Det var i 2017 en økning i mengden landet fisk i pelagisk sektor (sild, makrell, lodde mm) på 32 prosent, mens førstehåndsverdien gikk ned med 11 prosent.
Norske fartøy landet i 2017 fisk til en totalverdi på over 18 milliarder kroner. Dette er på samme nivå som i 2016. Pelagisk sektor har en merkbar nedgang, men torskefiskeriene kompenserer for mye av verdinedgangen.
– Dette skyldes nok først og fremst nedgang i gjennomsnittspriser på alle fiskeslag bortsett fra lodde. Det er spesielt nedgangen i prisene på sild, makrell og kolmule fra 2016 til 2017 som trekker totalverdien ned. Økte landinger av sild gjør at prisnedgangen på 38 prosent blir delvis kompensert slik at nedgangen i verdien av landingen blir på 7 prosent, sier fiskeridirektør Liv Holmefjord i en pressemelding.
Torsk stabilt høyt
Verdien i torskefiskeriene har økt noe fra 2016 til 2017. Det ble fisket samme mengde torsk, mens kvantumene av hyse og sei økte.
For torsk og spesielt hyse har det vært en positiv prisutvikling fra 2016 til 2017, mens det for sei har vært en prisnedgang.
– Det er verdt å merke seg her at prisen på lange har hatt den kraftigste prisøkningen på 30 prosent og gir fiskerne en samlet inntekt på i overkant av 250 millioner kroner, sier Holmefjord.
Krabbeprisen krabber opp
Gjennomsnittsprisene på krabbe inkludert snøkrabbe og kongekrabbe har fortsatt å stige også i 2017.
På grunn av en kraftig nedgang i landet kvantum av krabbe og kongekrabbe i 2017 har likevel den totale verdien for «Skalldyr og bløtdyr» gått ned i forhold til toppene i 2015 og 2016.
Antarktisk krill, som er det største fiskeslaget i landet kvantum i denne gruppen, holder seg stabil både i kvantum og verdi.
I september i fjor stod første byggetrinn ferdig i SalMars smoltanlegg i Follafoss i Verran kommune i Trøndelag. Anlegget kostet 300 millioner kroner.
I juni starter byggetrinn to når deler av det gamle anlegget skal rives og erstattes med nytt.
– Andre byggetrinn skal stå klar til produksjon i november 2019. Prislappen vil bli rundt 150 millioner kroner, forteller produksjonssjef ved SalMar Follafoss, Ivan Alstad, til Adressa.
I mai i fjor åpnet SalMars nest største smoltanlegg i Gjøvik på Senja. Prislappen var 600 millioner kroner.
– Til sammen på våre to største smoltanlegg vil det i løpet av noen år være investert over en milliard kroner. Oppdrett er blitt veldig kapitalkrevende. God fiskehelse er helt avgjørende for oss. Derfor er startfasen i smoltanleggene svært viktig, sier finansdirektør Trond Tuvstein i SalMar.
Ifølge Tuvstein er målet en helintegrert verdikjede, fra rognkort til slaktet laks.
Det tilsvarer en økning på 3 milliarder kroner, og en volumøkning på 7 prosent fra 2016.
– 2017 var nok et fantastisk år for norsk sjømateksport. Eksportverdien økte med 3 prosent, og vi ser en vekst i verdi og volum til oversjøiske markeder i Asia og USA. Samtidig var eksporten til EU uforandret fra 2016, sier Renate Larsen, administrerende direktør i Norges sjømatråd.
Norge har eksportert én million tonn fisk fra havbruk for 67,7 milliarder kroner i 2017. Det er en økning på 3,6 prosent fra 2016. Fra fiskeri har Norge eksportert 1,6 millioner tonn sjømat for 26,8 milliarder kroner, som er en økning på 2,4 prosent.
Laksen ga største verdier
Laks var langt vei den viktigste arten for norsk sjømateksport i 2017, og sto for 68 prosent av den totale eksportverdien. Det tilsvarer over 64 millioner kroner.
Økte priser på laks for forbrukere har hatt innvirkning på eksporten, og redusert etterspørselen etter laks i Europa.
