Statoil har 70-80 prosent av markedet, så da er det i praksis ikke noe marked, sier KrFs næringspolitiske talskvinne. Nå skal Konkurransetilsynet utrede forholdet mellom oljeselskapene og leverandørene deres.
– Med nedgangen i oljeindustrien er jeg redd for at Statoil er så store at de kan presse leverandørene sine til å godta betingelser som på sikt skader næringen, sier Line Henriette Hjemdal, næringspolitisk talskvinne i KrF, til NTB.
Etter et spørsmål fra Hjemdal har Konkurransetilsynet fått i oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet å beskrive hvordan konkurransen er mellom oljeselskapene og leverandørindustrien.
– Petroleumsnæringen er en av våre mest sentrale næringer, og det er viktig at det er et godt samarbeid mellom aktører i petroleumsnæringen og dem som leverer kunnskap, teknologi og tjenester, skriver næringsminister Monica Mæland (H) i en pressemelding.
Godt samarbeid
Mediekontakt Ola Anders Skauby i Statoil sier selskapet kommer til å bidra dersom myndighetene ønsker informasjon fra dem. Han svarer at de er avhengige av åpen dialog med leverandørene også.
– Vi opplever at vi samarbeider godt med leverandørindustrien om de felles utfordringene vi har med å tilpasse oss de krevende omgivelsene vi jobber i. Å kutte kostnader er en del av dette, for å kunne sikre konkurransekraft for oss og leverandørene, sier Skauby til NTB.
Konkurransetilsynet skal også se på politiske virkemidler for å motvirke at enkeltselskaper utnytter kjøpermakten.
Statoil er størst
Da Stortinget godkjente Statoil/Hydro-fusjonen, ble det tatt med en merknad med en bekymring om at en så stor aktør kunne få negative konsekvenser for konkurransesituasjonen. Norges Rederiforbund sier at bekymringene har slått til med god margin, og at det derfor er viktig med en ny og bred prinsipiell diskusjon om Statoils rolle.
– Det er ikke god samfunnsøkonomi at en aktør får tildelt en nærmest monopolstilling og styrer dette etter rene kommersielle egeninteresser, sier administrerende direktør Sturla Henriksen i Norges Rederiforbund til NTB.
Statoil opplyser at selskapet nå opererer en lavere andel av produksjonen enn etter fusjonen med Hydro. Hjemland er likevel opptatt av at Statoil kan være så store at de får betydelig kjøpermakt.
Stiller spørsmål
– Spørsmålet mitt er om Statoil gjør konjunktursvingningene større enn nødvendig, sier Hjemland.
Hun har snakket med selskaper som leverer til oljeselskapene, og sier at de forteller at Statoil nå vil reforhandle allerede inngåtte kontrakter, ikke bare framtidige.
– Da bruker Statoil sin posisjon, og kanskje er det uhensiktsmessig, sier Hjemland, som legger til at det blir spennende å se hva Konkurransetilsynet finner.
– Dersom det er leverandører som føler seg feil behandlet, så håper vi de tar kontakt, sier mediekontakt Skauby i Statoil.
Dette intervjuet ble først publisert på vekst.media, vår søsteravis for bygg- og anleggsbransjen.
I serien sommerprat blir vi kjent med våre lesere, medlemmer i TEAM enerWE og de som jobber i enerWE.
Turen er nå kommet til redaktøren for Amela Kozaric.
Navn: Amela Kozaric
Stillingstittel: Key Account Manager
Arbeidssted: Amesto Translations
Familiesituasjon: Gift, ingen barn, men hund
– Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– På en vanlig arbeidsdag utarbeider jeg tilbud til nye og gamle kunder, drar ut i kundemøter og messer viktigheten av oversettelse og godt språk til alle som vil låne meg et øre. ? Jeg er utdannet oversetter og språknerd, så det er veldig spennende å få prate om faget sitt!
