I februar i år sendte Sjøfartsdirektoratet ut et straffegebyr på 600.000 kroner til Color Line for gjentatte brudd på svovelreglene. Det er den største boten de har utsendt etter at det nye svovelregelverket trådte i kraft i 2015 (se faktaboks under).
Regelverket går i korthet ut på at grensen for svovelinnhold i drivstoff ble redusert fra 1 til 0,1 prosent på skip som seiler innenfor Østersjøen, store deler av Nordsjøen og Den engelske kanal (det europeiske SECA-området).
Fakta
Forlenge
Lukke
Svoveldirektivet
Ble vedtatt av EU i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2015.
Svovelinnhold-grensen i bunkers (drivstoff) ble redusert fra 1 til 0,1 prosent på skip som seiler innenfor Østersjøen, store deler av Nordsjøen og Den engelske kanal (det europeiske SECA-området).
Om lag 10.000 skip driver godstransport i dette området.
Under 300 av disse seilte før de nye reglene med løsninger som gjorde at de oppfylte kravene.
Resten har enten måttet gjøre kostbare ombygginger eller bruke drivstoff som koster mer enn drivstoff med høyere svovelinnhold.
Ifølge WWF bidrar luftforurensing fra skipsfart til 50.000 for-tidlig-dødsfall i Europa hvert år, og helsekostnader alene forbundet med denne forurensingen er estimert til 60 milliarder euro hvert år.
Kilde: Thema og Norsk industri
Ifølge Sjøfartsdirektoratet begynte det hele med at de mottok en rapport fra danske myndigheter sommeren 2016 om at fartøyet Color Magic hadde slått ut tre ganger på en dansk målestasjon for svovel på Storebæltsbroen. Den forbinder øyene Fyn i Nyborg og Sjælland i Korsør.
På grunnlag av den rapporten gjennomførte direktoratet et uanmeldt tilsyn på skipet hvor de hentet ut loggbøker.
Les også: Tar i bruk nytt våpen for å avsløre svovelsynderne
Senere den sommeren fikk de en ny rapport fra samme målestasjon som viste to nye tilfeller fra det samme skipet. Da direktoratet kontaktet danske myndigheter fikk de beskjed om ytterligere fire tilfeller hvor Color Magic hadde for høyt svovelinnhold i utslippene. Dette omtaler direktoratet i sitt magasin Navigare.
Color Magic går i rute mellom Oslo og Kiel i Tyskland.
STOREBÆLTSBROEN: Fra denne broen mener danske myndigheter å ha registrert for høyt innhold av svovel i drivstoffet til Kiel-fergen Color Magic.
– Minst fem regelbrudd på én sommer
Sett i lys av informasjonen fra målestasjonen på Storebæltsbroen, og fra overvåkingsloggen ombord, la Sjøfartsdirektoratet til grunn at Color Magic sitt reelle utslipp av svoveloksider oversteg grensene ved minst fem anledninger sommeren 2016.
– Vi sender over gebyret til Klima- og miljødepartementet for endelig avgjørelse så raskt som mulig. Det er vanskelig å si nøyaktig, men avgjørelsen ligger nok noen måneder frem i tid, sier Kjetil B. Sørensen som er seniorrådgiver ved avdelingen for regelverk og internasjonalt arbeid i Sjøfartsdirektoratet.
Han bekrefter at Color Line-boten er den største de har gitt siden Svoveldirektivet trådte i kraft 1. januar 2015.
Kartet viser grensene for området i Nord-Europa hvor det er påbudt med redusert svovelinnhold i drivstoffet.
Color Line er uenig
Color Line har sendt inn klage på straffegebyret.
– Vi føler ikke at vi har gjort noe galt, sier Svein Sørensen, daglig leder i Color Marine verksted AS.
Ifølge Color Line er grunnen til at de slo ut på målingene todelt.
– For det første var sjølvannsinntakene våre blitt tilgrodd av skjell, så det ikke kom nok vann gjennom. I tillegg hadde i tekniske problemer med eksosgass-analysatorene, som viste seg å ikke være pålitelige i en periode. Vi har brukt ganske mye ressurser på å fikse begge deler, sier Sørensen.
