Fagforeningsleder mener iverksatte tiltak minner om tiltakene etter forrige dødsulykke.
Luftfartstilsynet bekreftet i går i en pressemelding på sine hjemmesider at de opphever flyforbud for Super Puma-helikoptrene. Den overraskende meldingen kom kun fem dager etter TV2s avsløring om Airbus Helicopters kjennskap til de alvorlige varslingssvakhetene ved sine helikoptere – som trolig førte til Turøy-ulykken.
Det ble avslørt at eldre tekniske tester tydelig viste at systemet hadde en begrenset evne til å avsløre og varsle om feil. Testene ble utført etter Super Puma-ulykken i 2009 hvor 16 mennesker omkom, og omfattet de to Super Puma-modellene som de senere år har styrtet. Modellen EC225 styrtet ved Turøy og modellen AS332L2 styrtet utenfor kysten av Skottland i 2009. Ved begge dødsulykkene forsvant hovedrotoren mens helikopteret var i luften.
Fagforeningsleder mener iverksatte tiltak minner om tiltakene etter dødsulykken i 2009
Nyheten om opphevingen av flyforbudet kom overraskende på mange i bransjen, og 2. Nestleder i SAFE, Roy Erling Furre, forteller til enerWE at han er sjokkert over Luftfartstilsynets beslutning.
– Opphevingen av forbudet mot å fly Super Puma kommer som en stor overraskelse for oss, og tiltakene som ramses opp i Luftfartstilsynets pressemelding minner om tiltakene Airbus ramset opp etter ulykken i 2009, som forøvrig lignet på Turøyulykken.
Furre sier det ville vært naturlig at en slik beslutning først ble tatt opp i Samarbeidsforum for helikoptersikkerhet på norsk kontinentalsokkel, som er den sentrale tre-partsarenaen for helikoptersikkerhet.
Samarbeidsforum for helikoptersikkerhet på norsk kontinentalsokkel (SF) skal som forum være pådriver for å oppnå en kraftig økning i helikoptersikkerheten til ansatte på norsk sokkel i perioden 2010 til 2020.
– Ingen skal presses ombord i en Super Puma mot sin vilje
Furre forteller at det snart er klart for møte hvor Luftfartstilsynet vil stilles til veggs.
– Det er kalt inn til møte den 14. juli. altså i etterkant av at beslutningen er tatt, og dette tyder på at Luftfartstilsynet ikke tenker at innspillene fra partene har betydning.
Han forteller at det nå jobbes med å få selskapene til å forstå at de bør begynne å kikke seg rundt etter andre, tryggere helikopterleverandører å samarbeide med.
– Tilliten til både Airbus og Super Puma er nå borte. Foreløpig har selskapene sagt at de ikke vil ta i bruk Super Puma. Det er vi glade for, og håper at ikke noe prøver å endre på dette standpunktet. Samtlige fagforeninger gikk derfor ut med felles pressemelding for en tid siden, for å sikre at ingen blir presset ombord i en Super Puma mot sin vilje.
– Skremmende, mener helikopterekspert.
Fem dager siden avsløringen om at helikopter-produsenten hadde kjennskap til svakhetene Luftfartstilsynet har fått gjennomslag for alle sikkerhetskrav, ifølge TV 2 og Teknisk Ukeblad. Super Puma-helikoptrene som har stått på bakken siden Turøy-ulykken i 2016, vil dermed kunne fly igjen fra 14. juli.
Visste om tekniske svakheter
Nyheten kommer kun fem dager etter TV2 avslørte at Airbus Helicopters visste om de tekniske svakhetene som trolig førte til ulykken ved Turøy. Testene viste tydelig at systemet hadde en begrenset evne til å avsløre og varsle om feil, og omfattet de to Super Puma-modellene som de senere år har styrtet. Modellen EC225 styrtet ved Turøy og modellen AS332L2 styrtet utenfor kysten av Skottland i 2009.
Testene ble utført etter Super Puma-ulykken i 2009, hvor 16 mennesker omkom. Også den gang forsvant hovedrotoren mens helikopteret var i luften. Granskningen utført av den britiske havarikommisjonen viste at ulykken skyldes brudd i et tannhjul grunnet metallspon i gearboksen.
Helikopter-ekspert: «Skremmende at flyforbud oppheves»
Men fagforeningen Industri Energi er svært skuffet over at flyforbudet er opphevet.
