Lars-Henrik Paarup Michelsen
er dagleg leiar i Norsk Klimastiftelse og redaksjonsmedlem i Energi og Klima.
Kvar fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyheitssaker frå veka som har gått. Spalta heiter “Fem på fredag”og du kan abonnere på ho her.
Kinesisk overkapasitet gir billegare solenergi i EU: Som følge av myndigheitenes subsidiekutt tidlegare i år, er det i 2018 venta betydelig fall for bygging av store solparkar i Kina – verdas største solenergimarknad. Mens det i 2017 blei installert 53 GW ny solenergikapasitet, skriv BBCat ein i år truleg ikkje kjem over 35 GW. Når dei største kinesiske solcelleprodusentane samstundes aukar produksjonen av både celler og panel, fører dette til overkapasitet.
Nokon av dei som vil tene på dette er EU – som natt til tysdag fjerna minsteprisen på kinesiske solcellepanel. Analytikarar i IHS Markit forventar at solcelleprisene i EU vil gå ned 30 prosent dei neste vekene. Også Bloomberg New Energy Finance forventar prisfall framover, skriv PV Magazine. Bransjeforeininga Solar Power Europe er klar på kva dette betyr: «The trade measures have made solar much more expensive than necessary in Europe , by removing them, solar will now be cheapest form of electricity in many EU countries – this means that many more consumers and national governments will be able to invest in solar.»
Batterirevolusjon på gang i Tyskland? Det var tyske forbrukarar som i sin tid sparka i gang det globale solenergieventyret. Er dei i ferd med å gjere det same med batterilagring? Bloomberg omtalar denne veka statistikk frå bransjeorganisasjonen BSW som syner at talet på selde batterisystem til tyske hushald passerte 100 000 einingar denne sommaren. Om farten held fram vil talet doblast til 200 000 i 2020.
Den sterkaste drivaren er forbrukaranes ønske om å forsikre seg mot galopperande straumprisar i framtida, uttalar BSW. Samtidig som straumprisane i Tyskland går opp, går kostnadane for solcellepanel og batterilagringssystem kraftig ned. I tillegg spelar det inn at det ikkje er god butikk for tyske forbrukarar å mate den eigenproduserte straumen tilbake til nettet. Vil du lese meir om batterilagring? Les kommentaren When will battery storage take off? publisert av nettstaden Energy Transition.
Pensjonskapital har realisert verdas støsrste havvindpark: Torsdag byrja verdas største havvindpark – The Walney Extension i Irskesjøen – å produsere straum. Parken har ein samla kapasitet på 659 MW og dei 87 turbinane dekker eit areal på 145 kvadratkilometer. Danske Ørsted (tidl. Dong Energy) eig 50 prosent av the Walney Extension. Den andre halvparten er delt likt mellom pensjonsfonda PKA og PFA.
Til eigne heimesider seier PKA-sjef Peter Damgaard Jensen at direkteinvesteringar som dette både er bra for klimaet og lommeboka: «Walney Extension er den sjette havvindmøllepark, vi investerer i siden 2011, og den er endnu et vigtigt bidrag til PKA’s ambitiøse klimastrategi, hvor vi hele tiden arbejder på at skabe gode afkast til vores medlemmer, samtidig med at vi gør en positiv forskel for klimaet». Samla investering var på ca. 17 milliardar danske kroner. Drift og vedlikehald av havvindparken vil gi jobb til 250 personar.
Brusgigantar med felles plastinitiativ: Kvart minutt vert det kjøpt 1 million plastflasker. Mange av desse hamnar på bosshaugane eller i naturen når dei er tom. No har store brus- og flaskevatn-selskap gått saman om eit felles initiativ i Storbritannia der målet er å få heilt slutt på dette problemet. I ein rapport publisert torsdag av Cambridge Institute for Sustainability Leadership, slår industriaktørar som Nestle, Danone og Suntory fast at dei innan 2030 skal ha etablert ei heilt ny verdikjede for brus- og flaskevatn som hindrar at plastemballasje kjem på avvege.