Les også: Han fikk den første svovelstraffen
Verken han eller konserndirektør i Color Line Marine, Jan Helge Pile, ønsker å kommentere saken utover dette, og henviser til klagen.
– Siden vi har sendt inn en klage ønsker vi ikke å prosedere saken før den er behandlet, sier Pile.
Sjøfartsdirektoratet har ikke godkjent klagen, og sender derfor saken videre til Klima- og miljødepartementet.
Color Group, som er morselskapet til Color Line, presenterte et heftig årsresultat for 2017 tidligere denne måneden, med nesten 5 milliarder kroner i inntekter.
Selskapet har gått nær en milliard i pluss før skatt de siste to årene. Samtidig varslet de at de utsetter børsnoteringen av selskapet.
Sendt ut 12 svovelbøter
I 2015, året Svoveldirektivet trådte i kraft, fakket inspektørene 11 svovelsyndere etter å ha gjennomført 200 drivstoffprøver. Det året sendte Sjøfartsdirektoratet ut 5 straffegebyr i størrelsesorden fra 100.000 kroner til 250.000.
Året etter ble det sendt ut fire gebyrer på 200.000 til 500.000. I 2017 ble det gitt ut to bøter på henholdsvis 200.000 og 400.000.
Det er altså utsendt 12 straffegebyr totalt.
– Vi har ytterligere tre saker hvor vi har forhåndsvarslet rederiet om et mulig overtredelsegebyr for brudd på svovelregler, sier Sørensen i Sjøfartsdirektoratet.
Color Line-skipet markerte årets første bot. Med flere saker under behandling og økt kontrollvirksomhet venter direktoratet en økning i svovelgebyr i 2018.
Les også: Svoveldirektivet halverte dansk svovelforurensing
Strengere svovelkrav fra 2020
Stadyard AS på Raudeberg og rederiet Nye Radek AS i Austevoll har signert kontrakt om bygging
av ny «Radek». Fartøyet skal leveres i juni 2020, og skal utrustes for ringnot-, trål- og snurrevadfiske.
Det er Rolls-Royce Marine som står for designet og utviklingen av båten. De skal også levere en utstyrspakke til den.
Fartøyet blir 47,4 meter langt og 12,6 meter bredt.
Marint Kompetansesenter blei etablert i 2015 for å samle rekruttering- og kompetansearbeidet til marine bedrifter i Møre og romsdal ein organisasjon.
No har medlemstalet passert 130 bedrifter. Dei kjem frå alle deler av marin bransje, frå fiskebåtreiarlag og fiskeeksporteselskap, via utstyrsleverandørar og handel, til tradisjonelle foredlingsbedrifter og bedrifter som lagar omega 3- og proteinprodukt frå restråstoff.
I fjor hadde desse bedriftene 164 lærlingar. I år er det venta at 175 får to-årig lærlingeplass gjennom Marint Kompetansesenter, 100 av dei blir tatt inn i årets opptak.
Alt på eitt brett
Etableringa av Marint Kompetansesenter betydde og ei stor utviding av tilbodet av fag organisasjonen tilbyr lærlingar i, samanlikna med forgjengaren, bransjens opplæringskontor, som var meir retta berre mot det som tradisjonelt blir rekna som fiskaryrke.
Mellom anna formidlar Kompetansesenteret lærlingar som udannar seg i kjemi-og prosessfag, laboratoriearbeid og industriell matproduksjon. Industrimekanikarar og automasjons-arbeidarar står og på lista, skriv Nett.no.
Fiskeflåten
Tilbodet av læreplassar er blitt større, men det er og etterspørselen. I fjor fekk Marint Kompetansesenter cirka 250 søknadar om læreplass, i år venter dagleg leiar Odd Lennart Blindheim at talet på søknadar vil passere 300 med god margin.
Grunnen til auken skuldast både at yrke marine næringar er i vinden, men og at det er blitt tøffare i oljerelaterte næringar, spesielt hos offshorereiarlaga.
I følgje Blindheim er lærlingeplass i ferd med å bli den viktigaste inngangsporten til yrket for den som vil ha jobb på fiskebåt.
Søknadsfristen for tildelinga av lærlingeplass gjennom det offentlege søknadssystemet gjekk ut 1. mars, men Marint Kompetansesenter tek inn søkarar til første tildelingrunde fram til 5. april.
