– Uansett hvilken type næringsutøvelse du driver, er du avhengig av tillit fra omgivelsene. Det er bransjens eget ansvar å skape forståelse og aksept for virksomheten, sier Ole Eirik Lerøy til Sysla.
Han har akkurat snakket lenge og varmt om at Marine Harvest ønsker bærekraftig vekst i lakseproduksjonen. Verden trenger mat fra havet. Han er brennsikker på at de vil løse problemene med lakselus, og at kostnadene kommer til å gå ned. Etterspørselen etter norsk laks synes ustoppelig. Pengene formelig renner inn i oppdrettsselskapene.
Selv ser Lerøy nesten ingen grenser for potensialet til norsk havbruksnæring. Målet er å bli verdens mest effektive og miljøvennlige industrielle produsent av proteiner.
– Det ligger enorme muligheter foran oss. Det er en situasjon som kan få en til å fryse på ryggen. Forvalter vi dette riktig, har vi mulighet til å sitte i førersetet lenge, sier Ole-Eirik Lerøy.
Men.
Det er bare det at miljøproblemer hindrer næringen i å vokse. Og at denne situasjonen har vært relativt uforandret de siste årene. Lakselus, rømming og skyhøy dødelighet i merdene går både ut over lønnsomheten og rennoméet til oppdretterne.
Fakta
Forlenge
Lukke
Marine Harvest er verdens største produsent av atlantisk laks.
Selskapet har 13.233 ansatte, virksomhet i 25 land og omsatte i fjor for 34 milliarder kroner.
Det hele styres fra Bergen. Største eier er John Fredriksen.
Børsverdien på selskapet er på over 90 milliarder kroner.
– I Marine Harvest jobber vi knallhardt for å løse problemene. Omdømmet håndterer vi ved å være åpnere og mer transparente enn andre matvareprodusenter, sier Ole-Eirik Lerøy.
Han viser til at selskapet miljøsertifiserer stadig flere oppdrettsanlegg, og at årsberetningen inneholder mer informasjon om hvordan selskapet påvirker miljøet, enn hvor mye penger de tjener.
– Oppdrettsnæringen stiller sterkt i alle diskusjoner som er basert på åpenhet og kontrollerbare fakta, mener han
– Men hvorfor er det da så mange som er så negative til næringen? I enkelte miljø er motstanden mot oppdrett intens?
– Det er dessverre noen som har bestemt seg for å mislike det vi holder på med. Mange av dem er flinke, kompetente folk, men de har altså valgt å være motstandere av oppdrett.
– Hvordan havnet næringen i denne situasjonen? Hvor stort ansvar har laksebransjen for at den mangler tillit i deler av befolkningen?
– Hele skylden ligger hos bransjen, sier Ole-Eirik Lerøy.
– Det er ene og alene vårt ansvar.
Låner allmenningen
Så mener han at det er mange forklaringer på at situasjonen er blitt som den er blitt:
– Oppdrettsnæringen er fragmentert, og har tradisjonelt hatt blikket ut i markedene og ned i merdene. Totalt bruker bransjen for lite ressurser på å skape forståelse på hva vi driver med. Her trenger vi en profesjonell og langsiktig innsats. Vi låner allmenningen for å produsere mat, vi er helt avhengige av å ha tillit.
Ole-Eirik Lerøy blir intervjuet på scenen under Sysla Live i Bergen 18.september. Les mer i bunnen av saken eller klikk her. Her kan du følge arrangementet på Facebook.
Foto: Adrian B. Søgnen / Sysla
Samtidig er han ikke bekymret for at motstanden mot oppdrett skal eskalere, og i seg selv bli et hinder for vekst.
– Det måtte i så fall være i en situasjon hvor oljeinntektene i Norge skulle gå sky high, til et nivå hvor folk ikke var opptatt av annen verdiskaping lenger. Jeg har tro på å møte meningsmotstandere med fakta, og være åpen og ærlig om både det som er bra og det som vi står på for å forbedre, sier Lerøy.