Målet er at all flaskeemballasje skal vere laga av resirkulert og/eller fornybart materiale, og alle flasker skal kunne brukast opp att, resirkulerast eller komposterast. Rapporten inneheld eit vegkart over kva som må gjerast når, og av kven, om initiativet skal lukkast. Det er ikkje gjort i ei handvending å endre dagens plastregime, skriv dei, og det er framleis mykje som er usikkert.
Vil det til dømes vere mogleg å produsere flasker av biobasert materiale i stor skala, og korleis vil biologisk nedbrote flasker passe inn i eksisterande resirkuleringsprosessar? Storbritannia brukar over 5 millionar tonn plastikk kvart år. 37 prosent av dette går til emballasje/innpakking.
Lønsam og rettferdig kol-exit: Onsdag blei oppsummeringsrapporten til forskingsprosjektet Coal Transitions publisert. Forfattarane meiner det er klare teikn på at det allereie skjer eit skifte vekk frå kolkraft, og at det er ein betydeleg risiko for koleksportørar som ikkje førebur seg på fall i etterspurnaden. Rapporten serverer også kunnskap om interne diskusjonar i Kina, India, Tyskland, Polen, Australia og Sør-Afrika om kolkraftas framtid, og idear til eit energiskifte som både er teknisk gjennomførleg, økonomisk lønsamt og rettferdig.
Kol er ikkje berre råstoff i kraftproduksjon, det er også ein viktig sysselsettar i mange land. Skal kolkraft fasast ut i ein fart som tilfredsstillar Paris-avtalens mål, må omgrepet «just transition» fyllast med innhald.
Fakta
Om LOS Energy:
Leverandør av kraft til det norske bedriftsmarkedet
Kundeportefølje på over 20 TWh, som tilsvarer årsforbruket til om lag 1,3 millioner husholdninger.
Heleid datterselskap av Agder Energi AS med kontorer i Oslo, Kristiansand, Södertälje, Gøteborg og Arendal.
Systemprisen for august ble i snitt 51,73 euro/MWt. Dette er den høyeste prisen for august siden 2008.
Prisen for juli og august er de høyeste vi har hatt, uavhengig av årstid, siden vinteren 2011.
Les også: Aldri før har strømmen vært så dyr på sommeren
Høyere priser i Europa
Helt siden tidlig vår har det vært historisk tørt og varmt. Været er en av faktorene som påvirker strømprisen, og det gjelder ikke bare her i Norden. Også i Europa har været gitt problemer med manglende vindkraft og økt etterspørsel etter strøm til kjøling.
Tørken og varmen har senket vannivåene i de europeiske elvene som brukes til å frakte kull inn til kullkraftverkene. Dette gjør at kullet må fraktes med langt dyrere togtransport, noe som løfter kostprisen til kullkraftprodusentene og dermed også de europeiske strømprisene. Varmt vann i de europeiske elvene har også gitt problemer for kjernekraften, som har måtte stenge ned på mangel av kjølevann.
Les også: Værrekorder i mai førte til strømprisrekord
Ser til gass
Selv om det er ferietid på kontinentet er etterspørselen etter strøm stor, og kraftprodusentene har begynt å se på gasskraft for å dekke opp for dyrere kull og manglende kjernekraft.
Samtidig som Asia støvsuger det globale markedet for flytende gass, har økt etterspørsel i Europa ført til at også gassprisen stiger. Kullprisen stiger også på bakgrunn av global vekst i etterspørselen. I tillegg, og dette er muligens den faktoren som trekker mest i strømprisene, har det på ett år blitt fire ganger så dyrt å slippe ut CO2 gjennom det europeiske utslippsmarkedet.
Det er vanskelig å få øye på faktorer som stimulerer til lavere strømpriser i Europa.
Les også: Uro i Midtøsten og kulde på Nordpolen skyter strømprisene til værs
Tørken jevner ut prisene
Med en svekket ressurssituasjon i Norden etter den tørre sommeren, blir vi mer avhengig av import fra Europa, og dermed blir prisene mellom Norden og Europa likere.
Gjennomsnittsprisen i Norden er noe høyere enn i Tyskland så langt i år, men fremtidsprisene har enda ikke steget opp til de tyske nivåene– det vil værutviklingen gjennom vinteren kunne påvirke i stor grad.
