Over 500 boligeiere la solceller på taket i 2017. Det er en tredobling fra året før. Alt i alt ble det utbetalt 165 millioner kroner til 8123 energi- og klimatiltak i norske boliger gjennom Enovatilskuddet, forteller Enova i en pressemelding.
– Vi så en dobling allerede mellom 2015 og 2016, men det vi ser nå er mer enn en tredobling. Av de 765 solcelleanleggene vi har støttet de siste tre årene ble hele 544 støttet i fjor, sier markedssjef Anna Barnwell i Enova.
544 er kanskje ikke så mye i seg selv når man legger sammen strømmengden de produserer, men Enova sier at de er imponert over den kraftige veksten.
– Dette markedet var nærmest ikke-eksisterende da vi i 2015 begynte å støtte solceller, og har etablert seg i løpet av kort tid. Prisnedgang kombinert med profesjonelle og innovative leverandører og miljøengasjerte boligeiere som er nysgjerrig på ny teknologi skal ha mye æren for den kraftige veksten, sier Barnwell.
Hver femte solanlegg ble installer i Akershus, og Enova gir de derfor kallenavnet «solcellefylket». Av de var det Bærum kommune som dominerte med en tredjedel av installasjonene i fylket.
– Forklaringen på hvorfor noen områder skiller seg ut, er nok både demografiske forhold og hvordan det lokale leverandørmarkedet er. Kanskje ser vi også en «naboeffekt»? Vi vet at det har stor betydning for forbrukernes valg hva venner og bekjente gjør, sier Barnwell.
Geografi og solforhold naturligvis også en rolle. Så langt har ikke Enova støttet noen solceller på nordnorske boligtak
Populariteten til de fleste av de 14 andre tiltakene som Enova støtter økte også i 2017 viser Enovas årsrapport. Til sammen ble det utbetalt 165 millioner kroner i støtte til klimabevisste boligeiere. Det er 46 millioner kroner mer enn året før.
– Sammenlignet med 2015, da ordningen ble lansert, utbetalte vi i fjor 100 millioner kroner mer. Vi ser at ordningen blir mer og mer populær etter hvert som den blir kjent. Om utviklingen fortsetter vil vi ganske snart nå ambisjonen om å bruke 250 millioner kroner årlig på å gjøre norske boliger mer energieffektive og klimavennlige, sier Barnwell.
Etter en liten nedgang året før økte også andelen som avsluttet oljefyringen med Enovas hjelp. 1044 kvittet seg med oljekjelen mens 604 kastet ut oljekaminen. Enova skulle gjerne støttet enda flere oljeutfasinger før forbudet mot å fyre med fossil olje trer i kraft i 2020:
For tiden pågår det en massiv utrulling av automatiske strømmålere (AMS) til norske husstander. Flere har uttrykt bekymring for hva dataene som samles inn kan brukes til, selv om det er strenge begrensninger i hva som faktisk blir tilgjengelig for nettselskapene.
NVE har gjennomført en spørreundersøkelse blant nettselskapene for å finne ut hva slags planer de har for bruken av de dataene de får mulighetene til å hente ut. Resultatet presenteres i en egen rapport som nå er tilgjengeliggjort.
– Spesielt planlegger en stor andel av nettselskapene å ta i bruk AMS til å få varsel om avbrudd hos kunde, registrere avbrudd og til å få oversikt over spenningen hos sluttbrukerne. Av nettnytte planlegger selskapene blant annet å få varsel ved feil, oversikt over belastning, spenningsforhold og reaktiv utveksling med sluttbruker, til verifikasjon av nettdokumentasjon og til lokalisering av feil, skriver NVE om funnene i rapporten.
