Grunnen til at utlendingene har kastet sine øyne på vindkraft er ganske enkelt at det er i ferd med å bli god butikk, skriver Klassekampen.
– Investeringene er beregnet å gi en årlig avkastning på åtte prosent. Det er attraktivt for store utenlandske pensjonsfond og infrastrukturfond, som søker langvarig og trygg avkastning, sier direktør Øyvind Isachsen i Norwea, interesseorganisasjonen for vindkraftverk i Norge.
Hvorfor det i hovedsak er utenlandske selskaper som har investert i norsk vindkraft den siste tiden, er tema i denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av:
Isachsen sier den hjemlige vannkraftbransjen ikke hadde behov for å investere i vind, ettersom de allerede hadde monopol på fornybar kraft.
– De var inne i en tidlig fase, da det var spennende. Så ble det dyrt og vanskelig, og da solgte de seg ut, forteller han.
Han tror de norske kraftselskapene er på vei tilbake, nå som det er penger å tjene også på vindkraft. Og vindkraftverkenes talsmann sier det er lettere å selge inn nye prosjekter med norske enn utenlandske eiere.
– Det er lettere når de som investerer, er trauste nordmenn med rett dialekt.
Les også: Har kjøpt vind- og vannkraft i Norge for rundt 20 milliarder kroner
Anders Bjartnes
Ansvarlig redaktør i Energi og Klima og redaktør for Norsk Klimastiftelses publikasjoner. Har mer enn 25 år bak seg i pressen, blant annet fra VG, DN og Recharge.
Det store feilgrepet
George W. Bush ville hjelpe amerikanske farmere og lagde politikk som skulle fremme bruken av biodrivstoff, samtidig som det angivelig kuttet CO2. Dette var tilbake i 2007. Konsekvensen ble en konstruert etterspørsel etter palmeolje som gjennom det siste tiåret har bidratt til å ødelegge enorme arealer regnskog i Indonesia. Istedenfor å være et klimatiltak har det gjort det vonde mye verre. Denne lange og grundige reportasjen fra Pro Publica – et nonprofit nettsted for undersøkende journalistikk – er både rystende og trist.
Store områder med peatland – torv – i regnskogen i Indonesia er omdannet til palmeoljeplantasjer. Enorme volum klimagasser frigjøres. 80 millioner mennesker i Indonesia er nå avhengige av palmeoljeindustrien for å skaffe seg levebrød. Lurvete selskaper har sett store profittmuligheter. Store branner, delvis knyttet til avskogingen, har medført 100.000 premature dødsfall.
Også EU – og som vi vet Norge – har gjennom biodrivstoffmandater vært med på å drive opp etterspørselen etter palmeolje. Og vi har tidligere sett hvordan Indonesia har truet med handelskrig dersom politikken til støtte for palmeoljeindustrien ryddes vekk.
Biodrivstoffpolitikken som er ført både i USA og Europa kommer til å bli stående som et historisk feilgrep av gigantiske dimensjoner. Intensjonen var god, men virkningene katastrofale. Og ingen har klart å snu i tide.
I reportasjen hos Pro Publica sier Henry Waxman, mangeårig demokratisk kongressmann og klimaforkjemper, at kongressen var så fokusert på innenlandsk klimapolitikk at man mistet blikket på virkningene i andre deler av verden, virkninger som nå fremstår som opplagte. «Vi har skapt en situasjon som er så motsatt til det vi ønsket. Vi gjør mer skade på miljøet. Det var et feilgrep», sier han.
Søksmål i sikte
Stillehavsnasjonen Vanuatu varsler at landet vil holde fossile energiselskaper og land som har tjent mye penger på fossilenergi ansvarlig for skader knyttet til klimaendringer. I denne saken i The Guardian forteller landets utenriksminister, Ralph Regenvanu, at Vanuatus regjering nå undersøker alle mulige veier for å holde fossilenergiens profitører ansvarlig. Han vil sende regningen til selskaper, finansinstitusjoner og land som «aktivt og informert skapte den eksistensielle trussel mot mitt land», sier han. Syklonen Pam medførte i 2015 svært store skader i øyriket, tilsvarende nesten to tredeler av landets BNP.