– Så lenge man ikke vet den bakenforliggende årsaken til at et av planetgirene i helikopterets girboks røk og feilen er utbedret, så bør ikke helikoptrene tas i bruk igjen på norsk sokkel, mener helikopterekspert Henrik S. Fjeldsbø i Industri Energi.
Han mener det er skremmende at Luftfartstilsynet ikke har ventet med å oppheve forbudet før Havarikommisjonen kommer med endelig rapport.
– Samtidig er det, så langt Industri Energi kjenner til, ingen oljeselskap på norsk sokkel som er villig til å ta helikoptertypen i bruk igjen nå, sier han.
Luftfartstilsynet: «Nå mener vi det er trygt å fly denne helikoptertypen»
Komplett havarirapport og årsaksutredelse for helikopterstyrten er ikke ferdigstilt, men Luftfartstilsynet hevder det nå er trygt å fly helikopter-typen.
– Det ene er å redusere sannsynligheten så mye som mulig for at det kan oppstå tretthetsbrudd i planetgirene. Den andre går på å øke sannsynligheten for at, hvis det likevel oppstår et brudd, oppdages det så tidlig som mulig, sier Lars Kobberstad, direktør i Luftfartstilsynet til TV 2.
– Luftfartsmyndighetene i Norge må ta beslutninger basert på fakta og analyser, det mener vi at vi har gjort i denne saken her. Nå mener vi at det er trygt å fly denne helikoptertypen, forklarer Kobberstad.
Produsent hevder forbedringer
Produsenten bak Super Puma er Airbus Helicopters. Selskapet visste angivelig om helikoptertypens tekniske svakheter i lang tid før ulykken, men hevder nå det er gjort endringer som har forbedret sikkerheten. Forbedringene er angivelig gjort etter det selskapet har lært av undersøkelsene som er gjort etter Turøy-ulykken.
Selskapet skriver også at opphevelsen av forbudet ikke nødvendigvis vil føre til at man gjenopptar trafikken med helikopteret, fordi det «tar tid å gjenopprette tilliten til helikoptermodellen».
Fakta om helikopterulykken ved Turøy:
Tolv menn og en kvinne omkom i helikopterulykken ved Turøy nordvest for Sotra i Hordaland klokka 12 fredag 29. april.
Helikopteret var på vei fra den Statoil-drevne oljeplattformen Gullfaks B i Nordsjøen til Bergen lufthavn da det styrtet.
Helikopteret var av typen Airbus Helicopters H225 Super Puma, som inntil i fjor var kjent som Eurocopter EC225.
Helikopteret styrtet etter at rotoren løsnet. Ifølge Flightradar24 styrtet helikopteret 640 meter de siste ti sekundene før det traff bakken.
Statens Havarikommisjon for transport har lagt fram flere foreløpige rapporter etter ulykken.
Juni skrev kommisjonen at et utmattingsbrudd i et av planetgirene trolig forårsaket ulykken.
Etter ulykken besluttet Luftfartstilsynet at flere Super Puma-helikoptrene av typen som styrtet, skulle settes på bakken. Det europeiske luftfartstilsynet EASA har senere også lagt ned flyforbud for alle Airbus-helikoptre av typene 332L2 og EC 225 LP.
Til en av landets mest spennende lederjobber innen fornybar energi søker vi deg som brenner for å gjennomføre de store mulighetene som ligger i vannkraften vår fremover.
Vi ønsker en kontaktskapende leder som har kapasitet til å være en drivende kraft både innad i organisasjonen, i bransjen og ut mot andre samarbeidspartnere og kontakter.
Kvalifikasjoner
Vi ser etter en sivilingeniør eller tilsvarende som kan kombinere solid faglig innsikt med menneskekunnskap og lederegenskaper – og som vet hvordan denne kombinasjonen kan utnyttes til beste for BKK og den enkelte medarbeider. Du må være en god kommunikator som trives med å være frontfigur innenfor dine fagområder, og du må være forberedt på å ta en aktiv del i strukturendringer av vannkraftbransjen i våre områder.
Samarbeid og alliansebygging vil være viktige deler av dette, sammen med et aktivt forhold til politiske rammevilkår og en forståelse for kompleksiteten i rammebetingelsene som norsk vannkraft er omfattet av. Digital teknologi og evne til å drive større utviklingsprosesser er andre viktige tema i stillingen.
