Mange ulykker og skader skjer i forbindelse med bruk av arbeidsutstyr som kan innebære en risiko. Derfor krever regelverket at det skal gis opplæring før brukeren igangsetter arbeidet med slikt utstyr.
Det man ønsker seg er dyktige og motiverte arbeidstakere, som ofte er et resultat av investeringer i ryddige arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet. Man skal trives, ha en meningsfull arbeidsdag og komme like hel og frisk hjem fra jobben som når man reiste til arbeidet.
Derfor handler det om å unngå skader, ulykker, mistrivsel, samt unødig fravær. Og i stedet skape arbeidsplasser med trivsel og samhold hvor man kan dyrke faglig og personlig utvikling, høy produksjon og god lønnsomhet.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Det er lettere å forebygge enn å reparere
En vei til målet er å investere smart i sine ansatte. Det er alltid lettere å forebygge enn å reparere, og det mest virkningsfulle forebyggende tiltaket er opplæring. – Arbeidstilsynets tall og register over alvorlige skader i arbeidslivet viser at manglende eller mangelfull sikkerhetsopplæring er årsak til mange dødsfall, ulykker og skader, sier fagansvarlig for HMS, Torgrim Kokaas i AOF Norge. – Jeg kan ikke understreke sterkt nok hvor viktig denne opplæring er.
HMS Fagansvarlig, Torgrim Kokaas i AOF Norge
Sertifisert sikkerhetsopplæring kreves av enhver som skal kunne føre truck-, maskin og/eller kraner, og kan bare tas hos en sertifisert opplæringsbedrift.
AOF Norge, som er veldig opptatt av kvalitet på sine kurs- og opplæringstilbud, er sertifisert opplæringsbedrift og har tatt dette på grundig alvor. De har satt sammen fellesmodul 1.1, en obligatorisk og grunnleggende opplæring for en hver som ønsker å bli godkjent truck-, maskin og/eller kranfører, som må gjennomføres før man kan starte på resten av opplæringen.
Opplæringsplanen som ligger til grunn skal brukes av alle sertifiserte opplæringsvirksomheter og beskriver et minimum av de kunnskaper og ferdigheter som kreves for bruk av arbeidsutstyr i hht. regelverket.
Siden de hyppigste døds- og ulykkesårsakene er fall, klemskader og støt/treff av gjenstand, er fokus i opplæringen på praktisk risikovurdering, bruk av personlig verneutstyr og sikker bruk av arbeidsutstyr sentralt. Man deler inn opplæringen i dokumentert opplæring for farlig utstyr som eksempelvis bruk av personløfter, kjedesag og spikerpistol, samt sertifisert sikkerhetsopplæring for særlig farlig utstyr.
Tilrettelagt for lett læring
I denne unike kursvarianten går man derfor ut over minimumskravene og kombinerer det beste fra spillefilm og e-læring. I kurset følger man Henrik og de andre i firmaet gjennom arbeidsdager med mange utfordringer og erfarer at kunnskap og kompetanse er viktig for en sikker, god og trivelig arbeidsplass.
Kurset forteller historier på en spennende og engasjerende måte, samtidig som man får testet sine kunnskaper underveis og avslutter med en prøve. Lisensen varer i et år så man står fritt til å ta det fram og bruke det til oppfriskning.
Kurs for polakker?
Kurset tar også for seg tematikken hvor en svært høy prosent utenlandske arbeidstakere dør eller skades i norsk arbeidsliv. Kurset er slik tilpasset utenlandske førere som trenger «restopplæring» knyttet til norske forhold og tilbys med norsk og engelsk tekst. – Vi er fleksible og har også tekstet kurset på andre språk ved behov, legger Kokaas til.
AOF Norge har en svært lang historie som voksenpedagogisk opplæringsaktør, i tillegg til mange tiår med HMS faglig kompetanse og erfaring. Med det som utgangspunkt oppfordrer Kokaas alle bedriftsledere: – Tenk kvalitet når du velger opplæring!
Følg oss på Facebook
Regjeringen vil legge til rette for økt bruk av private pensjonsmidler som investeringskapital i norske infrastrukturprosjekter. Det er en god nyhet for både nettselskaper og kraftprodusenter som har behov for milliardinvesteringer.
– Dette er en svært viktig sak som Energi Norge har jobbet med over tid, i nært samarbeid med finansnæringen. Hele det norske samfunnet skal elektrifiseres i årene som kommer og da er det tvingende nødvendig å legge til rette for bedre kapitaltilgang, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge, i en pressemelding.
Han synes det er gledelig at norsk pensjonskapital nå vil gis likeverdige konkurransevilkår med utenlandsk kapital.
Norge har i dag strengere regler for plassering av midler fra pensjonskasser og livselskaper enn andre land – med en begrensning på 15 prosent til investering i såkalt «forsikringsfremmed virksomhet».
