Administrerende direktør Arne Roland i CHC Helikopter Service advarer om at sikkerhetsnivået reduseres som følge av kutt i oljebransjen.
De siste årene har helikopterselskapene som opererer i Norge, redusert staben kraftig, og Roland sier til Dagens Næringsliv at sikkerheten er i ferd med å påvirkes negativt.
– Ordinært sikkerhetsarbeid blir utført, men vi har ikke lenger tid og ressurser til å utføre ekstraarbeid utover det, sier Roland. Han knytter endringene til nye krav fra oljeselskapene om å kutte kostnader og redusere aktiviteten.
– Sikkerhetsnivået er nå under press, sier han.
Erik Hamremoen er daglig leder for flysikkerhet i Statoil. Under luftfartskonferansen på Sola snakket han som leder av et samarbeidsorgan for flysikkerhet i organisasjonen Norsk olje og gass.
– Vi tar Rolands bekymringer på alvor. Jeg mener vi ivaretar sikkerheten og har ingen indikasjoner på at den økonomiske situasjonen i helikopterbransjen går ut over sikkerheten i dag, sier Hamremoen.
Mens miljøminister Vidar Helgesen (H) har slått fast at det aldri blir oljeleting i verneområdet langs Jærkysten, kommer oljeminister Tord Lien (Frp) med uttalelser som sår tvil om dette.
Lien har fått mye kritikk for håndteringen av 24. konsesjonsrunde. I tillegg til bråket rundt Lofoten har flere reagert på at regjeringen har åpnet for oljesøknader i et vernet område i Rogaland.
Aftenposten skriver at regjeringen fortsatt ikke er samkjørte i spørsmålet og viser til flere uttalelser fra klima- og miljøministeren om at petroleumsvirksomhet er utelukket i verneområdet. Samtidig sa olje- og energiminister Tord Lien følgende til Stavanger Aftenblad mandag kveld:
– Det er ingen sammenheng mellom vern og forbud mot aktivitet. I verneområder skal hensynet til verneverdiene tas vare på dersom det skal settes i gang aktivitet. Vi har ikke tatt stilling til hvilke arealer som skal utlyses i Jæren, men vil gjøre dette etter at selskapene og Oljedirektoratet har gjort sin vurdering, sier Lien, som ikke vil gi ytterligere kommentarer om saken til Aftenposten.
Generalsekretær Nina Jensen i WWF Norge reagerer på at denne saken ikke tar slutt.
– Dette er blitt en fadese. Lien har først ført statsministeren bak lyset, så velger han å se bort fra et fattet norsk vedtak. Det må bli slutt på dette tøyset.
Over 300 ansatte i oljeservicebedrifter tas ut i streik etter at meklingen mellom fagforeningen Industri Energi og Norsk olje og gass ikke førte fram. Streiken får foreløpig ikke følger for oljeproduksjonen.
Partene meklet 3,5 timer på overtid før det endte med brudd natt til onsdag.
– Vi streiker fordi Norsk olje og gass ikke viser noen som helst vilje til å komme oss i møte, sier områdeleder Ommund Stokka i Industri Energi.
Det første streikeuttaket gjelder om lag 310 medlemmer fordelt på fem bedrifter: Schlumberger, Baker Hughes, Halliburton, Oceaneering og Oceaneering Asset Integrity.
Streiken starter onsdag klokka 7 og vil i hovedsak ramme miljøhåndtering av boreavfall, noe som kan medføre stans i noen boreoperasjoner. En konflikt vil ikke umiddelbart ramme produksjonen av olje og gass på norsk sokkel, ifølge Norsk olje & gass.
– I første omgang tar vi ut et begrenset antall medlemmer, men det ligger an til opptrapping av streiken hvis det blir nødvendig, sier forbundssekretær og ansvarlig for oljeserviceavtalen i Industri Energi, Einar Johannessen.
– Unødvendig
Norsk olje og gass, som representerer 49 olje- og gasselskaper og 59 leverandørbedrifter på norsk sokkel, mener streiken er unødvendig og omtaler kravene fra fagforeningen som «urimelig høye».
– Det er så man ikke tror det er mulig. I et år hvor om lag 40.000 mennesker har mistet arbeidet i oljeindustrien og selskapene vurderer ytterligere nedbemanning, går Industri Energi til streik for å få langt høyere lønnstillegg enn alle andre grupper i det norske samfunnet. Dette er totalt uansvarlig, sier administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass.
Arbeidsgiverorganisasjonen opplyser at de oljeserviceansatte som det er blitt forhandlet for, har en snittlønn på rundt 630.000 kroner i året. I tillegg utbetales det tekniske tillegg og overtid på opptil flere hundre tusen kroner.
