Oljedirektoratet utlyser en anbudskonkurranse for å supplere sin teknologikompetanse og -kapasitet.
Hensikten er å utøve enda bedre pådriv innen utbygging av funn og tiltak for økt utvinning fra felt i drift.
Anbudskonkurransen er rettet mot eksterne selskaper med aktuell fagkompetanse. Oljedirektoratet har behov for konsulenter som kan utføre oppdrag innen ulike teknologiområder:
Undergrunnsteknologi, reservoargeologi og reservoarteknikk
Boring og brønnteknologi
Utbygningsteknologi og drift av installasjoner og anlegg
Havbunnsteknologi og infrastruktur
Landanlegg, teknologi, infrastruktur og kapasiteter
Disponering av innretninger
Oljedirektoratet ønsker å inngå parallelle rammeavtaler med to års varighet og med opsjon for å forlenge avtalene med ett pluss ett år.
Anbudskonkurransen ble kunngjort 17. august, og tilbudsfristen er satt til 30. september. Målet er oppstart i løpet av høsten.
Statoil har signert en salgsavtale med Jersey Oil and Gas plc og CIECO Exploration and Production (UK) Limited om å kjøpe en andel av 70% og operatørskap for lisens P2170 på britisk sokkel.
Lisensen ligger i området kjent som Buchan Graben i Outer Moray Firth-regionen, et område som inkluderer funnene Buchan, Buzzard og Etterick.
“Denne transaksjonen understøtter Statoil`s letestrategi og styrker vår posisjon på britisk sokkel.” sier Jez Averty, senior vice president for Exploration i Norge og UK i en pressemelding.
Statoil betaler 2 millioner USD for lisensandelen og operatørskapet. Etter transaksjonen er eierskapet for lisensen fordelt slik: Statoil (operatør) 70% Jersey Oil and Gas plc 18% og CIECO Exploration and Production (UK) Lmited 12%
Transaksjonen er avhengig av godkjenning fra britiske myndigheter.
Ytterligere 600 årsverk kan forsvinne fra Statoil. Nå er det offshorevirksomheten som skal effektiviseres.
Ledelsen i konsernet orienterte de ansatte om sin beslutning knyttet til programmet «driftsbemanning 2016-2019» mandag. Det er ikke besluttet ennå at noen stillinger skal kuttes, melder TV 2.
– Det som er konklusjonen, er at man innenfor den neste treårsperioden ser et effektiviseringspotensial på vel 600 årsverk, sier mediekontakt for Statoils drifts- og leteaktiviteter på norsk sokkel, Morten Eek.
En dramatisk og uventet omfattende beslutning, i og med at bemanningen i offshoresektoren allerede er skåret til beinet, mener konserntillitsvalgt i fagforeningen SAFE, Bjørn Asle Teige.
– Vi frykter både at dette vil føre til at risikonivået øker, og at driftseffektiviteten går ned. Det vil føre til et inntektsfall for Statoil i milliardklassen, sier han.
Statoil-ledelsen håper å få tatt mye av nedbemanningen gjennom såkalt naturlig avgang, blant annet fordi mange er ventet å gå ut i pensjon de neste årene.
– I tillegg kommer utfasing av felter, og ikke minst vil nye felter som kommer i drift, danne grunnlag for at stillinger kan flyttes, sier Eek.
Overskriften kommer jeg tilbake til litt senere. Chul Christian Aamodt, ansvarlig redaktør for enerWE.no, ber oss slutte å «slenge dritt om bransjen som gir oss det velferdssamfunnet vi setter så stor pris på.» under overskriften «Hva skal vi leve av etter olja?». Han ber oss innstendig om å hegne om oljeindustrien og byr også på noen tall som viser at industrien i høyeste grad er oppe og går.
Dette minner meg om ulike sammenhenger jeg har vært borti der høyst oppegående folk uttrykker så sterke følelser og engasjement for å forsvare oljeindustrien at man skulle tro det var snakk om frihet og demokrati det gjaldt.
Joda, jeg har absolutt et forhold til oljen, jeg også. Jeg er utdannet sivilingeniør og i mer enn 10 år har jeg jobbet i olje og gass leverandørindustri – mesteparten av denne tiden i ulike lederroller – og jeg har representert bransjen med stor stolthet.
