Fiskeridirektoratet fikk lørdag melding om det hadde rømt et høyt antall settefisk av laks fra Framnessmolt sitt anlegg på Framnes i Vågan kommune i Nordland.
Det ble gjennomført tilsyn på anlegget tirsdag, og avdekket lekkasje i karets fiskeavtappingsrør, parallelt med oppheving av sekundærsikring utenfor karet.
Rømmingen skjedde i forbindelse med vaksinering av fisken i anlegget.
Før vaksinering inneholdt karet 96 000 yngel med en vekt mellom 20 og 30 gram.
Kontrolltelling, avsluttet sent tirsdag kveld, konkluderte med at rømmingsomfanget var på 20 065 fisk, opplyser Fiskeridirektoratet.
Innehaver av anlegget, Framnessmolt AS, har forsøkt å gjenfange fisken uten resultat.
Det blir tatt prøver av den gjenstående fisken for å undersøke overlevelsesevne i saltvannsmiljø.
I tillegg vil Fiskeridirektoratet vurdere ytterlige tiltak i saken.
Tapet av kontrakten gjorde at driftsinntektene i Domstein Sjømat, som er det viktigaste selskapet i Domstein-konsernet, fall frå 616,5 til 530,7 millionar kroner i fjor, skriv Nett.no.
Domstein Sjømat driv landsdekkande sal og distribusjon av sjømat, og valde å oppretthalde kapasiteten trass i at 120-millionar avtalen glapp.
Det gjorde at kostnadane blei høgare enn inntektene, i følgje årsmeldinga til Domstein as for 2017.
Trass inntektstapet blei driftsunderskotet redusert, frå minus 26,8 millionar kroner i 2016 til minus 7,6 millionar i 2017.
81 millionar i minus
I løpet av 2017 blei halvpartene av inntektene som fall bort i Domstein Sjømat erstatta av leveransar til andre kundar.
Selskapet har god vekst i 2018 og ventar å “etablerer et lønnsomt omsetningsnivå i løpet av året”, skriv styret i årsmeldinga.
I løpet av dei fire siste åra har Domstein Sjømat gått med 81 millionar kroner i underskot før skatt.
Les også: Nytt tøft år for Domstein
Domstein Fish er det nest største driv fryselager på Raudeberg i Vågsøy og leverer agn til lineflåten.
Selskapet hadde 237,5 millionar i driftsinntekter i fjor og eit driftsoverskot på 4,9 millionar kroner.
Sushi og eigedom
Domstein as er eigd av brødrene Rolf, Gunnar og Knut Magne Domstein.
Selskapet eig og fleire utleigeeigedomar i Måløy og Raudeberg og selskapet sushileverandørenr Domstein Sushi.
Domstein as sysselsette 129 årsverk i fjor.
Driftsresultatet for Domstein betra seg i 2017 (sjå tabell), sjølv om resultatet før skatt gjekk frå pluss til minus.
Det gode 2016-resultatet før skatt for Domstein as skuldast ein salsgevinst på 104 millionar kroner. I 2017 var det ingen slike gevinstar.
!function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Det skriv Nett.no.
Striden om teknologien står mellom Aker Biomarine og Rimfrost, men før saka kan takast opp til doms må det avgjerast kva for domstol som skal ha saka.
Aker Biomarine er eigd av Kjell Inge Røkke-dominerte Aker, Rimfrost av Stig Remøy.
Borgarting Lagmannsrett kom 12. mars i år til at Søre Sunnmøre Tingrett i Volda er rette domstol.
Rettsaka vart fastsett å starte 20. august i år, og det vart sett av fem dagar.
Neste år
Aker Biomarine anka avgjerda i Borgarting Lagmannsrett til Høgsterett, der ankeutvalet kom til at Høgsterett skal behandle anken. Dermed blir det ikkje rettsak i Volda, i alle fall ikkje i denne omgang.
Det var NRK Møre og Romsdal som skreiv om anken først
Aker Biomarine meiner Oslo tingrett er rette domstol.
Høgsterett vil truleg avgjere plassering av rettsaka i løpet av hausten, noko som gjer at striden om retten til teknologien ombord i Juvel sannsynlegvis først kjem opp i tingretten neste år.
Strid om teknologi
Aker Biomarine kjøpte krilltrålaren Juvel etter konkursen i krillfiskereiarlaget Emerald Fisheries i 2017. Emerald Fisheries var eigd av Stig Remøy.
