Saken ble først publisert på VEKST.media – Bygg, anlegg- og eiendomsbransjens digitale kanal.
Helseminister Bent Høie hadde fått æren av å offisielt åpne Nordic Edge Expo, og sammen med ordfører i Stavanger Christine Sagen Helgø satte han tonen for to dager med store ambisjoner for hva smarte byer kan bety. Det er andre året arrangementet går av stabelen, og antallet deltakere er mer enn tredoblet fra i fjor. Over 1900 registrerte deltakere forteller noe om interessen for fremtidsrettede løsninger i Stavanger-regionen.
Ivar Rusdal, styreleder i Nordic Edge var første mann på podiet, og han gav på en humoristisk måte tilhørerne annerkjennelse for å velge å delta. Etter eget sigende spådde Rusdal under fjorårets arrangement at flere ville oppdage verdien av en møteplass som Nordic Edge Expo.
– I told you so! Folk er ikke dumme, de ønsker å bidra!, sa Rusdal fra scenen under åpningen.
I løpet av to dager vil deltakerne få mulighet til å følge til sammen 50 presentasjoner med fokus på mulighetene innen utvikling av smarte byer. For en region i stor omstilling gir dette inspirasjon og tro på fremtiden.
– Smartby er et særdeles spennende næringsområde for byen, regionen og teknologimiljøene våre. Det internasjonale markedspotensialet og behovene i byene er så store at det ligger solide muligheter for bygge nye bærekraftige inntektskilder for de bedriftene som ønsker å satse innenfor smartbyområdet. Den kompetansen energiselskapene har bygget seg opp passer som hånd i hanske for de behovene smartbyene etterspør. Vår region har en stor fordel ved at vi har kompetansen her, vi slipper å bygge den, sier Jan Erik Søndeland, bystyrerepresentant for Venstre.
Les også: – Hele verden kommer til Stavanger
70% av oss bor i byer og det tallet kommer ikke til å minke i årene som kommer. Derfor er det sentralt å sikre at vi tar i bruk teknologi på en intelligent måte. Tim Turitto, World Wide General Manager Government, Microsoft brukte lite tid i sin presentasjon på å presentere teknologi, men la stor vekt på å snakke om viktigheten av å fokusere på inkludering, bærekraft og samhandling når vi utvikler teknologi og smarte byer. Gapet mellom de som lett kan ta i bruk ny teknologi og de som ikke kan det vil bare øke dersom vi ikke ivaretar alle samfunnslag og aldersgrupper i utviklingen av smarte løsninger.
Løsningene er svært komplekse og det er en krevende øvelse å sikre at de er så intuitive og brukervennlige at de kan tas i bruk og skape verdi. Dette er blant temaene som vil belyses i forskjellige fora i løpet av disse to dagene.
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å øke særskatten og marginalskatten på vannkraft, samtidig som skjermingsfradraget holdes uendret.
– Dette vil ramme investeringer i fornybar energi, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge i en pressemelding.
Vannkraften skattlegges i dag tyngre enn noen annen næring i Norge – inkludert olje og gass. Kombinasjonen av høyt skattepress og lave kraftpriser gjør at både rehabilitering av gamle kraftverk og investeringer i nye prosjekter blir utsatt eller skrinlagt.
I statsbudsjettet foreslår regjeringen å øke grunnrenteskatten for vannkraft med 1,3 prosentpoeng til 34,3 prosent. Dette er mer enn regjeringen foreslår å kutte i den ordinære selskapsskatten.
– Mens den svenske regjeringen nylig har foreslått å kutte vannkraftskatten med fem milliarder kroner, gjør norske myndigheter ingenting for å stimulere til investeringer i vannkraftnæringen. Det mener vi er et stort paradoks, når Norge trenger fornybar energi for å kutte 40 prosent av klimagassutslippene og skape nye, grønne arbeidsplasser, sier Ulseth.
Norge har 1500 vannkraftverk som leverer 96 prosent av strømmen vår. Nær halvparten av kapasiteten ble bygget før 1970. Ifølge NVE trengs det 50 milliarder kroner frem mot 2030 til rehabilitering av eksisterende kraftverk, bare for å opprettholde dagens produksjon.
– Regjeringen har selv fremhevet vannkraftens sentrale rolle i energimeldingen, med bred støtte i Stortinget like før sommeren. Men vi savner politiske tiltak som er med på å utvikle vår viktigste fornybarnæring videre. Nå velger mange selskaper mindre reparasjoner av kraftverkene i stedet for å modernisere eller utvide der det ville gi samfunnsøkonomisk gevinst, sier Ulseth.
