Statoil har fått Petroleumstilsynets samtykke til å bruke "Songa Encourage" til boring og komplettering av brønner.
Innlegget Får bruke «Songa Encourage» på Åsgard og Heidrun dukket først opp på Petro.no.
Dolphin Drilling, datterselskap av Fred. Olsen Energy, har mottatt varsel om suspensjon fra Statoil.
Innlegget Statoil suspenderer «Bideford Dolphin» dukket først opp på Petro.no.
Som et ledd i Statoil`s realfagssatsing Morgendagens Helter, arrangerte Statoil den 10. juni Vitendagen. Se video fra dagen i vinduet over. Mer om
Innlegget Se morgendagens hoder på Vitendagen til Statoil dukket først opp på Petro.no.
Statoil har besluttet å gjennomføre et stort prosjekt for å skrive selskapets historie til 50-årsjubileet i 2022, skriver selskapet i en pressemelding.
Universitetet i Oslo er valgt som hovedleverandør i et prosjekt som også vil trekke på øvrige norske forskningsinstitusjoner.
Statoils historie» vil være et historiefaglig forankret forskningsprosjekt, som skal være ferdig til selskapets 50-årsjubileum i 2022. Prosjektet tar sikte på å vinne ny kunnskap om Statoil og petroleumsvirksomhetens samfunnsmessige betydning gjennom femti år og formidle dette til et bredt publikum. Prosjektet vil også ha som hensikt å være et faglig opplæringsverktøy for kommende generasjoner.
Sluttproduktet blir etter planen en historie i to bind samt et omfattende nettsted som, integrert med bøkene, skal by på mer av bilder, filmer og lyd.
– Vi har høye ambisjoner for prosjektet. Dette dreier seg om noe langt mer enn selskapshistorie, det er Norges-historie som vil bli formidlet gjennom arbeidet, sier kommunikasjonsdirektør i Statoil, Reidar Gjærum, som vil lede styringsgruppen for historieprosjektet.
– Statoil har valgt Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo som ansvarlig for prosjektet. De har Nordens største historikermiljø, og god erfaring fra tidligere omfattende og relevante historieprosjekter, sier Gjærum.
Prosjektleder vil være professor Einar Lie. Statoil har også lagt inn en klar forpliktelse om å ta med andre viktige forskningsinstitusjoner i arbeidet.
– Som historiker er jeg glad for Statoils initiativ. Det vil bidra til økt kunnskap både for forskningsinstitusjonene og samfunnet. Det er et uttrykk for åpenhet og tillit at vi får tilgang til mye og ny dokumentasjon og anledning til å gå dypt inn også i kontroversielle sider ved selskapets etablering og utvikling, samt at vi får frihet til å skrive om dette på vår måte, sier professor Einar Lie ved Universitetet i Oslo.
– Vi vil nå lyse ut midler og gjennomføre et phd-prosjekt og to postdok-prosjekter samt at studenter tilbys studentstipend for å skrive et større antall mastergradsoppgaver, fortsetter Lie.
Mener situasjonen ved Visund kunne blitt farlig.
Petroleumstilsynet har sluttført granskning av Statoils anlegg ved Visund-feltet. Det er Statoil som er operatør ved olje- og gassfeltet Visund, som ligger 22 kilometer nordøst for Gullfaksfeltet i Tampen-området. I forbindelse med brønnvask ved en boreoperasjon på feltet, oppstod det 16. mars 2016 en brønnkontrollhendelse med innstrømning fra reservoar (brønnspark). Granskningsrapporten er nå ferdigstilt.
Forkilte ventiler hindret normale drepeprosedyrer
Brønnspark oppstår når formasjonstrykket i en petroleumsbrønn overskrider det hydrostatiske trykket og brønnvæske strømmer ut. Situasjonen kontrolleres ved at man stenger ventiler og sirkulerer inn tyngre boreslam.
Statoil antok i forkant av hendelsen at barrierer (i form av blant annet sementert 7″ liner) var verifisert. Kort tid etter fullført vaskeprosess ble borestrengen heist opp fra den sjøvannsfylte brønnen, og man observerte volumøkning. Brønnen ble isolert med ventil, og det observerte trykket stabiliserte seg etterhvert på 84 bar. I forberedelsen til å drepe brønnen oppdaget man at begge ventilene under Top-drive hadde forkilt seg, og dermed ikke tillot bruk av normale drepeprosedyrer.
Ptil melder at situasjonen kunne blitt farlig
I etterkant av hendelsen ble anlegget trykkavlastet og produksjonen på Visund ble stengt ned. Det ble ikke registrert skade på personell, materiell eller utslipp til det ytre miljø som følge av innstrømningen i brønnen. Ptil melder likevel at hendelsen spesiell ettersom normale metoder for å drepe brønnen ble forhindret av en forkilt ventil under Top-drive, samt at Statoil opprinnelig hadde en antatt at barrieren (i form av bekreftet Inflow-test) var verifisert.