– Siden Europa er det dominerende markedet for norsk laks, får en reduksjon i laksesalget stor innvirkning på eksportprisen. Dette har bidratt til lavere laksepriser i andre halvår, sier Larsen.
Også torsk og makrell var viktige for eksporten. Ørret bidro derimot til å trekke ned volumet, og eksport fra havbruk blir dermed uendret fra 2016.
Færre norske produsenter som satser på ørret, samt bortfall av det russiske markedet er noen av grunnene til nedgangen.
– For hvitfisk ser vi at økt verdi skyldes økt eksportvolum, men det er forskjell mellom artene. Norske eksportører fikk blant annet bedre betalt for de fleste produkter av torsk i 2017 sammenlignet med 2016, sier Larsen.
Viktige markeder
USA, Kina og Vietnam er de største vekstmarkedene i 2017. Norge har eksportert 539.000 tonn sjømat for 18,7 milliarder kroner til Asia i 2017, en økning på 8 prosent fra året før.
– Økt sjømatkonsum i Asia er drevet av økt kjøpekraft i en voksende middelklasse og forbedret distribusjon. Vi forventer at veksten vil fortsette å øke fremover og et eksempel er potensialet til Kina, sier Sjømatrådets fiskeriutsending i Kina, Sigmund Bjørgo.
Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) er fornøyd med resultatet.
– Sjømatnæringen er en av Norges viktigste eksportnæringer. Og årets eksportrekord befester næringens posisjon. Regjeringens ambisjon er at sjømatnæringen skal vokse og skape flere arbeidsplasser, sier han.
I flere år har flere nordiske selskaper og forskningsinstitusjoner arbeidet med et såkalt subchilling-prosjekt. Subchilling betyr å kjøle ned fisk, men ikke å fryse den helt. Det er forsøkt på både villfisk og oppdrettslaks.
Nå har de testet ut teknologien i industriell skala, og resultatene er oppløftende, skal man tro Nordic Innovation som har delfinansiert prosjektet.
Slik fungerer det
Et vanlig kjølerom har en maksgrense på fire varmegrader. Det vanlige er å legge laksen på is i kjølerommet.
I dette tilfellet kjøles laksen ned til 1,5 minusgrader i kjernen. Frysepunktet for laksen er på 2,3 minusgrader, forteller Albert Högnason fra islandske Skaginn3X, som er teknologiutvikler i prosjektet. På denne måten fryses bare 20 prosent av vannet i fisken.
– Vi vil ikke krystallisere kjøttet. Det blir mer energi i kjøttet, sier Högnason.
Ved 1,5 minusgrader vil man utsette rigor mortis, altså dødsstivhet, den stive perioden fisken går inn i etter den er slaktet. Etter rigor mortis er den bøyelig igjen, og kan fileteres. Når dette gjøres senere, har forskerne funnet ut at kjøttet har vanskeligere for å revne.
Teknologien er dyr, ifølge Högnasson. Han vil ikke gå i detaljer på hvordan de klarer det, men kan avsløre at de legger fisken i vann som holder 2-3 minusgrader. Vannet beveger seg hurtig, og fryser derfor ikke.
Fakta
Forlenge
Lukke
Subchilling av fisk
Teknologi utviklet på Island.
Kjøler ned fisk i stedet for å fryse den. For laks er frysepunktet 2,3 minus celsius, mens subchilling stopper på 1,5 minusgrader.
Gir store kostnadsbesparelser og miljøgevinster.
Viser økning i kvalitet mot fisk kjølt på is.
Samarbeid mellom Nordic Innovation, Grieg Seafood Finnmark (NO), Matis (IS), Skaginn (IS), Fisk Seafood (IS), Iceprotein (IS), Hätälä (FIN), Norway Seafood (DK), Rannis (IS).
Kostnadsramme på 8 millioner kroner.
– En virkelig stor forandring
Både Högnasson og Smith er begeistret over hva de har fått til i prosjektet.
– Det er en virkelig stor forandring. Bare se til Nord-Norge, hvor de transporterer fisk hver dag, hele uken. Lastebilene inneholder 20 prosent is, sier Högnasson.