Kraftprodusentene betaler i dag såkalt grunnrenteskatt på toppen av den ordinære selskapsskatten. Problemet er at det ikke gis fradrag for rentekostnader i grunnrenteskatten, bare et lavt skjermingsfradrag på 0,7 prosent. Det gjør at jo svakere resultat et kraftverk har, desto høyere blir den effektive skattesatsen. Dermed får vi eksempler på vannkraftverk som må betale hele resultatet sitt i skatt. Da blir det ikke særlig attraktivt å oppgradere kraftverk eller investere i nye prosjekter.
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å øke særskatten og marginalskatten på vannkraft, samtidig som skjermingsfradraget holdes uendret.
– Dette vil ramme investeringer i fornybar energi, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge i en pressemelding.
Vannkraften skattlegges i dag tyngre enn noen annen næring i Norge – inkludert olje og gass. Kombinasjonen av høyt skattepress og lave kraftpriser gjør at både rehabilitering av gamle kraftverk og investeringer i nye prosjekter blir utsatt eller skrinlagt.
I statsbudsjettet foreslår regjeringen å øke grunnrenteskatten for vannkraft med 1,3 prosentpoeng til 34,3 prosent. Dette er mer enn regjeringen foreslår å kutte i den ordinære selskapsskatten.
– Mens den svenske regjeringen nylig har foreslått å kutte vannkraftskatten med fem milliarder kroner, gjør norske myndigheter ingenting for å stimulere til investeringer i vannkraftnæringen. Det mener vi er et stort paradoks, når Norge trenger fornybar energi for å kutte 40 prosent av klimagassutslippene og skape nye, grønne arbeidsplasser, sier Ulseth.
Norge har 1500 vannkraftverk som leverer 96 prosent av strømmen vår. Nær halvparten av kapasiteten ble bygget før 1970. Ifølge NVE trengs det 50 milliarder kroner frem mot 2030 til rehabilitering av eksisterende kraftverk, bare for å opprettholde dagens produksjon.
– Regjeringen har selv fremhevet vannkraftens sentrale rolle i energimeldingen, med bred støtte i Stortinget like før sommeren. Men vi savner politiske tiltak som er med på å utvikle vår viktigste fornybarnæring videre. Nå velger mange selskaper mindre reparasjoner av kraftverkene i stedet for å modernisere eller utvide der det ville gi samfunnsøkonomisk gevinst, sier Ulseth.
Kraftprodusentene betaler i dag såkalt grunnrenteskatt på toppen av den ordinære selskapsskatten. Problemet er at det ikke gis fradrag for rentekostnader i grunnrenteskatten, bare et lavt skjermingsfradrag på 0,7 prosent. Det gjør at jo svakere resultat et kraftverk har, desto høyere blir den effektive skattesatsen. Dermed får vi eksempler på vannkraftverk som må betale hele resultatet sitt i skatt. Da blir det ikke særlig attraktivt å oppgradere kraftverk eller investere i nye prosjekter.
Regjeringens anslag for oljeinntekter i statsbudsjettet 2017 (netto kontantstrøm) er 138 milliarder kroner. Fortsatt utvikling av norsk sokkel og tilgang til nytt areal er avgjørende for at inntektsfallet ikke skal øke de kommende årene.
– Inntektsfallet fra petroleumsnæringen og den økende ubalansen mellom oljeinntekter og oljepengebruk, er alvorlig. For å opprettholde og videreutvikle dagens velferdssamfunn er vi avhengig av at det legges til rette for fortsatt utvikling av norsk sokkel gjennom å tildele nytt attraktivt areal, uttaler administrerende direktør i Norsk olje og gass, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i en pressemelding.
Dersom det ikke åpnes for nye felt vil det uavhengig av oljepris, om få år bli tilført vesentlig mindre penger fra petroleumsnæringen til statsbudsjettet, ettersom flere av dagens felt nærmer seg slutten av sin levetid. Alternativet til å åpne for nye felt vil være nedgang i oljeinntektene.
I 2014 var oljeinntektene (statens netto kontantstrøm) 312 milliarder og oljepengebruken (overført fra pensjonsfondet) 156 milliarder. I budsjettet for 2017 er oljeinntektene anslått til 138 milliarder, mens oljepengebruken er 260 milliarder.
– Hvis dette fortsetter vil vi raskere måtte kutte i velferdstilbudet eller øke skattene for å beholde velferdstilbudet. Dette viser hvor viktig det er at vi klarer å opprettholde de store inntektene fra olje- og gassvirksomheten, sier Schjøtt-Pedersen
I forslag til statsbudsjett reduserer regjeringen selskapsskatten til 24 prosent. For olje- og gassnæringen nulles denne lettelsen ut gjennom økning av andre skatter.