Dagens nyheter
Forslaget innebærer at kvinnelige fiskere vil få en større frihet til å ta en pause fra fisket en stund før fødselen. De skal også få anledning til å amme i inntil to år etterpå, uten at de mister rettigheter i fisket.
Utfordringen med dagens regelverk er at det er lite tilpasset den enkeltes behov, heter det i en pressemelding fra regjeringen.
– Høygravide skal ikke måtte stå ombord
Dersom en kvinne føder i slutten av januar, vil hun ha rett til å stå i fiskermanntallet frem til utgangen av neste kalenderår.
– Hun har god tid etter barnet er kommet til verden, men det kan oppstå en utfordring i tiden før fødsel. Vi kan ikke forvente at høygravide kvinner skal stå om bord på fiske, sier statssekretær Veronica Pedersen Åsheim (Frp) i en pressemelding
Til Skipsrevyen slår hun fast at dette er et reelt problem, og henviser til at fiskeryrket fortsatt er svært mannsdominert.
– Men vi ser en trend mot flere kvinnelige fiskere. Dette er en positiv utvikling som vi ønsker skal fortsette, og som åpenbart gjør det nødvendig å forholde seg til spørsmål om svangerskap, mammaperm og amming i fiskeriregelverket, sier hun til nettstedet.
Det blir flere fiskekvinner
I 2017 var 311 kvinner registrert som yrkesfiskere. Antallet kvinnelige fiskere har økt de siste to årene.
– Med den utviklingen vi nå ser, er det høyst naturlig og nødvendig at vi får en gjennomgang av kvinners adgang til å delta i fiske som fartøyeier, uttaler Åsheim i pressemeldingen.
I januar åpnet Nærings- og fiskeridepartementet for at kvinner kan få unntak fra forbudet mot bruk av leieskipper i forbindelse med fødsel. Åsheim mener det åpenbart er behov for flere forbedringer.
– Vi vil nå gå gjennom hele fiskeriregelverket for å vurdere reglene knyttet til fødsel. Blant annet vil vi se på hvordan vi kan legge til rette for at fedre kan ta ut foreldrepermisjon uten å miste rettigheter i fiske.
Få også med deg:
Mongstad får norske eiere: Det norske selskapet Asset Buyout Partners (ABP) har inngått en bindende avtale om å kjøpe Mongstad Group fra EQT Infrastructure II, ifølge en pressemelding. EQT har hovedkvarter i Sverige. Asset Buyout Partners er eid av Stavanger-baserte HitecVision. Mongstad Group eier både anlegg og eiendommer på de to største forsyningsbasene i Norge, Mongstad og Dusavik. Basene forsyner 30 olje- og gassfelt i Nordsjøen.
Havila Shipping ASA selger forsyningsfartøyene Havila Faith og Havila Favour. Fartøyene forventes overlevert til ny eier innen kort tid. (Newsweb)
Torstein Hagen plasserer sin største ordre noensinne ved italienske Fincantieri. Verftsgruppen skal levere ytterligere seks cruiseskip til Viking Ocean Cruises. Pris: opp mot 20 milliarder kroner. (Finansavisen)
TTS Group ASA har sikret seg nye kontrakter for levering av vinsjer til tre skipsbyggingsprosjekter ved Hyundai Heavy Industries i South Korea.
Fakta
Forlenge
Lukke
TTS Group
Børsnotert, internasjonalt konsern som leverer håndteringsutstyr og kraner for skip, havner, rigger og petroleumsindustrien.
Hovedkontor i Bergen, og rundt 930 ansatte på verdensbasis.
Har om lag 80 ansatte i Bergen.
Det skriver selskapet i en pressemelding. To av fartøyene er containerskip, mens det tredje er en tankbåt av typen VLCC (Very Large Crude Carrier).
Kontrakten har en samlet verdi på 55 millioner kroner, og vinsjene skal leveres i løpet av 2018 og 2019.
Tidligere i år solgte TTS nær hele virksomheten til finske McGregor for 840 millioner kroner.
Det var ikke første gang TTS har forsøkt å selge. I 2016 inngikk styrene i TTS Group og Palfinger en salgsavtale hvor østerrikerne skulle overta alle aksjene i selskapet.