Ikke dyrt med nullutslipp
En nullutslippsøkonomi er mulig, og ikke kostbart, skriver Adair Turner i en kronikk i Financial Times. Turner, økonom og tidligere toppbyråkrat, og nå leder av Energy Transition Commission, viser hvordan nullutslipp kan oppnås – også i sektorer som er vanskelig å avkarbonisere. Beregningene viser at den samlede globale økonomien i 2060 vil være 0,5 prosent mindre enn den ellers ville vært. Oppskriften Turner viser til er for så vidt kjent: Fornybar energi må overta i elektrisitetsproduksjon. Elektrisitet må tas i bruk i sektorer der fossil energi dominerer i dag. I vanskelige sektorer som for eksempel sementproduksjon og flytrafikk, viser Turner til at alternativene finnes. Her vil karbonfrie alternativer kunne bli noe dyrere, men ikke skremmende: En flybillett med avansert biofuel vil kunne være 20 prosent dyrere enn en fossil flytur. Stålproduksjon uten CO2-utslipp vil være dyrere, men ikke spille stor rolle for eksempel for prisen på en ny bil.
Hydrogen i UK
Storbritannia trenger en plan for å fase inn hydrogen, skriver Committee on Climate Change i en ny rapport. Britenes klimavaktbikkje mener det er nødvendig å komme i gang med utbygging av infrastruktur og utvikling av modeller for å kunne fase inn hydrogen i stor skala – i sektorer som er vanskelig å avkarbonisere på andre måter. Businessgreen har en gjennomgang av den nye rapporten som viser til at oppvarming og deler av transportsektoren kan være egnet for hydrogen. Nå er det hverken tilbud eller etterspørsel etter hydrogen, og ifølge Chris Stark, direktør i CCC, er det nødvendig å stimulere begge deler parallelt. Med norske øyne er det svært viktig hva britene gjør her; et britisk marked for hydrogen basert på gass med karbonfangst oppfattes som interessant i den norske oljesektoren. Det er slik «CCS-hydrogen» Stark ser for seg at vil bli mest aktuelt for britene, men i vesentlig mindre volum enn gassen utgjør i dag. Ved for eksempel å introdusere varmepumper som går både på strøm og gass, kan gasskonsumet til oppvarming tas ned. Så kan hydrogen etter hvert overta for gassen, ifølge Stark.
Når vi er innom Storbritannias fremtidige energimiks, tar vi også med denne nye rapporten fra Bloomberg New Energy Finance som viser hvordan batterier, elbiler, forbrukerfleksibilitet og kobling mot det nordiske vannkraftsystemet vil gjøre det lettere å oppnå avkarbonisering – til en overkommelig pris.
Kullet dreper i Europa
Det hadde vært fint å avslutte dagens fem på fredag med en ordentlig gla’sak, og det er et lyspunkt at Ungarn har bestemt seg for å kutte ut sine kullkraftverk. CO2-prisene i Europa biter, og det er bra. Men det er mer å ta av – slik denne veldig gode fremstillingen fra Sandbag om europeisk kullkraftindustri viser. Her er det bare å klikke seg frem og se hvor mange astmatilfeller og premature dødsfall kullkraftverkene forårsaker. Tyskland – og tyske selskaper – har en vei å gå, for å uttrykke det forsiktig. For øvrig har den tyske kullkommisjonen utsatt sin leveranse til over jul. Det er strid om hvordan kompensasjonen til kullavhengige distrikter i øst skal ordnes, og sosiale hensyn må naturligvis tas. Det handler om jobber, men også om helse. Den sosiale kostnaden ved CO2-utslipp er ifølge nye beregninger fra tyske miljømyndigheter 180 euro pr. tonn – ca ti ganger så mye som prisen nå er i det europeiske kvotesystemet.
Datasentre har i dag samme rabatt som annen kraftkrevende industri. Det innebærer at de som har en kapasitet på mer enn 0,5 megawatt, betaler 0,48 øre i avgift per kilowattime, i stedet for 16,58 øre.
