Var på vei fra Norge til Malta da linen til taubåten røk og riggen drev i land.
Den 17.000 tonn tunge Transocean Winner var på vei fra Norge til Malta da taubåten som trakk oljeplattformen møtte på et kraftig uvær. Det skriver ABC Nyheter. Oljeplattformen løsnet fra båten da linen til taubåten røk og drev inn mot land hvor den strandet mandag morgen.
Deres umiddelbare bekymring går nå på hvorvidt noe av de 280 tonn med Transocean Winner hadde om bord har lekket ut i havet.
Det er ikke første gang en rigg sliter seg i hardt vær. I januar i år var den norskeide riggen Safe Bristolia under slep fra England til Polen. Den slet seg og drev fritt rundt i Nordsjøen.
Bilfinger har i dag signert kontrakt med ConocoPhillips, skriver Stavanger Aftenblad.
– Det viser at vi er konkurransedyktige, sier administrerende direktør Tove Tyberø.
Kontrakten skal ha en varighet på opp til ni år, og er blant de største ISO-kontraktene på norsk sokkel.
Tidligere i år har Bilfinger måtte si opp flere hundre arbeidere grunnet tap av kontrakter, blant annet på feltene Oseberg og Heimdal.
Eidsiva Energi, Gudbrandsdal Energi og det tyske energiselskapet Stadtwerke München har besluttet å bygge ut Raskiftet vindkraftverk. Det skriver Energibransjen.no på sine nettsider.
Etter planen skal 31 vindturbiner settes i drift vinteren 2018/2019. Totalt investeres det over 1,4 milliarder kroner i prosjektet.
Det opplyses om at Gudbrandsdal Energi er medlem i TEAM enerWE.
Teknologiprogrammet DEMO 2000 har lyst ut 125 millioner kroner til utvikling av ny teknologi til bruk på norsk sokkel, med søknadsfrist 12. oktober 2016. Det skriver Oljedirektoratet i en pressemelding.
For å sikre kompetanse og sysselsetting i petroleumsindustrien har regjeringen bevilget 50 millioner kroner ekstra i Statsbudsjettet til den største utlysningen i programmets historie.
I samarbeid med Oljedirektoratet arrangerer Norges forskningsråd et søkerseminar i Stavanger, fredag 19. august kl 10.00-14.00 i Oljedirektoratets møterom Valhall.
Kontrollkomiteens leder Martin Kolberg (Ap) vil ha et nytt møte for å drøfte hvorvidt prosessen rundt utnevnelsen av Thorhild Widvey (H) til styreleder for Statkraft var reell.
Han sitter igjen med flere spørsmål etter næringsminister Monica Mælands (H) redegjørelse og offentliggjøring av to SMS-er om saken fredag.
– Nå ligger alle realiteter på bordet. Disse SMS-ene dokumenterer at det har vært en avtale på forhånd, og det er tydelig i strid med de retningslinjene vi har for så viktige verv, sier Kolberg til NRK.
Les også kommentar: Har ikke kvinner mer å by på enn å kopiere Gutteklubben Grei?
Særlig stiller han spørsmål ved avsettelsen av den tidligere Statkraft-styrelederen, noe han mener er et ledd i Høyres forsøk på å renske ut Arbeiderpartiets utpekte fra statsadministrasjonen. Han stiller imidlertid ikke spørsmål ved Widveys kompetanse til stillingen.
Erik Skutle, Høyres talsperson i kontrollkomiteen, mener saken bør legges død.
Mæland var habil og har valgt en styreleder som forvalter vår felles formue på en måte som kommer storsamfunnet til gode. Det er det viktigste for Stortinget. Vi kan ikke bruke tiden vår på alle konspirasjonsteorier som fins der ute, sier Skutle som svar på Kolbergs kritikk.
Foreløpig er det uklart hvorvidt Kolberg vil få med seg andre partier til et eventuelt nytt møte om Widvey-utpekingen i kontrollkomiteen.
Forskningen kan allerede i dag gi oss langt mer miljøvennlige plastprodukter, bare vi endrer produksjon og tankesett. En overgang kan også gi store økonomiske gevinster.
All oljebasert plast kan erstattes med biobasert plast, ifølge eksperter.
Teknologiansvarlig i Zero, Marius Gjerset, sier utviklingen går med museskritt, men at det er noen større aktører i Norge som har kommet i gang, deriblant Tine og Coca-Cola, som begge har tatt i bruk fornybar plast.
