Oppfordringen kommer fra gründerne André Backen og Marius Kjeldahl i Oliasoft. Det er ikke første gangen de to slår hodene sammen om en felles idè om å skape noe nytt. Begge har bred erfaring fra en rekke prosjekter som spenner fra spillutvikling til finans og betalingsløsninger.
Mens dagens unge boreingeniører, som er målgruppen for Oilasoft, fremdeles gikk i bleier holdt de to gründerne på med spillutvikling i Funcom. Fremdeles er motivasjonen å lage nyskapende programvare som utfordrer grensene og utfordrer etablerte sannheter.
Oliasoft utvikler programvaren Wellplan TM som er et verktøy for brønnplanlegging og den omfattende løsningen har som mål å gi boreingeniøren kontrollen fra A til Å.
– Norge har bygget noe unikt når det kommer til kompetanse og rammevilkår for prosjekter som vårt. Samtidig er dette programvare som kan benyttes globalt. Den sterke kompetansen vi har her i Norge gir oss et godt utgangspunkt, sier André Backen, CFO i Oliasoft.
Hvert år bores det totalt 30 000 brønner på verdensbasis, og disse representerer et stort marked for Wellplan. Samtidig er det krevende å sikre finansiering fordi til tross for at Norge har mange flinke ingeniører, er investeringsviljen mindre her enn for eksempel Silicon Valley.
Planlegging av brønner både letebrønner, avgrensningsbrønner og produksjonsbrønner innebærer krevende beregninger og mulighet for å simulere scenarier med store mengder data. Eksisterende løsninger er gamle og setter fageksperten tilbake i tid gjennom utdaterte brukergrensesnitt.
– En ung boreingeniør er vant med flotte, realistiske og brukervennlige flater i alt fra sosiale medier til tekniske verktøy. Vi ønsker å gi henne en tilsvarende opplevelse i brønnplanleggingsverktøyet. forklarer Marius Kjeldahl, CTO.
I tillegg er lisensproblematikken som tradisjonelt har preget denne type verktøy løst. Der man tidligere hadde lisenser låst til en spesifikk maskin, og dermed møtte på problemer med filoverføring og låste lisenser dersom to boreingeniører skulle samhandle om de samme dataene, går dette nå sømløst i nettleseren med skybaserte data.
En analog kan være utviklingen i Microsoft sin Office-pakke, som man før måtte kjøpe på CD og installere på en dedikert maskin med en lisensnøkkel. Nå kan man jobbe rett i dokumentene sine i nettleseren i Office 365 gjennom å logge på applikasjonene uavhengig av hvilken og hva slags datamaskin man har for hånden.
Marius Kjeldahl (t.v) og Andé Backen
På spørsmål om hvordan responsen var på å lansere et startup innen olje samtidig som oljeprisen raste, svarer Kjeldahl raskt,
– Vi tenkte ikke så nøye over det. Vårt mål er å finne varige løsninger som skal utvikle seg positivt over tid. Vi har et langt perspektiv, og advarslene vi møtte i begynnelsen er snudd til positiv overraskelse.
Reaksjonene fra sluttbrukerne er positive, og spesielt nye unge ingeniører setter stor pris på løsninger som anerkjenner behovene hos dem som sluttbrukere, og gir dem nye mer tidsriktige måter å jobbe på.
Nå benytter de to anledningen til å treffe nettopp sluttbrukerne under ONS i Stavanger.
Statoil planlegger å kutte 250 stillinger i den sentrale staben, mange av dem i tilknytning til helse, miljø og sikkerhet.
Ifølge Dagens Næringsliv kan opp til 150 årsverk som jobber med helse, miljø og sikkerhet i avdelingen SSU (Safety and Sustainability) bli kuttet, i tillegg til rundt 100 årsverk i økonomi- og finansfunksjonene.
Videre kan et ukjent antall årsverk i Global Business Support komme til å bli outsourcet.
Det var Statoil-sjef Eldar Sætre som på oljemessen i Stavanger mandag varslet lavere kostnader på Johan Sverdrup-utbyggingen.
Til avisa sier han at kuttene innebærer en forenkling av prosessene som gir muligheter for å øke sikkerheten i selskapet.