Hårete ambisjoner
Også regjeringen har en soleklar ambisjon er at sjømatnæringen skal vokse og skape flere arbeidsplasser. Norsk Industri, der Marine Harvest er medlem, har lansert et veikart for havbruksnæringen der de forutsetter helt rømningssikre anlegg fra 2024 og helt lusefrie anlegg fra 2027.
I 2030 er da målet at havbruksnæringen skal eksportere for 200 milliarder i året – mot drøye 60 milliarder i dag.
Det er delte meninger om hvor realistisk dette er, men absolutt ingen er uenige i at scenariet betinger at det blir ordnet skikkelig opp i alle de biologiske problemene.
Vil ha strenge krav
– Problemene med lakselus klarer vi bare å løse sammen med myndighetene. All oppdrettslaks i Norge svømmer rundt i de samme fjord- og havstrømmene. Vi er avhengige av intelligente, strenge og effektive reguleringer fra myndighetenes side.
– Mener du at reguleringene bør bli strengere enn de vi har i dag?
– Det viktige er at de utvikles i takt med ny kunnskap, men ja, på noen områder bør de bli enda strengere.
– Det kan være tøft når det står på. Blant annet blir det mer byråkratisering. Men alt vi har sett i Norge og de andre landene vi produserer laks i, viser at dette er den beste løsningen, sier Lerøy.
Verdens beste reguleringer
I tillegg til i Norge, driver Marine Harvest lakseproduksjon i Skottland, Canada, Chile, Irland og Færøyene.
– Det er ingen tvil om at Norge har de beste reguleringene, sier han.
– En annen stor fordel med å drive business i Norge, er at det er høy grad av tillit mellom næringsaktører og myndigheter. Det er noe som det er lett å ta for gitt, men det har en enormt stor verdi.
Fullintegrert
Marine Harvest er det eneste av oppdrettsselskapene som er til stede i absolutt alle deler av verdikjeden. I løpet av de åtte årene Ole-Eirik Lerøy har sittet som styreleder, har selskapet etablert egne fiskefôr-fabrikker og eget brønnbåt-rederi.
Gjennom oppkjøpet av polske Morpol, i 2013, ble selskapet en av de største aktørene på videreforedling. Og tidligere i år ble det kjent at Marine Harvest har planer om å åpne 2000 rene lakserestauranter i Kina og Taiwan. På Sysla Live vil han fortelle mer om strategien til laksegiganten, og hva som kommer til å bli viktigst for å lykkes i laksemarkedet fremover.
– Vi har store planer om å utvikle alle delene av virksomheten vår, og ta i bruk ny teknologi.
Her kan du lese hele programmet for Sysla Live
– Det har ikkje eksplodert, men det er i ferd med å skje noko, seier dagleg leiar i Ecomerden, Jan Erik Kyrkjebø, til iLaks.
– Selskapet vårt er i ein gunstig posisjon, seier dagleg leiar i Aquafarm Equipment, Egil Bergersen.
Les også: Hydro går inn i fiskeoppdrett
Lav omsetning og marginer, viser en gjennomgang iLaks har gjennomført.
Jobbar for ytterlegare sal
Haugesund-baserte Aquafarm Equipment omsatte for 4,6 millionar kroner i fjor, og fekk ein EBIT på minus 580.000 kroner.
Les også: Vil gi laksen «en bedre start på livet». Nå bemanner Ecomerden opp.
– Me jobbar kontinuerleg med kundar for å få ytterlegare sal. Me har veldig god dialog med Marine Harvest, seier Bergersen til iLaks.
Kyrkjebø i Ecomerden fortel til iLaks at dei har budsjettert med tre merdar i år, som vil gi ein omsetnad på 40-50 millionar kroner.
– No legg me opp logistikken til at me kan produsere éin merd på to månadar. Det gir ei effektiv leveringstid på tre månadar, seier han vidare.
Kommersielle sal forseinka som følgje av utviklingsløyver
Aquafarm Equipment fekk i oktober 2017 avslag på sin søknad om utviklingsløyve, til trass for at dei gjennom EU-programmet «Horisont 2020» hadde fått tildelt 18 millionar kroner. Vedtaket er klaga på.