– Hva er et spennende prosjekt du holder på med på jobb for tiden?
– Hver dag er faktisk spennende i min jobb, siden jeg får muligheten til å prate om fagfeltet mitt. Akkurat nå har jeg levert et anbud som jeg venter svar på. Vår bransje er veldig ulik andre bransjer med tanke på varighet av prosjekter. Oversettelse er gjerne det siste folk tenker på, og som oftest haster det. Prosjektene går over dager eller uker i stedet for måneder, men det er mange ulike prosjekter som konstant dukker opp, noe som gjør hver dag forskjellig fra forrige.
– Hva gir deg max sommerstemning?
– Maks sommerstemning for meg er å skue ut over havet i skumringen med min bedre halvdel, gjerne med noe godt i glasset og en temperatur godt over 20 grader (jeg er verdens største frysepinne). Og å spille sandvolleyball!
– Hvem ferierer du med i år?
– I år blir det kun meg og mannen min, endelig! De siste tre årene, har vi feriert med venner og familie, så årets ferie gleder jeg meg veldig til!
– Hva er sommerplanene dine i år?
– Hehe, sommerplanene er sol, strand, bading akkompagnert med god mat og vin. Hvor er fortsatt ikke bestemt. Vi skal ut og reise et sted, men med alle valgmulighetene har vi faktisk ikke klart å bestemme oss enda. Ferien blir bestilt i siste liten.
– Hva setter du mest pris på når du har fullstendig fri?
– Selv uten barn er hverdagen hektisk – man skal rekke alt mulig rart. Derfor er det ufattelig deilig å ikke måtte planlegge gjøremål, men bare ta ting på sparket. Det beste er nok å ikke ha dårlig samvittighet for å lese en eller tre bøker på rappen.
– Er det noe annet du ønsker fortelle om?
– Amesto Translations har utviklet egen programvare for sikker maskinoversettelse (som alle helt sikkert vet, så lagrer Google Translate alt som legges inn for å på den måten kunne forbedre søkemotoren). Da vi vet at Google Translate blir svært mye brukt, har vi utviklet en programvare som ikke lagrer tekst som oversettes, noe som betyr at det er trygt å maskinoversette alle typer dokumenter, inkl. taushetsbelagt informasjon. I tillegg lar programvaren deg laste opp hele dokumenter slik at layouten bevares. Programvaren egner seg også godt hvis man har store tekstmengder man trenger å forstå, der oversetting blir for tid- og kostnadskrevende. I høst satser vi på å få ut informasjon om Amesto Secure MT, og vi har allerede store kunder som benytter seg av løsningen og finner den svært nyttig.
– Til sist: Hvilke prosjekter gleder du deg til å komme i gang med etter sommeren?
– Etter sommeren skal vi satse på å få ut informasjon om sikker maskinoversettelse til både nye og gamle kunder. I tillegg venter forhandlinger av et større oversettingsprosjekt av en programvare. Og så dukker det alltid opp mye spennende helt ut av det blå ?
Økende priser på aluminium og alumina, samt forventning om økt etterspørsel i Kina, løfter resultatet i Norsk Hydro i årets andre kvartal.
Det underliggende driftsresultatet lå på 1.618 millioner kroner i årets andre kvartal, mot 2.667 millioner i samme kvartal i fjor.
Resultatet var bedre enn analytikerne hadde ventet, melder Dagens Næringsliv. Gjennomsnittet av prognosene som SME Direkt har innhentet for nyhetsbyrået TDN Finans, ga et forventet underliggende driftsresultat på bare 1.387 millioner kroner.
Hydro selv forklarer det bedrede resultatet med høyere realiserte priser på aluminium og alumina, samt økt salgsvolum. Valutautviklingen i andre kvartal utlignet delvis denne økningen.