Finansdepartementet viser nå til at nye soliditetskrav for forsikringsforetak reduserer behovet for å beholde bestemmelsen. De har derfor bedt Finanstilsynet utarbeide utkast til lovendringer og et høringsnotat innen 1. juni 2017 hvor bestemmelsen foreslås avviklet.
Fornybarnæringen står foran store investeringer de nærmeste årene – særlig i kraftnett. Det skal investeres 90 milliarder kroner i distribusjons- og regionalnettet frem mot 2025. I tillegg må det investeres over 100 milliarder kroner i eksisterende vannkraftverk frem mot 2050, bare for å opprettholde dagens produksjon.
– Dette er langsiktige investeringer som er særlig velegnet for pensjonskapitalens investeringsprofil, sier Ulseth.
Kommentar av Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør, enerWE
Jeg har jobbet i oljebransjen siden tusenårsskiftet, og jeg har fått oppleve både nedturer og oppturer. I sum har det vært en fantastisk reise.
Vi har vært som en mENIGHET
Oljebransjen har vært som en mENIGHET. Vi har vært for opptatt av oss selv, uten evne til å se utenfor vår egen lille boble. Store summer har blitt brukt på kommunikasjon internt i bransjen. Eksempelvis har vi på det verste brukt opp mot en milliard kroner på en kort uke i forbindelse med kommunikasjon og markedsføring, wining og dining internt i bransjen under oljemessa i Stavanger.
Med god høy oljepris og gode lønninger har det ikke vært nødvendig å se utenfor vår egen boble. Internt i mENIGHETEN har vi stort sett vært ENIGE. Men vi har brukt lite energi på å kommunisere til de utenfor oljebransjen. De uENIGE.
Vi bruker ikke lenger ordet employee branding
I de gode tidene jobbet de fleste aktørene med employee branding. Dette for å tiltrekke seg de beste kandidatene. Ofte endte det med en usunn lønnspiral med sign-on fee for ansatte som klarte å hente inn nye krefter til selskapet.
De siste årene har veldig mange selskap nedbemannet. De som jobbet med employee branding har enten selv mistet jobben eller fått omdefinert sine arbeidsoppgaver. Det er ikke lenger viktig å fremstå som en attraktiv arbeidsplass.
Dette inntrykket vil potensielle jobbsøkere sitte igjen med den dagen oljebransjen på ny skal bemanne opp. Da vil de dyktigste hodene ikke lenger se mot oljebransjen. Det kan bli dyrt.
Vi vant slagene, men tapte krigen
På mange måter kan vi si at vi vant hvert slag i de gode tidene. Vi kommuniserte godt internt i boblen. Leverandørene kommuniserte godt og vant oppdrag for operatørselskapene. Operatørselskapene kommuniserte godt og fikk tilstrekkelig med søkere på sine ledige stillinger. Bransjen kommuniserte med myndighetene og Petroleumstilsynet var fornøyd.
Men vi tapte krigen. For nå står bransjen midt i en stor omstilling. Oljebransjen har tapt sitt omdømme. Oljeselskapene er ikke lenger tilstede på studentarrangementer og studentene søker seg ikke lenger til petroleumsfagene.
Flere og flere ønsker en raskt styrt avvikling av oljeindustrien. Flertallet ønsker et grønt skifte, men langt færre forstår hvor mye oljebransjen bidrar med til vårt velferdssamfunn.
Det er enkelt å selge budskapet om at oljebransjen kan sammenliknes med fasttelefonen, Kodak eller skrivemaskinen. Det er vanskeligere å selge budskapet om at norsk gass er mer miljøvennlig enn kull, og at verdens energibehov øker.
Kor e alle helter hen?
Jan Eggum synger «Kor e alle helter hen». Jeg stiller det samme spørsmålet. Hvor er alle selskapene i oljebransjen i den offentlige debatten. Jeg ser at Norsk olje og gass og Statoil er tilstede. Men hvor er alle andre? Har selskapene ikke erkjent at det er nå de må mobilisere kommunikasjonsapparatet?
Langt viktigere enn å kommunisere internt mellom selskapene er kommunikasjonen ut til folket utenfor oljebransjen? Dersom alle de dyktige kommunikasjonsmedarbeiderne i oljebransjen hadde reist seg opp og hevet stemmen sin så ville det blitt en kraftig stemme.
Den 10. mai møtes vi på enerWE Communication Conference for å dele erfaringer og knytte nettverk. Nå er tiden for å kommunisere alt det flotte vår bransje har bidratt med, og skal bidra med i mange tiår fremover.
Vi må slutte å prate om hva vi skal leve av etter olja. Vi må prate om hva vi skal leve av ved siden av olja. For vi er helt avhengige av inntektene fra olja for å finansiere det grønne skiftet.