– Det er sjølvsagt gunstig for oss å få utviklingskonsesjonar, sjølv om Aquafarm Equipment står på eigne bein, då utviklingskonsesjonen vil liggja i eit dotterselskap eigd saman med Aquatic Concept Group. Men ting kan tyda på at utviklingskonsesjonane har forseinka kommersielle sal hos oss, ved at oppdrettarar avventar eigne søknadar og prosjekt før dei går eksternt, seier Bergersen.
Dette seier Kyrkjebø seg einig i.
– Det er akkurat det som har skjedd. No som dei får nei og avslag, skjer det noko.
Jan Erik Kyrkjebø framfor den første versjonen av den lukka Ecomerden. Foto: Aslak Berge
Bergersen legg til:
– Det skjer mykje positivt. Me har ei jamn inntekt frå anlegget me leiger ut til Marine Harvest i tillegg til EU-midlane. Det skjer òg stor aktivitet i postsmoltsegmentet for tida.
– Solide eigarar
Bergersen overtok nyleg som dagleg leiar i selskapet, etter at Atle Presthaug har trappa ned rolla si. Bergersen kom inn samstundes som Westcon overtok 34,22 prosent av aksjane i selskapet.
– Me har no solide eigarar og finansiering frå EU og kommersiell drift. Mellom anna har Westcon-konsernet komen inn på eigarsida. Me har òg utvida selskapet med salssjef og ny dagleg leiar i løpet av 2018, seier Bergersen.
Gode resultat i Ecomerden
– Me har fått veldig gode tal, utan lus, høg overleving, og låg fôrfaktor. Årsaka til det er at fisken får optimal driftsforhold utan at den vert fysisk handtert. Det gir resultat fordi ein kan konsentrere seg meir om røktinga, seier Kyrkjebø om Ecomerden.
Selskapet tilbyr no to ulike variantar av Ecomerden.
– Eg trur at oppdrettarane ser moglegheitene med ein driftsform der ein har lukka i første fase og open merd i siste fase. Det ser meir kostnadseffektivt og enkelt ut enn å bygge på land. Då snakkar eg om postmsolt på opp til ett kilo. Me leverer store merdar som tek éin MTB, seier han.
Meldingen om brannen kom til Hovedredningssentralen på Sola klokka 15.03, skriver Aftenbladet.
Det brenner i et større fiskefartøy om lag 79 nautiske mil vest av Sola. Båter i området går til assistanse.
To redningshelikoptre rykker ut i fra Sola.
De er et mannskap på 20 personer om bord i havaristen. Fartøyet ønsker å evakuere 15 personer i første omgang.
Professor ved Universitet i Oslo, Karen Helene Ulltveit-Moe, skal leie utvalet, skriv iLaks.
Hitra-ordførar Ole Laurits Haugen, som ved fleire høver har tatt til orde for at kommunane må få meir igjen for oppdrettsaktivitet, er òg med i utvalet.
NHO er i tillegg representert ved Helge Moen, som leier investeringsselskapet Kverva. Sjå komplett liste nedst i saka.
Slik fordeles milliardene fra Havbruksfondet
Ulltveit-Moe er spent på oppgåva dei skal jobbe med fram til 1. november 2019.
– Det vert riktig spanande. Dette er ei viktig næring med stor betydning for norsk økonomi, seier ho til iLaks.
Ulltveit-Moe har vore tilsett ved UiO sidan 2005, og har tidlegare vore tilsett ved Norges Handeøshøyskole (NHH). Ho har forska på internasjonal økonomi og skatte- og næringspolitikk.
Uvisse rundt skatten
– No vert det viktig å setje seg inn i næringa. Me har eit relativt detaljert mandat som beskriver dei ulike forholda departementet ynskjer me skal sjå på.
Denne episoden av Det vi lever av handler om skattlegging av oppdretterne – er det på tide at de betaler mer til fellesskapet? Hør podkasten her:
Det er knyt store spørsmål rundt korleis særskatten skal utformast. Det var i vår at Finansdepartementet varsla innføring av ein grunnrenteskatt, basert på modellen for skatt på vasskraftverk, men enno er det usikkert kor stor skatteprosenten blir, og om pengane går til kommune eller stat.