Samtidig opplyser Hydro at forventningene til årlig vekst i global etterspørsel etter aluminium er økt til 4-5 prosent i 2016, opp 1 prosentpoeng fra den tidligere prognosen. De økte forventningene kommer av høyere aktivitet enn antatt i Kina, noe som gjør at selskapet forventer at aluminiumsetterspørsel derfra vil øke med hele 5 til 7 prosent i 2016.
– Globalt forventer vi stort sett et balansert aluminiummarked for året som helhet, sier konsernsjef Svein Richard Brandtzæg.
Statkraft hadde et driftsresultat før avskrivninger på 2.665 millioner kroner i andre kvartal i år. Men nedskrivninger i Tyskland førte til et underskudd etter skatt på 1.899 millioner.
Driftsresultatet for halvåret er på om lag 303 millioner kroner mer enn for samme periode i fjor. Men underskuddet etter skatt skyldes at kraftmarkedene er preget av reduserte teknologikostnader, økt fornybar produksjonskapasitet og lav forbruksvekst, opplyser selskapet.
– Vi er godt fornøyde med den sterke underliggende driften, men svakere markedsforventninger har ført til nedskrivninger i Tyskland, uttaler konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen.
Nedskrivningene av gasskraftverkene og de andre eiendelene i Tyskland var på i alt 2.229 millioner kroner.
Torsdag legger den globale ABB-gruppen fram sine tall per andre kvartal 2016, som blant annet viser en positiv utvikling for lønnsomheten til selskapet.
Dette er høydepunktene fra ABBs framleggelse for andre kvartal 2016, som ble presentert 21. juli 2016.
Operasjonell EBITA-margin (1) opp +100 basispoeng til 12,7 %
Alle divisjoner oppnådde det marginintervallet som var målet
Effektivitetsprogrammet ‘white collar productivity’ gir resultater
Resultat per aksje (1) opp +18 % (2)
Resultatet på 406 millioner dollar påvirket med 367 millioner dollar (3) på grunn av omstrukturering og kostnader relatert til omstrukturering
Stabile basisordrer (1, 4), totale ordrer gjenspeiler fortsatt motvind i markedet
Inntekter -2 % på grunn av lavere volum på kortsiktige ordrer og timing på gjennomføring av ordrereserven
Kontantstrøm fra driften opp +80 % til 1082 millioner dollar
– Vi forbedret vår driftsmargin for sjuende kvartal på rad, og vi har forbedret kontantstrømmen vår betydelig takket være sterk gjennomføringsevne – til tross for sterk motvind i markedet og økonomisk usikkerhet, sier konsernsjef Ulrich Spiesshofer.
– Vi leverte en tosifret økning i resultat per aksje i kvartalet og for året fram til nå, takket være kostnadsbesparelser som bidrar til bunnlinjen, sier han.
– Vårt kontinuerlige fokus på bransjer med høy vekst reduserte påvirkningen fra utfordrende markeder, som prosessindustrien, sier Spiesshofer. – Vi forbedrer vår kostnads- og kapitalstruktur så vel som vår lønnsomhet og skaper et mer effektivt og fleksibelt ABB på en disiplinert måte. Vi har styrket ledelsen og gjennomfører på vår Next Level-strategi, med et fortsatt fokus på å skape bærekraftige verdier.
Utsikter på kort sikt
Den makroøkonomiske og geopolitiske utviklingen signaliserer et blandet bilde med fortsatt usikkerhet. Visse makroøkonomiske tegn i USA er fortsatt positive, og veksten i Kina forventes å fortsette, men i lavere takt enn i 2015. Markedet påvirkes fortsatt av den moderate veksten og økende usikkerhet, for eksempel knyttet til Brexit i Europa og geopolitiske spenninger i ulike deler av verden. Oljepriser og valutakurseffekter forventes å fortsette å påvirke selskapets resultat.
Dette er en norsk oversettelse av den originale pressemeldingen, som kan leses, inkludert alle vedlegg, på www.abb.no
Riggselskapet Maersk Drilling Norge sier opp mellom 130 og 140 ansatte, melder nettstedet Petro.