Du bør ha personlige egenskaper som passer i et miljø preget av tung fagkompetanse og selvstendige meninger, men som samtidig er både uformelt og sosialt.
Vi tilbyr
Stillingen byr på stor variasjon og rike muligheter for egne initiativ. Du blir en del av konsernledelsen og vil få brukt flere sider av deg selv. Den rette personen vil kunne regne med betingelser som reflekterer stillingens betydning i BKK.
Om ønskelig kan vi tilby en innledende uforpliktende samtale under full fortrolighet.
Mer informasjon
Selskap: BKK Produksjon as
Stilling: Adm. direktør
Stillingstype: Fast ansatt
Lokasjon: BKK Produksjon AS, Bergen
Kontaktperson
Kontakt: Terje Bøe
Tittel: Konserndirektør HR og HMS
E-post: terje.boe@bkk.no
Mobil: 93407460
Søknadsfrist
Søknadsfrist: 06.08.17
Utlyst: 03.07.17
Vår ref: 1557-BKKP-BH-0717
Søknad sendes via elektroniske søknadsskjema på BKK.no.
Statoil skal satse på hydrogen i Nederland, det fastslås i dag i en pressemelding.
Statoil, Vattenfall og Gasunie bekrefter at de har undertegnet en intensjonsavtale for å vurdere muligheten for å konvertere Vattenfalls gasskraftverk Magnum i Nederland til hydrogendrift, og reduksjon i CO2-utslipp anslås til 4 millioner tonn per år. Utslippsreduksjonen tilsvarer utslippene fra om lag 2 millioner biler.
Stort potensiale for utslippsreduksjon
Avtalen omfatter mulighetsstudier for å vurdere ombygging av en av de tre Magnum-enhetene til Vattenfall i Eemshaven til hydrogendrift. Enhetene drives av det nederlandske datterselskapet Nuon. I tillegg skal Gasunie se på hvilken infrastruktur for transport og lagring som trengs.Intensjonsavtalen innebærer også å undersøke hvordan en verdikjede i stor skala skal utformes for produksjon av hydrogen kombinert med fangst, transport og permanent lagring av CO2. I tillegg skal det ses på mulige forretningsmodeller.
– Vi gleder oss over at vi nå skal se på mulighetene til å konvertere et gasskraftverk til hydrogendrift. Vi er fremdeles i en tidlig fase, og i likhet med alle pionerprosjekter, er det flere usikkerhetsmomenter som må undersøkes. Potensialet for å redusere CO2-utslippene er store, sier Irene Rummelhoff, konserndirektør for Nye energiløsninger i Statoil.
Resultatene av studiene vil danne grunnlaget for en beslutning om å gå videre med prosjektet.
Vil utforme storskala verdikjede
Teknologien for å omdanne gass til hydrogen er bevist og kjent, og Statoil melder at de nå jobber med å utforme en teknologiens verdikjede i stor skala.
– Utforming av en verdikjede i stor skala, der produksjon av hydrogen fra gass kombineres med fangst, transport og permanent lagring av CO2, kan føre til nye forretningsmuligheter, sier Rummelhoff.
Hittil har høye kostnader, kombinert med mangel på anlegg for lagring av CO2, begrenset utviklingen av en lavkarbon verdikjede for hydrogen basert på gass. I 2016 startet norske myndigheter et nasjonalt prosjekt for CO2-fangst og -lagring. Studier bekreftet at det er mulig å lagre CO2 på norsk sokkel, og at lagerkapasiteten er så høy at det er mulig å håndtere ytterligere CO2-volumer utover det første demonstrasjonsprosjektet. Dersom det blir realisert, er formålet å undersøke hvordan den planlagte CO2-infrastrukturen kan utnyttes til permanent lagring av CO2 fra andre prosjekter, som dette i Nederland.
Åpner nye muligheter
Statoil har over 20 års erfaring med CO2-lagring på norsk sokkel. Selskapet har lansert et klimaveikart, som beskriver mål for reduksjon av CO2-utslipp og økt karbonintensitet og energieffektivitet.