Priskommentaren er skrevet av Andreas Myhre, direktør for kraftforvaltning i kraftselskapet LOS Energy.
Gründerbedriften Hyperthermics har utviklet en ny teknologi der avfall omdannes til biogass ved hjelp av levende organismer fra havbunnen, skriver Nett.no.
Sammen med ti andre bedrifter skal selskapet presenteres for store internasjonale aktører på Oljemessen ONS i Stavanger 27. – 30. august.
Global oppmerksomhet til lokale ideer
– Å bli frontet av Innovasjon Norge som en av Norges mest lovende grønne teknologiselskaper gir oss en unik mulighet til å møte potensielle kunder og partnere fra hele verden.
– Vi har en revolusjonerende løsning som øker tilgangen på ren, fornybar energi – nå trenger vi at flere får vite om den og tar den i bruk, sier Erlend Haugsbø, ansvarlig for marked og salg i Hyperthermics.
Les også: Ny biogassteknologi skal få meir energi ut av råstoffet
Felles for bedriftene som deltar er at de har vært gjennom en utvelgelsesprosess der teknologi, miljøgevinst og gjennomføringsevne har vært viktige vurderingskriterier. Hyperthermics skal presentere sine løsninger på utstillingsområdet Clean Energy Park, som en del av “Next Energy by Innovation Norway”.
Fokuset er på renere fossil energiproduksjon, fornybar energi, samt smart og innovativ energiteknologi.
Ny grønn teknologi – utviklet på Sunnmøre
– Vår teknologi bruker organismer som lever naturlig på jordas varme områder, som vulkanske kilder på havbunnen, i produksjon av biogass. På kort tid forvandles avfall til miljøvennlig biogass.
– Prosessen går raskere og gir betydelig mer gass enn ved tradisjonelle anlegg. Vår metode øker tilgangen på ren og fornybar energi ved å ta i bruk naturens egne prosesser, og vi er naturligvis svært stolte og glade for å få muligheten til å fortelle om vår grønne løsning, sier Erlend Haugsbø.
Scatec Solar har økt eierskapet i tre anlegg i Sør-Afrika.
Det opplyser selskapet i en børsmelding torsdag kveld.
Selskapet økte eierskapet i anleggene Kalkbult, Linde og Dreunberg fra 39 prosent til 45 prosent.
Partene ønsker ikke å opplyse om verdien på transaksjonen.
– Sør-Afrika fortsetter å være et viktig marked for Scatec Solar, og med utbyggingen av Upington-anleggene vil vi ha en solid posisjon med en produksjonskapasitet på 448 MW i landet, sier administrerende direktør Raymond Carlsen.
Fosen Vind har allerede installert turbiner med en effekt på 3,6 MW i Roan vindpark, og skal installere det samme på Hitra 2 og Storheia vindpark neste år.
På de planlagte vindparkene på Harbaksfjellet og Kvenndalsfjellet i Åfjord kommune og Geitfjellet i Snillfjord, vil de nå oppgradere effekten på turbinene fra 3,6 MW til 4,2 MW.
– Større, mer effektive turbiner vil gi økt kraftproduksjon uten at de negative virkningene for omgivelsene blir større, sier kommunikasjonssjef Torbjørn Steen i Fosen Bind.
– Hvorfor installerer dere ikke enda kraftigere turbiner?
– Dette er de største og mest effektive turbinene på markedet, tilpasset de gjeldende forholdene, sier han.
Får «ny» vindpark
På Kvenndalsfjellet reduserer de antallet turbiner fra 28 til 27. På Harbaksfjellet og Geitfjellet beholder de det planlagte antallet turbiner, henholdsvis 30 og 43. Samlet økes effekten med 56,4 MW, som tilsvarer størrelsen på den eksisterende vindparken på Hitra.
– I praksis får vi en vindpark til på kjøpet, sier Steen.
Han opplyser at selv om de større turbinene koster mer, holder de økte kostnadene seg innenfor investeringsrammen fra 2016. Da hadde prosjektet en prislapp på 11 milliarder kroner, ifølge Adresseavisen. Det inkluderer Harbaksfjellet, Roan, Storheia, Kvenndalsfjellet, Geitfjellet og Hitra 2.
