Denne uken meldte Havila at de skal bygge opp selskapet Havila Kystruten med Arild Myrvoll ved roret. Den nyansatte administrerende direktøren vet ikke når han kan starte i jobben.
Bakgrunn: Utfordreren Havila vant frem: Dette er de nye hurtigruteskipene
– Nei, det er ikke satt noen dato for når jeg starter i den nye jobben, jeg må først avslutte den jobben jeg har i dag, sier Arild Myrvoll som for tiden er ansatt i Rem Maritime.
Pålagt virksomhetsoverdragelse
Det nye selskapet Havila Kystruten vil ha nok å gjøre de neste årene. Selskapet skal ansette en administrasjon på 30 personer, ansette mellom 500 og 600 sjøfolk og sikre at fire kystruteskip står ferdigbygget til avreise i januar 2021.
– Avtalen med departementet bygger på at det skjer en virksomhetsoverdragelse av driften fra Hurtigruteskipene til Havila Kystrutens skip, sier hovedeier i Havila, Per Sævik til Sysla.
Normalt betyr en dette at eventuelle arbeidsledige skal ha fortrinnsrett i ansettelsesprosessen. I tillegg skal de ansatte vanligvis beholde sine vilkår fra det tidligere selskapet.
Les også: Havila har signert kystrutekontrakten
Hvem som skal jobbe på Kystrutens skip, og når de blir ansatt kan ikke Sævik si noe om enda.
– Vi får se hvordan det blir, vi har ikke kommet dit at vi har startet ansettelsen av sjøfolkene. Dette må vi ta når vi får tid til å jobbe med det.
Ingen av skipene bygges i Norge
De fire skipene kommer totalt til å koste rundt 3,5 milliarder kroner. To av Kystrute-skipene skal bygges ved verftet Hijos de J. Barreras i Spania. Beslutningen om hvilke verft som skal bygge to andre skipene er ikke klart. I slutten av mai kom det imidlertid frem at det ikke vil skje her til lands.
– Vi er inne i sluttprosessen rundt valg av verft, men det er klart at det likevel ikke blir bygging i Norge, sa Per Sævik til Nett.no i slutten av mai.
Til Sysla kan Per Sævik bekrefte at forhandlingene er godt i gang, og at de forventer å annonsere kontrakter i løpet av de neste ukene. Han vil ikke si noe om hvilke verft som er aktuelle.
Sævik vil heller ikke si stort om finansieringen til det nye selskapet.
– Vi forventer ingen store problemer med finansieringen, er alt han vil si.
Fra offshore til lugarsalg
Den nyansatte direktøren i Havila Kystruten har tilsammen tolv år bak seg i bransjen. Han mener erfaringen fra å bygge opp organisasjoner og drift av skip er spesielt viktig å ha med seg inn i selskapet.
– Den store forskjellen nå er at vi skal henvende oss til turister fra hele verden, og ikke til oljeselskapene.
At virksomheten har et totalt forskjellig marked er noe Myrvoll tar som en utfordring.
– Dette er noe som er veldig spennende, og kommer til å gi store muligheter.
Har vært ute en høstnatt før
Etter ansettelsen av toppledelsen skal selskapet bygge opp en lederstab med hotellsjef, markedssjef og et inspeksjons- og byggelag som skal følge skipsbyggingen på verftene. Per Sævik er glad for at det nyoppstartede selskapet begynner å ta form.
Les også: – Utfordringene står i kø for Havila og Hurtigruten
– Det er ganske utfordrende å ha store milliardkontrakter uten å ha en organisasjon å lene seg på. Det er utrolig mange ting som må på plass, og flere prosesser som går parallelt, forteller Sævik.
Han er imidlertid ikke bekymret for fremdriften til selskapet som skal drive Kystrute-skipene.
– Vi har vært ute en høstnatt før og er vant til å stå i det, sier sunnmøringen.
Ulstein Group omsatte i 2017 for 1,1 milliarder kroner opp fra 854 millioner i 2016. Det hjelper imidlertid ikke på driftsresultat, som endte på negative 326 millioner kroner – ned fra negative 247 millioner i 2016, det skriver selskapet i en melding.