Vektet for antall sluttbrukere hos de forskjellige kundene er dette de viktigste funnene i rapporten
94% vil bruke AMS til å motta alarmer ved avbrudd hos kunde
89% vil bruke AMS-data til den pålagte avbruddsrapporteringen FASIT
29% vil bruke AMS-data til automatisk utfylling av FASIT-rapporter for lavspenningsfeil
81% vil bruke AMS-måleren til å få kunnskap om spenningskvaliteten
74% vil bruke AMS-måleren til å gjøre overordnede undersøkelser ved klage fra kunder
96% vil bruke AMS til jordfeilovervåking
55% har driftsstøttesystem som kan utnytte data fra AMS til driften
67% vil samle inn måledata fra AMS hver time
Høsten 2011 ble det bestemt at nettselskapene skulle installere AMS-målere, og de skal være ferdig med installasjonen innen 1. januar 2019.
Her kan du laste ned og lese rapporten.
Ved utgangen av uke 14 var fyllingsgraden i norske vannmagasin 27,2, prosent. Det er lavt for denne tiden av året. Mediannivået for denne uken er 36,1 prosent, og dagens fyllingsgrad ligger dermed 8,9 prosentpoeng under dette nivået. Det er likevel et stykke ned til bunnivået på 19,0 prosent.
Det varierer litt fra elspotområde til elspotområde, men det er omtrent på denne tiden at årets bunnivå nås. I år har det imidlertid vært mer snø enn tidligere, og vinteren har holdt seg litt lengre enn vanlig. Vannkraftverkene går derfor og venter på at snøsmeltingen skal komme og fylle opp vannmagasinene.
Hele landet
De siste tallene viser en fyllingsgrad på 27,2 prosent i hele landet. Det er 2,4 prosentpoeng mindre enn fyllingsgraden uken før da den lå på 29,6 prosent. På denne tiden i fjor lå fyllingsgraden på 34,4 prosent. hele landet har en kapasitet på 82.224 GWh og med en fyllingsgrad på 27,2 prosent tilsvarer det 22.328 GWh.
Hele landet
Elspotområde 1 – Østlandet
Elspotområde 1 omfatter den østlige delen av østlandet fra Buskerud og nordover (bortsett frå den del av Oppland som ligg vest og nord for Vågåmo). Magasinkapasitet er 5.787 GWh.
For en uke siden var vannmagasinene 8,6 prosent fulle. Uken før lå fyllingsgraden på 10,4 prosent. På denne tiden i fjor lå fyllingsgraden på 13,3 prosent. Totalt har elspotområde 1 en kapasitet på 5.787 GWH og vannreservene tilsvarer nå 495 GWh.
Østlandet
Elspotområde 2 – Sørvestlandet
Elspotområde 2 omfatter den sørlige delen av Buskerud, mesteparten av Vestfold, Telemark, Agder-fylka, Rogaland og sørlig del av Hordaland. Magasinkapasitet er 32.725 GWh.
I forrige uke lå fyllingsgraden på 37,8 prosent i elspotområde 2. Uken før lå fyllingsgraden på 40,5 prosent. På denne tiden i fjor lå fyllingsgraden på 43,0 prosent. elspotområde 2 har en kapasitet på 32.725 GWh og med en fyllingsgrad på 37,8 prosent tilsvarer det 12.381 GWh.
Sørvestlandet
Elspotområde 3 – Midt-Norge
Elspotområde 3 omfatter nordre og vestlig del av Sogn og Fjordane, den delen av Oppland som ligg vest og nord for Vågåmo, Møre og Romsdal og Trøndelag til Tunnsjødal. Magasinkapasitet 7.809 GWh.
De siste tallene viser en fyllingsgrad på 14,8 prosent i elspotområde 3. Det er 1,9 prosentpoeng mindre enn fyllingsgraden uken før da den lå på 16,7 prosent. I fjor på denne tiden lå fyllingsgraden på 25,9 prosent. elspotområde 3 har en kapasitet på 7.809 GWh og med en fyllingsgrad på 14,8 prosent tilsvarer det 1.155 GWh.
Midt-Norge
Elspotområde 4 – Nord-Norge
Elspotområde 4 omfatter resten av Trøndelag og Nord-Norge. Magasinkapasitet er 19.367 GWh.
Tallene viser at fyllingsgraden lå på 28,5 prosent i forrige uke. Det er 2,5 prosentpoeng mindre enn fyllingsgraden uken før da den lå på 31,0 prosent. På samme tid i fjor lå fyllingsgraden på 40,6 prosent. elspotområde 4 har en kapasitet på 19.367 GWh og med en fyllingsgrad på 28,5 prosent tilsvarer det 5.526 GWh.