Fosen Vind DA er et sameieforetak hvor Statkraft er største eier (52,1 prosent).
Fjorårets vindkraftproduksjon var rekordhøy med 2,9 TWh, men vannkraftproduksjonen nådde også et høyt nivå i fjor
– I 2017 var vannkraftproduksjonen på hele 143 TWh, noe som er tidenes nest høyeste nivå som er registrert. Dette kan blant annet ses i sammenheng med store tilsig til norske vannmagasiner, sier Thomas Aanensen i Statistisk sentralbyrå.
De levende mikroorganismene, som var med på dannelsen av olje for omkring 200 millioner av år siden, skal nå brukes i en ny teknologi – som lager grønn energi av vanlig avfall, skriver Hyperthermics i en pressemelding.
Skal øke utvinningsgraden
Innovasjon Norge har valgt Hyperthermics som ett av de elleve mest lovende norske selskapene som fokuserer på grønn ren energi.
Selskapet skal presentere teknologien for internasjonale bransjeaktører på ONS i Stavanger mandag.
I årevis har Equinor hentet opp tusenvis av ulike mikroorganismer fra sine oljerelaterte felt over hele verden. Den unike bakteriesamlingen har vært en del av et stort forskningsprosjekt for å øke oljeutvinningsgraden. Nå får selskapet Hyperthermics bruke de innsamlede prøvene for å produsere ren biogass fra avfall.
– Avtalen med Equinor gir oss tilgang til en stor og variert samling av levende organismer. Dermed blir det lettere for oss å finne den mest optimale kombinasjonen av bakterier til å omdanne ulike typer biomasse til ren og fornybar energi, sier Harald Nordal, daglig leder i Hyperthermics i pressemeldingen.
Raskere prosess og mer biogass
Det norske selskapet Hyperthermics er de første i verden som bruker levende organismer som tåler høye temperaturer, til å lage fornybar energi i form av biogass.
Med høyere temperatur går prosessen mye raskere, kun timer i stedet for dager – og gir betydelig mer biogass enn ved tradisjonelle anlegg.
Mikroorganismer, særlig fra havbunnen og oljereservoarer er et lite utforsket område. På én såkalt undersjøisk pipe er det anslått å være like mange individer som i regnskogen, ifølge Hyperthermics.
Lars Ursin
Journalist/redigerer i Norsk Klimastiftelse. Bakgrunn som journalist, forskningsformidler og researcher fra blant annet Bergens Tidende, Universitetet i Bergen og BBC.
Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
Prisrally på utslippskvoter: Denne uken passerte prisen på europeiske utslippskvoter 20 euro/tonn CO2, høyeste på 10 år. Tankesmien Carbon Tracker har i en fersk rapport gjennomgått regnestykkene sine og laget nye prognoser for prisutviklingen. Nå spår de at prisen kan nå 35-40 euro/tonn CO2 allerede neste år, og ligge stabilt der frem mot 2023. Dette kan bli en viktig driver i overgangen fra kullkraft til gasskraft på hele kontinentet, ifølge rapporten. I Tyskland kan raskt stigende kvotepris bidra til utfasing av kullkraft innen fem år, ifølge Clean Energy Wire. Samtidig advarer kullindustrien mot følgene, blant annet høyere strømpriser til sluttbrukere. Bakgrunnen for både prisrallyet og Carbon Trackers nye prognose, er det som skjer til våren. Da trer den såkalte markedsstabiliseringsreserven, eller bare MSR, i kraft. Mer om dette kan du lese i intervjuet vi gjorde med Mark Lewis fra Carbon Tracker i mai i år.
Gode penger i grønn energi: Denne uken kom nyeste rapport om Clean200-listen. Dette er altså en indeks over de største 200 selskapene som henter brorparten av inntektene sine fra grønn energi (mer her om utvalget og metodologien). Den viser at de grønneste energiselskapene fortsatt viser sunn vekst, tross både høyere oljepriser og handelskrigen mellom USA og Kina. Samtidig drar kinesiske selskaper på listen snittet ned, som følge av sistnevnte. Derfor gjør Clean200-indeksen det dårligere enn S&P 1200 Global Energy Index, som domineres av mer fossil-intensive selskaper. Bildet blir imidlertid annerledes om de kinesiske selskapene holdes utenfor. Full rapport kan bestilles her (krever registrering). For øvrig merker også solcelleindustrien handelskrigen, men langt mindre enn fryktet. Solcellemarkedet er fortsatt hett, og det stadig flere jobber i industrien, melder InsideClimateNews.