– Eg kan ikkje seie noko om skatten før arbeidet er byrja, seier Ulltveit-Moe.
Stor interesse
– Kva tenkjer du om gruppa som skal arbeide med innstillinga?
– Det er ikkje mi oppgåve å kome med ei meining om samansetninga. Eg registrerer at me er eit utval som både har fagleg ekspertise og partsrepresentantar, seier Ulltveit-Moe. Ho forstår likevel at spørsmålet engasjerer.
– Det er viktig at det er stor interesse rundt dette. Det skal det vere, seier ho.
Utvalet skal kome med ei anbefaling til Finansdepartementet, før politikarane får siste ord i saka.
Professor Karen Helene Ulltveit-Moe, Bærum (leiar)
Advokat Gudrun Bugge Andvord, Oslo
Professor Claire Winifred Armstrong, Tromsø
Professor emeritus Vidar Christiansen, Nedre Eiker
Spesialrådgjevar Grethe Fossli, Landsorganisasjonen i Norge, Oslo
Ordførar Ole Laurits Haugen, KS, Hitra
Dagleg leiar Helge Moen, Næringslivets Hovedorganisasjon, Stjørdal
Advokat Amund Noss, Oslo
Professor Linda Nøstbakken, Bergen
Professor ved Universitet i Oslo, Karen Helene Ulltveit-Moe, skal leie utvalet, skriv iLaks.
Hitra-ordførar Ole Laurits Haugen, som ved fleire høver har tatt til orde for at kommunane må få meir igjen for oppdrettsaktivitet, er òg med i utvalet.
NHO er i tillegg representert ved Helge Moen, som leier investeringsselskapet Kverva. Sjå komplett liste nedst i saka.
Slik fordeles milliardene fra Havbruksfondet
Ulltveit-Moe er spent på oppgåva dei skal jobbe med fram til 1. november 2019.
– Det vert riktig spanande. Dette er ei viktig næring med stor betydning for norsk økonomi, seier ho til iLaks.
Ulltveit-Moe har vore tilsett ved UiO sidan 2005, og har tidlegare vore tilsett ved Norges Handeøshøyskole (NHH). Ho har forska på internasjonal økonomi og skatte- og næringspolitikk.
Uvisse rundt skatten
– No vert det viktig å setje seg inn i næringa. Me har eit relativt detaljert mandat som beskriver dei ulike forholda departementet ynskjer me skal sjå på.
Denne episoden av Det vi lever av handler om skattlegging av oppdretterne – er det på tide at de betaler mer til fellesskapet? Hør podkasten her:
Det er knyt store spørsmål rundt korleis særskatten skal utformast. Det var i vår at Finansdepartementet varsla innføring av ein grunnrenteskatt, basert på modellen for skatt på vasskraftverk, men enno er det usikkert kor stor skatteprosenten blir, og om pengane går til kommune eller stat.
– Eg kan ikkje seie noko om skatten før arbeidet er byrja, seier Ulltveit-Moe.
Stor interesse
– Kva tenkjer du om gruppa som skal arbeide med innstillinga?
– Det er ikkje mi oppgåve å kome med ei meining om samansetninga. Eg registrerer at me er eit utval som både har fagleg ekspertise og partsrepresentantar, seier Ulltveit-Moe. Ho forstår likevel at spørsmålet engasjerer.
– Det er viktig at det er stor interesse rundt dette. Det skal det vere, seier ho.
Utvalet skal kome med ei anbefaling til Finansdepartementet, før politikarane får siste ord i saka.
Professor Karen Helene Ulltveit-Moe, Bærum (leiar)
Advokat Gudrun Bugge Andvord, Oslo
Professor Claire Winifred Armstrong, Tromsø
Professor emeritus Vidar Christiansen, Nedre Eiker
Spesialrådgjevar Grethe Fossli, Landsorganisasjonen i Norge, Oslo
Ordførar Ole Laurits Haugen, KS, Hitra
Dagleg leiar Helge Moen, Næringslivets Hovedorganisasjon, Stjørdal
Advokat Amund Noss, Oslo
Professor Linda Nøstbakken, Bergen
Det melder Norsk Fisketransport i en børsmelding fredag ettermiddag, skriver iLaks.