Nord-Norge
Elspotområde 5 – Vestlandet
Elspotområde 5 omfatter midtre og nordlig del av Hordaland, Sogn og Fjordane sør for Sognefjorden og Indre Sogn, og vestlig del av Buskerud og Oppland. Magasinkapasitet er 16.536 GWh.
Tallene viser at fyllingsgraden lå på 16,8 prosent i forrige uke. Uken før lå fyllingsgraden på 19,3 prosent. På denne tiden i fjor lå fyllingsgraden på 21,4 prosent. Totalt har elspotområde 5 en kapasitet på 16.536 GWH og vannreservene tilsvarer nå 2.771 GWh.
Vestlandet
Artikkelen er delvis skrevet av en automatisert robot. Feil kan forekomme.
Tirsdag denne uken la Medietilsynet frem sin rapport om NRK og hvordan statskanalen påvirker markedssituasjonen til de kommersielle medieaktørene. Hovedkonklusjonen ble at NRK bidrar positivt til mediemangfoldet.
– Medietilsynet har analysert NRKs virksomhet, særlig digitalt, både ut fra et innholds- og bruksperspektiv og i konkurransemessig sammenheng, nasjonalt og regionalt. Vår rapport konkluderer med at NRK påvirker det samlede tilbudet til publikum positivt, sier direktør Mari Velsand, i en pressemelding.
Rapporten ble raskt kritisert av mange toppledere i mediebransjen. De var sterkt kritiske til rapporten.
– Maken til ensidig fremstilling er det lenge siden jeg har sett, uttalte Einar Hålien, konsernredaktør i Schibsted, om rapporten i en kommentar til Journalisten.no.
enerWE ble ikke omtalt i rapporten, og vi konkurrerer da heller ikke med NRK. Vi er da også mer interessert i den ene delrapporten som er levert av forskerne Helle Sjøvaag og Truls André Pedersen ved Universitetet i Bergen. Den har tittelen NRKs bidrag til mediemangfoldet, og i den gjøres det blant annet en automatisk analyse av innholdet i NRK opp mot diverse andre mediekanaler.
Forskerne har blant annet analysert 818.063 artikler fra 160 norske nettaviser i perioden oktober til og med desember i 2015 og 2016, og oktober 2017, og sammenlignet innholdet i de med innholdet i alle 48.719 artikler på NRK.no.
Ved hjelp av metoden Latent Dirichelt Allocation (LDA) lagde de totalt 176 kategorier som beskriver innholdet i artiklene som ble analysert. Dermed kan de se på hvor omfattende dekningen av disse temaene er i forskjellige nettaviser, og sammenligne det opp mot dekningen i NRK.
Hensikten med dette var primært å se i hvilken grad NRK.no konkurrerer med de kommersielle nettavisene på forskjellige temaer, men det gir oss også muligheten til å se i hvilken grad NRK dekker for eksempel olje- og gassbransjen.
Som en følge av metoden som benyttes deles artikler med innhold om olje- og energibransjen inn i to temakategorier som begge sorterer under nyhetstemaet «Energinæring»: «oljenæring» og «olje og energi».
Hvis vi for enkelhets skyld slår de sammen ser vi at kun 0,90 prosent av innholdet på NRK.no omhandler olje- og energibransjen. Det er ikke spesielt mye, men det er faktisk mer enn gjennomsnittet for alle de 160 norske nettavisene for der er tallet nede på 0,88 prosent.
Dessverre gjøres det ikke en sentimentanalyse av tallene, det vil si en analyse av hvorvidt artiklene omtaler olje- og energibransjen negativt eller positivt. Det ville vært veldig interessant å se hvordan olje- og energibransjen kommer ut på en slik analyse med tanke på at mye av dekningen dreier seg om interessekonflikten mellom olje og gass mot miljø og klima. Så var da heller ikke det en del av mandatet til Medietilsynet og UiO-forskerne.