Så jeg har vært der, jeg også, der jeg har hevet meg inn i diskusjoner i sosiale lag og forsvart industrien nettopp med argumenter som at vi skal være takknemlige for oljen som har gitt oss velferden og arbeidsplassene og vi forsyner tross alt verden med viktig energi – en verden som bare trenger mer og mer energi fordi 1,3 milliarder mennesker på verdensbasis fortsatt ikke har elektrisitet og fordi energi trengs for å løfte mange opp i velstand og middelklasse. Ja – og ikke glem all teknologi som er utviklet gjennom oljeindustri og som har satt oss på kartet. Og glem heller ikke HMS-kulturen i den norske oljeindustrien som er blitt ganske forbilledlig sammenliknet med andre oljeindustrier i verden.
Men det er jo ikke oljen som gir oss velferden… Det er jo alle menneskene som har vært involvert og som har grepet og som griper muligheter og jobbet beinhardt, helt fra starten da de politiske premissene ble lagt så smart og opp gjennom disse tiårene der titusener har utviklet industrien til det den er i dag og gitt politikerne basis for å snekre sammen de velferdsordningene vi har nå.
Det er dyktige og modige ledere som har definert og etablert HMS-standarden og det er fantastiske ingeniører som har innovert frem teknologien. Og nei, jeg har ikke glemt fagforeningenes rolle i dette. Min partileder, Knut Arild Hareide, uttrykte noe slikt i en tale for kanskje et år siden eller så, at det ikke er oljen som er det aller viktigste. Han skulle frem til det som her er mitt poeng også, riktig nok med litt andre fasetter. Jeg må innrømme at jeg lot meg provosere og ble litt pinlig berørt og tenkte at han burde sette seg bedre inn i ting før han sa slikt…
Men jeg grublet litt og kom frem til at med tilstrekkelig perspektiv så hadde han rett. Kanskje blir det litt som med landstedet vårt som vi spontant kjøpte i fjor… Det er et nydelig sted med stort potensiale som plutselig ble til salgs i markedet og som vi tilfeldig oppdaget og som vi nå har gjort til en liten perle som betyr økt livskvalitet for oss. Men det ble ikke slik uten at vi så en mulighet, vi kastet oss djervt ut i det og grep muligheten i løpet av få timer og kjøpte stedet og vi har brukt betydelig med ressurser både i penger, tid og krefter for å gjøre stedet til det det er nå.
For å fortsette og avslutte litt på det private sporet, så har jeg i løpet av det siste året måtte forlate oljeindustrien og jeg har måtte gå gjennom en prosess med omstilling – til tider krevende. Det har gitt meg nye erfaringer, ny kompetanse og ikke minst nye perspektiver. Jeg tenker mer pragmatisk rundt en del ting enn jeg gjorde før. Sånn sett så tenker jeg at denne debatten om olje og ikke olje og hvor lenge vi skal ha en oljebransje er et unødvendig sidespor; like unødvendig som den evinnelige debatten vi har hatt om for og mot å bruke utover handlingsregelen av oljefondet til investeringer.
Vi lager unødvendige båser når vi nærmest ideologisk går i forsvar for oljen. Vi må være pragmatiske nok. Om vi prosjekterer modifikasjoner på plattformstrukturer offshore eller om vi prosjekter på broer innen samferdsel eller fundamenter til vindmøller så er det faglige ofte påfallende likt. Jada, vi har forpliktelser både kontraktuelt og moralsk overfor våre kunder verden over som handler olje og gass fra oss.
Forutsigbarhet, pålitelighet og langsiktighet for gassleveranser er en posisjon som vi har oppnådd og som må forvaltes med omhu. Og naturligvis har vi et ansvar for alle titusener av arbeidsplasser som er knyttet til oljen direkte og indirekte. Men utover det er det aller viktigste å produsere og forsyne Norge og verden med energi som like godt kan være fornybar, bidra til å “speede” opp det grønne skiftet og å styrke innovasjonskraften vår på alle fronter.
Omstillingsevnen vår som bedrifter, utdanning, forskning, enkeltpersoner og politiske myndigheter, sammen med innovasjonskraften vår, er langt viktigere enn hvor mye olje vi pumper opp fremover.
Av Knut Vindenes
Sivilingeniør og vararepresentant i Bergen Bystyre for KrF
Høyres programkomité har enstemmig vedtatt et forslag om å delprivatisere Statkraft.
Det bekrefter stortingsrepresentant og nestleder i Høyres programkomité Nikolai Astrup overfor Dagens Næringsliv. Han begrunner forslaget med at selskapet kan få tilgang på frisk kapital og nye eierimpulser gjennom en delprivatisering.