– I stedet for å drasse på isen over mange tusen kilometer, vil man nå kunne kjøle ned fisken på en annen måte. Da vil man få en kjempestor miljøgevinst, ved å spare CO2 på fly og frakt. I tillegg viser det seg at det gir et mye ferskere produkt, sier Elisabeth Smith, innovasjonsrådgiver i Nordic Innovation.
De er underlagt Nordisk råd, og har gått inn med fire millioner kroner i prosjektet. Grieg Seafoods har ledet forsøket, og har gått inn med like mye penger.
Elisabeth Smith. Foto: Nordic Innovation
Derfor har de ikke gjort det før
Men det høres jo for godt ut, for enkelt ut til å være sant. Hvorfor har man ikke gjort dette over hele linjen, og benyttet seg av ferskere fisk og mindre fotavtrykk (eller større andel av fisk i lasten, om man vil) før?
Forsker på Nofima Bjørn Tore Rotabakk har forsket på subchilling og lignende mekanismer i 15 år.
Han sier at det er flere potensielle svar på hvorfor dette ikke er gjort før. Det ene har med tradisjon å gjøre, hvor kundene som kjøper fisk og produsenten egentlig er fornøyd med hvordan det fungerer.
– Fiskeribransjen er en relativt konservativ bransje, sier han.
Fiskere og fiskehandlere over hele verden er vant med islagte kasser med fisk. At isen har klart seg, betyr at fisken fortsatt er fersk. Er isen borte, kaster man også fisken.
– Det ligger en forsikring i at isen er der. Hvis aggregatet på en trailer svikter, eller det i omlastning ikke er et kjølerom, er det fortsatt is der. Det tror jeg er vanskelig for mange å gi slipp på, sier Rotabakk.
Investeringen i utstyr er også kostbar. Likevel ser han optimistisk på rapporten til Nordic Innovation.
– Resultatene er gode. Regnestykket er at du får mindre transport, da du ikke skal ha is som skal transporteres til kontinentet. Og det er bevist at du får bedre kvalitet, sier forskeren.
To personer er tiltalt for å ha gitt bestikkelser på henholdsvis vel to millioner kroner og i overkant av en million kroner.
– Dette har vært en bred etterforsking, og korrupsjonshandlingene som er beskrevet i tiltalen strekker seg over en periode på over ti år, sier førstestatsadvokat Elisabeth Harbo-Lervik i Økokrim i en pressemelding.
Saken oppdateres.
Det kommer frem av en pressemelding torsdag.
Stavanger-baserte Blueday skal levere en komplett hybridløsning, der de skal benytte integrert vindkraft, sol og batteri.
– Så langt har bransjen hatt fokus på elektriske fartøy, men Blueday og Grieg Seafood vil nå gjøre oppdrettsflåten grønnere og redusere klimagassutslippene, sier administrerende direktør Hans Petter Heggebø i Blueday Technology.
Hovedkontoret til Blueday i Stavanger vil ha ansvaret for oppdraget. Det er planlagt til andre halvdel av 2018.
Blueday Technology ble etablert i 2013.
I tillegg er to daværende sjefer i selskapene bøtelagt. Dykkeren som utførte jobben ved oppdrettsanlegget i Bømlo kommune ble også bøtelagt, og var den siste som godtok straffen da han før jul aksepterte en bot på 5.000 kroner, skriver Bergens Tidende.
– Dette var en bevisst handling. Det er uvanlig at man ser en handling bli utført med så åpenbart forsett, kommenterer politiadvokat Hallvard Gardshol Bjørndal i Sørvest politidistrikt.
Hendelsen skjedde våren 2014, men først nå er saken avsluttet fra politiets side.
De to selskapene ble bøtelagt med 300.000 kroner hver. I tillegg ble en avdelingsleder i Bremnes Seashore bøtelagt med 20.000 kroner. En leder i daværende AD Offshore fikk en bot på 15.000 kroner.
– Her hadde man valgt enkleste løsning. Klippe opp noten og tømme dødsfisken ut i sjøen, påpeker Bjørndal.
Politiet er opptatt av at fisken som ble dumpet var syk, og at det var en mulig smittefare ved at dødsfisken spredde seg.