Med en analyse av 160 nettaviser er det et stort potensiale for også å se hvordan det står til med omfanget av dekningen olje- og energibransjen i de andre nettavisene. Dessverre er det bare bruddstykker av datagrunnlaget som er gjort tilgjengelig i rapporten og i vedleggene. Det er imidlertid noen interessante tall å hente ut om dekningen av olje- og energibransjen i de andre mediene.
Tallene viser for eksempel at NHST-konsernet, som blant annet eier Dagens Næringsliv, dekker olje- og energibransjen i 3,48 prosent av sitt redaksjonelle innhold. Tilsvarende utgjør dekningen 2,25 prosent i nettavisene som i rapporten defineres som nisjeaviser.
I denne artikkelen har vi kun tatt for oss olje- og energibransjen. NRK sliter litt med næringslivsdekningen generelt, og det er mange bransjer som kan føle frustrasjon over at nettopp deres bransje ikke dekkes omfattende nok. Samtidig er oljebransjen Norges største og viktigste næring som selv i dårlige år bidrar med enorme beløp til velferdsstaten.
18. april arrangeres enerWE Communication Conference. Der skal det blant annet kjøres en paneldebatt om NRK og hvordan de prioriterer næringslivsnyheter fra olje- og energibransjen. Se programmet og les mer om konferansen her.
Polens statlig eide kraftselskap, Polish Transmission System Operator (PSE), planlegger å bygge hele 8 GW med havvind. Det forteller interesseorganisasjonen WindEurope i en pressemelding.
For å sette det i perspektiv, så har Norges største vannkraftverk Kvilldal en kapasitet på 1,2 GW. Det betyr at Polen satser på å bygge ut en havvindkapasitet tilsvarende makskapasiteten til 66 av Norges største vannkraftverk. Når det er sagt har norske vannkraftverk en total makskapasitet på 31,7 GW.
PSE-sjefen Eryk Klosowski forteller at de første 4 gigawattene med havvind kan bli installert i den polske delen av den Baltiske sjøen i løpet av 20206-2027. Resten forventer han at de får på plass på litt lengre sikt.
Polen har satset mye på å bli en viktig aktør innen leveranser av havvind, og har gjort store investeringer innen produksjon av turbinfundamenter, kraner og jack-ups som brukes til installasjon og vedlikehold. De estimerer at havvind-bransjen nå sysselsetter 12.000 arbeidstagere totalt, et tall de forventer vil øke nå som Polen satser for fullt.
– Denne satsingen på å kickstarte det polske havvindmarkedet er gode nyheter. Etter en periode med stagnasjon for havvind vil det putte Polen tilbake på det europeiske vindenergikartet, sier Giles Dickson, administrerende direktør i WindEurope.
I den siste kraftsituasjonsrapporten fra NVE kommer det frem at det var en nedgang i kraftproduksjonen i forrige uke som var større enn forbruksnedgangen. Det betyr at på tross av at strømforbruket falt med hele fem prosent som følge av høyere temperaturer og dermed mindre behov for oppvarming, så hadde Norge en nettoimport på hele 364GWh i forrige uke.
– Dette er den høyeste nettoimporten siden våren 2013, skriver NVE på sin hjemmeside.
NVE viser til at dette i stor grad skyldes den lave fyllingsgraden i de norske vannmagasinene. Det har ført til at strømprisene i Norge nå ligger på omtrent 40 øre/kWh. I tillegg kommer nettleien og elavgiften.
I en artikkel publisert tidligere i dag, har enerWE gått gjennom prisene i spotmarkedet for strøm, og der viser tallene at Norge ikke har Nordens laveste strømpriser i år.
Her kan du laste ned og lese kraftsituasjonsrapporten for uke 14.
Les også:
Norge har ikke Nordens billigste strøm i år
Elavgiften er større enn tobakks- og veibruksavgiftene
Slik tjener strømselskaper som Fjordkraft pengene sine
Slik går strømmen ut og inn av Norge
Her er nettleien billigst og dyrest
Slik produseres og brukes strømmen i Norge
Så mye strøm bruker trikken og t-banen