Medan Aker Biomarine meiner rettane til teknologien ombord var med på kjøpet, meiner Rimfrost at teknologien tilhøyrer Rimfrost.
Gjennom Rimfrost ønsker Remøy å byggje ny båt og starte krillfiske på nytt.
Brannen oppsto på Cermaqs anlegg i Ryggefjorden natt til tirsdag, opplyser selskapet i en pressemelding.
Ring, plattinger og fuglenett festet til nota i merden ble skadd i brannen.
Det er for tidlig å si hva som var årsaken til brannen, sier regiondirektør Gunnar Gudmundson til IntraFish.
– Men vi mistenker at det er feil i elektronikk, sier han.
Det var rundt 162.000 fisk i merden da brannen brøt ut. Den rømte fisken er cirka 500 gram, ubehandlet og frisk.
Brannen ble oppdaget raskt av de ansatte ved anlegget, slik at slukking og strakstiltak kunne iverksettes umiddelbart.
Ingen personer ble skadd i brannen.
Fiskeridirektoratet er varslet om hendelsen.
MMC First Process har spesialisert seg på utstyr til fiskeri- og oppdrettsnæringa, både ombord- og landanlegg.
Etter fusjonen i november mellom First Process og Havyard MMC, kan dei levere større og meir komplette utstyrspakkar enn dei tidligere har gjort og der dei fusjonerte selskapa også utfyller kvarandre når det gjeld kompetanse, produkt og marknad.
– Vi er den mest komplette aktøren med både fiskehandtering, kulde- og prosessløysingar innomhus. Vi bruker den komplementære kompetansen vi har til å kome med nye og innovative løysingar på alle tre områda, seier adm. direktør Petter Leon Fauske.
Dei har no ein ordrereserve på ca. 500 millionar kroner, som skal leverast i år, neste år og i 2020.
Fornøgd med fjoråret
Selskapet fekk i fjor driftsinntekter på 411 millionar kroner og eit resultat før skatt på nærmare 10 millionar (sjå tabell).
Nesten 85 prosent av inntektene kom frå det norske marknaden i fjor. Når det gjeld forretningsområde, kom 61 prosent av driftsinntektene frå forretningsområdet fiskehandtering, 35 prosent kom frå forretningsområdet kulde og resten kom frå prosess-området.
– Vi er greit fornøgd med tala i fjor, men det er potensial til å gjere det mykje bedre, seier Fauske.
Les mer: Leverer sin første fiskefabrikk etter sammenslåing
Etter fusjonen i november i fjor, er dei naturleg nok i ei omstillingsfase.
– Vi har lagt ein ny samlande strategi for selskapet og tek ein del grep. Mellom anna har vi beslutta å byggje nytt bygg på Digernes og samlokalisere dei tilsette på Sjøholt og Vigra i 2019.
Fakta
Forlenge
Lukke
MMC First Process as
2017*
2016
I millioner kroner
Driftsinntekter
411,8
393,6
Driftsresultat
13,1
20,4
Res. før skatt
9,9
17,9
*First Process as ble innfusjonert i Havyard MMC i november 2017.
Kontraktene har rasa inn siste vekene
Ifølgje Fauske, vart 1. kvartal i år dårlegare enn på same tid i fjor, men det er noko dei no jobbar med.
– Det vil gradvis gå bedre utover året og vi har eit budsjett i år på 500 millionar kroner, seier han.
Berre dei siste vekene har dei fått fire nye kontrakter.
– Det har har vore ein veldig god ordreinngong, noko som er veldig gledeleg.
Les heile saken hos Nett.no.
I begynnelsen av juli ble anlegget Punta Redonda i Chile utsatt for uvær som førte til «betydelig rømming» av fisk. I etterkant har anlegget blitt tømt, og selskapet har selv etter en telling meldt om at snaut 700.000 fisk har rømt, skriver E24.
Ifølge Greenpeace var tallet for hele fjoråret 212.000 rømte fisk i Chile.
– Vi ser svært alvorlig på situasjonen og gjør det vi kan for å begrense skadene etter rømmingen. Vi samarbeider med lokale fiskere for å fange så mye som mulig av fisken som har rømt, skriver kommunikasjonssjef Ola Helge Hjetland i Marine Harvest i en epost til nettavisa.
Oppdrettsselskapet skal ha fått en frist på 30 dager til å fange minst 10 prosent av den rømte laksen for å unngå sanksjoner. Selskapet risikerer både å miste konsesjonen og bøter som følge av rømmingen.