– Det vil også bli en mer forutsigbar eierstyring og utbyttepolitikk. I praksis skjer dette når et selskap blir børsnotert, sier han.
Det nye forslaget innebærer at hele selskapet delprivatiseres, ikke bare utenlandsvirksomheten, slik enkelte tidligere forslag har gått ut på. Forslaget skal nå ut på høring i Høyres organisasjon, før et endelig vedtak av partiets stortingsvalgprogram gjøres i mars/april neste år.
Astrup understreker imidlertid at Høyre uansett størrelsen på en privat andel, vil sikre at inntekten fra norsk vannkraft forblir i Norge.
Tidligere har Venstre og Frp signalisert at de kan være positive til å delprivatisere Statkraft, mens Ap, Sp, SV og MDG har vært negative. KrF har signalisert at de kan vurdere å delprivatisere Statkrafts internasjonale virksomhet, men den norske vannkraften vil partiet ikke selge ut
Hva er det første en potensiell kunde ser av din bedrift? Er det visittkortet ditt, en annonse, en brosjyre eller kanskje de har funnet veien inn på nettsiden din? Hva møter dem der?
Du har bare en sjanse til å gjøre et godt førsteinntrykk. Det er derfor oppsiktsvekkende at så mange bedrifter ikke bryr seg om å sikre at dette blir bra. På få sekunder skal du overbevise en potensiell kunde om at du er en bedrift verdt å satse på. Dette er bare en av grunnene til å investere i en grafisk designer.
Hvilket førsteinntrykk gir du?
Sett deg selv i kundens posisjon. Hva er det første kunden din vil ha før de bestemmer seg for om de skal velge deg?
Førsteinntrykket bør være en god beskrivelse av hva du selger og hvem du er. Hvor ofte ser du ikke en hjemmelaget brosjyre «designet» i Word, en flyer eller en presentasjon med flere forskjellige slides uten en gjennomtenkt profil. Den er muligens laget av kusina til sjefen, eller venninnen til han Petter på økonomi. Hun ble anbefalt fordi hun synes det er så moro å «designe» litt på hobbybasis, og det siste bursdagskortet hun lagde ble veldig fint (satt litt på spissen).
Om du er som meg, vil en Word-brosjyre få deg til å tvile på hvor seriøs denne bedriften er. Spesielt om brosjyren også inkluderer bedriftens hjemmelagde logo, designet av kusina eller venninnen, via et gratisprogram på nettet. Inntrykket man kan sitte igjen med er, om dette er standarden du setter for deg selv, hva er da kvaliteten på det du vil levere? Det har lite å si om du er enig i dette eller ikke. Til syvende og sist vil førsteinntrykket ha en overføringsverdi til dine tjenester eller varer.
Om du ikke er overbevist, kan jeg nevne 7 grunner til for hvorfor du bør velge en grafisk designer:
Tidsklemma: Kalenderen er overbooket. Det å produsere markedsmateriell blir en ekstra bør du skyver foran deg. En grafisk designer vil kunne ferdigstille prosjektet og sikre at du har markedsmateriell som letter noe av salgsjobben. Husk på at nettsiden eller annet grafisk er den ekstra selgeren som alltid er på jobb uansett tid på døgnet og uavhengig av ferier og helligdager.
Tid er penger: Har du råd til å la være? Du kan lære deg gratisprogrammene som kommer på maskinen din, men en grafisk designer har kompetansen, erfaringen og interessen som gjør at hun kan skape et bedre resultat på under halvparten av tiden du bruker på å lære deg programmet du skal bruke.
Gjør et inntrykk: Du vil være unik, sikre at folk legger merke til deg. Kanskje du har konkurrenter som leverer nøyaktig de samme tjenestene/varene du har. Da hjelper det ikke å bruke Word art eller Clip art. Ved å bruke markedsmateriell som er unikt for deg og din bedrift får du folk til å huske deg, og ofte velge din vare/tjeneste først.
Profesjonelt uttrykk: Forskjellige logoer og fonter gir et uprofesjonelt uttrykk. En grafisk designer vil alltid ha en strategi bak designet for å visualisere dine tanker og ideer på best mulig måte.