Totalt jobber 800 personer i SSU, slik at en nedbemanning på 250 betyr at 20 prosent av staben som jobber med sikkerhet, kan forsvinne.
Per Martin Labråthen, som er nestleder i fagorganisasjonen Industri Energi, er derimot bekymret og mener at nedbemanningen kan gå utover sikkerheten, ikke minst i tilknytning til offshoreinstallasjonene og landanlegg.
Valgkampen neste høst blir en oljevalgkamp, fastslår Venstre, etter Erna Solbergs utspill om oljevirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen.
Kampen om oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen blir en av de viktigste sakene i valgkampen og i eventuelle regjeringsforhandlinger etterpå, fastslår nestleder i Venstre Terje Breivik etter statsminister Erna Solbergs (H) oljeutspill mandag.
I forbindelse med oljemessen ONS i Stavanger uttalte Solberg til Dagens Næringsliv at Høyre mener de omstridte områdene bør åpnes for oljevirksomhet.
– I en tid der oljenæringen sliter, er det viktig å vurdere åpning, mener hun.
I denne perioden er Høyre bundet av en avtale med Venstre og Kristelig Folkeparti (KrF) som freder områdene, men Solberg klargjør at oljevirksomhet fremdeles er Høyres primærstandpunkt inn i valgkampen.
Breivik sier Venstre på sin side vil fornye sitt løfte om permanent vern av sårbare områder, inkludert Lofoten, Vesterålen og Senja.
«Kjempesjanse» for Ap
Reaksjonene lot ikke vente på seg etter Solbergs uttalelser.
En samlet miljøbevegelse anklager regjeringen for å svikte sine klimaforpliktelser.
Flere viser også til at oljeboring i nord ikke er svaret på de økonomiske nedgangstidene Sørvestlandet sliter med.
– Solberg er smittet av Stavanger-syken, som går ut på at man tror kun ny olje i nord kan skape arbeidsplasser på Vestlandet, sier Greenpeace-leder Truls Gulowsen.
SV-leder Audun Lysbakken sier Ap-leder Jonas Gahr Støre nå har en «kjempesjanse» til å samle sentrum-venstre i norsk politikk hvis han snur i saken.
På Stortinget er det bare Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet (Frp) som ønsker å oljeutrede områdene utenfor Lofoten og Vesterålen.
– Jeg vil utfordre Arbeiderpartiet, som nå har en gyllen mulighet til å vise at de er mer framtidsrettede enn det gammeldagse oljepartiet Høyre, uttalte Lysbakken.
– Arbeiderpartiet står på sitt program om at vi i denne perioden bør starte en konsekvensutredning av Lofoten og Vesterålen. Det er opp til programarbeidet og landsmøtet å avgjøre hva Arbeiderpartiet skal mene om dette i neste stortingsperiode, sier Støre i en epost til NTB.
Det er ventet hard kamp om saken på Aps landsmøte i april neste år. Aps ungdomsparti AUF har varslet at en skrinlegging av oljeutredning i disse områdene, blir deres kampsak nummer én.
Utålmodig Statoil-sjef
Statoil-sjef Eldar Sætre presser på sin side på for åpning og lar det skinne gjennom at han er utålmodig.
Statoil-sjefen sier «tiden går» på norsk sokkel, og at man må komme i gang med en konsekvensutredning.
– Vi er tydelig på at i 2022-2023 er de fleste av prosjektene våre på norsk sokkel gjort, og da trenger vi rett og slett nye muligheter. Vi mener vi må se på Lofoten og Vesterålen. Politikerne kan ikke bare skyve dette foran seg, sier Sætre til NTB.
Regjeringen inviterte mandag oljeselskaper til å komme med innspill til hvilke områder de ser som interessante i den kommende 24. konsesjonsrunden.
Miljøpartiet De Grønne (MDG) varslet samtidig at de vil be Stortinget om å avlyste hele 24. konsesjonsrunde, og ber om støtte fra Venstre, KrF og Arbeiderpartiet.
Eni Norge AS har fått varsel av Petroleumstilsynet om å iverksette nødvendige tiltak for å hindre nye strømbrudd på Goliat-plattformen etter en hendelse i helgen da 51 personer måtte evakueres.