Palfinger fikk imidlertid ikke ja fra nok aksjonærer og trakk budet, til TTS sin store overraskelse.
Planen var deretter å drive alene, men så banket McGregor på døren med et fristende tilbud.
Vard skal designe og bygge to ekspedisjonscruiseskip for det franske selskapet Ponant, ifølge en pressemelding.
For tiden bygger Vard fire lignende skip for Ponant, fartøy som er designet for reiser til tropiske destinasjoner og havner som kun er tilgjengelige for skip med liten kapasitet.
De to nye fartøyene har plass til 180 passasjerer, og beskrives som «luksuriøse». Disse er såkalte isbrytende cruiseskip, og har en undervannslounge som gjør at passasjerene kan oppleve verden under vann.
Skrogene skal bygges i Romania. Skipene skal leveres i første og andre kvartal i 2020. I tillegg skal det leveres et isbrytende ekspedisjonscruiseskip til Ponant i 2021.
Oljeselskapet TMC Compressors skal levere luftkompresjonssystemer til fire tankbåter.
Kontrakten er med Samsung Heavy Industries, som for tiden bygger tankbåtene for Teekay Offshore. De nye båtene skal ifølge en pressemelding være mer miljøvennlige enn selskapets tidligere tankbåter.
Miljø-teknologi
Teknologien som brukes skal ifølge Teekay Offshore gi svært effektiv drivstoffbruk og redusere utslipp, kombinert med LNG (flytende naturgass)-fremdrift.
Selskapet kaller dem for “verdens mest miljøvennlige tankbåter”.
Fartøyene skal leveres i 2019 og 2020, og operere i Nordsjøen.
– Banebrytende
TMC skal levere sine første kompressorer i fjerde kvartal av 2018. Selskapene vil ikke gå ut med verdien på kontrakten.
– Samsung Heavy Industries har valgt TMC sine kompressorer for et vidt spekter av nybygg de siste årene. Det er fantastisk å bli involvert i disse miljømessing banebrytende fartøyene også, sier Hans Petter Tanum i TMC i en melding.
I februar fikk selskapet kontrakt av Hyundai Mipo Dockyard på leveranse av luftkompresjonsystemer til fem tankskip.
Color Group skrev i en børsmelding 6. desember at de igangsatte en prosess med sikte på å børsnotere selskapet. Nå er den prosessen utsatt, skriver selskapet i årsrapporten sin.
Utsettelsen kommer «hovedsakelig på grunn av rådende markedsforhold», skriver selskapet.
Sysla har vært i kontakt med selskapet, som ikke nærmere vil begrunne hvorfor de ikke lenger vil jobbe for børsnotering.
Color Line-regler forandret forrige uke
Color Group er morselskapet til Color Line, som har skip på ruter mellom Norge, Sverige, Danmark og Tyskland. Den siste uken har Color Line vært hyppig omtalt i media, ettersom næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) bekreftet at regjeringen forandrer reglene for skip registrert i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS).
Reglene har lenge vært slik at skip som seiler fast mellom norsk og utenlandsk havn ikke kan være registrert i NIS, men må seile under NOR-flagg dersom skipet skal være norsk. Color Line har truet med å flagge sine skip over til Danmark, noe som regjeringen altså har respondert på ved å forandre reglene med sikte på å gi Color Line lov til å seile under NIS-flagg.
Color Line er nemlig det eneste rederiet som har utenriksferger under norsk flagg. Kort fortalt betyr endringene at Color Line vil kunne spare penger på å erstatte noen av sine norske ansatte med billigere arbeidskraft, som ikke følger norske lønns- og arbeidsvilkår. Det er 685 ansatte i hotell- og restauranttjenester som rammes.
Les også: Dette er flaggstriden
Mener endringen er unødvendig
Regelendringen er svært omstridt, der sjømannsorganisasjonene har uttalt seg svært kritisk. Også Arbeiderpartiet mener at regelendringen er unødvendig, da de synes at Color Lines rammevilkår er bra slik de er i dag.
Årsrapporten til Color Group bekrefter langt på vei at selskapet går godt. Inntektene har gått opp til 4,97 milliarder kroner, med et resultat før skatt på 440 millioner. Det gjør at selskapet nesten har gått en milliard i pluss før skatt de siste to årene.