– I en situasjon der regjeringen reduserer selskapsskatten for å øke konkurransekraften til norsk næringsliv er det oppsiktsvekkende at dette ikke skal gjelde for Norges viktigste næring, uttaler Schjøtt-Pedersen.
—
Hva mener du? Diskuter saken i Facebook-gruppen til oljebransjen.
Safe aksepterte ikke forhandlingsresultatet på Oljeoverenskomsten som blant annet gjelder for landanlegg. Dermed går oppgjøret til mekling som starter i dag, med avslutning ved midnatt, skriver Norsk olje og gass i en pressemelding.
Under forhandlingene i mai i år ble Norsk olje og gass og Safe enige om en anbefalt avtale for neste tariffperiode med svarfrist 1. september.
Overenskomsten er primært en rammeavtale, noe som blant annet innebærer at lønnen fastsettes/forhandles lokalt. Safe er ikke fornøyd med forhandlingsresultatene som er oppnådd hos bedriftene innen fristen, og dermed har oppgjøret gått til mekling som starter i dag. Mekler er Anne Cathrine Frøstrup.
På SAFE sine nettsider kan vi lese at SAFE vil ta ut 338 medlemmer ved terminalene på Melkøya, Nyhamna og Slagen i streik fra torsdag klokken 24.00 dersom det ikke lykkes Riksmekleren å finne en løsning i Land-oppgjøret mellom SAFE og Norsk olje og gass. Meklingen starter klokken 10. torsdag 6. oktober.
– Bakgrunnen for at oppgjøret går til mekling er at SAFE opplever at NOGs medlemsbedrifter ikke vil forholde seg til frontfagsoppgjørets rammer i årets oppgjør. Dette til tross for at partene i de sentrale forhandlingene i mai understreket at frontfagsoppgjøret ”bygger på viktige prinsipper og intensjoner som gir retning for etterfølgende, lokale forhandlinger i 2016, sier Roy Aleksandersen, 1. nestleder i SAFE.
– I de lokale forhandlingene har bedriftene ikke levd opp til dette, men presentert rene lønnsdiktater, uten reelle forhandlinger. For enkelte av SAFEs medlemmer ville en aksept av resultatet medført reallønnsnedgang for 3. året på rad – og det i en del av bransjen som leverer store overskudd. Vi håper det skal la seg gjøre å finne en løsning, men er forberedt på streik dersom det blir nødvendig, understreker Aleksandersen.
– Det er noe krevende å se hva vi skal mekle om ettersom de materielle tingene som lønn og tillegg skal forhandles om lokalt – ikke sentralt. Men vi håper selvsagt at vi kommer frem til en løsning, sier Jan Hodneland som er forhandlingsleder i Norsk olje og gass.
Overenskomsten gjelder for medlemmer av Safe, og de tilsluttede fagforbundene Parat og Negotia. De arbeider i hovedsak fast på land i operatørselskapene. Safe har varslet plassfratredelse for sine medlemmer i følgende bedrifter/arbeidssteder:
Esso Norge AS Slagentangen (114 personer)
A/S Norske Shell Ormen Lange, Nyhamna (105 personer)
Statoil ASA Melkøya (119 personer)
Hvis konflikt er konsekvensen at Ormen Lange/Nyhamna og Melkøya må stenge ned. Slagentangen har for tiden revisjonsstans, og en eventuell konflikt vil forlenge denne stansen.
Basert på forhåndsomtaler av statsbudsjettet ser forbrukerøkonom Magne Gundersen konturen av en grønn dreining i riktig retning, men ingen kursendring.
Gundersen i SpareBank 1 mener begrepet «grønt skifte» vil gjennomsyre tenkningen rundt årets og framtidige forslag til statsbudsjett:
– Basert på det vi vet på forhånd er min vurdering at det regjeringen gjør nå er et «knepp» [uttrykk fra skiskyting]. De justerer siktet, så vi får en dreining i riktig retning, men det er ikke snakk om å endre kurs. Signalet er at det skal koste mindre å eie, men mer å bruke, sier han til NTB.
Som konkret eksempel trekker han fram kutt i årsavgift på bil, men økning i drivstoffavgifter:
– Den vridningen treffer dem som kjører mye, men har et valg. Skal jeg la bilen stå eller skal jeg kjøre kollektivt? For dem som bor langt unna jobb og er nødt til å kjøre langt hver dag, kompenserer de litt med økt pendlerfradrag.
– Vi vil nok se flere eksempler på slik tenkning framover.
Regjeringen legger opp til å bruke 225 milliarder oljekroner i statsbudsjettet for neste år, skriver NRK.