– Kunnskapsnivået og interessen er økende blant store aktører, forteller Gjerset.
Som flytrafikken
Ifølge Zero slipper plast laget av olje ut omtrent like mye klimagasser som flytrafikken i verden.
– Plast er et veldig bra produkt, men klimautfordringene vi står overfor, gjør at vi er nødt til å gå over til biomasse som byggesteiner, understreker Gjerset.
Forskningsleder Susie Jahren ved SINTEFs avdeling for materialer og kjemi sier forskningen har kommet så langt at man nå er i stand til å framstille alle typer plast fra andre kilder enn olje. Hun tror ikke det blir mindre plast i framtiden.
– Men vi må få systemer som gjøre at vi kan gjenvinne mye, mye mer. Omfattende gjenvinning vil ikke bare tjene miljøet, men også gi store økonomiske gevinster, understreker hun.
Kritikken mot bruk av plast i matvarebransjen mener hun er for unyansert, fordi plasten bidrar til at matvarene holder lenger.
Nedbrytbar plast ikke smart
– Rundt 90 prosent av CO2-avtrykket fra maten vår kommer fra jordbruksproduksjon med transport og distribusjon. Bare 10 prosent av CO2-avtrykket går til emballasje. Globalt utgjør matsvinn rundt 7 prosent av CO2-utslippet. Dersom man ikke hadde emballasje rundt maten, ville matsvinnet være mye større og CO2-avtrykket fra jordbruket øke, mener hun.
Jahren understreker at det er mye viktigere å tenke på hva man skal gjøre med plasten når den er brukt. Nedbrytbar plast synes hun ikke er veldig smart, fordi det gir faser med forsøpling, og fordi plasten som ressurs forsvinner.
– Men vi kan se for oss nedbrytbar plast i for eksempel fiskegarn, som i dag utgjør et stort problem for dyrelivet når de mistes i havet, sier Jahren.
Ingen virkemidler
Gjerset mener myndighetene bør stimulere til produksjon av biobasert plast.
Fungerende seksjonsleder i Miljødirektoratet, Hege Rooth Olbergsveen, sier de per i dag ikke arbeider med å innføre spesielle virkemidler.
– Vi må først ha nok kunnskap for å sikre at slik produksjon skjer på en miljøeffektiv måte totalt sett. Men for å nå målene om lavutslippssamfunn i 2050, ser vi at biobasert plast kan være et viktig bidrag, sier hun.
Statssekretær Lars Andreas Lunde i Miljødepartementet sier man i dag mangler en vurdering av mengden biomasse som kan erstatte fossilt materiale samlet sett, og hva som vil være den beste fordelingen av disse bioressursene.
– Så lenge bioressursene er begrenset, er det viktig at de brukes der det gir størst klima- og miljøeffekter, sier han.
En tragedie
Senterpartiets Per Olaf Lundteigen påpeker at alt som kan lages av olje, også kan lages av tømmer.
– Det er en samfunnsmessig tragedie at vi ikke har mange bioraffinerier i Norge som kan foredle tømmer til slike produkter. For å realisere det trengs nye økonomiske rammebetingelser hvor foredling av fornybare naturressurser blir mer lønnsomme enn bruk av fossile kilder, for eksempel olje, gass og kull. Dette trengs det offentlig debatt om, sier stortingsrepresentanten.
Statoil saksøker et fylke i den amerikanske delstaten West Virginia.
Selskapet mener det har betalt 3 millioner kroner for mye i skatt.
Statoil går til sak mot Marshall fylke etter at en lokal kommisjon i juni stemte mot å betale tilbake beløpet selskapet mener det har betalt for mye, skriver visen The Intelligencer. Ifølge Statoil skyldes overbetalingen at anslått produksjon er lagt til grunn for skatteberegningen i stedet for den faktiske produksjonen. Chris Kessler ved fylkesskattekontoret mener uoppmerksomhet fra selskapets side førte til at feilen ikke ble oppdaget innen rimelig tid.
– Jeg mener dokumentasjonen vi har lagt fram taler for seg. Det var nok av tid og muligheter til å oppdage og rette denne feilen, sier Kessler.
Bob Miller, som stemte for å gi Statoil pengene tilbake, sier på sin side at fylket ikke har noen rett til å beholde pengene.
– Selskapet prøvde ikke å unndra penger fra oss. Dette er mer enn de skulle betale. Alle hater å måtte gi fra seg penger, men jeg mener dette ikke er våre penger, sier han om overbetalingen.