Bakgrunnen for nedbemanningene er at to riggkontrakter med henholdsvis Mærsk Gallant og Statoil opphører i løpet av året, opplyser de ansattes forening på sine nettsider.
Oppsigelsene er ikke de første i det danske riggselskapet. Høsten 2015 mistet rundt 150 ansatte i Maersk Drilling Norge jobben, og i vår ble 70 andre oppsagt, ifølge Petro.
Kommentar av Leif Sande, Forbundsleder Industri Energi
Forbundsleder Leif Sande i Industri Energi har fått spørsmål om hvorfor forbundet ikke har samarbeidet mer med forbundet SAFE under årets oppgjør. Her forklarer han hvorfor et samarbeid i år verken har vært mulig eller til fordel for våre medlemmer.
Det er ikke få ganger i år SAFE har vært ute og beskyldt Industri Energi og meg for å ikke ville samarbeide. Jeg har vært med på oppgjør hvor vi og SAFE har hatt et svært tett samarbeid, og jeg har vært med på oppgjør der vi knapt har samsnakket. Forbundet Lederne har aldri vært med oss i et samarbeid.
Fruktbart samarbeid i 2000 og 2012
I 2000, da vi fikk innført 2-4-rotasjonen, hadde vi og SAFE godt samarbeid. Problemet var Lederne, som plent nektet å gå med på en løsning med 7,71 prosent redusert lønn samtidig som ny rotasjon ble innført. I 2012 sto vi og SAFE sammen under hele streiken. Det gjorde vi også i rikslønnsnemnda. Da kom også Lederne og argumenterte mot oss. De gikk så langt at nemnda brukte dette som et argument for å ikke ville innfri pensjonskravet vårt.
Vi har også hatt samarbeid i situasjoner hvor vi har komt i utakt i innspurten. Ingenting er verre enn å innlede et samarbeid som så sprekker. For oss det viktigste å få mest mulig gjennom av de kravene vi velger å stille. Spørsmålet blir da, hvordan får vi mest uttelling for kravene våre. I 2012 samarbeidet vi som sagt, tett. Da gikk forhandlingsutvalgene våre sammen til ett, på tross av at vi hadde ett større forhandlingsutvalg. Vi lagde da strenge regler som hindret begge forbundene å bryte ut av samarbeidet for å gå sin egen vei. Oppgjøret i 2012 var et godt oppgjør selv om vi ikke fikk uttelling på pensjon. Vi kjørte en flott streik sammen som holdt i 10 dager før lønnsnemnden kom.
I samarbeidsavtalen som vi la til grunn for 2012-samarbeidet, stod det at om vi var fornøyd med samarbeidet skulle vi lage en egen avtale etter oppgjøret var over. Vi hadde flere møter, men til slutt ville ikke SAFE ha en samarbeidsavtale likevel. De var tydelig presset av SAFE i Statoil, som heller vil le ha et samarbeid med Lederne. Da oppgjøret i 2013 startet fikk vi klar beskjed om at flertallet i deres delegasjon hadde besluttet at de ikke ville ha samarbeid med oss. SAFE-leder Hilde Marit Rysst beklaget det som hadde skjedd da hun kom og meddelte meg det.
Samarbeid var umulig under årets oppgjør
Denne utviklingen er bare trist, og brister mot forutsetningen som i sin tid lå til grunn for etableringen av blant annet Oljearbeidernes Felles Sammenslutning OFS. Da var melodien at vi skulle hjelpe hverandre til en sikker og trygg arbeidsplass, men gode lønns- og arbeidsvilkår
Oddleiv Tønnessen, tidligere leder av SAFE
I forkant av årets oppgjør slo Lederne og SAFE i Statoil seg sammen og kastet alle våre verneombud ut og erstattet dem med sine. Selv om vi er det største forbundet på sokkelen, kunne de kaste våre verneombud i Statoil fordi de to forbundene sammen er større enn oss i Statoil. Er dette en invitasjon til samarbeid? Nei, mener jeg. Da vi brøt forhandlingen og skulle gå til plassoppsigelse hadde vi kontakt med SAFE, men da vi skulle samarbeide om uttak, viste det seg at de og Lederne allerede hadde tatt sin beslutning. Det var helt uvesentlig hva vi mente. For oss er det helt bortkastet tid å diskutere samarbeid når vi vet at det ikke menes noe med det.