Ifølge El Pais kan en domstol tvinge selskapet til å betale 220.000 dollar, eller 1,8 millioner kroner, for miljøskader. Så langt er bare 5,7 prosent av den rømte fisken fanget, ifølge nyhetsbyrået AFP.
Marine Harvest opplyser at oppdrettsanlegget Punta Redonda ble levert i fjor og er konstruert for å tåle hardt vær.
– Vi undersøker, sammen med relevante myndigheter og leverandører, hvordan dette kunne skje, og vi går nøye gjennom alle våre sjøanlegg, forsikrer Hjetland.
– Eg har inntrykk av at dette er eit problem for mange, sjølv om ikkje alle har teke direkte kontakt med oss enno, men med Fylkesmannen, seier Laila P. Høivik ved NVE til iLaks.
For å drive setjefiskproduksjon treng ein uttak av ferskvatn frå magasin, regulert etter konsesjonar. No synk vasstanden i magasina, og om det ikkje kjem betydeleg mengde nedbør framover kan dei nå lågaste regulerte vasstand (LRV) innan 10-20 dagar, ifølgje NVE.
Har vatn i 3-4 veker til
Blant søkjerane er Lerøy Sjøtroll. Administrerande direktør Willy Berglund fortel til iLaks at det ikkje er krisesituasjon enno, men at dei har iverksett tiltak for å unngå vassmangel på anlegg på Tysnes og Stord i Sunnhordland.
Willy Berglund, administrerande direktør i Lerøy Vest og Sjøtroll Havbruk. FOTO: Ole Alexander Saue.
– Me har enno vatn i 3-4 veker på anlegga som er mest utsatt. Det er der me har sett på moglegheiter for å auke uttaket, seier han.
– Det me har gjort er å søke dispensasjon for å ta ut ekstra vatn. Det er ikkje krise og vannmangel enno, men me kan få det innan 3-4 om tørken held fram, legg han til.
– Kan bli alvorleg
Setjefiskprodusentane er avhengig av eit stort vassuttak, og kan til ein viss grad styre kor mykje dei treng, ved å avgrense produksjon eller påskunde utsett.
– Dei må heile tida tilpasse produksjonen og driften etter kor mykje vatn dei har tilgjengeleg, og tilpasse seg situasjonen så godt dei kan, før dei søker om å bryte vilkåret for konsesjonen, seier Høivik til iLaks.
– Dei kan ikkje gå tom for vatn, så det kan bli alvorleg. Då må dei følgje med vassmengda dei har, seier ho vidare.
Les hele saken hos iLaks.
Uten å ha avklart konsekvensene, vil fylkesrådet i Nordland slippe verdens største oppdrettsselskap til i verdensarvområdet på Vega. Det liker Riksantikvaren svært dårlig, melder NRK.
– Riksantikvaren mener det er veldig uheldig at det nå gis en konsesjon uten at konsekvensene for verdensarvområdet er tilstrekkelig utredet, sier fungerende riksantikvar Leidulf Mydland.
Dersom fylkeskommunen velger å ikke omgjøre vedtaket etter riksantikvarens henstilling, må de sende saken over til Nærings- og fiskeridepartementet.
– Vi stiller oss litt uforstående til at man nå midt underveis i en veldig god prosess med å utrede hvilke konsekvenser et oppdrettsanlegg vil få for verdensarvområdet, velger å fatte et slikt vedtak, sier Mydland.
– Miljødirektoratet og riksantikvaren har bevilget til sammen over 600.000 kroner til en konsekvensutredning NINA skal utføre for kommunen. Det er denne vi mener må legges til grunn for om man skal tillate et oppdrettsanlegg eller ikke, sier han.
Fylkesrådsleder Tomas Norvoll i Nordland har ikke vært tilgjengelig for kommentar, men har tidligere sagt at det eneste riktige var å gi en midlertidig tillatelse.
Det er med stor interesse jeg de senere år har fulgt med på hvordan sjømatnæringen investerer og «bygger Norge». Vi kan være stolt av hvordan fiskeri- og havbruksnæringen har vært forutseende og hvordan den har grepet muligheten til å gjøre Norge til verdens fremste sjømatnasjon.
Det meste av investeringer finner sted i områder som ellers ville vært preget av stagnasjon, fraflytting og nærmest avvikling, hadde det ikke vært for sjømatnæringens investeringer. I den nordlige landsdelen bør vi med stor forventning se frem til fortsatt vekst, økte investeringer og nye muligheter. Særlig hvis næringen gis anledning til å vokse.