Eni har fått frist til 5. september med å gjøre klart hvilke tiltak som er nødvendige, og å iverksette dem. Planen må presenteres for Petroleumstilsynet innen tirsdag.
Det var natt til lørdag at Goliat-plattformen i Barentshavet ble rammet av strømbrudd. Produksjonen ble stanset, og 51 personer ble evakuert.
Rundt klokka 4 opplyste Eni, som er operatør på feltet, at situasjonen var normalisert, og i 12-tiden var alle tilbake på plattformen.
Selskapet vet ikke hva bruddet på den elektriske kraften fra land skyldtes, men Petroleumstilsynet påpeker i sitt varsel at Goliat ble rammet at en lignende hendelse i mai.
Goliat-feltet ligger 53 kilometer fra Sørøya i Finnmark og er verdens nordligste offshore-oljefelt. Italienske Eni er operatør og har en eierandel på 65 prosent i produksjonslisensen, mens Statoil eier 35 prosent.
Stillingsannonse: Entusiastisk og ambisiøs PROSJEKTLEDER med ansvar for Subsea Valley Conference!
Subsea Valley Conference er et av de største arrangementene i Norge innen energi og ny teknologi, og samler hvert år hundrevis av engineeringbedrifter, konferansedelegater og besøkende til utstilling, konferanse og sosiale tilstelninger.
Subsea Valley søker nå en prosjektleder som trigges av ambisjonen om videre utvikling av Subsea Valley Conference til en ledende, internasjonal møteplass for engineering, innovasjon, energi og teknologi. Vedkommende må ha en positiv holdning til aktivt salg og kundebehandling, og det er en stor fordel med erfaring fra energisektoren.
Prosjektlederen som ansettes vil rapportere til daglig leder for Subsea Valley. Stillingen er 100% og arbeidssted er i Norges flotteste kontorlokaler på Fornebuporten.
Arbeidsoppgaver
I tett samarbeid med medlemsbedrifter og partnere sørge for at utstillingen og konferansen gir størst mulig verdi for alle som deltar.
Ansvarlig for å fylle utstillingen med spennende bedrifter, banebrytende teknologi og nettverksaktiviteter
Oppfølging av medlemsbedrifter, utstillere, foredragsholdere og leverandører
Koordinere og kommunisere med de ulike komiteene for konferansen
Utvikle aktiviteter/arrangement knyttet til utstillingen og konferansen
Utsendelse av informasjon, oppdatering av hjemmesider, sosiale medier etc
Økonomistyring
Kompetanse, kvalifikasjoner og egenskaper
Erfaring fra energi, subsea, teknologi, engineeringmiljøer
Erfaring med utvikling av store arrangementer eller andre relevante aktiviteter
Evner å jobbe under høyt tempo og får ting gjort
Svært gode kommunikasjonsevner på norsk og engelsk – muntlig og skriftlig
Kreativ, framoverlent og en ukuelig optimist er høyt verdsatte egenskaper
Vi tilbyr
Meget varierte, utfordrende og spennende arbeidsoppgaver
Muligheten til å jobbe med verdens ledende engineering- og teknologibedrifter
Norges flotteste kontorlokaler på Fornebuporten med bl.a. eget treningssenter, kaffebar og restaurant/pizzeria
Lønn etter avtale
Søknad sendes innen 30. september til conference@subseavalley.com
Søknad og CV skal til sammen være på maksimum 2 sider.
Relevante spørsmål angående stillingen rettes til daglig leder Preben Strøm på mobil 911 75 866.
En bransje preget av tøffere kår, men også optimisme, er samlet i Stavanger. Kronprins Haakon åpnet konferansen til ONS 2016, der tema er overgangen til en ny virkelighet for energibransjen.
– Endring er en av de få konstante faktorene i en verden i overgang, slo kronprinsen fast fra talerstolen mandag.
Situasjonen i oljebyen Stavanger og regionen rundt er en ganske annen nå enn da kronprins Haakon sist åpnet oljemessa, i 2014. Oljeprisen er halvert, kostnads- og stillingskuttene enorme og ledigheten har vokst.
– I slike tider er det viktig med overganger fra dagens situasjon til en mer stabil og ønskelig situasjon.