Krevende år for gruppen
– Vi er midt i en omstillingsfase etter den kraftige nedturen som rammet hele olje- og gassnæringen. Selv om vi har sikret oss flere viktige kontrakter i nye segment, var 2017 et krevende år for oss, uttaler konsernsjef Gunvor Ulstein i meldingen.
Fakta
Ulstein Group
Har 550 ansatte og hovedkontor i Ulsteinvik på Sunnmøre.
Leverer tjenester innen skipsdesign, skipsbygging og utstyrspakker til skip.
Selskapet ble etablert i 1917 av Martin Ulstein
Gunvor Ulstein som er konsernsjef i selskapet i dag, er barnebarnet av grunnleggeren.
Hun forteller videre at det tar tid for selskapet å etablere seg i nye segment, i tillegg til at nysatsingen krever kapital og ressurser.
– Vi meiner likevel at dette arbeidet vil gi resultat over tid, og at det er grunn til forsiktig optimisme, skriver Ulstein.
Likviditetsutfordringer
Ordinært resultatet før skatt endte på negative 359,8 millioner kroner, som er en bedring fra kriseåret 2016 hvor selskapet tapte 529,6 millioner kroner. Deler av årets resultat er knyttet til ekstraordinære avskrivninger. Sammenlagt har selskapet da tapt nærmere 890 millioner kroner de siste to årene.
Selskapet forklarer tapet med lavere ordreinngang de siste tre årene.
– Vi har mellom anna tapt midlar både på eksisterande prosjekt og på eigarandelar i skip og sal av aksjar innanfor offshore. Vidare har vi inngått kontraktar i nye segment med høgare kontraktsverdiar. Desse prosjekta har ei lang konstruksjonstid, nokre over to år, og ein stor andel av konsernets likviditet blir difor låst opp i desse prosjekta, skriver konsernsjef Gunvor Ulstein i meldingen.
Satser på offshore-vind
De nye segmentene som Ulstein Group har beveget seg inn i er blant annet offshore-vind. Her har Ulstein Group levert tre skip de siste to årene, og har kontrakt på bygging av et fjerde fartøy. Selskapet tilbyr blant annet designløsninger for økt operabilitet og reduserte utslipp fra skip.
– Berekraftig vekst må ligge til grunn for alt vi gjer, vi må utvikle skip og løysingar som mellom anna reduserer drivstofforbruk og miljøutslepp. Havvind er ein viktig naturressurs som kan gi store mengder fornybar energi. Med våre design-innovasjonar har skipa fått betre sjøeigenskapar som fører til auka operabilitet og reduserte utslepp, uttaler visekonsernsjef Tore Ulstein.
Havila Kystruten, som skal drive fire av de elleve kystrutene fra 2021, melder i dag at deler av ledelsen er ansatt. Selskapet har valgt Arild Myrvoll, tidligere leder av Rem Offshore og nåværende leder av Rem Maritime, som øverste leder i selskapet. I tillegg har de ansatt Janicke Westlie Driveklepp som økonomidirektør.
Sluttet etter fusjon
Myrvoll er utdannet statsautorisert revisor og har jobbet ni og et halvt år i selskapet Rem Offshore. Etter åtte måneder i sjefsstolen sa han opp sin stilling i slutten av 2016, etter at selskapet fusjonerte med daværende Solstad Offshore – nå en del av Solstad Farstad.
Arild Myrvoll har inntil nylig fungert som administrerende direktør for Rem Maritime.
Stor interesse
Per Sævik i Havila Holding forteller om stor interesse for stillingene.
– Nå har vi fått på plass to veldig gode kandidater som skal lede kystruten. Driveklepp og Myrvoll skal arbeide frem en helt ny organisasjon for en ny og spennende aktivit, uttaler Per Sævik i meldingen.
Janicke Westlie Driveklepp blir ansatt som økonomidirektør. Driveklepp er siviløkonom og har tidligere arbeidet i Scana Volda, og inntil nylig jobbet for Vartdal Plast, også her som økonomidirektør.