– Statoil har innført en rekke tiltak for å redusere utslipp fra selskapets olje- og gassvirksomhet. Dette samarbeidsprosjektet mellom Statoil, Gasunie og Vattenfall vil også vurdere muligheten for å hjelpe mulige kunder til å redusere sine CO2-utslipp i stor skala. Siden oppstrømanleggene som kreves for å omdanne gass til hydrogen må være store, er det store muligheter for stordriftsfordeler ved å introdusere flere markeder til energisystemet, sier Rummelhoff.
I 2016 var samlet CO2-utslipp fra norsk sokkel om lag 13 millioner tonn – noe lavere enn utslippene i 2015. Hovedårsakene til at utslippene går ned er reduserte utslipp fra produksjonen og lavere leteaktivitet, det viser Miljørapport 2017 fra Norsk olje og gass.
I verdenstoppen
Samtidig har den totale oljeproduksjonen på sokkelen økt. Dette er både på grunn av oppstart av nye felt som Goliat og Edvard Grieg samt økt produksjon på enkelte felt, det skriver Norsk olje og gass i en pressemelding. Utslippene fra nye felt er relativt sett lavere enn utslipp fra eldre felt. Lavere utslipp kombinert med økt produksjon fører til redusert utslipp av CO2 per produserte enhet (CO2-intensiteten) på norsk sokkel.
Tall fra International Association of Oil & Gas Producers (IOGP) har tidligere vist at CO2-utslipp per produserte enhet på norsk sokkel ligger på om lag halvparten av verdensgjennomsnittet. En ny rapport fra Rystad Energy bekrefter tallene: Norsk sokkel er i verdenstoppen når det kommer til lave klimagassutslipp.
Rapporterer alle utslipp
Hvert år legger Norsk olje- og gass frem sin miljørapport som viser detaljert rapportering av utslipp til luft og sjø fra olje- og gassnæringen.
– Denne rapporten er unik i verdenssammenheng. Vi mener at en åpen og troverdig rapportering av utslippstall er en forutsetning for å identifisere og gjennomføre de mest effektive tiltakene for å nå klimamålene Norge og verden har satt seg. Norske myndigheter bør bidra til å fremme bedre utslippsrapportering, for å styrke internasjonal statistikk over klimagassutslipp fra alle lands petroleumsaktivitet, sier Hildegunn T. Blindheim, direktør for miljø og klima i Norsk olje og gass.
Hun legger vekt på at norsk olje- og gassnæring er blant de aller beste i verden på å rapportere utslipp.
– Det er svært få oljeproduserende land som legger frem like helhetlige og detaljerte utslippstall. En slik åpenhet er avgjørende for å kunne måle utvikling og grad av måloppnåelse, sier Blindheim.
Reduserte utslipp til sjø
Også utslipp til sjø reduseres i 2016, som i hovedsak består av utslipp fra boring av brønner og produsert vann. Produsert vann er vann som kommer opp fra reservoarene sammen med oljen. Utslipp av produsert vann lå i 2007 på 160 millioner Sm3. I 2016 utgjorde det samlede utslippet 138 millioner Sm3.
Det samme gjelder totalt antall utilsiktede utslipp av olje, som generelt gått nedover de siste 20 årene, og har vist en tydelig nedadgående trend etter 2008. I 2016 var det 39 hendelser som medførte utslipp av råolje, mot 47 hendelser i 2015.
– Dette viser at det langsiktige sikkerhetsarbeidet på norsk sokkel virker, der forebyggende tiltak mot utilsiktede hendelser prioriteres høyt, sier Blindheim.
Her kan du lese hele Miljørapport 2017.
Selskap som driver kjernekraftverk og andre energianlegg i USA, er blitt hacket de siste månedene, det skriver The New York Times. Avisen viser til det den kaller en viktig rapport utgitt i slutten av juni av sikkerhetsmyndigheten Department of Homeland Security.
Angrep gjennom mai og juni
Datainnbruddene skjedde i mai og juni og rammet flere selskaper, inkludert Wolf Creek Nuclear Operating Corporation, som driver et kjernekraftverk i Kansas. Det er ikke oppgitt hvor mange firmaer som ble rammet, og det er heller ikke kjent hvem som står bak.