– Mye energi og store utslipp
Flere har den siste tiden reagert på at «fabrikker» som fremstiller bitcoin og annen kryptovaluta nyter godt av denne avgiftslettelsen.
– Norge kan ikke fortsette å gi enorme avgiftslettelser til den skitneste formen for kryptovalutaproduksjon som bitcoin. Det krever enormt mye energi og gir store utslipp av klimagasser globalt, sa stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) til NTB nylig, da det ble klart at Skattedirektoratet foreslo å fjerne avgiftskuttet for dem som produserer kryptovaluta.
Les også: Her vil fire gründere bygge et høysikkert, grønt datasenter
Nå er altså direktoratets forslag tatt inn i budsjettavtalen mellom KrF og regjeringspartiene, og avgiftsfordelen forsvinner ved nyttår. IKT-Norge reagerer kraftig på beslutningen.
– Nei til inntekter og jobber
– Dette er sjokkerende! Her har budsjettkameratene endret rammevilkår uten drøfting, høring eller dialog med bransjen. Norge scorer høyt på rankinger over politisk stabilitet og forutsigbare rammevilkår, men nå spiller regjeringen hasard med denne troverdigheten, sier IKT-Norges sjeføkonom Roger Schjerva i en pressemelding.
– Konsekvensen av dette vil jage kryptovaluta-minerne til Sverige og Danmark. Kraft må vi fortsatt levere til disse sentrene innenfor det nordiske kraftmarkedet. Vi sier bare nei til inntekter og jobber i mange kommuner i Norge. Vi kan bare håpe at politikerne forstår at energikrevende databehandling er noe av det vi skal leve av i framtida, legger han til.
Les også: Her havner trolig det «hemmelige» datasenteret til Microsoft og Equinor
En effekt på 0,5 megawatt er for øvrig 16 ganger så mye som strømforbruket i Vang kommune i Valdres, som har 1.700 innbyggere, ifølgeStatnett. Oslo har en maksimal effekt på nesten 2.000 megawatt.
Nexans har vunnet en kontrakt til rundt 150 millioner euro, tilsvarende 1,45 millioner kroner.
Det melder selskapet i en pressemelding tirsdag.
Selskapet skal levere eksportkabel til Ørnsteds Hornsea 2 offshore vindpark.
Vindparken på 1,4 gigawatt ligger i Nordsjøen, om lag 89 kilometer fra kysten av Yorkshire.
Den vil være verden største når den setter i drift, ifølge Nexans.
Hornsea 2 er søsterprosjektet til Hornsea 1, og vil gi nok strøm til å dekke behovet til 1,3 millioner husstander.
Ilandføringen av kraften fra vindparken vil gjøres via HVAC-sjøkabler med tre faser fra Nexans.
Prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2022.
Kablene til prosjektet skal produseres på Nexans Norways fabrikk i Halden.
De to selskapene har undertegnet en intensjonsavtale for å se nærmere på muligheten for å slå sammen hovedvirksomhetene i de to konsernene.
«En samling vil styrke evnen til å gi utbytte til eierkommunene og til kontinuerlig forbedring og innovasjon i et energisystem i rask endring», heter det i en felles pressemelding.
Det nye selskapet vil opprette to ny selskaper; et nytt nett selskap som vil få nærmere én million kunder og et produksjonsselskap som samlet vil produsere rundt 16,4 terawattimer.
Det er fortsatt langt fram til en endelig avtale og i månedene framover er selskapene enige om å utarbeide forslag til aksjonæravtaler og vurderinger av hva verdiene i selskapene er.
Denne avtalen skal eierne skal ta stilling til før myndighetene til slutt skal se gjennom avtalen, som er avhengig av myndighetenes godkjennelse for å bli noe av.
Anne Jortveit
Nestleder i Norsk klimastiftelse. Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima nyhetssaker fra uken som er gått.
Regjeringen i Spania la denne uken frem en ny klimaplan som skal vedtas før jul.