—
Av Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør, enerWE AS
—
Det opplyses om at enerWE har inntekter fra enerWE Communication Conference.
For mange utlendinger er det knyttet utfordringer til å jobbe i Norge i forhold til språket. ”Problemet” er at det er for enkelt å snakke engelsk til nordmenn, men så merker man plutselig at man, på den måten, går glipp av en mye. Slik er det å ikke kunne norsk egentlig et hinder i en norsk jobbhverdag. Storparten av felleskommunikasjon i norske bedifter foregår på norsk, samtidig som faguttrykk ikke alltid er like enkelt for nordmenn og oversette til engelsk.
Les også Kan du ”byggeplass-engelsk”?
Michel Martin fra Frankrike og Sergiu Maznic fra Romania, jobber i Pöyry Management Consulting. De har kjent på utfordringen og gjennomfører derfor et kurs sammen i norsk på høyt nivå. Kurset, i regi av Berlitz Language Service, er skreddersydd privatkurs for deres nivå og behov.
Michel Martin fra Frankrike og Sergiu Maznic fra Romania, jobber i Pöyry Management Consulting.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Et opplegg de er veldig fornøyd med.
Kurset gir guttene et trygt sted å øve seg på norsk og de merker stadig forbedring. – Det som er veldig viktig er at vi kombinerer det vi gjør på kurset med det vi gjør hver dag på jobben, forklarer Masznic. – Det er veldig effektivt.
I tillegg blir de oppfordret til å gjøre alt på norsk. – Dette var vanskelig i begynnelsen, men blir enklere og enklere, sier Martin.
De understreker også hvor viktig det er at det er kun de to som er på kurset, og at de ikke må dele det med ti andre elever. – Vi er på ganske likt nivå og kan derfor øve på de tingene vi selv trenger mest, sier Maznic. – Å fokusere på den grammatikken vi trenger eller å øve på å skrive noe spesielt.
Vi gav beskjed hvilke dager det ikke passet
I tillegg er det veldig fleksibelt ifølge de to. De gav for eksempel beskjed om at det ikke passet dem å ta kurset på kveldstid eller mandager og tirsdager, og Berlitz tilpasset kurset etter dette. Martin og Maznic understreker at kommunikasjonen med Berlitz fungerer veldig bra. – Det er veldig enkelt å endre tidspunkt for kurset og selve programmet slik at det hele tiden er tilpasset hva jeg trenger, når jeg trenger det, sier Martin. – Så jeg vil anbefale denne type kurs til alle som vil lære norsk på en effektiv måte.
Følg oss på Facebook
Denne uken arrangeres SSVkonferansen 2017 på Telenor Arena ute på Fornebu. enerWE er tilstede for å se hva som skjer i subsea-delen av bransjen, og vi tok blant annet turen innom Masterclass-presentasjonen av Johan Sverdrup-feltet. Den ble presentert av Trond Stokka Meling, teknisk direktør for Johan Sverdrup i Statoil.
– Dette er den siste elefanten i olje- og gassbransjen, i hvert fall i Norge, sier Meling.
Med en total investering beregnet til å være på mellom 140 og 170 milliarder kroner, er det lite som overgår Johan Sverdrup.
– Vi investerer tre millioner kroner for hver eneste time fra 2016 til 2018, sier Meling.
På sin presentasjon har en slide der det står at de har brukt 29 millioner arbeidstimer så langt, men Meling mener de allerede har passert det.
– Jeg tror vi har passert 30 millioner arbeidstimer nå. Vi har nesten passert to ganger Gudrun-feltet i arbeidstimer, sier Meling.
Så er da også feltet veldig stort. For å sette det i perspektiv, sammenligner Meling det med hvor stort det ville vært hvis det var på land.
– Feltet er på 200 kvadratkilometer. Til sammenligning er hele Oslo på omtrent 140 kvadratkilometer, sier Meling.
Samtidig gjør Meling et poeng av at det er mye som skal gjøres før de er klare.
– Vi har ikke produsert et eneste fat ennå, sier Meling.
Han anslår at de har utført ca. 40 prosent av prosjektet så langt.
– Det er mye usikkerhet knyttet til å utvikle et felt, og vi må ha noe å gå på med oljeprisen, sier Meling.
Meling forteller at de har en break even på under 20 dollar fatet i den første fasen i prosjektet, og litt i underkant av 30 dollar på den andre fasen. Totalt sett ligger de an til en break even på under 25 dollar fatet.
– Med dagens oljepris og vårt «break even»-nivå har vi et godt prosjekt, sier Meling.
Han bemerker at de har gjort mye for å kutte kostnadene, og tar også opp kritikken Statoil har fått om at de presser leverandørene for hardt. Det mener han at de ikke har gjort, og viser til at det har vært nødvendig. Han trekker også frem digitalisering og «big data» som et område der det kan være mye å hente på å samarbeide tettere med leverandørene.