Avansert og vedvarende trussel
Avisen skriver at trusselen var både avansert og vedvarende. Dette er et uttrykk som ofte brukes om hackere som har støtte på regjeringsnivå. Rapporten inneholder en advarsel som betegnes som den nest høyeste når det gjelder trusselnivå. Ingen av funksjonene ved kraftverket i Wolf Creek skal ha blitt berørt.
Sikkerhetsorganet skriver videre at det virker som om hackerne forsøkte å kartlegge datanettverk for fremtidige angrep.
Fra april til mai i år falt industriproduksjonen med 0,3 prosent, men i de tre siste månedene sett under ett har det vært en svak økning, viser tall fra SSB. Det var et vendepunkt i norsk industriproduksjon i september 2016, og siden da har det vært en viss økning i aktiviteten, opplyser Statistisk sentralbyrå (SSB).
Bygging av skip og oljeplattformer opp 2,4 prosent
Fra mars til mai var det en svak økning i industriproduksjon, den gikk opp 0,4 prosent sammenlignet med tremånedersperioden før, viser de sesongjusterte tallene. Bygging av skip og oljeplattformer bidro mest til den totale veksten med en økning på 2,8 prosent. Stor aktivitet hos enkelte store produsenter drev fram denne veksten. I tillegg var det moderat vekst i maskinreparasjon og -installasjon.
De oljerelaterte næringene dempet veksten, for leverandørene til oljeindustrien hadde et fall på 0,9 prosent.
Omsetningen i industrien gikk opp med 0,2 prosent i perioden mars-mai sammenlignet med forrige tremånedersperiode, viser SSBs sesongjusterte tall. Stor vekst i metallindustrien var den viktigste grunnen til oppgangen. I eurosonen økte industriproduksjonen med 1,7 prosent i den samme perioden, viser beregninger fra EUs statistikkontor Eurostat.
Strømselskapene bruker kampanjer for å komme høyt på tjenesten strømpris.no, for så å skru opp prisen, mener Forbrukerrådet. Nå skal lokketilbud lukes ut, det fremkommer av en nyhetsmelding fra NTB.
116 prosents økning i strømklager
Spørsmål om strøm har mer enn doblet seg siden samme periode i fjor, viser Forbrukerrådets halvårsoppsummering.
– En oppgang på 116 prosent er ikke vanlig. Mange henvendelser er knyttet til de dårlige vilkårene til enkelte av selskapene som lokker med billig strøm i spotmarkedet, sier forbrukerdirektør Randi Flesland.
– Det er ikke greit å lure folk på denne måten, og det er heller ikke greit at de er de første som dukker opp når du søker på strøm på nettet, sier forbrukerdirektøren. Hun anmoder folk om å unngå selskaper med kort frist på prisendring, og som ikke varsler kundene sine på SMS eller epost.
Strømpris.no bidro til lokketilbudsproblemet
Forbrukerrådet introduserte tjenesten strømpris.no for et par år siden. Flesland vedgår at prissjekken uforvarende kan ha medvirket til at flere selskaper har kastet seg på i kampen om lokketilbud.
– Det er mange selskaper som utnytter muligheten til å komme på topp med litt uærlige metoder. Nå jobber vi med å endre portalen for å luke ut disse produktene, sier Flesland.
Til høsten skal strømpris.no framstå i ny versjon der produktene tydelig merkes dersom det dreier seg om kampanjepriser.
Statoil og partnerne har besluttet å bygge ut gassfunnet Snefrid Nord ved Aasta Hansteen-feltet i Norskehavet, det melder Statoil i en pressemelding. Snefrid Nord ble oppdaget i 2015 og inneholder omtrent 5 milliarder kubikkmeter gass.
Funnet, som etter planen skal starte produksjonen sent i 2019, blir knyttet opp til Aasta Hansteen. Myndighetene mottok derfor i dag et tillegg til plan for utbygging og drift (PUD) av Aasta Hansteen-feltet som beskriver Snefrid Nord-utbyggingen.
Norske underleverandører
Aker Solutions, som leverte havbunnsutstyr til Aasta Hansteen-utbyggingen, skal også levere havbunnsutstyr til Snefrid Nord-utbyggingen. Havbunnsrammen og sugeankeret som fester den til havbunnen skal leveres av Aker Solutions i Sandnessjøen. Kontrollkablene leveres fra Aker Solutions i Moss.