– De burde vist mer solidaritet overfor de mange som nå risikerer å miste jobben. Nøkternhet er det som bevarer arbeidsplasser slik situasjonen er nå. Dessverre svarer Industri Energi med krav som overgår alle ansvarlige rammer, sier forhandlingsleder Jan Hodneland i Norsk olje og gass.
– Vil øke forskjellene
Parallelt med meklingen har partene vært i strid om en avtale Norsk olje & gass inngikk med fagforeningen Safe i sommer. Industri Energi har ikke villet godta denne.
– Arbeidsgiverne ønsket å presse oss til å akseptere Safe sitt resultat. Dette vil øke forskjellene opp mot operatør/boring/forpleining dramatisk. Det kan vi aldri akseptere. Industri Energi mener at alle oljearbeidere er like mye verdt, sier Ommund Stokka i en pressemelding.
Han slår fast at Industri Energi ikke kan godta at et lite forbund som Safe med 600 medlemmer skal diktere 6.000 Industri Energi-medlemmer på oljeserviceavtalen.
Norsk olje og gass viser til at Industri Energi tok saken om Safe-avtalen inn for Arbeidsretten, men at dommen gikk i arbeidsgiverorganisasjonens favør
Tidligere er det blitt enighet om sokkeloppgjøret og om brønnserviceavtalen
Over 300 arbeidstakere i fem selskaper står klare til å streike fra midnatt hvis det ikke blir enighet i meklingen mellom Industri Energi og Norsk olje & gass.
Fristen for å komme til enighet om oljeserviceavtalen går ut ved midnatt natt til onsdag. Partene satt fortsatt sammen hos Riksmekleren tirsdag kveld. Forhandlingen ledes av mekler Mats Wilhelm Ruland.
Fagforeningen Industri Energi har varslet et første streikeuttak på om lag 310 medlemmer fordelt på fem bedrifter: Schlumberger, Baker Hughes, Halliburton, Oceaneering og Oceaneering Asset Integrity.
Norsk olje & gass representerer 49 olje- og gasselskaper og 59 leverandørbedrifter på norsk sokkel.
– Hardt rammet
– Nedgangen i aktiviteten på norsk sokkel har rammet leverandørbedriftene spesielt hardt. Mange av leverandørbedriftene har de siste årene foretatt en betydelig omstilling, med store kostnadskutt og stadige nedbemanninger, sier Jan Hodneland som er forhandlingsleder i Norsk olje & gass.
En konflikt vil i hovedsak ramme miljøhåndtering av boreavfall, noe som kan medføre stans i noen boreoperasjoner. En konflikt vil ikke umiddelbart ramme produksjonen av olje og gass på norsk sokkel, ifølge Norsk olje & gass.
Safe-avtale
Bakgrunnen for striden er ifølge Sysla/Offshore.no at Norsk olje & gass inngikk avtale med fagforeningen Safe i sommer. Industri Energi har ikke villet godta denne, og ser på meklingsresultatet som ulovlig.
– Avtalen som ble godtatt av Safe, setter oljeserviceavtalens lønnstabell alvorlig tilbake i forhold til operatør, boring og forpleiing. Det er en utvikling som vi ganske enkelt ikke godtar, sa områdeleder Ommund Stokka i Industri Energi i forrige uke.
Helikoptertypen som ble satt på bakken etter Turøy-ulykken i april, vil fly igjen på norsk sokkel, mener Guillaume Faury, toppsjefen i Airbus Helicopters.
13 personer døde da rotoren løsnet og Super Puma-helikopteret styrtet ved Turøy nordvest for Sotra på vei inn mot Bergen 29. april i år. Helikopteret var på vei fra den Statoil-drevne oljeplattformen Gullfaks B i Nordsjøen til Bergen lufthavn da den katastrofale ulykken skjedde.
Etter tragedien besluttet Luftfartstilsynet at flere av Super Puma-helikoptrene av typen som styrtet – EC225, skulle settes på bakken. Det europeiske luftfartstilsynet EASA la senere ned flyforbud for både denne og Airbus-helikoptre av typen 332L2.
– Det kommer en tid
– Vi har troen på EC225-helikopteret. Nå må vi se på fakta og på utfallet av havarikommisjonens gransking. Det vil ta litt tid å overbevise folk, men vi skal ta det skritt for skritt, sa Faury under et møte med pressen i etterkant av et innlegg på Solakonferansen tirsdag, skriver Aftenbladet.