Ansetter opp mot 600 sjøfolk
Selskapet Havila Kystruten har forpliktet seg med en tiårskontrakt med Samferdselsdepartementet om drift av daglige avganger fra 34 havner hele året. Tilsammen skal det bygges fire skip og ansettes 20-30 i administrasjon og 500-600 sjøfolk, ifølge meldingen.
Det 18,7 meter lange og mer enn 50 tonn tunge fartøyet har skapt frustrasjon og irritasjon der det har ligget ved Bruarøy i Sund kommune. Båten mistet motorkraften og drev på land natt til 1. mars 2015. Havariet skjedde i et forrykende uvær der mannskapet om bord ble berget.
Foto: Torstein Saksvik
Festet vaier i skroget
– For å være sikre på at vi skulle klare å løsne rustholken fra skjæret, leide vi inn hollandske Habolift 9 som likevel var i området og som hadde gjort en del arbeid på CCB. Dette er en kran som tar 1000 tonn, sier Hjorteseth, som selv er på sjøen for å følge med når slepet går under Sotrabroen søndag ettermiddag, til Bergens Tidende
Han sier at man fikk tredd vaier gjennom baugpropell og ved aksling før hevingen startet.
Under broen
– Operasjonen gikk helt etter planen. Nå henger båten i vaierne. Den må nok senkes når kranen skal under Sotrabroen, sier Hjorteseth.
– Og nå blir det å sette den gamle slepebåten i stand for nye oppdrag?
– Nei, denne båten vil jeg ikke se mer. Den har gjort sitt på havet og skal hugges opp.
Arbeidet med hevingen startet 7 søndag morgen. Søndag ettermiddag skal rustholken løftes i land på Hanøytangen.
– Jeg har hatt vel en halv million i utgifter på denne operasjonen. Nå håper jeg at Sund kommune og eventuelt andre vil være med på et spleiselag, sier Hjorteseth.
– Nå utsettes forskriftsendringen som vil kunne gjøre det mulig for Color Line å gå over til internasjonale NIS, med svekkede lønns- og arbeidsvilkår og fare for norske arbeidsplasser. Det er et viktig gjennomslag for KrF at forutsetningene skal gjennomgås, sier KrFs finanspolitiske talsperson Kjell Ingolf Ropstad.
Regjeringen varslet tidligere i år en forskriftsendring som skulle gjøre det mulig for passasjerskip i fart mellom Norge og utlandet og med seilingsdistanse på over 300 nautiske mil å gå over til registrering i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). I dag har de rundt 700 ansatte i Color Lines tysklandsferger norske lønns- og arbeidsvilkår registrert gjennom Norsk ordinært Skipsregister (NOR).
– Endelig får vi det faktagrunnlaget vi har bedt om i alle år, sier hovedtillitsvalgt for de Color Line-ansatte i Sjømannsforbundet, Ronny Øksnes.
Han sier medlemmene hans reagerte med stor glede på beskjeden om at innføringen av Color Line-forskriften utsettes.
– De er kjempeglade. Nå har vi fått pusterom, sier Øksnes.
– Ikke grunnlag
Norsk Sjømannsforbund mener utsettelsen gir et godt håp om at hele forskriftsendringen blir lagt i skuffen.
– Vi mener jo at det grunnlaget regjeringen har brukt, som er fra 2013, har endret seg, sier forbundsleder Johnny Hansen til NTB.
Han gir KrF honnør for å ha fått gjennom utsettelsen i forhandlingene.
– Når regjeringen gjennomgår virkeligheten på nytt, vil tallene vise at det ikke er noe grunnlag for å gjennomføre forskriftsendringen. Den situasjonen som Color Line hevdet at de var i i 2013, er ikke en realitet lenger, slår han fast og viser blant annet til at den borgerlige regjeringen har endret refusjonsordningen for passasjerskip.
– Fortsatt usikkerhet
Senterpartiet er glade for at utflaggingen av Color Line utsettes, men frykter at KrF ikke har fått tydelige nok forsikringer rundt dette.