«Dønnalaks» er bygget i 2002, mens «Viktoria Viking» ble bygd i 2009. Lastekapasiteten er på henholdsvis 970 kubikk og 1.050 kubikk.
Brønnbåtene planlegges levert til kjøper i månedsskiftet september/oktober for en kjøpesum på 191 millioner kroner. Transaksjonen gir en positiv resultateffekt for NTS på om lag 59 millioner kroner.
Selskapet vil etter salget av fartøyene ha en flåte på sju brønnbåter. I tillegg leies et fartøy inn på bareboat-avtale, og det er inngått avtale om levering av nybygg sommeren 2020.
Avtalen innebærer også intensjonsavtale om et ytterligere et nybygg.
Sør-Trøndelag tingrett har dømt en tidligere leder i fiskefôrprodusenten Ewos AS til fire års fengsel og inndragning av utbytte med 1,5 millioner kroner.
63-åringen er domfelt for fem tilfeller av grov korrupsjon i perioden 2003-2015 etter å ha mottatt vel 2,5 millioner kroner fra ulike leverandører, og for økonomisk utroskap.
– Svært samfunnsskadelig virksomhet
I dommen heter det at mannen “systematisk og planmessig har utnyttet sin posisjon som en sentral medarbeider” til å “skaffe seg store private fordeler fra Ewos sine leverandører og kontraktsparter” over mange år.
Ewos er blant verdens største produsenter av fiskefôr.
Sør-Trøndelag tingrett fastslår at “korrupsjon representerer svært samfunnsskadelig virksomhet” og at allmennpreventive hensyn derfor tilsier “et strengt straffenivå i slike saker”.
I samme sak er også en 56-åring bosatt i Sogn og Fjordane og en 58-åring bosatt i Hordaland dømt for grov korrupsjon og andre lovbrudd. Straffen er tre og et halvt år for førstnevnte og to år for sistnevnte.
Bestikkelser
De to skal ha gitt bestikkelser på henholdsvis vel 1,5 millioner kroner og vel 850.000 kroner.
56-åringen er domfelt for to tilfeller av grov korrupsjon, grov økonomisk utroskap og grov selvvask (hvitvasking av utbytte fra egne straffbare handlinger).
Han frifinnes for ett tilfelle av grov korrupsjon. Mannen er dømt til fengsel i tre og et halvt år og får inndratt utbytte med 75.000 euro.
58-åringen er dømt til fengsel i to år for to tilfeller av grov korrupsjon.
De to mennene må betale saksomkostninger med 50.000 kroner hver.
Tidligere er en person dømt til fengselsstraff i 11 måneder for grov korrupsjon i samme sakskompleks.
De domfelte har to ukers ankefrist.
– Jeg fatter ikke at næringen ikke kan bruke mer ressurser på omdømme, sier Sandberg da iLaks møter han i Oslo sentrum.
Tiden som fiskeriminister er over, men engasjementet for norsk laks lever i beste velgående hos Sandberg.
Han sier det er uforståelig at norsk laks er blitt «folkelaks».
– Den er lavest priset, og sånn skal det ikke være. Vi har en utfordring med tanke på å bygge omdømme for å gjøre laksen mer enda mer attraktiv, sier han og fortsetter:
– Norsk oppdrettsnæring har hatt en altfor tilbakelent holdning til omdømmebygging. De produserer og produserer, men tenker ikke på eventuell kritikk som kommer og hva den gjør med produktet de selger. Jeg er rimelig sikker på at det både nasjonalt og internasjonalt er et potensiale for å styrke omdømmet. Jeg laget faktisk en strategiplan for dette da jeg var fiskeriminister, enda det ikke var fiskeriministerens oppgave.
– Kan du fortelle hva som lå i denne strategiplanen?
– Nei, svarer Sandberg kontant.