I granskingsrapporten heter det: … Ved ubetydelig endrede omstendigheter hadde brønnsparket potensielt kunne ført til en komplisert og langvarig drepeoperasjon med mulighet for en eskalering av risiko.
Avdekket flere regelbrudd
Ptils gransking har videre identifisert regelbrudd knyttet til utforming av brønnbarrierer, verifisering av brønnbarrierer, klassifisering av sikkerhetskritisk utstyr, vedlikeholdsprogram for Kelly-cock ventiler og konfigurasjon av havbunns-BOP (utblåsingssikringer). Videre ble det identifisert forbedringspunkt knyttet til brønnbarrierer, risikoregister, trening og øvelser.
Krever redegjørelse og oppfølging fra Statoil
Ptil har nå oversendt brev til Statoil med frist til 18. august for å redegjøre for hvordan avvik og forbedringspunkter vil bli håndtert. I brevet heter det blant annet:
Rapporten inneholder pa?viste (5) avvik og (3) forbedringspunkter … Ptil ber om en redegjørelse for hvordan disse observasjonene vil bli ha?ndtert og vi ber om svar pa? dette brevet innen 18.8.2016.
I va?r videre oppfølging ønsker Ptil a? ha et møte med Statoil der dere presenterer dybdestudien med egne funn, ytterligere analyser av Kelly-cocker, konklusjoner og plan for videre tiltak i selskapet. Vi ber ogsa? om at brevet og rapporten blir gjort kjent for tillitsvalgte i selskapene, deriblant verneombudene. Rapporten vil bli publisert pa? nettstedet va?rt.
Les Ptils brev til Statoil i sin helhet her: Granskingsrapport og brev til Statoil
Deler av den norske oljevirksomheten er ikke omfattet av arbeidsmiljøloven, det mener påpeker leder i LO-forbundet Industri Energi, Leif Sande. Les hans debattinnlegg her.
Da vi startet oljevirksomheten på 60 -tallet var det en diskusjon om man skulle se på de norske plattformene som industribedrifter som flyttet i havet, eller som skip som ble plassert i “fjæresteinene”. Oljearbeiderne ønsket overhodet ikke å bli definert som sjøfolk, og få et maritimt regelverk lagt til grunn. De ønsket å bli definert som bergverks- og industriarbeidere.
Dette innebar krav om at den samme arbeidsmiljølovgivningen som gjaldt for andre som jobbet i Norge skulle legges til grunn på sokkelen. Dette betydde samme arbeidstid og samme bestemmelser om vernetjenester etc., som i landindustrien.
I første omgang ble dette gjort gjeldende for de ansatte på de faste plattformene, men etter hvert også for de ansatte på flyttbare. Utvidelsen skjedde i 2002.
Flyttes til skip
Etter hvert har oljevirksomheten endret seg. Over halvparten av norsk olje- og gass kommer fra undervannsbrønner og undervannsatellitter utenfor det regulerte området. Disse skal også installeres, inspiseres og vedlikeholdes, og dette skjer fra såkalte flerbruksfartøy.
Sjøfolkene om bord er underlagt maritimt regelverk, men det gjelder ikke for prosjektbesetningen som er om bord for å utføre et oppdrag på samme måten som en oljearbeider på en plattform.
Her er vårt standpunkt det samme som alltid: Dette er industriarbeidere som jobber i havet, og ikke sjøfolk. Det er oljearbeidere.
Bosatt i Norge, ansatt i Singapore
En mekaniker som har arbeidet sitt på norsk sokkel kan for eksempel være bosatt i Stavanger, ansatt i et selskap registrert i Singapore, videreformidlet fra et kontor i Skottland til et norsk datterselskap i samme konsern. For arbeid for Statoil. På et skip registrert i Bahamas.
De er ansatte fra tur for tur, har ingen pensjoner, ingen sykelønn og er avhengig av en telefon fra selskapet for å få jobb.
Alle ser at dette er tilpasninger for å unngå ulike regelverk. Det er ikke nødvendig å ansette en Stavanger-mann i Singapore for å la ham jobbe på norsk sokkel. De fleste som jobber slik er vanligvis ikke nordmenn, men av en annen nasjonalitet, men likevel ikke fra Singapore.
Liten oversikt
Hva som skjer om bord på disse skipene, hvilke lønns- og arbeidsvilkår som hersker, har vi svært liten oversikt over. Men vi hører skrekkelige historier, om munnkurv, umenneskelig arbeidstid og frykt for å si ifra.
Retten vi har til å drive fagforeningsarbeid på sokkelen i tråd med norsk standard har vi selvsagt ikke, og vi ser at svært mye av arbeidet blir utført av ikke-nordmenn med langt lavere lønn enn det vi har i Norge.