– Nå opplever hundrevis av norske sjøfolk usikkerhet rundt jobbene sine. Dette burde vært avklart i dag. Utflaggingen burde vært stanset, mener Gjelsvik.
Han mener at de 700 berørte sjøfolkene hadde fortjent en avklaring, og at jobbene deres ble reddet.
– Holder løftet
Fremskrittspartiet mener at dette viser at partiet holder løftet sitt til landets sjøfolk.
– Regjeringen skal gjennomgå og evaluere informasjonen som dannet grunnlaget for fartsområdeutvalgets anbefaling. Det er helt i tråd med hva vi har sagt hele veien, sier Frps Morten Ørsal Johansen.
Han sier forskriftsendringen utsettes inntil Stortinget får evalueringen fra regjeringen til behandling.
Venstres finanspolitiske talsperson Abid Raja vil ikke forskuttere regjeringens konklusjon, eller si noe om forskriftsendringen eventuelt vil bli endelig skrotet.
– Vi har lagt merke til debatten. Nå må regjeringen ta en samlet gjennomgang og konkludere på nytt, så får vi se hvor saken lander, sier Raja.
Næringskomiteen på Stortinget skulle etter planen ha levert sin innstilling i saken i forrige uke. Men et flertall gikk i stedet inn for å vente med forskriften og be regjeringen redegjøre for saken.
Rederiet Prestfjord fra Sortland i Vesterålen har bestilt en ny tråler utviklet av Rolls-Royce Marine, skriver selskapet i en pressemelding.
– Dette blir trolig verdens mest avanserte fiskebåt, spesielt med tanke på miljø og effektiv bruk av energi, sier salgsdirektør Monrad Hide i Rolls-Royce i pressemeldingen.
– Vi er opptatt av kontinuerlig utvikling, og sørge for at flåten vår til enhver tid er så effektiv som mulig – både med tanke på miljø og fangst, sier Knut Roald Holmøy, administrerende direktør i Prestfjord AS, i samme melding.
Den nye tråleren har typebetegnelsen NVC 372 og er arrangert for bunntrål og pelagisk trål i arktiske farvann. Fartøyet skal fiske etter både hvitfisk og reker.
Gondan Shipyard i Spania skal bygge tråleren, med levering i 2020. Tråleren er ca. 77 meter lang og har innredning for 29 personer.
Det viser en oversikt vi har hentet ut fra vår nye oversikt Skipsdata (klikk her for å teste selv).
Siden mai 2015 har vi holdt oversikt over opplagsflåten gjennom Opplagsregisteret.
I september det året registrerte vi 50 båter i bøyene. Innen januar 2016 var tallet doblet til 100.
Derfra gikk det bare én vei, til det toppet seg i januar 2017. Da registrerte vi 180 norske offshorefartøy i opplagsbøyene – nesten én tredjedel av den totale norske offshoreflåten på om lag 600 skip.
Konsekvensen var et inntektsfall på over 12 milliarder kroner, og tusenvis av arbeidsledige sjøfolk.
Til sammen 18.700 ansatte har mistet jobben i medlemsrederiene til Rederiforbundet siden 2015.
Hvorvidt et skip er i arbeid, hvem det er i arbeid for og hvilket flagg det seiler under, har stor betydning for redere, sjøfolk og oppdragsgivere.
Derfor har vi tatt oversikten ett steg videre, og hentet inn store mengder data fra flere kilder: Skipsdata gir informasjon om hele den norske offshore-flåten, inkludert båtene som ligger i opplag.
82 skip levert
Ut fra oversikten kan vi også lese når skipene ble levert.
Ved å avgrense søket i Skipsdata til skip levert etter 2014, går det frem at til sammen 82 offshorefartøy er levert i perioden frem til i dag.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["oAtNh"]={},window.datawrapper["oAtNh"].embedDeltas={"100":475,"200":475,"300":450,"400":450,"500":450,"700":450,"800":450,"900":450,"1000":450},window.datawrapper["oAtNh"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-oAtNh"),window.datawrapper["oAtNh"].iframe.style.height=window.datawrapper["oAtNh"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["oAtNh"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("oAtNh"==b)window.datawrapper["oAtNh"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
De fleste norske offshoreskipene er bygget ved norske verft.