Det var Mattilsynet som anmeldte saken til politiet. Bremnes Seashore hadde da selv meldt om en uønsket hendelse. Seksjonsleder Arne Oftedal i Mattilsynet sier at saken ble betraktet som en såpass grov miljøsak at den ble politianmeldt. Handlingen innebar både forurensning av sjøen og fare for smittespredning.
Daglig leder Einar Eide i Bremnes Seashore sier de for lengst har akseptert og betalt bøtene. Hendelsen skjedde før Eide overtok som leder i selskapet.
– Vi har beklaget det som skjedde. Verken før eller siden har vi hatt en ledelse som har åpnet for slike handlinger. Vi har sikret våre rutiner, og er relativt trygge på at dette aldri vil skje igjen, sier Eide.
Tidligere Deepwell-direktør Martha Kold Bakkevig er ansatt som ny administrerende direktør i fiskeriselskapet Steinsvik Group.
Hun var administrerende direktør i Deepwell i 10 år inntil 2016, og løftet det lille haugesundsselskapet til nye høyder innenfor oljeservicebransjen. Under Bakkevigs ledelse sikret selskapet seg blant annet en kontrakt med Statoil for potensielt 2 milliarder kroner.
Nå venter altså nye utfordringer i fiskeribransjen.
– Havbruk er en vekstnæring, og vi har store planer for at Steinsvik-gruppen skal bli verdensledende på teknologi innen havbruk, sier nyansatte Bakkevig til Sysla.
Hun begynte i jobben tirsdag.
Les også: Steinsvik bygger egne fartøy for å behandle lakselus
Ser likheter mellom bransjene
Bakgrunnen fra Deepwell ser hun på som viktig for den nye jobben. Hun mener at nøkkelen ligger i å se kundens behov, selv om de ikke er uttalte. Det er en kompetanse som er overførbar fra oljenæring til fisk, sier hun.
– Det handler om å tilby gode løsninger, slik at kundene kan øke sin egen verdiskapning. Det gjelder enten det er produksjon av olje og gass, eller produksjon av fisk. Det er grunnleggende å forstå kundens behov, og det er ikke alltid at de uttaler de behovene, sier Bakkevig.
– Vi kan bistå til å finne behovene som bedrer lønnsomhet og effektivitet. I tillegg er Steinsvik en veldig teknologitung bedrift, og Deepwell ble grunnlagt på ny teknologi.
Les også: Statoil gir storkontrakt til lite Rogaland-selskap
Leverer utstyr til oppdrettsnæringen
Bakkevig tar over etter Bjørn M. Apeland. Styret i Steinsvik Group har lett etter erstatteren gjennom høsten. Selskapet er eid av Kvarva Technology. I en pressemelding skriver styreleder i Steinsvik Group, Terje Eidesmo at de er fornøyd med ansettelsen.
– Det er et stort ansvar å lede Steinsvik, og Martha er den rette personen til å ta vare på det som er gjort, og samtidig bygge selskapet videre i tråd med de ambisjonene Kverva Technology har som eiere, skriver Eidesm.
Selskapet leverer utstyr til oppdrettsnæringen, med vekt på fôring, overvåkning og fjernstyring. Hovedkontoret ligger i Haugesund, men de har også kontorer ni andre steder langs norskekysten, samt i flere utenlandske land.
Årets julegave til oppdretteren som er i villrede om hva som skal gjøres med luseutfordringen?
Kanskje et forprosjekt med kunstig intelligens kunne friste?
På Sysla Live under Ocean 2017-konferansen i slutten av november fikk Norden-sjef for IBMs Watson-plattform direkte spørsmål om hva det vil koste å kjøre et prosjekt med teknologi-gigantens Watson-hjerne.
Startpris: 1-3 mill.
Etter å ha dratt på spørsmålet i godt og vel ti sekunder, kom svaret:
– Si at man tar et innledende prosjekt som spenner fra fire til seks uker, så trenger du et eller annet sted mellom én til tre millioner norske kroner. Det starter der, svarte Hovet.
Temaet under sesjonen var det ferske samarbeidet som IBM har inngått med klyngeorganisasjonen NCE Seafood Innovation Cluster: Aqua Cloud.
– Kan vokse så mye man vil
Som Sysla først meldte i midten av november, har bruken av kunstig intelligens i kampen mot luseproblemet gitt gode resultater på oppsiktsvekkende kort tid.