I følge NRK vil statsbudsjettet inneholde følgende hovedtrekk:
Selskapsskatten reduseres
Senker skatten på «arbeidende kapital»
Foreslår tiltakspakke på fire milliarder
Vil øke forsvarsbevilgningene med 1,9 milliarder
– Uten oljepengene hadde ting vært veldig skralt, sier sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eikagruppen til E24.
– Vi har tidligere ikke sett i nærheten av så høy oljepengebruk eller en så sterk økning i oljepengebruken, som under denne regjeringen, sier økonomiprofessor Ragnar Torvik ved NTNU til NRK. Økningen skjer for raskt og oljepengebruken er for høy.
Torvik advarer mot å bruke opp nå, de pengene som skal dekke store pensjonsutgifter i framtida.
Statsminister Erna Solberg (H) forsvarer de uttakene som er gjort så langt med den vanskelige situasjonen norsk økonomi har vært i nesten hele hennes regjeringstid. Det har vært nødvendig å bruke mer penger over statsbudsjettet, for å holde aktiviteten i økonomien oppe, framholder hun.
– Norsk økonomi har vært utsatt for et oljeprissjokk, som har ført til stor svikt i andre skatte- og avgiftsinntekter. Bedrifter som gikk med store overskudd og betalte skatt, gjør det ikke lenger. Samtidig har folk mistet jobbene sine, poengterer Solberg.
Miljøpartiet De Grønne er positive til regjeringens planer om å skjerpe kravene om salg av biodrivstoff.
– Dette ser bra ut ved første øyekast, med riktige forbehold om type biodrivstoff. Biodrivstoff som biogass bidrar ikke bare til ren energi som kan erstatte fossilt drivstoff, men kutter også metanutslipp fra landbruket, sier nasjonal talsperson for Miljøpartiet De Grønne, Une Aina Bastholm, i en kommentar.
– Det er også gledelig at regjeringen har begynt å vise til hvor mye CO2-kutt tiltakene i statsbudsjettet utgjør. Det er det eneste demokratiske i en situasjon hvor verden står overfor livstruende klimaendringer, sier hun.
Regjeringen bruker mye mer oljepenger enn vi har råd til, mener NTNU-professor. I forslaget til statsbudsjett, som legges fram torsdag, setter statsminister Erna Solberg (H) trolig ny rekord igjen.
– Vi har tidligere ikke sett i nærheten av så høy oljepengebruk eller en så sterk økning i oljepengebruken, som under denne regjeringen, sier økonomiprofessor Ragnar Torvik ved NTNU.
Hvis anslagene til ekspertene slår til, kommer den blåblå regjeringen til å bruke mellom 225 og 230 milliarder kroner i sitt forslag til statsbudsjett for neste år. Det er en økning på rundt 10 prosent fra i fjor – og hele 70 prosent mer enn Stoltenberg-regjeringen brukte i sitt siste statsbudsjett, ifølge NRK.
– Økningen skjer for raskt og oljepengebruken er for høy, sier Torvik, som advarer mot å bruke opp nå, de pengene som skal dekke store pensjonsutgifter i framtida.
Økonomisk sjokk
Hvor stor uttak fra oljefondet regjeringen ønsker å gjøre neste år, blir først klart når finansminister Siv Jensen kommer til Stortinget med budsjettforslaget klokka 10.
Statsminister Erna Solberg (H) forsvarer de uttakene som er gjort så langt med den vanskelige situasjonen norsk økonomi har vært i nesten hele hennes regjeringstid. Det har vært nødvendig å bruke mer penger over statsbudsjettet, for å holde aktiviteten i økonomien oppe, framholder hun.
– Norsk økonomi har vært utsatt for et oljeprissjokk, som har ført til stor svikt i andre skatte- og avgiftsinntekter. Bedrifter som gikk med store overskudd og betalte skatt, gjør det ikke lenger. Samtidig har folk mistet jobbene sine, poengterer Solberg.
Opp 10 prosent
Oljepengeinnslaget i den offentlige pengebruken har steget kraftige under den blåblå regjeringen, først og fremst i rene kroner, men også i andel av fondet. Det har vært en økning på over 20 prosent i oljepengebruken fra i fjor til i år, og det blir trolig brukt ytterligere 10 prosent mer neste år, tror Torvik.
Ekspertene Dagens Næringsliv har vært i kontakt med, anslår at regjeringen vil ta ut 3 og 3,2 prosent fra oljefondet, basert på lekkasjer om at budsjettets bidrag til vekst i økonomien – den såkalte budsjettimpulsen – blir 0,4 prosent.