Offshore-skip bestilt per år. Kilde: Industri Energi
Som det fremgår av grafen over, falt bestillingene av nye offshoreskip hos norske verft i takt med oljeprisen etter 2014.
Det året ble det bestilt 34 slike skip, og 41 ble levert.
10 ut av opplag
Nye, svindyre og høyt belånte båter, var nok ikke det rederiene ønsket seg mest mens de kjempet for å holde hodet over vannet.
Noen av båtene som ble levert gikk rett inn på kontrakter, mens andre fikk såvidt vært i jobb før de måtte i bøyene.
Vestland Offshore sitt nye forsyningsskip Vestland Cygnus fikk ett oppdrag før hun ble lagt i opplag.
Bare et halvt år etter levering sendte eierne skipet tilbake til byggeverftet Fjellstrand for å bygge henne om for å betjene havvindindustrien.
Likevel er det de nyeste skipene som har klokket inn flest timer i jobb gjennom krisen.
10 av de 82 skipene i denne oversikten har gått ut av opplag de siste månedene (klikk her for å se hvilke). Nå ligger bare seks av skipene levert etter 2014 i opplag.
For verftene har oljekrisen forårsaket vel så mye hodepine som for rederiene.
I 2015 utgjorde offshoreskipene 78 prosent av ordreboken til verftene. Av 68 skip i bestilling ved inngangen av året, var 53 slike fartøy.
Lang bakrus
Med så mange egg i en kurv, var det nok mange verftseiere som fikk økt puls utover høsten 2014.
Saken fortsetter under bildet
Dette er noen av båtene som er levert siden krisen slo inn. Bildene er fra Syslas nye oversikt Skipsdata. Klikk på bildet for å se utvalget. Montasje: Adrian Søgnen
Ett år etter at oljekrisen var et faktum, høsten 2015, opplevde norske verft den største tørken i nye bestillinger på ti år.
Siden 2016 har det såvidt Sysla kjenner til ikke blitt bestilt ett eneste nytt skip til offshoreaktivitet knyttet til olje og gass her til lands.
For verftene har bakrusen vart lang. Og den er ennå ikke over.
Tapte 268 millioner på ett skip
I januar i år hadde norske verft fortsatt 11 offshoreskip liggende, som skulle vært levert for lenge siden. Skipene var bestilt tilbake i 2013 og 2014, og opprinnelig var kontraktene verdt til sammen rundt seks milliarder kroner.
Ett av nybyggene som til sist fant sin eier, er bygg nummer 379 hos Kleven. Det avanserte offshoreskipet ble bestilt av malaysiske IES Energy, som skulle betale nærmere en halv milliard kroner for fartøyet.
Les også: Derfor ble 2016 et forferdelig år
Allerede i juli 2016 måtte de kansellere kontrakten.
Da Kleven til slutt fant en ny kjøper, måtte de gå betydelig ned i pris. Til sammen tapte verftsgruppen 268 millioner kroner på skipet, som holdt på å knekke ryggen på hele konsernet før nye eiere kom inn med friske penger.
Klikk her for å sjekke ut Skipsdata!
– Ja, det var triste nyheiter å få, seier administrerende direktør Håvard Ulstein i Island Offshore.
Same dag som Statoil skifta namn til Equinor, inngjekk selskapet intensjonsavtale med Akastor sitt dotterselskap Akofs Offshore om brønnintervensjonstenester på norsk sokkel.
Heilt sidan 2006 er det Island Offshore som har utført desse tenestene for Equinor, og inntektene frå brønnintervensjonsarbeidet har vore berebjelken i heile Island Offshore-konsernet.
Milliardavtalar
Avtalen med Akofs Offshore er på fem år, med opsjon på tre år, og verdien er på rundt tre milliardar kroner.