Klyngeleder i NCE Seafood Innovation Cluster, Tanja Hoel (i midten). Foto: Adrian Søgnen
Klyngeleder Tanja Hoel påpekte at en av fordelene ved prosjektet er at teknologien åpner for detaljerte lusemålinger ned på merdinivå. Hoel mener det kan bidra til å løse utfordringene som mange i det siste har påpekt med den ferske trafikklysordningen.
– Gjennom Aqua Cloud har vi oppsettet klart. Denne prisen er starten, så kan det utvide omfanget akkurat så mye man vil, sier Hovet.
På scenen under Sysla Live, utdypet også Norden-sjefen hva som trengs for at Watson-teknologien skal komme til sin rett.
Vil utvide samarbeidet
– Det forutsetter at du har et godt forhåndsdefinert problem, tilgjengelige data, og at du har fagekspertisen på dataen. Det vil for eksempel innenfor oppdrettsnæringen bety at du har biologene eller andre. Gjennom Aqua Cloud-prosjektet har vi erfart at oppdrettsnæringen har gode muligheter for å utnytte mulighetene som ligger i Watson, sier IBM-toppen.
På nyåret vil Seafood Innovation-klyngen og IBM diskutere den videre planen for bruk av Watson i kampen mot luseproblemet.
Foreløpig er Aqua Cloud testet på to lokaliteter.
– På nyåret bestemmer vi oss for veien videre. Jeg ser uante muligheter, avslutter klyngeleder Tanja Hoel.
Under kan du se hele intervjuet med Hovet, NCE Seafood Innovation-leder Tanja Hoel og Renate Pedersen fra YoungFish:
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Fiskebeina på torsken gjer at fiskebåtreiarlaget Nordic Wildfish ligg over eitt år på etterskot med å få sving på utnytting av restråstoffet ombord, skriv Nett.no. Planen var på vere i full sving i 2016, men no er målet å kome i gang i 2018.
Avskjær frå fangsten skal brytast ned i ein hydrolyseprosess og gjerast om til olje, protein og kalsium. Erfaringane frå liknande anlegg for oppdrettslaks tilsa at anlegget som vart sett inn ombord då Molnes vart bygd om i 2016 skulle fungere fint.
Les også: På denne norske tråleren fjernes fiskebein av en robot med røntgensyn
Men beina på hurtigveksande, ung oppdrettslaks er mjukare enn på gammal og seintveksande vill torsk. Torskebeina blir ikkje brotne ned i tilstrekkleg grad og hydrolyseanlegget blir tilstoppa.
Går tett
Molnes kom denne veka til Vard Søviknes for ei mindre ombygging av hydrolyseanlegget for å få bukt med problemet. Båten skal ut igjen i fiske 2. januar.
Administrerande direktør Tore Roaldsnes seier det er snakk om eit “betydeleg beløp” som er brukt på å halde full bemanning på hydrolyseanlegget i Molnes etter at trålaren vart sett i fiske etter ombygginga i 2016 – då hydrolyseanlegget var sett inn.
Les også: Fiskebein skal hjelpe oljebransje i motbakke
Erfaringane med anlegget gjer at han no er relativ sikker på at reiarlaget har funne løysinga, men han gir ingen garantiar.
– Nei, det gjer vi ikkje, men vi er sterke i trua, seier Roaldsnes.
Mange prisar
Nordic Wildfish har fått mange prisar for satsinga på nye metodar i fiskerinæringa, seinast i februar i år dei selskapet vart kåra til “Årets nyskapar” i Møre og Romsdal.
I tillegg til hydrolyseanlegg for å ta vare på restråstoffet blei Molnes også utstyr med tankar for levandelagring av fisk under ombyggingan i 2016. Metoden baserer seg mellom anna på korleis det blir gjort i oppdrettsbransjen og reiarlaget seier dei ser ei klar betring i kvaliteten.
Båten trålar meir forsiktig enn tidlegare, fisken blir oppbevart i tankar fram til slakting, og fryst ned straks etterpå.
Les heile saken hos Nett.no.
Les også: De vil tjene penger på å få mest mulig ut av fiskeavfallet