Før han ankom messeområdet, var kronprinsen innom Mulighetssentralen i Stavanger og hilste på arbeidssøkere.
Kommentar av Idar Martin Herland.
Det er en stadig pågående debatt. Hvem tjener hva, og er det rettferdig? Men hvordan bidrar de ulike til velferd samfunnet vårt? Tjener landet på billige arbeidere?
Oljearbeiderne som er operatøransatte på sokkelen, ligger ganske høyt på lønnsstatistikkene til SSB. Men langt fra toppen. Pengefolkene er flink å skalte og valte med penger, også når det gjelder å karre til seg “sin” del. Og vel så det.
Men nok om det. Mange synes at vi burde skru ned lønningene offshore. Jobben er godt i gang. De feste leverandøransatte på sokkelen tjener og behandles alt for dårlig, om vi skal klare å opprettholde rekruteringen av nordmenn. Derfor blir stadig det stadig flere utenlandske arbeidere offshore også. Slik som på land. Mange av dem tjener ikke det de skulle ha gjort. Man kan si at de reiser fra uregulerte arbeidsforhold hjemme, men tar med seg måten å jobbe på hit til Norge. Jeg er ikke imot arbeidsinnvandring. Men det må være ordnete former, og spillereglene må følges!
Men kan Norge leve av å importere billigere arbeidere fra utlandet? Kunden tjener ofte på det, men er det samfunnstjenlig? La oss se på noen tall fra 2014. Det er de ferskeste tallene som er tilgjengelige på Altinn.
Alle i tabellen under får sin lønn betalt av salg av varer og tjenester til utlandet. Man lønnes av «friske» penger, så å si.
Som dere ser, tjener jeg veldig bra. På plattformen jeg arbeider, er jeg en av dem som tjener desidert best. Grunnlønnen min er 412 000,- pr år. Vi har et tillegg på 47 % for å arbeide offshore. Som dere sikkert forstår, var også 2013 et hektisk år. Det kreves mange timer overtid for å passere 900 000.
*1 = Fagansvarlig Elektro («Formann»)
*2 = Dette var lønnen i 2014. Men hvordan er lønnen i dag? I de siste årene har de fleste grupper i samfunnet vist moderasjon i lønnsoppgjør. Mange har hatt reel lønnsnedgang. Men mange av landets ledere har både doblet og tredoblet lønnen sin? Prestasjonsbasert lønn?
Alle i tabellen under, får sin lønn ved offentlige midler, eller ved salg av varer og tjenester til Norske forbrukere. Altså påvirker ikke deres aktivitet handelsbalansen. Men de påvirker handelsbalansen negativt, om de handler mye i utlandet.
Forbruk utland: Der har jeg lagt inn 50 000,- som en fast sum for alle. Det er penger som brukes i utlandet til ferier, nett handel osv. Summen er kanskje for høy for de som tjener lite, og alt for lav for eliten, men det gir en pekepinn, og viser et poeng: Landet har best av at vi kjøper varer og tjenester av hverandre.
Lønn fra (kilde): Kommer pengene fra handel med utlandet, eller er det offentlige midler eller skifter penger eier innen landet grenser.
Men hva sier disse tallene oss?
Og hva er budskapet mitt?
For det første: En oljearbeider er ikke mer verdt eller viktigere enn en buss sjåfør! Landet trenger begge to. Samfunnshjulet må gå rundt. Skal landets handelsbalanse være positiv, må man selge varer og tjenester til utlandet, for mer en det man handler for. Jo større del av lønnen landets lønnsmottakere bruker i landet, jo bedre er det. Salg av aviser som er delvis betalt med offentlige midler, delvis av næringslivet, og delvis av leserne, skaper ikke vekst for landet. Men de har en viktig samfunnsoppgave. Om de tar den.
For det andre: Dette er ikke arbeiderkamp, men samfunnskamp. Vi kan enda videreføre velferds samfunnet vårt og den Norske modellen. Men det haster. Vi har allerede flagget ut utenriks sjøfarten vår. Det taper landet vanvittige summer på. I disse dager er vi i ferd med å avvikle innenriks sjøfarten vår. Gutteklubben grei hevder at det er omstilling. Men det er mer en det. Og samfunnet er den største taperen. Etter at innenriks sjøfarten er flagget ut, står sokkelarbeiderne for tur.