Dette blir umulig å konkurrere med. Det siste nå er at myndighetene har åpnet for at konstruksjonsskip skal kunne registreres i Norsk Internasjonalt Skipsregister, noe som etter mitt skjønn vil medføre at utenlandske underbetalte sjøfolk også kan ansettes på norske skip på norsk sokkel.
En kokk kan for eksempel gå til under 50 kroner per time – langt under nasjonale og internasjonale standarder. Er det slik vi skal drive norsk oljevirksomhet?
Tilsyn abdiserer
I noen tilfeller gjelder arbeidsmiljøloven på flerbruksfartøy. Når skipet driver med dykking er alle som jobber i forbindelse med dykkeroperasjonene dekket.
Men her opplever vi at Petroleumstilsynet tilsynelatende gir blaffen i at arbeidsmiljøloven ikke praktiseres. Det tyder i hvert fall våre egne kontroller på. Så selv om arbeidsmiljøloven gjøres gjeldende hjelper det ikke mye dersom tilsynet abdiserer.
Riggselskap
Mye av det samme skjer i riggselskap. Her gjelder også arbeidsmiljøloven, men arbeidsgiverne prøver å komme seg unna ved å ansatte folk i utlandet fremfor i Norge, men for å jobbe i Norge. Det utenlandske selskapet en ansettes i er en del av samme konsern. I denne bedriften får man en primær arbeidsavtale. For arbeidet på riggen på norsk sokkel får man imidlertid en sekundæravtale.
Oppsigelsesvern
Så lenge en er i jobb på plattformen i Norge fungerer det. Da gjelder tariffavtaler, og man kan man se til at disse arbeidstakerne får sine rettigheter.
Men den dagen arbeidsgiverne ønsker å bli kvitt deg har du ikke noen form for oppsigelsesvern i Norge. Du kan da flyttes til et sted i verden der oppsigelsesvernet er svakere enn i Norge, og der sies opp.
Rammer utlendinger
Dette er uakseptabelt. Vi krever at norsk lovverk, norske lønns- og arbeidsvilkår og norske tariffavtaler skal legges til grunn. Og vi ønsker å bli kvitt uvesenet med at du kan ansettes i utenlandske datterselskap i et konsern for å bli flyttet ut av landet og der sies opp. Som regel er det utlendinger som ansettes på slike kontrakter, men vi ser også at enkelte selskap ansetter nordmenn slik.
Klarer vi ikke å se det prinsipielle i dette risikerer vi å ende opp i likegyldigheten som beskrevet av den tyske presten Martin Niemöller i 1946:
“Først tok de kommunistene, men jeg brydde meg ikke for jeg var ikke kommunist.
Deretter tok de fagforeningsfolkene, men jeg brydde meg ikke for jeg var ikke fagforeningsmann.
Så tok de jødene, men jeg brydde meg ikke for jeg var ikke jøde.
Til slutt tok de meg. Men da var det ingen igjen til å bry seg.”
Poenget her er ikke å sammenligne forfølgelse i Tyskland med sekundærkontrakter på norsk sokkel, for det går ikke an, men å få frem at dersom vi lar være å gjøre noe fordi de som rammes er utlendinger, så vil vi til slutt bli innhentet av våre egne holdninger også når det er nordmenn som rammes.
*Innlegget er gjengitt med tillatelse fra Leif Sande og Industri Energi.
Songa Offshore melder i dag tidlig at Songa Delta midlertidig suspenderes etter at den pågående Slemmestad brønnen som bores for Statoil er
Innlegget Nok en rigg i bøyen dukket først opp på Petro.no.
Petroleumstilsynet fant flere avvik og forbedringspunkt da de førte tilsyn med styring og utførelse av kran- og løfte operasjoner og oppfølging av arbeidsmiljøforhold på Tjeldbergodden.
Innlegget Flere avvik for Tjeldbergodden dukket først opp på Petro.no.
Skal stå for leveranse og vedlikehold av fakkelgass-systemer.
Autek AS skriver i en pressemelding at de har blitt tildelt en rammeavtale for leveranse og installasjon av 20 SICK fakkelgass-systemer til Statoils eksisterende onshore og offshore installasjoner i Norge.
Avtalen har en varighet på tre år, med opsjon på ett + ett år.
I tillegg har Autek blitt en tildelt rammeavtale for service og vedlikehold av ultrasoniske fakkelgassmålere for Statoil. Avtalen gjelder for ti år med opsjon for to+to år.
I 2016 har Autek også blitt HMS kvalifisert av Statoil i henhold til Norsok S-006N og Statoils HMS krav.
— Avtalen og HMS-kvalifiseringen er en viktig del av Auteks ambisjon om å være en av de ledende leverandørene av ultralyd gassmengdemålere til norsk offshore. Felles forståelse for hvordan vi sammen med Statoil kan redusere kostnader, jobbe sikkert og få et bærekraftig samarbeid har vært viktig for å komme i mål med avtalen, skriver selskapet i meldingen.