Stor investeringsvilje
Vi har kunnskapen, erfaringen, høy miljøstandard, en solid ivaretakelse av de ulike villfiskårsklasser og vi har en svært gunstig arealsituasjon for oppdrettsnæringen. Og kanskje like viktig: Vi har selskaper og eiere som står klar til å satse og investere.
Smart og tidsmessig passende for nasjonen i en tid hvor alle piler peker i retning av færre petroleumsinntekter i statskassen i årene som kommer. Markedspotensialet for sjømat i verden er enormt, men sjømat utgjør mindre enn 2 prosent av verdens matkonsum til tross for at den er kanskje den mest bærekraftige matproduksjonen på verdensbasis.
Hør Syslas nye podkast “Det vi lever av” her:
Feil fokus
Noen ganger lurer jeg på om Stortinget har sett det samme «lyset» som meg eller om det er noe jeg har misforstått? Som et unntak har Stortinget de siste par ukene brukt svært mye tid på fiskeripolitikk.
Denne gangen med utgangspunkt i hvordan staten kan skatte- og avgiftsbelegge næringen i langt større grad enn hva som er tilfellet i dag.
Med andre ord ligger ikke fokuset på hvordan nasjonen kan tilrettelegge for å nå regjeringens og det samme Stortings ambisjon om å fremme mulighetene for økt verdiskaping i fiskeriene.
Varige skader
Vi har vel alle fått med oss at særlig oppdrettsnæringen har gjort det svært godt de siste årene. Slik har det ikke alltid vært.
En nær 100 prosent eksportorientert og konkurranseutsatt næring lever på markedets betingelser. Priser og eksportbetingelser varierer og endres, noe ikke minst oppdrettsnæringen har mer erfaring med enn noen andre.
Les også: – Dette er fiskerivarianten av “The winner takes it all”
Jeg vil imidlertid komme med en sterk advarsel til politikere som sliter med å registrere at enkeltnæringer i perioder gjør det bra! Slike politikere kan med ett vedtak påføre kystnorge og fiskerinæringen varige skader.
Jeg vil anta at både eiere og ansatte i fiskerinæringen i disse dager er nokså bekymret med henhold til hva en kan vente seg fra den antydede meny av skatter og avgifter.
Fallende laksepris
Stortinget vedtok i juni at blant annet grunnrenteskatt skal utredes av et partssammensatt utvalg. Det kjempes for å innføre arealavgift og produksjonsavgift for oppdrettsnæringen. Belastninger som neppe fjernes i situasjoner hvor markedene svikter og priser faller.
De siste ukene har eksempelvis næringen hatt et prisfall på laks på kr. 20-25 pr. kg. Vi skal ikke mange årene tilbake hvor vi hadde en situasjon med en laksepris nede på kr. 16 pr. kg. Særlig bør Stortinget huske at i 2014 var Russland vårt største marked for fisk både i volum og kroner. Et marked som over natta ble stengt.
Nord-Norge må hevde seg i debatten
Dessverre synes det ikke som at kystnorges media (med unntak for et par bransjeaviser) har fått med seg at noen sentrale politikere går til skatte og avgiftskrig mot oppdrettsnæringen. Jeg synes kyst- og Nord-Norge må melde seg på i debatten. Både landsdelen og nasjonen forøvrig bør i det minste stille spørsmålet om de kommende skattegrep er tjenlig, og i så tilfelle for hvem.
For første gang ser vi at vi også i Nord-Norge har fått på plass robuste kapitalmiljø, hvorpå de fleste kommer fra fiskerinæringen. Miljø som har lokal styring og eierskap og som investerer og skaper arbeidsplasser langs kysten.
Les også: Grunnrenteskatt på 1-2-3
Det er et paradoks at mange av våre politikere ikke evner å glede seg over at den private kapital nå også har beveget seg utenfor Oslogryten.
Jeg registrerer at innen andre næringsgrener i mer sentrale strøk som eksempelvis shipping, eiendom med flere, utviser ikke de samme politikerne den samme skatte- og avgiftsentusiasmen. Da stiller man seg jo spørsmål om hvorfor det er slik.
Skatte- og avgiftskrig
Med begge beina plantet i norsk industriproduksjon merker jeg hver dag at vi blir målt på kvalitet og konkurranseevne. Slik skal det være.