Håvard Ulstein vil ikkje seie så mykje om korvidt det Røkke-kontrollerte selskapet pressa prisane mykje ned.
– Nei, det får det selskapet svare på. Ein må uansett ha djupe lommer for å operere i denne bransjen.
ULSTEINVIK: Adm. dir. Håvar Ulstein gler seg over høgare oljepris, men må finne seg i å ha mist Equinor-kontraktane for brønnintervensonsskipa Island Frontier og Island Wellserver.
Oljeprishopp kan hjelpe
Ulstein har uansett ikkje gitt opp håpet om at det likevel kan kome nye kontraktar med Equinor.
– Og med ein oljepris på rundt 80 dollar fatet, så reknar vi uansett med at også andre selskap er interesserte i dei tenestene desse skipa kan utføre.
Oppstart på kontrakten med Equinor er i første halvdel av 2020, og Akofs Offshore skal utføre arbeidet med skipet Akofs Seafarer.
– Vi har arbeid for desse to skipa ut 2019, så vi har litt tid på oss for å finne nye oppdrag, seier Ulstein.
Les også: Island Offshore permitterte 160 og lot dem søke på sine egne jobber med dårligere betingelser
Titanic-kartlegging først neste år
Sist veke vart det også klart at Titanic-ekspedisjonen vert utsett med eitt år.
Det var selskapet Oceangate Expeditions som planla ein ti veker lang kartleggingekspedisjon av vraket av Titanic.
Island Offshore skulle bruke Island Pride til å huse ekspedisjonsdeltakarar og fungere som støttefartøy under ekspedisjonen.
Tekniske problem
Ekspedisjonen skulle utførast i sommar, der Island Pride skulle gå ut frå St. Johns på Newfoundland.
Men på grunn av tekniske problem med ein ubåt, er ekspedisjonen utsett til neste sommar.
– Dette var sjølvsagt også trasig, men dette var trass alt ein kortvarig kontrakt. No ser vi på andre mulegheiter for oppdrag til Island Pride i den perioden skipet skulle jobbe med dette oppdraget, seier Ulstein.
Trass i to dårlege nyheiter på kort tid, ser Ulstein også lyspunkt.
– Det viktigaste er at no ser oljeprisen ut til å ha stabilisert seg på rundt 80 dollar fatet. Det er dette som skal til for å få opp aktiviteten og dermed også få opp ratene.
Les mer: Island Offshore fikk ny kriseplan i desember i fjor: Eierne ville gå inn med 369 millioner kroner for å sikre at rederiet overlever oljenedturen. Kreditorene ble bedt om å skyve på gjelden.
Offshorerederiet har tre nyheter å melde torsdag morgen. Alle tre gjelder mer arbeid til Solstad Farstad i Brasil.
Brasilianske Petrobras har gitt selskapet en tre års kontrakt for ankerhåndteringsfartøyet BOS Tapazio (bygget i 2005). Oppstart er første kvartal 2019, og fartøyet går dermed fra jobb til jobb, uten nedetid.
Denne avtalen kan forlenges med to år, melder selskapet.
Flere avtaler blir forlenget
Ankerhåndteringsskipet Far Santana (bygget i 2000) har fått forlengelse på sin nåværende kontrakt i Brasil, slik at skipet får seile for Petrobras frem til andre kvartal neste år.
Far Santana har en ROV (undervannsrobot) om bord, som er egnet for operasjoner på havdyp ned mot 3000 meter. Den nåværende kontrakten går ut i andre kvartal i år, så lengden på denne nye avtalen blir på rundt ett år.
Den siste kontrakten i denne omgangen går til forsyningsskipet Far Saga (bygget i 2001). Dette er også en forlengelse av nåværende kontrakt som skulle vare til andre kvartal 2018.
To nye år i Brasil
Med den nye avtalen fra Petrobras skal Far Saga arbeide for selskapet inntil andre kvartal 2020.
Skipet har to ROV-er om bord, som begge tåler havdyp på rundt 3000 meter.
Alle tre fartøyene skal støtte undersøkelse- og produksjonsaktivitet på den brasilianske sokkelen.