Subsea 7 er også leverandør til Aasta Hansteen, og skal nå levere rør og ekspansjonsrørssløyfer (spools), samt utføre alle installasjoner på havbunnen under utbyggingen av Snefrid Norrd.
Alle kontrakter tildeles under forutsetning av at tillegg til PUD for Aasta Hansteen godkjennes av myndighetene.
– Det er gledelig å se at Snefrid Nord gir ringvirkninger og aktivitet på Helgelandskysten, sier Torolf Christensen, prosjektdirektør for Snefrid Nord og Aasta Hansteen.
Prislapp på 1,2 milliarder
Snefrid Nord ble funnet i 2015, og bygges ut med én brønn som knyttes opp til Aasta Hansteen-plattformen via Luva-brønnrammen seks kilometer unna. På platå vil Snefrid Nord produsere om lag fire millioner kubikkmeter gass per dag og planlagt produksjonstid er 5-6 år.
De totale investeringene for Snefrid Nord-utbyggingen er på om lag 1,2 milliarder kroner.
– Aasta Hansteen er strategisk viktig utbygging fordi plattformen og rørledningen Polarled åpner et nytt område i Norskehavet for gasseksport til Europa. Prosjektene etablerer også ny infrastruktur, som vil skape muligheter for fremtidige feltutviklinger i området. Det er Snefrid Nord et godt eksempel på, sier Siri Espedal Kindem, direktør for utvikling og produksjon nord.
Statoil eier som operatør 51 prosent av Snefrid. Wintershall, OMV og ConocoPhillips eier henholdsvis 24, 15 og 10 prosent.
Martin Linge-feltet forsinkes som følge av den nylige dødsulykken ved Samsung Heavy Industries-verftet i Sør-Korea i mai måned, det melder Total i en pressemelding. Alt arbeid på verftet ble som et krav til etterforskningen nedstengt i flere dager etter ulykken. Martin Linge skulle startet produksjon i 2018, men oppstart forsinkes nå til 2019 fordi det ikke er mulig å frakte plattformmodulene til Norge i tide, innen denne sommeren. Total melder at modul-leveransen nå utsettes neste år.
-Vi er dypt berørt av ulykken som inntraff på vårt verft, første mai. Våre tanker går først og fremst til familier og kollegaer av ofre som mistetlivet eller ble skadet. Total har innsatt et team av eksperter for å bidra til den pågående etterforskningen for å identifisere årsaker til ulykken og implementere nødvendige forebyggende tiltak for å forhindre slike ulykker i fremtiden.Vi tilbyr nå psykologisk støtte til våre arbeidere og går over lekser vi har lært før produksjonen gjenopptas, sier Arnaud Breuillac, lete- og produksjonsdirektør i Total.
Kranulykke tok seks liv, fikk varsel om kranrelatert avvik måneder tidligere
Leksene som skal læres vil forhåpentligvis i fremtiden innebære større evne til utbedring av påviste feil og mangler. Seks arbeidere omkom og 25 ble skadd under ulykken. Ulykken inntraff da to kraner kolliderte ved verftet, noe som medførte at en 60 meter lang og 32 tonn tung del av den ene kranen ble revet av og landet på arbeidernes pauseområde nedenfor. Hendelsen fant sted under byggingen av oljeplattformen til Martin Linge-prosjektet, 1. mai, 2017. Allerede 17-20 januar førte Petroleumstilsynet (Ptil) tilsyn med verftet i Sør-Korea, og påpekte allerede her ett alvorlig avvik, tilknyttet tilrettelegging for offshorekran. Ptil avdekket under et videre tilsyn i mars at plattformen støvet ned på verftet, samt at teknisk utstyr ble utsatt for støv og vann.
Les Ptils rapport fra tilsyn med Martin Linge-bygging i Sør-Korea her.
Om Martin Linge
Martin Linge, som er et olje- og gassfelt nær grensen til britisk sektor i Nordsjøen, 42 kilometer vest for Oseberg. Havdybden i området er om lag 115 meter. Feltet er driftet med elektrisitet fra land, og skal bestå av en fast plattform, samt et flytende lagrings- og lasteskip (FSO). På feltet skal det benyttes en mobil oppjekkbar rigg til å bore produksjonsbrønnene.
Total er hovedoperatør på feltet med en eierandel på 51 prosent. Petoro og Statoil er medoperatører og eier henholdsvis 30 og 19 prosent.