– Med mindre de får data fra oss så klarer de ikke å forbedre sine produkter. Vi må dele hvis vi skal klare å forbedre oss sammen, sier Meling.
For å få til det ønsker de også å lage en digital utgave av Johan Sverdrup, litt på samme måten som bygg- og anleggsbransjen digitaliseres med BIM-systemer.
– Visjonen er full integrert digital tvilling av Johan Sverdrup. Det er en stor reise, men vi har startet, og vi har store ambisjoner, sier Meling.
Omfanget og kostnadene på Johan Sverdrup er enorme, men det er også inntektene.
– Feltet vil bidra med 670 milliarder kroner til den norske velferdsstaten, sier Meling.
Det er kjærkomne inntekter for den norske velferdsstaten.
– Vi har en nesten 50 år lang tidshorisont på dette feltet, sier Meling.
AAK Safety er en ledende aktør innen sikkert arbeid i høyden, gjennom opplæring og rådgiving samt salg og utvikling av sikkert utstyr. Vi har hovedkontor og kurssenter i Åndalsnes, samt salgskontor og kurssentre i Vestfold og Bergen. Vi er 30 ansatte, og hadde i 2016 en årsomsetning på 64 mill. kr.
Vi har nå to ledige stillinger;
Kunderådgiver Åndalsnes og Kunderådgiver/kursleder Steinsholt
KUNDERÅDGIVER FALLSIKRING – ÅNDALSNES
Stillingsbeskrivelse
AAK Safety søker utvidede ressurser til arbeid med nye og eksisterende bedriftskunder.
Viktige deler av stillingen er innsalgsarbeid og oppfølging av kunder. Dette innbefatter salg og rådgiving av varer og tjenester, samt planlegging og gjennomførelse markedsføringsaktiviteter. Den ansatte vil også arbeide med kontroll av fallsikringsutstyr. Noe arbeid med kurs/opplæring av kunder kan også være aktuelt. Stillingens endelige innhold vil kunne tilpasses en egnet søker.
Kvalifikasjoner
Ulike personlighetstyper kan passe inn i stillingen. Men du må:
Være positiv og samarbeidsvillig
Være ivrig på å oppnå resultater
Ha gode norsk- og engelskkunnskaper skriftlig og muntlig
Noe erfaring med salgsarbeid eller klatring/arbeid i tau er en fordel, men ikke et absolutt krav.
Arbeidssted
Kontor ved vårt hovedkontor på Åndalsnes.
Reising må påregnes.
Lønn og betingelser
Konkurransedyktige lønns- og pensjonsbetingelser
Firmabilavtale
En trivelig arbeidsplass med spennende arbeidsoppgaver og hyggelige kollegaer
Søknad
For nærmere informasjon om stillingen, ta kontakt med daglig leder Sverre Bersås, telefon: 95 92 63 77.
Skriftlig søknad med CV sendes sverre@aaksafety.no innen 25. april.
KUNDERÅDGIVER/ KURSLEDER FALLSIKRING – STEINSHOLT
Stillingsbeskrivelse
AAK Safety søker en ny ansatt til avdelingen i Steinsholt i Vestfold. Dette er en kombinasjonsstilling som innbefatter salg og rådgiving av varer og tjenester, samt rådgivning og kurs/opplæring av våre kunder innen fallsikring. Dette skjer fra vår avdeling i Steinsholt i Lardal kommune og ute hos kunder. Det kan også være aktuelt å bruke den ansatte på kontroll av fallsikringsutstyr. Stillingens endelige innhold vil kunne tilpasses en egnet søker.
Kvalifikasjoner
Ulike personlighetstyper kan passe inn i stillingen. Men du bør:
Være utadvendt, positiv og samarbeidsvillig
Være pedagogisk for å kunne bedrive opplæring av kunder
Fremstå som en god ambassadør for selskapet.
Ha gode norsk- og engelskkunnskaper skriftlig og muntlig
Noe erfaring klatring/fallsikring er en fordel, men ikke et absolutt krav.
Arbeidssted
Kontor ved vår avdeling i Steinsholt.
Reising må påregnes.
Lønn og betingelser
Konkurransedyktige lønns- og pensjonsbetingelser
En trivelig arbeidsplass med spennende arbeidsoppgaver og hyggelige kollegaer
Søknad
For nærmere informasjon om stillingen, ta kontakt med salgs- og markedssjef / avdelingssjef Steinsholt Gunnar M. Henning – telefon: 41 53 71 14.
Skriftlig søknad med CV sendes gunnar@aaksafety.no innen 25. april.
Dersom du ønsker din stillingsannonse på enerWE.no ta kontakt med her.