Statoil sier to andre fylker også har sagt nei til å betale tilbake millionbeløp, mens ett fylke foreløpig ikke har tatt noen avgjørelse. Ingen av de andre sakene har så langt ført til søksmål.
Kampen for likestilling og mot kameraderi i næringslivet har handlet mye om å skape åpenhet og bredde i rekrutteringsprosesser.
De som har snakket kvinnenes sak har, ofte med rette, angrepet Gutteklubben Grei for å holde et godt grep om maktposisjonene
ved å rekruttere folk de kjenner til nøkkelposisjoner.
Det er for eksempel ikke lenge siden Telenor fikk kjørt seg da en mann (styreleder Svein Aaser) brukte en mannlig headhunter (Fred O. Jacobsen) for å ansette en ny mann (Sigve Brekke) som konserndirektør i Telenor. Prosessen ble kritisert for ikke å ta kvinnelige kandidater på alvor.
Kommentaren ble først publisert på enerwes søsteravis, vekst.media
Det er derfor overraskende at kvinner og kvinnenettverk ser ut
til å bruke de samme metodene som mennene de kritiserer.
Har vi ikke kommet lenger? Kan ikke kvinner bidra med noe bedre enn å kopiere gutta de kritiserer?
Olav Johansen
Det er mulig det må til for å fremme likestilling, men særlig bra for kampen mot kameraderi kan det ikke sies å være.
I denne saken fremstår prosessen som litt spesiell, ved at tidligere styreleder Olav Fjell ble kastet uten konkrete begrunnelser
og med forsikringer om at han ikke hadde gjort en dårlig jobb, samtidig som Thorild Widvey ble utnevnt til ny styreleder, også det uten veldig konkrete begrunnelser.
Nå er ministeren vurdert til å være habil, det ble slått fast i dag.
At de to likevel frekventerer i samme nettverk både privat og profesjonelt er hevet over enhver tvil. Widvey har selv beskrevet deres forhold som nært.
Og da vil man jo fortsatt kunne undres. De gjør det litt vanskelig for seg selv.
Jeg avslutter som Mæland gjør til Widvey i den ene SMS-en som ble frigjort i dag:
Med en profesjonell (eller privat) «klem».
Olav Johansen er høyskolelektor ved institutt for ledelse, Høyskolen i Kristiania.
Kontrollkomiteens leder Martin Kolberg (Ap) mener det fortsatt ikke er avklart om prosessen rundt utnevnelsen av Thorhild Widvey (H) til Statkrafts styreleder var reell.
Kolberg sitter igjen med flere spørsmål etter næringsminister Monica Mælands (H) redegjørelse og offentliggjøring av to sms-er om saken fredag.
– Derfor blir det nødvendig å gå videre på saksbehandlingssporet. Har det vært en reell prosess slik vi kan forvente? sier Kolberg til NTB.
– Vi må få avklart at det har vært en reell saksbehandling og ikke uttrykk for en vennetjeneste, sier han.
Les saken: Monica Mæland var habil i Statkraft-saken
Kolberg har bitt seg merke i en formulering i Widveys sms, hvor det står «når jeg er innstilt». Av sammenhengen fremgår det at det dreier seg om styrelederjobben i Statkraft.
– Hun sier hun vil vite hvor prosessen står for å få vite når utnevnelsen kommer, ikke om, sier Ap-politikeren.
Nye spørsmål reises
– Det reiser jo nye spørsmål. Var dette forhåndsavtalt, og har det ikke vært en reell prosess? Har ikke andre kandidater vært vurdert? På hvilket grunnlag kunne Widvey stille spørsmål om når utnevnelsen kommer?
Mæland forklarte på sin pressekonferanse at man «alltid har flere kandidater» til slike jobber.
– Jeg går ikke inn på antall og hvilke konkrete intervjuer vi har gjort. Det er en intern prosess, sa hun.
Industriproduksjonen i Norge gikk ned 1,1 prosent fra første til andre kvartal i år. Nedgangen er størst i næringen knyttet til oljebransjen.
Fra mai til juni i år var nedgangen på 2,9 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Sesongjusterte tall viser at nedgangen var størst innen maskinindustrien, der produksjonen gikk ned med 5,5 prosent. Maskinreparasjon og maskininstallasjon hadde en nedgang på 5,2 prosent og dataindustri og elektrisk utstyrsindustri gikk ned med 4,2 prosent.
Alle disse næringene er nært knyttet til oljenæringen og blir rammet av den lave investeringsaktiviteten her.