Likevel er det nødvendig å minne noen politikere om hvor viktig det er å legge til rette for gode og langsiktige rammevilkår, slik at vi kan utnytte våre komparative fortrinn. Hos oss er hele vår virksomhet basert på tilgang til og nærhet til råvarer og fornybar energi.
For fiskerinæringen er vår unike kystlinje naturlig nok arenaen for det meste av verdiskaping.
La ikke en overivrig skatte- og avgiftslyst få våre lokale eiere innen særlig havbruk til å vurdere salg av sin virksomhet eller fatte større interesse for sjøareal utenfor landets grenser.
Nylig var det oppildnet stemning blant flere av oppdretterne her til lands.
Da ble det nemlig kjent at bransjen kan bli pålagt en ekstraskatt om bare få år. Det har lenge vært snakket om at oppdrettsnæringen bør skattes hardere – grunnen til at dette på nytt ble et hett tema, var en utredning som kom fra regjeringen den 28. april.
Det som skal utredes, er en såkalt grunnrenteskatt. Men hva innebærer det?
Hva er grunnrenteskatt?
En grunnrenteskatt er en ekstra skatt som pålegges næringer som tjener på å bruke fellesskapets ressurser – noe oppdrettere gjør ved å bruke fjorder og havområder. En slik skattlegging finnes allerede i olje- og vannkraft. I utredningen som nå er aktuell, er det snakk om en skatt som omfatter laks, ørret og regnbueørret. Bakgrunnen for denne utredningen var at stortingsrepresentanter fra SV ba regjeringen om å utrede og legge frem forslag om en avgift per kilo produsert fisk fra opprettsanlegg, altså en produksjonsavgift. Men Finansdepartementet mener at det vil være uheldig for næringen om det blir innført en lønnsomhetsuavhengig avgift, og foreslår derfor grunnrenteskatt i stedet.
Er det på tide at oppdrettsnæringen betaler mer til fellesskapet? Det er tema i denne episoden av Det vi lever av – med sjefredaktør i Stavanger Aftenblad, Lars Helle, sjefredaktør i Bergens Tidende, Øyulf Hjertenes:
Hva er hovedtrekkene?
Finansdepartementet baserer sin utredning på modellen for grunnrenteskatt som allerede eksisterer for vannkraft. Det altså overskuddet som skal skattlegges, slik at prosjekter som er lønnsomme før grunnrenteskatt, også er lønnsomme etter grunnrenteskatt. Grunnrenteskatten for vannkraft er rundt 35 prosent (i oljebransjen er den 55 prosent) – dette kommer i tillegg til vanlig selskapsskatt. Men det blir påpekt at det ikke er tatt stilling til hvilken skattesats som eventuelt skal benyttes for havbruk. Flere detaljer om utredningen finner du her.
Når kan den bli innført?
I utredningen blir det foreslått at grunnrenteskatt eventuelt innføres for havbruk i 2020. Men Finansdepartementet påpeker at utredningen ikke utelukker at regjeringen kan ende opp med en annen inntektsskatt-modell som basis for et eventuelt lovforslag. Det er heller ikke gitt at Stortinget vil godkjenne forslaget.
Hvem får pengene?
Grunnrenteskatten i vannkraftmodellen er en skatt som går direkte til staten. Men mange mener at hele eller deler av en ekstra skatt for havbruk bør tilfalle vertskommunene. Et flertall i Stortingets næringskomité har bedt regjeringen utrede flere forskjellige skatter for oppdrettsbransjen, og påpeker at det er viktig at en andel tilfaller kommunene der oppdrettsanleggene ligger.
Hvor mye penger er det snakk om?
Siden det ikke er klart hvilken skattesats som vil bli benyttet om en ekstraskatt blir innført, er det vanskelig å nevne konkrete tall. Men i en beregning i Dagens Næringsliv, forteller førsteamanuensis Mads Greaker ved Universitetet Oslomet at det er snakk om 10 milliarder i året. Da er utgangspunktet vannkraftmodellen, og det er brukt tall fra næringen fra 2016.
Hva mener næringen?
Flere oppdrettere har sagt at de er motstandere av en slik skattlegging. Mens mange forkjempere for en ekstra skatt påpeker at næringen har vært svært lønnsom den siste tiden, viser andre til at dette bare er snakk om en kort periode, og at det kan svinge. Noen mener også at en for høy grunnrenteskatt kan føre til at oppdretterne flagger ut av landet. Bare frykten for en slik skatt gjorde at lakseaksjene falt.