Dramatiske isforhold i Arktis: Havområder nord for Grønland, som pleier å være under isdekke også om sommeren, er for andre gang i år åpne, melder The Guardian. Dette i et område der man har trodd at Arktis’ mest stabile ismasser befant seg. Endringene nord for Grønland føyer seg inn i et mønster: Isen over hele Arktis svekkes. Det har for eksempel aldri vært observert mindre is rundt Svalbard enn det som er tilfelle nå, melder Aftenposten. På Bjerknessenterets sider forklarer forsker Sigrid Lind hva som er årsaken til at akkurat det nordlige Barentshavet varmes opp. Mer om isen som forsvinner også på Nrk.no og Forbes.com.
India satser el-kollektivt: Indiske myndigheter vil etter alt å dømme jobbe mot elektrifisering av bussflåter og drosjer for å få ned utslipp i veitrafikken, melder Bloomberg New Energy Finance. Subsidier av privatbiler med elektrisk drivverk har ikke fungert tilfredsstillende i India. Nå satser myndighetene i stedet på å subsidiere kjøp av el-busser og bygge ut ladeinfrastruktur. Indias klimautslipp ventes for øvrig fortsatt å vokse frem mot 2030, men en ny forskningsrapport omtalt i Carbon Brief anslår at de maksimalt vil dobles innen den tid. Tatt i betraktning at man for knapt tre år siden ventet å se minst en firedobling innen 2030 er det – tross alt – gode nyheter.
Til slutt – skogplanting: En fersk studie viser at skogplanting som klimatiltak er mest effektivt dersom det plantes flere ulike arter samtidig, skriver Carbon Brief. Forskerne hevder at slike skoger kan gi dobbelt så god klimaeffekt som planting av monokulturer. Også norske forskere har vært skeptiske mot skogplanting med monokulturer som klimatiltak. Blant annet fordi det antas at blandingsskog – og ikke granskog, som plantes i Norge – kan være mer effektivt som karbonlager og bedre egnet til å ivareta biologisk mangfold. I en annen studie i Nature Communications hevdes det at også at skogplanting kan være mer effektivt enn såkalt bioenergi med karbonfangst og -lagring, eller BECCS. For mer om BECCS og annen negativ utslippsteknologi, les dette intervjuet med Helene Muri fra NTNU.
Dagens reglement i Norge åpner for at såkalte plusskunder, solcelleprodusenter som produserer mer enn de trenger selv, kan selge overskuddsstrøm tilbake til nettet.
Med årets ekstreme solforhold og høye strømpriser er det mange som har nytt godt av det, ifølge Teknisk Ukeblad. Men i det øyeblikket en produsent leverer mer enn 100 kilowatt til strømnettet, faller man over i en annen kategori og må betale en årlig innmatingstariff, noe som kan bli kostbart. For å unngå det, skal flere storprodusenter av solenergi ha skrudd av produksjonen av den miljøvennlige energien i sommer.
– Vi har hatt overproduksjon i deler av uka hver eneste uke i sommer. Dermed har vi vært nødt til å strupe strømproduksjonen. Og jeg synes jo det er direkte trist at vi produserer grønn strøm som ingen får glede av, sier teknisk sjef Lars Erik Olsen ved Askos fryselager i Vestby, som har Norges største solcelleanlegg på taket.
De regner med å ha kastet strøm for et sekssifret beløp i sommer.
Reguleringsmyndigheten for Energi hos NVE opplyser i imidlertid at det i juli ble vedtatt endringer i reglene for plusskunder. Det innebærer at solcelleanlegg som mater inn mer enn 100 kilowatt fra nyttår vil slippe å betale den faste innmatingstariffen på inntil 19.300 kroner, men i stedet betaler 1,3 øre per kilowattime for den strømmen som mates inn i strømnettet.