For oss er det viktigste et godt oppgjør. Om det oppnås gjennom samarbeid med andre, eller om vi kjører det på egen kjøl er ikke så viktig. Innen avtaleområdene operatør, boring- og forpleining har Industri Energi 52 prosent av medlemmene på sokkelen. Safe har 35 prosent og Lederne 13 prosent. Dette legges også til grunn av forhandlingsmotpartene i forhandlingene. I tillegg vektes LO tyngre enn YS og frittstående forbund som Lederne. Den eneste måten SAFE og Lederne i slike situasjoner kan få markert seg på, er å skynde seg å skrive under på en avtale før oss, eller vente til vi har skrevet under for å gå et hakk videre.
Vi trenger egentlig ikke noe samarbeid ut over at de andre organisasjonene bør la vær å skrive under dårlige tilbud. I år gjorde de innen operatør- boring- og forpleining hvor resultatet i alle fall er 11.000 under frontfaget. I oljeservice er det nærmere, men her har de løst oppgjøret slik at avstanden mellom oljeservice og de andre områdene har økt. Uansett hva frontfaget skulle tilsi, vi skal ikke ha økte avstander.
Entreprenøransatte undertrykkes i SAFE
Jeg tror mange som snakker om mer samarbeid med oss, gjør det fordi de føles utilpass i SAFE. SAFE tør snart ikke gjøre noe før de har fått godkjenning SAFE i Statoil, som igjen må ha godkjenning av Lederne i Statoil. Og dette er ikke rart når de har satt sammen et forbundsstyre i SAFE hvor de operatøransatte har 9 av 16 medlemmer til tross for at de er under halvparten av medlemmene i SAFE. Er det demokratisk når en gruppe på under halvparten av medlemmene skal sitte med flertallet av stemmene i det til daglige viktigste besluttende organet? Er medlemmene til SAFE egentlig klar over dette?
Misnøyen med de operatøransattes dominans i SAFE kom klart til uttrykk i Oddleiv Tønnesen sine refleksjoner på Facebook like etter lønnsoppgjøret der han beskriver den interne situasjonen i SAFEs’ forhandlingsutvalg:
«I drøftelsene ble det fra enkelte augmentet med at operatørselskapene har kuttet kostnader med mange titalls milliarder kroner, og at operatøransattes innsats i omstillingene, var en viktig forutsetning og en del av grunnlaget for å sikre denne verdiskapningen for oljeselskapene, og at det av den grunn ikke var grunnlag for å etterkomme arbeidsgivernes krav.
Joda, med Statoil, ConocoPhillips, Esso mf, som logo på kjeledressen, så kan man gjerne mene det, men de store tallene skyldes først og fremst at borerigger og annen leverandørindustri er tatt ut og tusenvis av oljearbeidere på land og sokkel er henvist til arbeidsledighet. I tillegg så er konkurransen om kontraktene hardnet voldsomt til, bemanning kuttes i anbudene og arbeidspresset øker for de aller fleste ansatte i entreprenørselskapene som leverer tjenester til oljeselskapene.
Forsøk på å levere inn nye kravmomenter som skal virke skjermende for dem som fortsatt arbeider i denne «kategori» oljearbeidere, og dem som er satt på porten, møtte dessverre liten sympati fra tillitsvalgte som arbeider i disse oljeselskapene.