Hun/han bruker tid på å forstå:
Produktet eller tjenesten du selger
Bedriftens kultur, tanker og ideer
Ditt marked
Dine konkurrenter
Mangel på kompetanse: La oss si at du designer noe selv og sender det til trykk. Materiellet kommer tilbake til deg (gjerne rett før du trenger det til for eksempel en messe) med problemer du ikke kunne forutse. Blant annet har vi møtt flere som har opplevd å få tilsendt materiale der f.eks. store deler av teksten er blitt borte – kun fordi fonten du har brukt er for stor, eventuelt er ikke fonten lagt ved i trykkfilen eller bildene er for lavoppløselige og dermed veldig kornete (pixlete). Da må du bruke tid og penger på å løse problemene, for deretter å sende til trykk på ny. En designer vet hva som skal til for å få korrekt resultat med en gang, og innenfor deadline.
Design for å selge: En designer vil hjelpe kundene å få mest mulig ut av ethvert prosjekt. Med både kompetanse, kreativ teft og erfaring som grunnlag ender du gjerne opp med et bedre sluttresultat enn hvis du hadde gjort det selv. Kanskje har du selv et øye for godt design – men design for å selge har andre prioriteringer og skiller seg fra ordinært design – det skal appellere til kunden mer enn selgeren, det skal være overbevisende og sikre at kunden vil vite mer.
Stolthet: Har du noen gang vært i den situasjonen å sitte med et kjedelig og utdatert visittkort eller brosjyre? Ville du ha delt det ut med stolthet? Mest sannsynlig ville du gjemt det vekk. Alt markedsmateriell bør være det beste for din bedrift/vare/tjeneste – du skal være stolt av å dele det ut. En av våre kunder fortalte en gang at selgerne deres kviet seg for å sende kunder til nettsiden deres fordi designet var så dårlig. Bedriften hadde med andre ord mistet sitt viktigste verktøy og ønsket hjelp med å få det tilbake. Dårlig design er ofte mer tydelig enn godt design – du skal være stolt av det. Er du ikke det vil det heller ikke gjøre deg noen tjenester eller lette salgsarbeidet (heller motsatt).
En god grafisk profil er ikke bare ren dekor og fjas. Har du et godt design, samt en ren og ryddig profil sier det noe om deg. Din grafiske profil er det første dine kunder møter når de skal bli kjent med deg – har du nedprioritert førsteinntrykket kan det godt være kunden snur i døra.
Snakk med oss
Iteo har lang erfaring med grafisk design både av nettsider, visittkort, infografikk, presentasjoner og markedsmateriell generelt. Vi kan hjelpe deg med å vurdere hvilket budskap din profil sender ut i dag, og komme med råd til hvordan din visjon og tjenester/produkt kan bli tydeligere.
Ta kontakt, så vil en av våre konsulenter avtale tid for en uforpliktende prat. Du finner oss på www.iteo.no
Av Hanne Tysnes Holm, ITEO
Iteo design
Bloggpost av Tone Klepaker Skartveit, Daring Communication
Har du sett den reklamen fra Norsk Tipping om Lotto-millionæren som skaper «Den nye hverdda`n?». Er du gammel nok, no offence, husker du kanskje Lotto-millionæren fra Verdal som spolte tilbake for å se kringkastingen av seg selv som Lotto-vinner om og om igjen. «Verdar`n» Denne blogposten skal handle om den nye hværdda`n.
I den grad det pleier noe som helst i denne lille kroken min på internett, så kan jeg i alle fall si at det vel har hendt før også at jeg har blogget sånn i overgangen mellom sommerferie og en ny høst. Så også i år. Og siden jeg har stor tro på å være ekte og autentisk, så må jeg være ærlig å si at jeg møter denne høsten med litt mer andre følelser enn jeg har gjort tidligere. Vanligvis er jeg klar for rammer og struktur når vi kommer til august. Det er jeg nå også, men i tillegg kjenner jeg på glede, spenning, litt frykt, litt noia, stolthet og frihetsfølelse.
Det er alltid melankoli forbundet med at en ferie er slutt og de lange late dagene som vi kan møte etter innfallsmetoden, erstattes av hverdager med planer, avtaler, forventninger og logistikk. Heldigvis er mine hverdager i all hovedsak gode, så dermed forsvinner melankolien fort i takknemlighet når jeg bare er ferdig med å justere døgnrytmen tilbake til normalen igjen. Dessuten er jeg glad i melankolien. Til tross for at jeg stort sett er ganske positiv og «happy go lucky» er jeg glad for at noen litt mørkere farger tar plassen av og til. Fordi jeg liker variasjonen, og fordi jeg tror vi har godt av å kjenne på hele spekteret. Når det er sagt er jeg flinkere til å fortelle om det lyse enn det mørke, men det får være en egen post.
