørvestlandet Elspotområde 2 omfatter den sørlige delen av Buskerud, mesteparten av Vestfold, Telemark, Agder-fylka, Rogaland og sørlig del av Hordaland. Magasinkapasitet er 32.725 GWh. I forrige uke lå fyllingsgraden på 37,8 prosent i elspotområde 2. Uken før lå fyllingsgraden på 40,5 prosent. På denne tiden i fjor lå fyllingsgraden på 43,0 prosent. elspotområde 2 har en kapasitet på 32.725 GWh og med en fyllingsgrad på 37,8 prosent tilsvarer det 12.381 GWh. Sørvestlandet Elspotområde 3 – Midt-Norge Elspotområde 3 omfatter nordre og vestlig del av Sogn og Fjordane, den delen av Oppland som ligg vest og nord for Vågåmo, Møre og Romsdal og Trøndelag til Tunnsjødal. Magasinkapasitet 7.809 GWh. De siste tallene viser en fyllingsgrad på 14,8 prosent i elspotområde 3. Det er 1,9 prosentpoeng mindre enn fyllingsgraden uken før da den lå på 16,7 prosent. I fjor på denne tiden lå fyllingsgraden på 25,9 prosent. elspotområde 3 har en kapasitet på 7.809 GWh og med en fyllingsgrad på 14,8 prosent tilsvarer det 1.155 GWh. Midt-Norge Elspotområde 4 – Nord-Norge Elspotområde 4 omfatter resten av Trøndelag og Nord-Norge. Magasinkapasitet er 19.367 GWh. Tallene viser at fyllingsgraden lå på 28,5 prosent i forrige uke. Det er 2,5 prosentpoeng mindre enn fyllingsgraden uken før da den lå på 31,0 prosent. På samme tid i fjor lå fyllingsgraden på 40,6 prosent. elspotområde 4 har en kapasitet på 19.367 GWh og med en fyllingsgrad på 28,5 prosent tilsvarer det 5.526 GWh. Nord-Norge Elspotområde 5 – Vestlandet Elspotområde 5 omfatter midtre og nordlig del av Hordaland, Sogn og Fjordane sør for Sognefjorden og Indre Sogn, og vestlig del av Buskerud og Oppland. Magasinkapasitet er 16.536 GWh. Tallene viser at fyllingsgraden lå på 16,8 prosent i forrige uke. Uken før lå fyllingsgraden på 19,3 prosent. På denne tiden i fjor lå fyllingsgraden på 21,4 prosent. Totalt har elspotområde 5 en kapasitet på 16.536 GWH og vannreservene tilsvarer nå 2.771 GWh. Vestlandet Artikkelen er delvis skrevet av en automatisert robot. Feil kan forekomme.

Kraftbransjen får marsjordre fra Søviknes etter Acer-kaoset

Olje- og energiminister Terje Søviknes mener Acer-debatten sporet av. Han ber bransjen om å begynne å ta større ansvar for å få fram fakta. EUs energibyrå Acer er den store snakkisen blant bransjeaktørene som denne uka er samlet på Energi Norges vinterkonferanse, passende nok lagt til EU-hovedstaden Brussel. Da olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) gjestet konferansen, benyttet han anledningen til å komme med en direkte marsjordre til deltakerne. Ifølge ham fikk motstanderne i altfor stor grad sette dagsorden i debatten om norsk tilslutning til Acer og det som gjerne kalles EUs tredje energimarkedspakke. – Vi må bli mye flinkere til å være på ballen og ta del i diskusjonene, sa Søviknes. Ifølge ham var Acer-debatten preget av usannheter og konspirasjonsteorier. – Debatten om tredje energimarkedspakke sporet helt av. Det hadde vært godt om flere bransjeaktører kom på banen for å presentere fakta, sier Søviknes til NTB. Det samme fenomenet er kjent fra olje- og gassbransjen, mener olje- og energiministeren. Han mener bransjen også der har vært for forsiktig med å ta del i debatten når miljøorganisasjoner og andre har vært kritiske. – Det er kanskje litt uvant for en del av dem å skulle stå i disse diskusjonene selv. Men de bør gjøre det. Det er viktig for folks forståelse av hvordan bransjen faktisk er skrudd sammen og hva som er viktig for dem, sier Søviknes. (©NTB)