De fleste ekspertene synes enige om at økonomien er på bedringens vei, og at det er betydelig mindre behov å sprøyte inn oljemilliarder gjennom, statsbudsjettet.
—
Hva mener du? Diskuter saken i Facebook-gruppen for oljebransjen.
Saken ble først publisert på havbruk.media – vår søsteravis for fiskeri – og havbruk.
Slik hjelper Norsafe Academy oppdrettsaktører i overgangen fra paragraf til praksis.
Denne måneden samlet små og store oppdrettsaktører seg i Rosendal for å delta på en fullbooket fagdag for oppdrettsnæringen, et arrangement i regi av Norsafe Academy. Michael Røssland er VP i selskapet, og forteller enerWE at arrangementet kom på plass for å dekke behovet for en tydeliggjøring av det nye maritime regelverket «Forskrift om bygging og tilsyn av mindre lasteskip», samt bidra til økt sikkerhetsfokus i bransjen.
– Dette behovet ble ikke dekket av andre aktører, samtidig som vi oppfattet mye forvirring rundt det nye regelverket fra næringens side. Vi i Norsafe besluttet derfor å arrangere vår egen fagdag, hvor vi inviterte sjefsingeniør Jack-Arild Andersen fra Sjøfartsdirektoratet for å en solid avklaring på forskriftene. I tillegg var Jan Erik Jensen fra Petroleumstilsynet og ulike utstyrsleverandører på plass for å holde bransjerelevante foredrag om sikkerhetskrav til utstyr.
Røssland forteller at han ser mulighetene for at arrangementet kan bli et årlig event.
– Responsen fra bransjen har vært svært god. Arrangementet var fullsatt, og vårt inntrykk er at variasjonen av foredragsholdere ble satt stor pris på. Fremover vil vi i Norsafe fortsette å spisse våre arrangementer inn mot sikkerhet og håper å gjenta suksessen til neste år.
Beredskapstrening i virkelighetsnære omgivelser
Norsafe Academy åpnet i 2015 et nytt treningssenter i Rosendal hvor de tilbyr trening av offshoremannskap og beredskapspersonell, og inneholder blant annet Nordsjøens høyeste stupetårn for fritt-fall livbåter. Røssland påpeker at dette er stedet hvor Norsafe samler kompetansen som genereres på verdensbasis, og distribuerer denne til videre til maritime bedrifter som ønsker å være i front av gjeldende beredskapsforskrifter.
– Norsafe har lang erfaring som kursavholder, og vier mye tid på å implementere hverdagserfaringer fra bransjen inn i våre systemer. Vi er en bedrift som er aktivt ute i felten, og tett på det maritime livet døgnet rundt. I tillegg utvikler vi stadig nytt utstyr og ligger derfor i fremste rekke innen teknologi og innovasjon. Kombinert sett gir dette oss grunnlaget vi trenger for å sette høyeste standard for sikkerhet i bransjen.
Kurser oppdrettsnæringen til en sikrere hverdag
Norsafe Academy har nå startet kursvirksomhet for oppdrettsnæringen. På treningssenteret i Rosendal kan kursdeltakerne få trening med det aller nyeste utstyret, i situasjoner som er identiske til krisesituasjoner som de kan møte på arbeidsplassen. Røssland påpeker at senteret kan bli en god hjelp for oppdrettsaktører som ønsker å imøtekomme krav som følge av det nye regelverket.
– Havbruksnæringen har en stor variasjon i sitt risikobilde. Opplæringen må derfor tilpasses risikosituasjonen hver enkelt aktør har identifisert, og det kan vi bistå med.
Tilbyr rekordkjapp omstilling til nytt regelverk
Norsafe Academy har tillatelse fra Sjøfartsdirektoratet til å holde grunnleggende og videregående sikkerhetskurs, og vil slik kunne tilpasse opplæringen etter behov. Røssland forteller at Norsafe kan bli en god fortolkningshjelp når bransjen nå jobber mot å treffe riktig i forhold til de forventningene Sjøfartsdirektoratet etablerer i sitt nye regelverk.
– Oppdrettsbransjen har en jobb å gjøre når det gjelder å tilpasse seg de nye forskriftene, og dette kan vi i Norsafe Academy hjelpe dem med. Vi er en del av den maritime næringen, og vet hvordan man best kan gjøre forskriftene om til praksis. Vårt bransjenettverk av konsulenter, teknikere og fagfolk sørger hver dag for at våre kunder kan få på plass de sertifiseringer og kurs som trengs på kortest mulig tid.
Vil du vite mer om Norsafe?
Les mer her: www.norsafe.com og www.norsafeacademy.com