At det i tillegg under mekling fremmes forslag fra samme hold, om å legge på et par lønnstrinn til for samtlige ansatte, ja da har man grunnleggende manglende forståelse for utfordringene vi møter i hverdagen.
Denne utviklingen er bare trist, og brister mot forutsetningen som i sin tid lå til grunn for etableringen av blant annet Oljearbeidernes Felles Sammenslutning OFS. Da var melodien at vi skulle hjelpe hverandre til en sikker og trygg arbeidsplass, men gold lønns og arbeidsvilkår. Dette ble en ubetinget suksesshistorie, som vi ennå bærer fruktene av, men det spørs jo hvor lenge dette varer.»
Alle medlemmer må ivaretas
Dette er en knusende kritikk av de operatøransatte i SAFE’s forhandlingsutvalg. Han er klinkende klar i sine påstander om at forpleining sine krav ikke får gjennomslag, mens de operatøransatte prioriterer sine. I tillegg til at de har flertallet i SAFEs sentralstyre har de også en felles tariffavtale som gjør at de forpleiningsansatte er helt avhengig hva de operatøransatte ønsker for å få gjennom sine tariffkrav. Dette i motsetning til oss som har egne avtaler for den enkelte gruppe. I et intervju med medlemsbladet vårt i NOPEF i 1987 sier jeg som en kritikk til at SAFE (da OFS) inngår en felles avtale for alle tre gruppene operatør- boring- og forpleining: «Vi må ikke frata medlemsgruppene den sikkerhetsventilen som ligger i at de selv har muligheten til å ta kampen opp, dersom de ikke skulle nå frem med sine krav innenfor fellesforhandlingene.» Det står jeg på fortsatt.
Det som Oddleiv Tønnesen sier i siste setning er svært viktig. Og slik føler jeg vi har det hos oss. Spiller på gruppenes gjensidige styrke. Ingen dominerer over andre, og alle bidrar til det felles beste. Slik oppnår vi også resultater og dette er nok årsaken til at vi har vokst til å bli den suverent største organisasjonen på norsk sokkel.
Alt dette sier meg at det ikke er oss SAFE er mest opptatt av å samarbeide med for tiden. Hva medlemmene deres innen forpleining for eksempel måtte mene om det er helt likegyldig for dem. SAFE lider av en stor mangel på demokrati, og det kan ikke være slik at det skal være humøret til SAFE i Statoil som skal bestemme om det skal samarbeides ikke.
Petroleumstilsynet (Ptil) førte i perioden 23.-27.5.2016 tilsyn med Lundin Norway as (Lundin)’s helhetlige barrierestyring, spesielt samspillet mellom operasjonelle, organisatoriske og tekniske barrierelementer. Dette forteller Ptil i en pressemelding.
Målet med tilsynsaktiviteten var å følge opp Lundins etterlevelse av etablerte prosesser og systemer som skal bidra til å sikre en helhetlig styring av barrierer og spesielt samspillet mellom operasjonelle, organisatoriske og tekniske barriereelementer. Videre å følge opp at Lundin på alle nivå i organisasjonen, jobber systematisk for å forebygge storulykker.
Resultat
Det ble ikke identifisert noen avvik.
Det ble identifisert seks forbedringspunkter knyttet til:
Menneske-maskin-grensesnitt og informasjonspresentasjon
Sikkerhetssystemer
Brannpumpene
Modultrening
Redning av personell fra låsbare lugarer
Koordinerende arbeidsmiljøutvalg
Lundin har fått frist til 1. september med å redegjøre for hvordan forbedringspunktene vil bli håndtert.
Under arbeid på Statnetts kraftledning mellom Kvandal og Balsfjord, skjedde det onsdag et mindre uhell med helikopter i Lavangen i Troms. Det er kun lettere personskade, sier Statnett i en pressemelding onsdag kveld.
Mye tyder på at uhellet skjedde da helikopteret tok av uten at en vaier som benyttes til arbeidet var frakoblet. Dette førte til at helikopteret fikk en hard landing fra lav høyde. Piloten var alene i helikopteret når uhellet skjedde.