Min region, ja jeg kaller den min for nå er det faktisk her jeg har bodd lengst, erfarer store omveltninger. Det handler om de store makroøkonomiske tingene, men det påvirker på mikronivå også. Denne høsten påvirker det mitt mikronivå gjennom at jeg skal jobbe mindre hos min primære arbeidsgiver. Der skal jeg være 50% av tiden, og resten av tiden skal jeg drive for meg selv. Årsaken til det handler om nedgangstider, men betydningen det får kan jeg velge å se på som nedgang eller mulighet. Jeg har valgt det siste.
Det betyr at i tillegg til universet på den vanlige jobben min, med oppgaver, kollegaer, fag, kultur og arbeidsmiljø, får jeg et nytt univers. Selv om jeg mener at alle ansatte på en arbeidsplass har ansvar for kultur og arbeidsmiljø er det annerledes å være en av 300 bidragsytere, og å være den som har alt ansvaret. Det får jeg for 50% av tiden min, fordi da skal jeg drive for meg selv i mitt eget selskap, Daring Communication. Det er mitt nye univers. Jeg vet at jeg blir bedre av å omgi meg med andre, og derfor er jeg opptatt av å ha et arbeidsmiljø også i Daring.
Selv om det bare er en ansatt, meg, så føler jeg at jeg har et arbeidsmiljø. I tillegg til the usual suspect, min klippe i alt Eivind som fungerer som rådgiver, sparringspartner, økonomirådgiver og rævsparker når jeg trenger en realitetsorientering, har jeg familie, venner og kollegaer som alle blir del av arbeidsmiljøet. Hver på sitt vis. Det kommer til å være 50% velkjent og 50% upløyd mark. Men det å vite at det er en hel gjeng av fine folk jeg skal drikke kaffe med, sparre med, glede meg sammen med, dele sårbarhet med, skrive sammen med, tegne og skrive på postit-lapper sammen med, og kanskje dele kontor med, gjør at jeg gleder meg aller mest til å starte pløyinga og gjøre denne marka mer kjent.
I morges tenkte jeg tilbake til hver av dagene i ferien min. Noen av dem har vært skikkelig fantastiske, en ganske kjip, og mange har vært sånn helt på jabbnå, som de sier på Jæren. Jeg elsker de fantastiske, og jeg jobber meg gjennom de kjipe. Mange ganger, når en av de jevne, gode, trygge dagene er over, tenker jeg når jeg kjenner etter at jammen var den helt vanlige dagen helt fantastisk.
Det skal jeg øve på denne høsten. Å la de jevne gode hverdagene få være fantastiske. Også skal jeg lage jabnå helt ny. Fordi tilfeldighetene knyttet til lave oljepriser og masse storpolitiske ting jeg ikke har satt meg skikkelig inn i har gjort at jeg skal finne opp hverdagene på nytt.
Kall det gjerne to mål:
Gjøre hverdagene fantasiske
Reinvent «jabbnå»
Det første der har jeg holdt på med en god stund, og siden nyttår har jeg benyttet en metode for å huske hverdagene. En av mine dårlig skjulte lidenskaper er gleden over fine notatbøker, og det er en slags dagbokvariant som har bidratt til å huske på de fine tingene. Jeg skal dele denne metoden med dere i et senere innlegg.
Ønsker deg en nydelig uke og en flott høst!
Det opplyses om at enerWE har engasjert Tone Klepaker Skartveit og Daring Communication som freelance journalist og deskleder.
I sommer passerte Gudbrandsdal Energi 100.000 strømkunder. Selskapet har dermed brutt en magisk barriere, og er nå blant landets største strømleverandører.
Kundeporteføljen består i første rekke av privatkunder, men også noen næringskunder.
– 100.000 strømkunder har vært et klart mål for oss, forteller markedsdirektør Jan Jansrud. Vi er veldig fornøyde med å ha klart det.
Jansrud forteller at de er spesielt fornøyde med å vinne kunder i hele landet.
– Kundemassen er stort sett spredt over hele landet, men det er uten tvil et stort antall som er hentet inn i Hafslunds hjemmeområde. Fremover kommer vi til å gå enda mer aktivt ut på markedsføring og salg, avslutter han.
I dag starter 30 unge lovende elever det første av tre år på Teknologilinja ved Kuben videregående skole i Oslo. Dette er en linje for hardtarbeidende ungdommer som ønsker studiespesialisering med fokus på realfag, teknologi og innovasjon. De tre årene kvalifiserer til opptak på ingeniør- og medisinstudier, ettersom de vil ha alle nødvendige realfag for en slik studieretning.