– Det er mye arbeid igjen å gjøre. Vi respekterer at vi må forklare, og vi må være åpne og ærlige før vi kan komme tilbake i trafikk. Og som etter alle ulykker er det vanskelig å stole på oss så lenge vi ikke fullt ut forstår hva som skjedde. Men det kommer en tid der vi er klare til å fly igjen, fastslo Airbus-sjefen.
Statens havarikommisjon for transport har etter ulykken lagt fram flere foreløpige rapporter. 28. juni skrev kommisjonen at et utmattingsbrudd i et av planetgirene trolig forårsaket ulykken.
Tviler på retur
Faury sier selskapet samarbeider med norske myndigheter for å finne den endelige årsaken til ulykken, men åpner for at det er andre mulige årsaker til ulykken enn tretthetsfeil i girboksen.
Han beklager imidlertid måten selskapet kommuniserte på i den nærmeste tiden etter ulykken da han gikk langt i å frikjenne hovedgirboksen, skriver Teknisk Ukeblad. Faury mener noe skyldes misforståelser.
– Vi har aldri utelukket noen grunnleggende eller utløsende årsaker, og har hele tiden vært på linje med den norske havarikommisjonen, understreket Faury under pressetreffet.
Statoil-tvil
I Statoil er man imidlertid tvilende til at Super Puma-helikopteret vil fly oljeansatte til og fra sine arbeidsplasser på norsk sokkel igjen, skriver Stavanger Aftenblad.
– Dersom dette skal skje, må det komme noe helt nytt. Og det har vi ikke sett per i dag. Men sånn som det er nå, tror jeg ikke det er mulighet for å komme tilbake, sier Bjørn Asle Teige, konserntillitsvalgt i Safe i Statoil.
Fakta om helikopterulykken ved Turøy:
Tolv menn og en kvinne omkom i helikopterulykken ved Turøy nordvest for Sotra i Hordaland klokka 12 fredag 29. april.
Helikopteret var på vei fra den Statoil-drevne oljeplattformen Gullfaks B i Nordsjøen til Bergen lufthavn da det styrtet.
Helikopteret var av typen Airbus Helicopters H225 Super Puma, som inntil i fjor var kjent som Eurocopter EC225.
Helikopteret styrtet etter at rotoren løsnet. Ifølge Flightradar24 styrtet helikopteret 640 meter de siste ti sekundene før det traff bakken.
Statens havarikommisjon for transport har lagt fram flere foreløpige rapporter etter ulykken.
juni skrev kommisjonen at et utmattingsbrudd i et av planetgirene trolig forårsaket ulykken.
Etter ulykken besluttet Luftfartstilsynet at flere Super Puma-helikoptrene av typen som styrtet, skulle settes på bakken. Det europeiske luftfartstilsynet EASA har senere også lagt ned flyforbud for alle Airbus-helikoptre av typene 332L2 og EC 225 LP.
KrF-leder Knut Arild Hareide vil vite hvordan havområdene utenfor Lofoten, Bjørnøya og Møre kunne havne på oljeselskapenes meny i den 24. konsesjonsrunden.
– Jeg har nå sendt et brev til olje- og energiministeren og bedt om en redegjørelse, sier Hareide til NTB.
Regjeringens andre samarbeidsparti Venstre er orientert om brevet, som innledningsvis slår fast at Frp-statsråd Tord Lien selv har bekreftet at han har feilinformert og skapt usikkerhet om hvilke områder som skulle åpnes for nominering.
– Kan statsråden redegjøre for hvordan denne feilinformasjonen kunne forekomme og hvorfor han valgte å inkludere Lofoten, Bjørnøya og Møre i utlysningskartene? spør Hareide.
– Har beklaget
KrF-lederen sier til NTB at det er naturlig at statsråden i første omgang sender en skriftlig redegjørelse for Stortinget. Innholdet i denne vil avgjøre hvordan saken så gripes an.
– Vi må utvise den nødvendige tålmodighet og ta imot redegjørelsen først, sier Hareide.
Han har tidligere slått fast at Liens forklaringer til nå i saken ikke har vært tilstrekkelige og mener saken er alvorlig fordi den representerer et brudd med samarbeidsavtalen, forvaltningsplanene og vernebestemmelsene.
– Saken er uheldig. Samtidig har jeg lagt merke til den ydmykhet statsråden har vist og at han har beklaget. Det taler til Liens fordel, sier Hareide.
Feilinformerte
Statsminister Erna Solberg (H) gikk fredag ut og ga støtte til olje- og energiministeren– etter at han hadde lagt seg flat og innrømmet å ha gitt henne feil informasjon.