Men la oss gjøre et lite regnestykke. Jeg bor på Askøy. Det er en kommune med nesten 30 000 innbyggere. Tidligere var 312 av disse menneskene sokkelarbeidere. Om vi tar utgangspunkt i at hver av disse sokkelarbeiderne tjener 600 000,- pr år, vil det gi følende regnestykke:
Disse 312 Askøyværingene betaler altså 62,4 millioner Norske koner i skatt, og bruker 109,2 millioner i Norge. I all hovedsak på Askøy og nabo kommunene.
Husk også på at dette er «ferske» penger som kommer fra utenlands handel. Man kan si at disse 312 Askøyværingene tar med seg 171,6 millioner hjem til landet og lokalmiljøet sitt.
Har Askøy råd til å flagge ut disse sokkelarbeiderne? Hva med landet?
Jeg er sikker på at både Skottland og andre land, mer enn gjerne vil ta seg av disse pengene. Tenk over hvordan det er i sjøfarten, utenriks. Hvor mye tilfører skipsfarten av verdier til Norge? Rederen tjener godt, men pengene er stort sett plassert i utlandet. Skipene bygges og utrustes i utlandet, så de gir ingen verdiskapning her hjemme. Nesten alle sjøfolkene i utenriksfart bor i utlandet. Dit betaler de sin skatt, og der bruker de pengene sine også.
Fremgang? Utvikling? For hvem?
Av Idar Martin Herland
—
Du kan lese blogginnleggene til Idar Martin Herland på oljearbeideren.no.
Til tross for at oljebransjen går gjennom en krevende omstilling, så er det rekordstor interesse for Høydekonferansen.
All time high!
– Det er nesten helt utrolig. Vi har ikke publisert konferanseprogrammet enda, men det er snart 80 deltakere, forteller Chul Christian Aamodt. Høydekonferansen arrangeres den 3. november, så i år har bransjen vært tidlig ute med å melde seg på. Jeg er sikker på at vi slår alle rekorder for deltakelse på HMS-arrangementet.
Vi skal fortsatt komme trygt hjem fra jobb
Aamodt tror den store interessen skyldes konferansens aktualitet.
– Ja, selv om det er lavere aktivitet i oljebransjen, så betyr ikke det at oljebransjen har stoppet opp. Det er veldig mange som hver dag jobber med arbeid i høyden i oljebransjen, og det er et stort behov for erfaringsdeling for å bidra til en sikker arbeidshverdag.
Erfaringsoverføring på tvers av bransjer
I år retter høydekonferansen seg også mot flere bransjer.
– Vi ser at det er mange av de samme utfordringene i de ulike bransjene, og høydekonferansen er den felles møteplassen, forteller Aamodt.
I år retter konferansen seg mot:
Bygg- og anlegg
Olje- og gass
Energi og telekom
Foreløpig deltakerliste
Klikk her for å se foreløpig deltakerliste.
—
Det opplyses om at enerWE AS har inntekter fra Høydekonferansen.
Miljøpartiet De Grønne kritiserer regjeringen for oppstart av en ny konsesjonsrunde og mener den «gambler med både verdens klima og norsk økonomi».
– Hvis 24. konsesjonsrunde blir en realitet, er det et bevis på at regjeringen overhodet ikke har forstått hva det grønne skiftet handler om, sier MDGs nasjonale talsperson Rasmus Hansson.
I forbindelse med ONS-konferansen i Stavanger inviterer statsminister Erna Solberg (H) og olje- og energiminister Tord Lien (Frp) mandag til pressekonferanse om oppstart av en ny konsesjonsrunde på norsk sokkel.
– Vi har allerede funnet mer olje og gass enn klimaet tåler. Å lete etter enda mer, er uansvarlig klimapolitikk og veldig dårlig næringspolitikk, sier Hansson.
Han håper mandagens pressekonferanse vil handle om at den nye konsesjonsrunden avlyses, og at Norge i stedet iverksetter en storstilt satsing på havvind og bionæringer.