Så lite skriver NRK om olje- og energibransjen

Tirsdag denne uken la Medietilsynet frem sin rapport om NRK og hvordan statskanalen påvirker markedssituasjonen til de kommersielle medieaktørene. Hovedkonklusjonen ble at NRK bidrar positivt til mediemangfoldet. – Medietilsynet har analysert NRKs virksomhet, særlig digitalt, både ut fra et innholds- og bruksperspektiv og i konkurransemessig sammenheng, nasjonalt og regionalt. Vår rapport konkluderer med at NRK påvirker det samlede tilbudet til publikum positivt, sier direktør Mari Velsand, i en pressemelding. Rapporten ble raskt kritisert av mange toppledere i mediebransjen. De var sterkt kritiske til rapporten. – Maken til ensidig fremstilling er det lenge siden jeg har sett, uttalte Einar Hålien, konsernredaktør i Schibsted, om rapporten i en kommentar til Journalisten.no. enerWE ble ikke omtalt i rapporten, og vi konkurrerer da heller ikke med NRK. Vi er da også mer interessert i den ene delrapporten som er levert av forskerne Helle Sjøvaag og Truls André Pedersen ved Universitetet i Bergen. Den har tittelen NRKs bidrag til mediemangfoldet, og i den gjøres det blant annet en automatisk analyse av innholdet i NRK opp mot diverse andre mediekanaler. Forskerne har blant annet analysert 818.063 artikler fra 160 norske nettaviser i perioden oktober til og med desember i 2015 og 2016, og oktober 2017, og sammenlignet innholdet i de med innholdet i alle 48.719 artikler på NRK.no. Ved hjelp av metoden Latent Dirichelt Allocation (LDA) lagde de totalt 176 kategorier som beskriver innholdet i artiklene som ble analysert. Dermed kan de se på hvor omfattende dekningen av disse temaene er i forskjellige nettaviser, og sammenligne det opp mot dekningen i NRK. Hensikten med dette var primært å se i hvilken grad NRK.no konkurrerer med de kommersielle nettavisene på forskjellige temaer, men det gir oss også muligheten til å se i hvilken grad NRK dekker for eksempel olje- og gassbransjen. Som en følge av metoden som benyttes deles artikler med innhold om olje- og energibransjen inn i to temakategorier som begge sorterer under nyhetstemaet «Energinæring»: «oljenæring» og «olje og energi». Hvis vi for enkelhets skyld slår de sammen ser vi at kun 0,90 prosent av innholdet på NRK.no omhandler olje- og energibransjen. Det er ikke spesielt mye, men det er faktisk mer enn gjennomsnittet for alle de 160 norske nettavisene for der er tallet nede på 0,88 prosent. Dessverre gjøres det ikke en sentimentanalyse av tallene, det vil si en analyse av hvorvidt artiklene omtaler olje- og energibransjen negativt eller positivt. Det ville vært veldig interessant å se hvordan olje- og energibransjen kommer ut på en slik analyse med tanke på at mye av dekningen dreier seg om interessekonflikten mellom olje og gass mot miljø og klima. Så var da heller ikke det en del av mandatet til Medietilsynet og UiO-forskerne. Med en analyse av 160 nettaviser er det et stort potensiale for også å se hvordan det står til med omfanget av dekningen olje- og energibransjen i de andre nettavisene. Dessverre er det bare bruddstykker av datagrunnlaget som er gjort tilgjengelig i rapporten og i vedleggene. Det er imidlertid noen interessante tall å hente ut om dekningen av olje- og energibransjen i de andre mediene. Tallene viser for eksempel at NHST-konsernet, som blant annet eier Dagens Næringsliv, dekker olje- og energibransjen i 3,48 prosent av sitt redaksjonelle innhold. Tilsvarende utgjør dekningen 2,25 prosent i nettavisene som i rapporten defineres som nisjeaviser. I denne artikkelen har vi kun tatt for oss olje- og energibransjen. NRK sliter litt med næringslivsdekningen generelt, og det er mange bransjer som kan føle frustrasjon over at nettopp deres bransje ikke dekkes omfattende nok. Samtidig er oljebransjen Norges største og viktigste næring som selv i dårlige år bidrar med enorme beløp til velferdsstaten. 18. april arrangeres enerWE Communication Conference. Der skal det blant annet kjøres en paneldebatt om NRK og hvordan de prioriterer næringslivsnyheter fra olje- og energibransjen. Se programmet og les mer om konferansen her.