Lien måtte i forrige uke trekke utlysningskartene for olje og gass tilbake etter at det ble kjent at omstridte havområder var en del av nominasjonsrunden.
– Det som har skjedd den siste tiden skyldes feil vurdering og ikke dårlige intensjoner. Det beklager jeg. Jeg har vært opptatt av at vi raskt skulle rette opp slik at det ikke skal hefte noen tvil ved regjeringens politikk, het det i en skriftlig kommentar fra Frp-statsråden til VG.
Finansminister Siv Jensen (Frp) anbefales å bremse veksten i bruken av oljepenger av ekspertutvalget som har sett på lønnsdannelsen i Norge etter 2013.
Partene i arbeidslivet, Norges Bank og regjeringen har bidratt til å stabilisere norsk økonomi etter fallet i oljeprisen og nedgangen i oljeinvesteringene, fastslår Cappelen-utvalget, som tirsdag leverte en oppdatert rapport om lønnsdannelsen i Norge til finansminister Jensen.
Arbeidslivets parter har bidratt med moderate lønnsoppgjør, Norges Bank har gjort sitt med å holde renten lav og regjeringen har hjulpet til med å bruke stadig mer penger over statsbudsjettet.
Begrenset handlingsrom
Men slik kan det ikke fortsette, advarer utvalget.
– Vi må huske at omstillingen bare har vart i to år, og at dette vil pågå i mange år. Da gjelder det å ikke brenne av alt kruttet nå, sa SSB-forsker og utvalgets leder Ådne Cappelen under overleveringen i Finansdepartementet.
– Finanspolitikken har vært og er svært ekspansiv, og dette har dempet nedgangen i økonomien. Hensynet til handlingsrommet i finanspolitikken fremover tilsier imidlertid at rommet for ytterligere økt ekspansjon nå er begrenset. Finanspolitikken må utformes slik at den støtter opp under nødvendige omstillinger, skriver utvalget i rapporten.
Framover i tid
Cappelen presiserte at utvalgets råd strekker seg fram i tid og ikke er rettet spesifikt mot neste års statsbudsjett.
– Neste års statsbudsjett er jo ikke vårt bord. Dessuten har Finansdepartementet vært representert i utvalget, og vi ville nok fått klar beskjed dersom vi forsøkte oss på noe i den retning. Men det er utvalgets mening at en veldig ekspansjon i 2017, som vi vil måtte stramme inn etterpå, det vil være dumt, sa Cappelen.
– Jeg kan love at statsbudsjettet som regjeringen legger fram 6. oktober vil være godt tilpasset situasjonen i norsk økonomi, lød Jensens respons.
Lønnstilskudd
En av utfordringene framover blir å få flest mulig av flyktningene som kom til Norge i fjor, inn i arbeidslivet. Det bredt sammensatte Cappelen-utvalget peker på lønnstilskudd, hurtigspor for dem med etterspurt kompetanse og større mulighet for å kombinere jobb og utdanning som de anbefalte grepene. Økt rekruttering ved hjelp av lavere lønninger er ikke veien å gå, mener utvalget.
– Her må vi si at utvalget ble klokere underveis. Vi kom på ting vi ikke visste på forhånd. Det er det hyggeliste med å sitte i et utvalg, bemerket Cappelen da rapporten var levert finansministeren.
I utredningen heter det at ordninger med lønnstilskudd bør økes.
– Det bør være tidsavgrenset og innrettet slik at både arbeidsgiver og arbeidstaker ønsker å delta. Et lavtlønnsspor vil ikke være i tråd med den norske modellen – som har gitt høy sysselsetting, god omstillingsevne, jevn inntektsfordeling og høy produktivitet, skriver utvalget.
CHC Helikopter Service må kutte i staben nok en gang. Nå kan 120 arbeidsplasser ryke.
– Helikopterselskapene tjener ikke penger, oljeselskapene presser prisene ned og helikopterindustrien i Norge bygges ned, sier administrerende direktør Arne Roland i CHC Helikopter Service.
Nå varsler han at ytterligere 80 til 120 personer kan miste jobben i selskapet, skriver Stavanger Aftenblad.
– Vi tvinges til å redusere staben til et minimum. Det er betimelig å stille spørsmål ved om de innkjøpsstrategiene vi nå ser fra oljeselskapene, vil føre til at vi ikke klarer å nå målene om økt sikkerhet. Helikopterindustrien offshore er allerede ulønnsom, mener Roland.
– Selskapene tjente ikke penger, selv i de gode tidene. Virksomheten er svært kompetanseintensiv. Underskuddene har variert fra 10 til over 300 millioner kroner.