– Teknologilinja er krevende, og ungdommene som velger denne retningen møter høye forventninger, sier rektor Kjell Ove Hauge ved Kuben videregående skole.
Dette er tredje året man tilbyr denne linjen ved skolen, og målet er å gi elevene formell kompetanse, men i tillegg gi dem erfaringer med å jobbe med kreativt og med problemløsning i team. Derfor har Kuben videregående skole inngått samarbeid med olje- og gassnæringen for å gi elevene et innblikk i hvordan arbeidslivet fungerer og hvilke oppgaver som venter dem.
– I løpet av de tre årene hos oss får elevene bryne seg på reelle tverrfaglige utfordringer sammen med våre samarbeidsbedrifter som for eksempel Technip og Aibel. Bedriftene bidrar med ansatte som gir elevene reelle oppgaver og hjelper dem å løse dem, stiller som mentorer og foredragsholdere, samt gir tilbakemelding på sluttproduktene, forteller Hauge.
Dette samarbeidet kom i stand på initiativ fra Norsk Olje og Gass, og er et godt eksempel på at et tett samarbeid mellom skole og næringsliv fungerer.
– Slike samarbeidsformer tror jeg at vi vil se mer av i årene som kommer. Kuben er første videregående skole i landet som tilbyr teknologilinje i samarbeid med olje og gassindustrien. Samarbeidet kom i stand etter møter mellom Kuben og Norsk olje og gass før oppstart av teknologilinjen. Vi koblet deretter på våre medlemsbedrifter som er opptatt av og ønsker å bidra til at flere elever velger realfag og ingeniørrettet utdannelse, sier Evelyn Blom-Dahl kompetanserådgiver i Norsk Olje og gass.
For noen av elevene er møtet med samarbeidsbedriftenes representanter, også på toppledernivå, litt skummelt. Utfordringene de får ligger i øverste sjikt av ferdighetsnivå, og de må strekke seg for å klare å løse oppgavene.
– Det er utrolig å se hvordan elevene flyr på mestringsfølelsen når de lykkes, sier rektor Hauge, som også legger til at resultatene ikke ville vært mulige en stab av dyktige, dedikerte og engasjerte lærere som jobber aktivt med den enkelte elev.
Les også: Slik vil Veidekke få flere til å velge yrkesfag
I tillegg til engasjement fra samarbeidsbedriftene reiser elevene ved teknologilinja på årlige ekskursjoner som er ment å rette dem inn mot en karriere innen teknologi og innovasjon. Mange av elevene fortsetter utdanningsløpet ved NTNU og derfor går turen dit når elevene går i tredje klasse. De to første årene går turene til CERN, Den europeiske organisasjon for kjernefysisk forskning i Sveits og Andøya Space Center.
– For elevene er det viktig å at se hvordan kunnskapen de tilegner seg på skolen kan brukes i praksis. Det kan igjen være med å øke motivasjonen, gjennomføringsgraden og stimulere flere elever til å velge real- og teknologifag i høyere utdanning, forklarer Blom-Dahl
– Det er kunnskap som driver oss videre, enten dette er for å utvikle mer miljøvennlige løsninger for utvinning av olje og gass, eller det er utvikling av ny teknologi innenfor energisektoren. Derfor er arbeidet som gjøres ved teknologilinja ved Kuben videregående skole utrolig viktig, avslutter hun.
Fylkene som er blitt hardt rammet av oljekrisen, opplever en kraftig økning i antall personer som snart ikke får dagpenger lenger. Om få måneder står 4.000 personer uten dagpenger.
– Mange er usikre på om de nå må ofre huset eller bilen for å dekke regningene, sier Terje Amundsen, leder for ingeniørorganisasjonen Tekna i Stavanger, til Dagens Næringsliv. Han er én av dem som om kort tid står uten dagpenger. Alternativene etter dagpenger er sosialhjelp, arbeidsavklaringspenger eller støtte fra familie.
– Dette bekymrer oss. Det er tøft å holde motivasjonen for jobbsøkingen over tid. I tillegg kommer usikkerheten for inntekten – hva nå hvis dagpengene blir brukt opp, spør Stig Veland, leder ved Nav Eiganes og Tasta.
I fylkene som er hardt rammet av oljekrisen, var det i juli 3.933 personer som hadde fem måneder eller mindre igjen av dagpengene, ifølge avisen. Økningen er på 41 prosent sammenlignet med samme måned i fjor, og den kraftigste økningen har vært i fylkene Rogaland og Hordaland.