Den slår fast at regjeringen vil slutte å dele ut lisenser til å lete etter ny olje og gass, forby fracking og dessuten droppe nye fossile subsidier. Det skriver nettstedet euractiv.com. Spania er ikke noen stor oljenasjon, men denne politiske dreiningen er likevel interessant som politisk signal og fordi det faktisk ikke vil bli lett etter fossile ressurser. I mai i år meldte for øvrig det spanske olje- og gasselskapet Repsol at det ikke lengre ville vokse innen olje og gass, skrev Bloomberg den gang.
Den spanske regjeringen setter seg også mål om et 100 prosent fornybart energisystem innen 2050. Delmålet er 70 prosent innen 2030. Slik kan landet innen 2030 redusere klimagassutslippene med minst 20 prosent i forhold til 1990-nivået. I 2050 vil utslippene være redusert med 90 prosent. Som Norge har Spania økt sine utslipp i forhold til 1990-nivået (som er det årstallet som ble brukt som utgangspunkt for å måle utslipp da Kyoto-avtalen ble vedtatt i 1997). Spanias økninger er på hele 17 prosent. Leder for European Climate Foundation, Laurence Tubiana, sier at Spania med denne planen viser vei for den europeiske kommisjonen. Den skal offentliggjøre sin egen 2050-plan senere denne måneden.
Storbritannia med eget kvotesystem etter Brexit?
Mye tyder på at britene kommer til å forlate EU ETS (Emissions Trading System – EUs system for handel med kvoter for utslipp av klimagasser) dersom Brexit-avtalen som nå ligger på bordet blir vedtatt. I så fall vil britene etablere sitt eget tilsvarende kvotehandelssystem som er minst like effektivt som dagens system, det skriver Reuters og viser til dokumenter publisert av den britiske regjeringen onsdag denne uken.
Storbritannias statsminister Theresa May under pressekonferansen torsdag. Foto: Matt Dunham/Reuters
Reuters mener dette innebærer at britene vil stå ved sine internasjonale forpliktelser om å kutte CO2-utslipp. Samtidig unngår man at britiske firmaer får et økonomisk fortrinn i forhold til sine konkurrenter i EU. Ulempen er at man med denne løsningen risikerer at prisen på EUs CO2-kvoter synker fordi UK per i dag er en stor kjøper av disse. Torsdag sank kvoteprisen med fem prosent til 18.68 euro per tonn.
Hvis den fremforhandlede Brexit-avtalen ikke blir vedtatt vil Storbritannia automatisk forlate ETS og innføre en karbonskatt på 16 britiske pund per tonn CO2.
Kina med nytt «kvotesystem» for å øke antall elbiler
Nye utslippsregler vil tvinge alle bilprodusenter i Kina – nasjonale som globale – til å endre sine framtidsplaner. For nå lanserer Kina en så streng bilpolitikk at døsige bilprodusenter som tenkte at de kunne omstille til elproduksjon sakte, men sikkert, må skru opp tempoet mange hakk om de skal gjøre business i Kina de neste årene.
Verdens allerede største marked for elkjøretøy skal bli enda mye større, derfor gir kinesiske myndigheter bilprodusentene noe nær et ultimatum: En betydelig andel av produksjonen eller importen deres må være grønn i 2019, og etter det øker kravene og målene år for år, enten du heter Toyota Motor og General Motors eller BYD og BAIC Motor. Det skriver Bloomberg Businessweek i artikkelen «China Is Leading the World to an Electric Car Future».
En syklist på Den himmelske freds plass. Denne uken var det gult smog-varsel i Beijing. Foto: Thomas Peter/Reuters
Kravene er bygget opp omtrent som et kvotesystem, bilprodusenter som ikke oppfyller egne krav kan berge seg ved å kjøpe «kreditter» fra konkurrentene som produserer en større andel lavutslippsbiler enn de strengt tatt må. Får man ikke kjøpt nok «kreditter», truer myndighetene med bøter og i verste fall med å skru av samlebåndene i produksjonslokalene – inntil man har fått alt på stell i form av en høy nok andelen elbiler, hybrider eller hydrogenbiler.