– Den skal jeg bruke senere.
– Utfordrende å være generalist som fiskeriminister
Per Sandberg planlegger nemlig å fortsette å jobbe med fiskeri og havbruk. Det var likevel ingen selvfølge at dette var området han skulle bli mest interessert i.
– Jeg har aldri vært en sektorpolitiker. Jeg har vært en generalist, sier Sandberg og viser til at han har sittet i flere ulike stortingskomiteer.
– Men da jeg ble fiskeriminister ble det en utfordring å være generalist. Interessen for fiskeri og havbruk ble så altomgripende til slutt.
Men starten som fiskeriminister var tøff, innrømmer Sandberg.
– Det første halve året når du får den motbakken, det var tungt. Du vet at alt du foretar deg må være så grundig og innenfor, og du kan ikke trå feil.
Men han sier at han etter dette halvåret innså at man som fiskeriminister kunne styre mye fra dag til dag.
– Som fiskeriminister har du et betydelig handlingsrom. Det er du som styrer feltet fra dag til dag. Man blir presentert for en problemstilling i feltet. Når jeg reiste tilbake til kontoret, sa jeg at dette var en problemstilling jeg ikke ville ha noe av, sier Sandberg.
Sandberg selv føler han har utrettet mye.
– Opposisjonen har sagt jeg har gått på nederlag på nederlag. Jeg har ikke gått på noen nederlag. På laks og havbruk er det ikke et eneste nederlag. Jeg har fått gjennomslag for rubbel og bit, sier Sandberg selvsikkert.
– Mye av foredlingen forsvinner
En av kampene mot opposisjonen har vært spørsmålet rundt en ny produksjonsavgift for næringen – en avgift Sandberg har vært sterkt imot.
– Jeg sa tidlig til Stortinget og regjeringen: Nå skal vi være forsiktig. De leser børsen, og så ser de alle pengene og at oppdrettere tjener så grovt. Så tenker de: Nå må vi ha inn noe mer.
Han mener næringen allerede er «pålagt betydelige utgifter», og at det svekker konkurransekraften.
– Konkurransen fra utsiden blir tøffere og tøffere. Næringen ser at politikere tenker sånn og og sånn, og legger da legger også næringen strategier. Jeg er stygt redd for, og det ser vi allerede, at mye av foredlingen forsvinner. Se på slaktebåtene som skal gå rett til Europa, sier han.
– Hva tenker du om denne utviklingen?
– Det er et resultat av at politikere på den ene siden legger større restriksjoner. Så kjenner næringen på at fortjenesten skrumper, og da må de lete etter nye marginer for å få inntjening, avslutter Sandberg.
I disse dager fylles flysetene opp av japanske fiskekjøpere. De skal til Vestlandet for å kjøpe norsk makrell.
Handelen begynte allerede på 1980-tallet da overfiske førte til krise i det japanske makrellfisket og japanerne måtte importere makrell for å dekke etterspørselen.
Japan er i dag det viktigste konsummarkedet for norsk makrell og makrellen har blitt en av de økonomisk viktigste artene i norsk fiskerinæring. I framtiden kan makrellen bli enda mer verdifull for Norge.
Eksporteres til over 60 land
I fjor var det bare torsken og silda som genererte høyere fangstinntekter enn makrellen for norske fiskere. Det globale fisket etter makrell til konsum er estimert til 5 millioner tonn og en fjerdedel fiskes i Nord-Atlanteren.
Fordi den globale tilførselen er betydelig større enn kvoten til norske fiskere (234 000 tonn i 2018), har endringer i den norske kvoten begrenset effekt på tilbudet i verdensmarkedet.
Forbrukere over hele verden har preferanser for makrell og bare fra Norge eksporteres det makrell til over 60 land. Japan og Sør-Korea er imidlertid våre viktigste marked, og står for rundt halvparten av konsumet av norsk makrell.