Planlegger å bygge totalt 8 GW havvindkapasitet

Polens statlig eide kraftselskap, Polish Transmission System Operator (PSE), planlegger å bygge hele 8 GW med havvind. Det forteller interesseorganisasjonen WindEurope i en pressemelding. For å sette det i perspektiv, så har Norges største vannkraftverk Kvilldal en kapasitet på 1,2 GW. Det betyr at Polen satser på å bygge ut en havvindkapasitet tilsvarende makskapasiteten til 66 av Norges største vannkraftverk. Når det er sagt har norske vannkraftverk en total makskapasitet på 31,7 GW. PSE-sjefen Eryk Klosowski forteller at de første 4 gigawattene med havvind kan bli installert i den polske delen av den Baltiske sjøen i løpet av 20206-2027. Resten forventer han at de får på plass på litt lengre sikt. Polen har satset mye på å bli en viktig aktør innen leveranser av havvind, og har gjort store investeringer innen produksjon av turbinfundamenter, kraner og jack-ups som brukes til installasjon og vedlikehold. De estimerer at havvind-bransjen nå sysselsetter 12.000 arbeidstagere totalt, et tall de forventer vil øke nå som Polen satser for fullt. – Denne satsingen på å kickstarte det polske havvindmarkedet er gode nyheter. Etter en periode med stagnasjon for havvind vil det putte Polen tilbake på det europeiske vindenergikartet, sier Giles Dickson, administrerende direktør i WindEurope.

Ap-politiker raser etter Tajiks tale-nekt

Nestleder i Rogaland Ap, Hege Haukeland Liadal, går hardt ut mot de fem partikollegaene som stemte for å nekte Ap-nestleder Hadia Tajik å tale 1. mai. – Jeg er sjokkert over at fem styremedlemmer i LO Nord-Rogaland, med bakgrunn fra Arbeiderpartiet, valgte å fremme ett forslag om at nestlederen i Arbeiderpartiet ikke skal få tale på fellesarrangement i Haugesund og Sauda, sier stortingsrepresentanten til VG. Avisen skrev tirsdag at de fem styremedlemmene i Nord-Rogaland LO sørget for 5–2 flertall i styret, mot at Tajik skal være hovedtaler på arrangementet 1. mai. – Dette gjør de for å skade Arbeiderpartiet og det er en bevisst handling fra folk som er godt kjent med hvordan politikken virker, fortsetter Liadal. Hun sier situasjonen er uhørt og at det gjør henne rasende. Hun håper Nord-Rogaland LO får gjort om vedtaket og at Hadia Tajik kommer til Haugesund og Sauda som planlagt. Bakgrunnen for talenekten er den omstridte Acer-saken, bekreftet styreleder Geir Allan Stava i Nord-Rogaland LO. – Vi opplever at ledelsen trosser LO, 120 ordførere og en massiv motstand både i partiet og fagbevegelsen. Da er det viktig for oss å synliggjøre frustrasjonen, sa styrets nestleder Steffen Høiland. Siden tirsdag har Tajik blitt nedringt av Ap- og LO-medlemmer over hele landet som inviterer henne til å komme og tale denne dagen. Hun har ennå ikke bestemt hvor hun reiser. (©NTB)

Høyeste norske netto strømimport på 5 år

I den siste kraftsituasjonsrapporten fra NVE kommer det frem at det var en nedgang i kraftproduksjonen i forrige uke som var større enn forbruksnedgangen. Det betyr at på tross av at strømforbruket falt med hele fem prosent som følge av høyere temperaturer og dermed mindre behov for oppvarming, så hadde Norge en nettoimport på hele 364GWh i forrige uke. – Dette er den høyeste nettoimporten siden våren 2013, skriver NVE på sin hjemmeside. NVE viser til at dette i stor grad skyldes den lave fyllingsgraden i de norske vannmagasinene. Det har ført til at strømprisene i Norge nå ligger på omtrent 40 øre/kWh. I tillegg kommer nettleien og elavgiften. I en artikkel publisert tidligere i dag, har enerWE gått gjennom prisene i spotmarkedet for strøm, og der viser tallene at Norge ikke har Nordens laveste strømpriser i år. Her kan du laste ned og lese kraftsituasjonsrapporten for uke 14. Les også: Norge har ikke Nordens billigste strøm i år Elavgiften er større enn tobakks- og veibruksavgiftene Slik tjener strømselskaper som Fjordkraft pengene sine Slik går strømmen ut og inn av Norge Her er nettleien billigst og dyrest Slik produseres og brukes strømmen i Norge Så mye strøm bruker trikken og t-banen