Yunshi Wang – direktør for China Center for Energy and Transportation at the University of California at Davis – mener måten kineserne stiller krav på overfor bilindustrien, kan bli en modell for andre land og dermed en global «game changer». Den nye bilpolitikken vil føre til mindre helsefarlig smog samt at behovet for import av olje synker.
Vil halvere antall sau og storfe
Antallet storfe og sauer i Storbritannia må kanskje halveres – i alle fall reduseres med minimum 20 prosent – om britene skal nå sine klimamål. Det anbefaler regjeringens Committee on Climate Change (CCC) i en ny rapport. CCC mener tiltaket er påkrevd fordi en stor andel av klimagassutslippene i landbruket skyldes sauehold og storfehold. Det skriver BBC.
Britisk sau. Foto: Lefteris Pitarakis/AP Photo
I tillegg vil en slik politikk frigjøre areal som kan omdannes til skog som igjen har en rolle i å binde CO2. Komitéens Chris Stark sier til BBC at «Climate change is going to change the way the UK looks – and we also have to alter the way we use land so we don’t make climate change worse». Han sier videre at «Brexit offers the government the opportunity to introduce fundamentally new policies that will reward farmers for producing less greenhouse gases and for capturing carbon emissions.»
Miljøvernere mener komitéen er alt for lite hard i klypa, mens National Farmers’ Union (NFU) på sin side synes at rapporten er ensidig og uten nok fokus på matvaresikkerheten.
California, dødsbranner og klimaendringer
Jeg kan nesten ikke skrive Fem på fredag denne uken uten å nevne de grufulle dødsbrannene som har herjet i California de siste dagene. Er det en sammenheng mellom brannene og klimaendringene? President Donald Trump er skråsikker på at elendig skogsrøkting og for lite hogst har skylden. Avisen The Guardian har en mer saklig tilnærming og publiserte denne uken to gode artikler som tar opp skogbrannens sammenheng med klimaendringene.
I California fires: what is happening and is climate change to blame? vises det til at 15 av de 20 største brannene i Californias registrerte historie har skjedd siden år 2000, på samme tid som skogene har blitt tørrere og varmere. I artikkelen vises det til en rapport på statlige GlobalChange.gov – utarbeidet av forskere ved ulike universiteter i USA. I rapporten heter det blant annet: «Given strong relationships between climate and fire, even when modified by land use and management, such as fuel treatments, projected climate changes suggest that western forests in the United States will be increasingly affected by large and intense fires that occur more frequently.»
I The Guardian-artikkelen Fire chief: climate change helped make California wildfires more devastating kan du lese om brannledelsens vurdering av miljøendringene som oftere enn før leder til storbranner. På nettstedet Inside Climae News anbefaler jeg artikkelen California’s Wildfire and Climate Change Warnings Are Still Too Conservative, Scientist Says.
Equinor har kjøpt 11.020.000 aksjer i Scatec Solar, tilsvarende 9,7 prosent av aksjene og stemmerettighetene, til en samlet kjøpspris på om lag 700 millioner kroner.
Saken oppdateres.
– Dette gjør meg til optimist. Når hele varehandelen går sammen med forbrukerne om å løse miljøproblemer, da skal vi få til mye. Ambisiøs miljøpolitikk vil alltid være nødvendig, men det er når næringslivet selv tar tak at de store resultatene kommer. Jeg gleder meg fryktelig til å være med på dette, sier Rasmus Hansson i en pressemelding.
Handelens Miljøfond er varehandelens nye store miljøsatsing og ble stiftet i fjor. Ambisjonen til fondet er å bli Norges viktigste private bidragsyter for å redusere forsøplingen og øke ressursutnyttelsen av plast.
Lars-Henrik Paarup Michelsen
Dagleg leiar i Norsk klimastiftelse og redaksjonsmedlem i Energi og Klima.
Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
Mot ny CO2-auke
I eit intervju med Financial Times kom IEA-sjef Fatih Birol denne veka med eit hjartesukk: Avstanden mellom vedtekne klimamål og det som skjer i energimarknaden blir stadig større. Alt tyder på at dei energirelaterte CO2-utsleppa vil auka også i 2018, slik dei gjorde i 2017. Birol peikar på kolkraftveksten i Asia som ei viktig forklaring. I fjor gjekk straumproduksjonen frå kolkraft opp 4 prosent i Kina og 13 prosent i India. Alderen på kolkraftverka i Asia er er eit anna problem. Mens kolkraftverk i USA og Europa har ein gjennomsnittsalder på 42 år – og med det nærmar seg ein naturleg «død» – er snittalderen for asiatiske kolkraftverk kun 11 år. Det betyr at dei kan vere i drift i fleire tiår til. Dette er ein av klimadebattens blindsoner, seier Birol.
Fleire har fått tilgang på straum
World Energy Outlook 2018 kjem først om eit par veker, men IEA har alt byrja å lekke informasjon frå årets «energibibel». Måndag kom dei med nye data som viser at verdien av subsidiar til fossilt energiforbruk utgjorde 300 milliardar dollar i 2017 (opp 12 prosent samanlikna med året før). Like etter offentleggjorde dei oppdaterte tal på FNs bærekraftsmål nummer 7 – rein energi for alle. Når det kjem til tilgang på elektrisitet går utviklinga i riktig retning (om enn ikkje fort nok). For aller første gong har talet på personar utan elektrisitetstilgong falle under ein milliard – etter at 120 millionar fekk tilgang på straum i 2017. India, Indonesia og Bangladesh er land som har opplevd stor framgang sidan 2000, det same har Kenya. Den mindre gode nyheita er store deler av Afrika sør for Sahara framleis heng langt etter. Tilsaman 600 millionar menneske har ikkje tilgang på elektrisitet i denne regionen. I 15 land er dekningsgraden under 25 prosent.
Raskare oppvarming av hava
Ein artikkel som onsdag vart publisert i tidsskriftet Nature hevdar at oppvarminga av hava sidan 1991 har skjedd 60 gongar raskare enn det som blei lagt fram i førre hovedrapport til FNs klimapanel. Professor Laure Resplandy ved Princeton University m.fl. har utvikla ein ny metode for å estimere havtemperaturar, og det er bruk av denne metoden som viser at havet absorberer meir varma enn det ein tidlegare har trudd. Artikkelen er omtalt av fleire internasjonale mediehus – som New York Times og BBC. Begge tek for seg metodikken som Nature-artikkelen bygger på. Sistnemnde forklarar også kva dette betyr: Eit varmar hav blir fattigere på oksygen – som igjen påverkar dei marine økosystema. Eit varmare hav vil også bidra til meir havstiging.
Klimarisiko – tapar milliardar på gassturbinar
Pengane fortset å renne ut av amerikanske General Electric (GE). Verdiar for 23 milliardar dollar er skrive ned. For andre gong på eit år blir utbyttet redusert – no til kun 0,01 dollar per aksje. Dette var bodskapen til nyvald konsernsjef Larry Culp då han denne veka la fram resultatet for tredje kvartal. Det er dotterselskapet GE Power som skapar dei største finansielle problema – her viste kvartalsresultatet eit tap på 630 millionar dollar. Forklaringa er at marknaden for sal og vedlikehald av gassturbinar svikter. Og om ikkje det var nok: Dagen etter kvartalsrapportframlegginga nedjusterte Moody kredittvurderinga av General Electric.
IMO strevar med å få på plass konkret klimaplan
Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO vedtok i april at svovelinnholdet i bunkersolje skal reduserast frå 3,5 prosent til 0,5 prosent frå 2020, og at klimagassutsleppa frå internasjonal skipsfart skal halverast i 2050 målt mot 2008. Klimamålet skulle bli konkretisert i førre veke, men IMO-landa klarte ikkje å bli einige. The Economist publiserte torsdag ein svært informativ artikkel der deiforklarar kvifor det er viktig at svovelvedtaket vert kombinert med klimatiltak og kva som finst av alternativ til tungolje. Eit poeng i artikkelen er at næringa sjølv – uavhengig av om IMO-landa blir einige – er interessert i å kome i gang med utsleppsreduksjonar. Dei ser på det som ei forsikring for framtida. Før eller seinare vil det kome reguleringer – frå IMO, EU eller andre.