I 2015 hadde CHC 495 ansatte. Siden da har de kuttet ned til 377 ansatte.
– Vi skal videre ned, og vi går daglig i drøftelsesmøter, sier Roland.
Norske Shell kom ikke i mål med nedbemanningen i en runde med sluttpakker, og dermed blir det en ny runde. Samtidig er det klart at 110 innleide arbeidere ikke får fornyet avtalene.
I mai ble det klart at Norske Shell skulle kutte 140 stillinger, og dette er nå oppjustert til 145, ifølge Stavanger Aftenblad.
– Mange er nå i ferd med å få beskjed om at de ikke har en rolle i den nye organisasjonen. Vi tilbyr da sluttpakker til alle som vi dessverre ikke har jobb til lenger. Det er en veldig tung situasjon, for dette er flinke folk, sier kommunikasjonsdirektør Jan Soppeland i Norske Shell.
Nedbemanningen har sammenheng med Shells oppkjøp av BG Group, noe som førte til at det var mange doble roller.
Skottlands førsteminister Nicola Sturgeon foretok i dag den offisielle åpningen av Statoil House i Aberdeen, selskapets nye driftssenter for britisk sokkel.
– Statoils vekstplaner for olje- og gassvirksomheten samt fornybar energi viser bredden i Skottlands energisektor. Samtidig som vi er klar over at det er utfordrende tider for bransjen og på arbeidsmarkedet, viser denne investeringen og utvidelsen at Statoil har stor tro på framtiden for Nordsjøen. Vi er forpliktet til å samarbeide med selskaper som Statoil for å støtte Skottlands blandede energisektor, og forberede den for en positiv framtid, sa førsteminister Nicola Sturgeon.
Deirdre Michie, direktør for bransjeforeningen Oil & Gas UK, talte også til selskapet under åpningsseremonien:
Dette er en spennende tid for Statoil, og en positiv utvikling etter en svært utfordrende tid for bransjen vår. Vi er glade for at Statoil ser på britisk sokkel som et attraktivt sted å investere, og vi setter pris på den ekspertisen selskapet bringer med seg for å løse de tekniske utfordringene ved utvinning av tungolje. Det nye kontoret og tilstedeværelsen her er et kjærkomment tegn på at selskapet har tro på framtiden til britisk sokkel, sa hun.
40 nye ansettelser i høst
Hedda Felin, direktør for Statoil Production UK, framhevet Statoils langsiktige energisamarbeid med Storbritannia, som gassleverandør og som investor i olje og gass samt havvind.
– Statoil har et langsiktig engasjement i Skottland og på britisk sokkel, noe som dette nye driftssenteret tydelig viser. Vi begynte med bare en håndfull ansatte våren 2013, og selskapet har nå økt bemanningen i Aberdeen til rundt 140. Denne høsten starter vi en ny større rekrutteringsprosess for å fylle om lag 40 ledige stillinger i løpet av de neste månedene, sa hun.
På toppen av det blir over 1000 arbeidere i forsyningskjeden engasjert i den ett-år-lange oppkoblings- og ferdigstillingsfasen av Marine-prosjektet, som ifølge planen skal begynne sommeren 2017.
– Det er tøffe tider for bransjen og for Nordøst-Skottland. Statoil begynte tidlig med sitt effektiviserings- og forbedringsprogram, og vi utnytter fordelene med de forenklinger og forbedringer som er gjort i selskapet og i hele bransjen når vi går inn i de siste utbyggingsfasene for Mariner og forbereder driften. Vi er heldige som er på et sted der vi har mandat til å vokse, utvikle noe nytt, og bidra til å skape lokale jobber og verdi, sa hun.
Tre letebrønner i 2017
Hedda Felin framhevet også Statoils økte letevirksomhet på britisk sokkel.
– Vi har styrket vår lisensposisjon betraktelig de siste årene, da vi tror at det fortsatt kan gjøres store funn på britisk sokkel. Vår ambisjon er å bore tre letebrønner på britisk sokkel i 2017, en i Mariner-området og to utforskingsbrønner andre steder på sokkelen, sa hun.
I november i år starter Statoil forboringen av produksjonsbrønner for Mariner-feltet, der fire til seks brønner skal være klare før oppstart i 2018.
– Vi går inn i en periode med mye høyere driftsaktivitet. Med nyskapende teknologi og åpne kontorlandskap for økt samarbeid, vil dette nye Statoil House bidra til at vi kan levere sikker og effektiv drift i flere tiår framover, sa Hedda Felin.