For i år venter styret i Color Group nok et overskudd.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["eaNtj"]={},window.datawrapper["eaNtj"].embedDeltas={"100":282,"200":232,"300":207,"400":207,"500":207,"700":207,"800":207,"900":207,"1000":207},window.datawrapper["eaNtj"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-eaNtj"),window.datawrapper["eaNtj"].iframe.style.height=window.datawrapper["eaNtj"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["eaNtj"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("eaNtj"==b)window.datawrapper["eaNtj"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Fjord1 har bestilt fem nye batteridrevne ferger med design fra Havyard Design & Solutions. Ferjene skal bygges ved Havyard Ship Technology sitt verft i Leirvik i Sogn. Kontrakten har en verdi på rundt 800 millioner kroner, ifølge en børsmelding.
Ferjene skal inn i sambandene «Nordmørspakken» (Kvanne-Rykkjem, og Edøya-Sandvika), og «Rutepakke 1, Hordaland»(Fedje-Sevrøy, og Langevåg-Buavåg).
I tillegg har Fjord1 inngått to kontrakter med Cemre Shipyard i Tyrkia. Disse to ferjene, som også er batteridrevne, skal inn i sambandet Seivika-Tømmervåg.
– Vi har stor tro på at de reisende blir svært tilfreds med de nye, moderne fartøyene våre. I
tillegg til innovasjon og miljø, vektlegger Fjord1 kundetilfredshet, sier sikkerhet- og maritim teknisk diretør i Fjord1, Deon Mortensen.
Havyard Group skal levere design til alle de syv ferjene.
Vikna-selskapet Båt & Motorservice AS har brukt det siste halvannet året på å utvikle et fartøy som spesialiserer seg på én ting: Gjenfangst av rømt oppdrettslaks.
Styremedlem Øyvind Johansen (f.v.) og daglig leder Tor Erik Lysø og i Båt og Motorservice AS.
Daglig leder Tor Erik Lysø sier i en melding at selv om oppdrettere allerede har beredskap for gjenfangst, ser de behov for flere tiltak for å øke kapasiteten.
– Vi har utviklet en fartøytype som rendyrker gjenfangst ved rømminger.
– Mindre innovasjon innen gjenfangst
Selskapet påpeker at Fiskeridirektoratet har varslet om en tøffere linje, blant annet gjennom mer overvåkning og krav til gjenfangst.
– Vekst i norsk havbruksnæring forutsetter at produsentene får kontroll på miljøutfordringer som lus, sedimenter og rømminger. Det gjennomføres mange prisverdige tiltak, men innen gjenfangst har vi ikke sett samme innovasjonstakt, sier Lysø.
Det nye fartøyet er utviklet i samarbeid med Marin Design og Viteq.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
I januar jublet Fiskeridirektoratet over rømmingstallene. Så kom februar. Illustrasjon: Adrian Søgnen/Sysla
I 2016 ble det rapportert 128 000 rømte laks, mens de samme tallene for 2017 er nede i 10 000. Fjoråret markerer dermed det laveste antall rømte laks noensinne rapportert.
Antall rømte regnbueørret gikk også drastisk ned fra 62 000 i 2016 til omlag 5800 i 2017.
Fryktet oppgang
Øyvind Lie, som er direktør ved kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet, var noe dempet i jubelen over den positive utviklingen.
– Selv om tallene gir grunn til optimisme, kan vi nok ikke konkludere med et trendskifte ut fra dette ene året, sa Lie i januar.
Han pekte blant annet på at de lave tallene kan ha sammenheng med bedre systemer for å hindre rømming, og at man er flinkere til å avgrense omfanget.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Illustrasjon: Adrian Søgnen/ Sysla
2018 har imidlertid startet temmelig dårlig. 40 dager inn i det nye året hadde antall rømte fisk femdoblet seg mot hele fjoråret.
Enkelthendelser har stor innvirkning på statistikken, og tidlig februar rømte 56 000 laks fra Marine Harvest sitt oppdrettsanlegg i Nærøy kommune i Trøndelag.
Det var den største lakserømmingen på nesten fire år.