Politi, Arbeidstilsynet og Luftfartstilsynet er varslet og hendelsen vil bli gransket.
Dette intervjuet ble først publisert på havbruk.media, vår søsteravis for fiskeri- og havbruksbransjen.
I serien sommerprat blir vi kjent med våre lesere, medlemmer i TEAM enerWE og de som jobber i enerWE.
Turen er nå kommet til redaktøren for Medier24.com.
Navn: Gard L. Michalsen
Stillingstittel: Redaktør for Medier24.com
Arbeidssted: Oslo, akkurat nå sommer i Nord-Norge
Familiesituasjon: Samboer
– Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Står opp en gang mellom 06.03 og 06.27, ordner en kopp kaffe og setter meg for å jobbe en time eller to før frokost. Da får jeg ut notiser, siste nytt og litt småstoff før leserne kommer på jobb. Så sykler jeg på kontoret, eventuelt til neste møte eller avtale. Drar som oftest hjem til noenlunde normal tid, og så jobber jeg gjerne noen timer på kvelden igjen.
– Hva gir deg max sommerstemning?
– 16 grader (nordnorsk sommer), sol, ikke for mye vind og 12 grader i vannet. Da er det idyll. Og vi bader i timesvis!
– Hvem ferierer du med i år?
– Jeg og min samboer Sunniva besøker familie, venner, barndomshjem og sommerhus i Harstad, Meløyvær og Andøya.
– Hva er sommerplanene dine i år?
– Prøve å ikke jobbe for mye, få gått noen gode fjellturer og håpe det blir nok sol til at jeg ikke er blekere når jeg kommer hjem til Oslo enn da jeg forlot.
– Hva setter du mest pris på når du har fullstendig fri?
– En lang, god frokost med kaffe, aviser, bøker, gjerne delvis ute i sola.
– Våren 2016 avslørte du den anonyme twitreren Fru Hjort. Angrer du?
– Nei, har ikke fått noen grunn til det så langt. Nå er jo saken klaget inn for PFU, så vi får se hva det eventuelt fører til før jeg konkluderer.
– Sommeren 2016 endret du ditt eget navn på Facebook. Hvorfor gjorde du det?
– Jeg syntes det var veldig gøy at Island slo England i EM. Nå venter jeg på å få lov å bytte tilbake igjen.
– Er det noe annet du ønsker fortelle om?
– Dra til Nord-Norge på ferie! Her er det midnattssol, fjell, naturopplevelser, kultur, festivaler, gode restauranter, Hurtigruta – og fantastiske folk.
– Du jobbet som frilanser for iLaks. Hvilken aksje angrer du på at du ikke kjøpte da du var i denne bransjen?
– Da jeg skrev om laks kjøpte jeg heldigvis ingen lakseaksjer, det hadde ikke vært særlig bra. Og jeg har heller aldri hatt så mye penger at jeg har kjøpt aksjer. Men det hender jeg sjekker kursutviklingen for de store oppdrettsgigantene, for moro skyld. Når man ser at Bakkafrost har tidoblet kursen på fire-fem år, ser man hvor penger burde vært plassert hvis man hadde dem.
Til sist: Hvilke prosjekter gleder du deg til å komme i gang med etter sommeren?
– Jobbe videre med å bygge Medier24.com for vekst, redaksjonell utvikling og kommersiell satsing. Holder på å få en kollega, så jeg får tid til å ta telefonen når den ringer og svare på e-post oftere enn en gang i uka.
Bildet øverst viser Gard L. Michalsen på seifisketur utenfor Meløyvær i Troms sommeren 2015. Et uendelig lager av verdens beste kveldsmat – helt gratis!
Det opplyses om at investeringsselskapet SCREENSAILOR AS både har aksjer i enerWE AS og i Medier24 AS.