Les også: Norges største linebåt «MS Geir» blir hybridbåt
Makrellen skiller seg fra andre arter fordi den sjelden faller kraftig i pris. Når prisen til fisker avviker fra «normalen», er det gjerne oppover, slik vi så i forbindelse med råvareboomen før finanskrisen i 2008 og etter jordskjelvet i Japan i 2011, som reduserte det lokale fisket og ødela fisk på lager.
De siste 20 årene har det imidlertid skjedd svært lite med makrellprisen og gjennomsnittprisen til norske fiskere var i fjor lik snittprisen siste 20 år justert for inflasjon. Vi forventer imidlertid økt etterspørsel etter og høyere priser på makrell framover, drevet av økt fileteringsgrad, bedre sortering, økt etterspørsel i Asia og dokumenterte effekter på læring.
– Fraktkostnadene halveres
Pelagisk sektor satser store beløp for å filetere en større andel av makrellen før eksport. Det vil øke betalingsviljen på første hånd fordi industrien får tilgang på verdifullt restråstoff som kan selges til fiskemel og fiskeoljeproduksjon.
Filetprodukter vil også treffe flere markeder og markedssegmenter med høy betalingsvilje og -evne. Særlig er potensialet for makrellfilet i forbrukerpakninger i det europeiske, amerikanske og asiatiske markedet betydelig.
Les også: Denne båten tar over Hardhaus sine kvoter
Et tredje argument er at fraktkostnadene nesten halveres når man kun må frakte fileten til markedet og ikke hele makrellen.
Filetering av makrell i store volum er imidlertid krevende og flere utfordringer relatert til både effektivitet og utbytte må løses. Når disse utfordringene er løst vil produksjonsteknologien raskt være tilgjengelig for konsumindustrien og førstehåndsprisene vil øke på grunn av stor råstoffkonkurranse.
I dag fileteres imidlertid kun tre prosent av makrellen før eksport.
– Betydelig prispremie
Makrellen som er mer enn 600 gram får betydelig prispremie i eksportmarkedene.
I fjor var prisdifferansen hele NOK 18 per kilo eller 156 prosent. På grunn av en større makrellbestand og redusert snittstørrelse er mengde makrell over 600 gram redusert de siste årene.
Industrien arbeider imidlertid med teknologiutvikling for å identifisere og sortere denne makrellen enn man evner i dag. Det vil øke inntektene til industrien og dermed betalingsviljen på første hånd.
Helsemessige gevinster
I en studie av 232 barn mellom fire og seks år fra 13 forskjellige barnehager i Bergen, som spiste kjøtt og fet fisk som makrell, var det en betydelig effekt på den kognitive læringen til de barna som spiste fisk.
Likeledes økte deres evne til å arbeide hurtig. Dersom man evner å kommunisere de helsemessige gevinstene i enda større grad enn i dag, vil det stimulere etterspørselen.
Den økonomiske veksten i Asia er forventet å være større enn i andre økonomier i verden.
Les også: – Nye og bedre lokaliteter er nødvendige for å skape bærekraftig vekst
Parallelt vokser det japanske kjøkkenet i popularitet, et kjøkken hvor makrellen er en populær råvare. Kombinasjonen av økonomisk vekst og flere japanske restauranter øker etterspørselen og danner grunnlaget for høyere priser i hele verdikjeden.
Veksten til norsk makrell i det sørkoreanske markedet har vært en stor suksesshistorie. I fjor ble det eksportert nesten 40 000 tonn makrell til Sør-Korea, til sammenligning var eksporten i 2006 under 4 500 tonn.
Til tross for at 85 prosent av importert makrell ble re-eksportert etter foredling i 2016, er det et betydelig potensial i Kina og i perioden 2012 – 2016 ble konsumet doblet.
Les også: Starter opp «lakserute» fra Gardermoen til Guangzhou
Norge har en markedsandel på 69 prosent i det kinesiske konsummarkedet og tall fra Norges Sjømatråd viser at forbrukerne har preferanser for norsk makrell. Markedspotensialet er særlig stort i hotell, restaurant og catering-segmentet hvor man har behov for billigere alternativer enn for eksempel laks.
Dersom industrien evner å utnytte de teknologiske og markedsmessige mulighetene, vil makrellen bli enda mer verdifull.
