Kina har det største markedet for elbiler, også her vokste salget med omtrent 50 prosent. Men markedsandelen er også her relativt liten, med 2,2 prosent, viser rapporten fra Det internasjonale energibyrået (IEA) som kom onsdag.
Ifølge rapporten er det ventet at salget av elbiler vil øke betydelig fram mot 2030, som følge av politiske tiltak og kostnadsreduksjoner. Det understrekes at det er nødvendig med hjelp fra politisk hold dersom salget av elbiler i framtiden skal overgå diesel- og bensindrevne biler.
– De største elbilmarkedene i volum (Kina) og markedsandel (Norge) har hatt den største politiske viljen, heter det i rapporten.
Dersom lovgivere verden over holder sine miljøpolitiske løfter kan antallet elbiler på veiene nå 125 millioner innen 2030.
– Fremover kommer de sterkeste signalene fra politisk hold fra Kina og California, i tillegg til EUs nylige forslag om kutt i CO2-utslipp fram mot 2030, står det videre.
EU har satt som mål å kutte utslippene av klimagasser med 40 prosent fra 1990-nivå innen 2030. Norge har satt det samme målet.
Frankrike, som har den største bilindustrien i Europa etter Tyskland, har satt som mål å stoppe salg av diesel- og bensindrevne biler innen 2040, for å møte målene i Parisavtalen.
– Vi har kartlagt en tredjedel av norske oppdretssanlegg for laks, og undersøkt potensialet for at disse kan gå over til å bruke landstrøm i større grad, sier Anders Karlsson-Drangsholt til Sysla.
Han er seniorrådgiver for havbruk i Bellona. I dag drives halvparten av lakseoppdretten i landet med strøm fra land.
Likevel kan fortsatt fire av fem anlegg som fortsatt kjøres på lokale dieselaggregater forsynes fra strømnettet, ifølge undersøkelsen.
– I dag har bruker man stort sett landstrøm til deler av driften på fôr-flåtene. Her er potensialet mye større, sier Karlsson-Drangsholt.
Merder på landstrøm. Illustrasjon: ABB
– Trolig høyere kostnad på kort sikt
Studien inkluderer blant annet energilagring i batterier og strømtilførsel ut til merdkanten, som skal muliggjøre helelektrisk drift og ladning av elbåter.
Undersøkelsen går ikke inn på hvor mye det eventuelt vil koste for oppdretterne å skifte til landstrøm.
– Det vil sannsynligvis innebære noe høyere kostnader i snitt, særlig om en ikke får støtte til alt. Samtidig blir batterier stadig billigere, og elektriske løsninger vil øke påliteligheten, redusere vedlikeholdsbehovet og gi økonomiske fordeler i et livssyklusperspektiv.
Bellona-rådgiveren påpeker at lakseoppdrett er spådd sterk vekst, og at næringen kan bli møtt av klimakrav på linje med Stortingets vedtak om utslippsfrie fjorder innen 2026.
Anders Karlsson-Drangsholt i Bellona. Foto: Bellona
Teknologien finnes
Studien baserer seg på eksisterende løsninger.
– Havbruksbedriftene trenger derfor ikke vente på teknologiutvikling for å sette i gang, sier Steffen Waal i en pressemelding.
Han er administrerende direktør ved ABB i Norge.
I meldingen påpeker han at dette kan skape ny næringsvirksomhet.
– Se hva petroleumssektoren har betydd for utviklingen av leverandørindustrien, landets nest største eksportnæring etter olje og gass. Løsninger for landstrøm og elektrifisering av havbruksnæringen har også et bra potensial, sier Waal.
Kontrakten Stangeland Maskin har signert med Norsk Vind Energi og Siemens Gamesa Renwable har en verdi på mellom 400 og 500 millioner kroner, skriver Aftenbladet.
– Vi har bygget en del vindparker i Norge, og er særdeles fornøyde med å også få være med på Bjerkreim Wind Farm. Det er viktig for oss å vinne de store, langsiktige kontraktene. Slike prosjekter er med og sikrer selskapet, sier markedssjef Tore Voster i Stangeland Maskin AS.
Solgt til Facebook
Arbeidene inkluderer bygging av nesten 45 km internveier, samt 5 km adkomstvei og en ny bro for transformatortransport. I disse veiene graves kabelgrøfter hvor store kabler legges og sammenkoples med alle 70 turbinene som skal plasseres i terrenget mellom Vikeså i Bjerkreim kommune og Brusand i Hå kommune i Rogaland.
Facebook har allerede kjøpt all kraft fra det som blir Norges største vindpark de første 15 årene. Bjerkreim Wind Farm skal produsere om lag én milliard kilowatttimer i året, noe som tilsvarer årsforbruket til rundt 50.000 husholdninger.
Fra venstre Helge Bjunes, prosjektutvikler og Tore Voster, markedssjef i Stangeland Maskin ringer i klokka for å markere signeringen av nye vindkraftkontrakter. Foto: KARI SYNNØVE VIGRE, STANGELAND MASKIN
I tillegg til å bygge veiene og en bru, skal Stangeland opparbeide områdene der de 70 turbinene skal stå. Hver såkalt «hardstand» har en størrelse på en tredjedels fotballbane for å få plass til de 125 meter høye vindmøllene.
Stangeland Maskin bygget også veiene og «hardstandene» til Tellenes vindkraftverk i Sokndal.
– Stangeland har opparbeidet seg omfattende kunnskap og erfaring med vindkraftprosjekter. Det er svært tilfredsstillende at denne kompetansen gir oss nye oppdrag, sier Voster.
Selger vindkraft til utenlandske investorer
Norske vindturbiner er bokstavelig talt i vinden som aldri før. Sysla skrev før helgen at Facebook-avtalen i Bjerkreim er det siste i en lang rekke utenlandske oppkjøp av norsk vind- og vannkraft. All kraft produsert fra vindparken i Sokndal er allerede solgt til Google i 12 år fremover.
I fjor hadde utenlandske investorer kjøpt vind- og vannkraft i Norge for rundt 20 milliarder kroner.
I 2016 overtok tyske Aquila Capital Midfjellet Vindpark på Fitjar med 44 vindmøller, en av de største vindkraftparkene i Norge. Tyskerne har brukt flere hundre millioner på investeringen.
I det enda større prosjektet, Fosen Vindkraft, kjøpte Zürich-baserte Credit Suisse seg opp som storeier med 40 prosent i fjor. Andre internasjonale finansgiganter som franske Ardian, amerikanske Blackrock og tyske Luxcara har også kjøpt norsk vindkraft.
I tillegg ble Aquila Capital etter flere oppkjøp eiere av 90 norske småkraftverk i fjor, og har retten til å bygge mer enn 100 til.
I september 2017 kjøpte det tyske investeringsfondet KGAL Investment Management seks småkraftprosjekter fra Sognekraft.
Det ble det kjent i fjor at det tyske pensjonsfondet Ärzteversorgung Westfalen-Lippe blir største eier i vindparkene på Kvitfjell og Raufjellutenfor Tromsø.
«Å rutte med» høres flåsete ut, og det er det. Sannheten er at det statlige, miljøvennlige fondet Fornybar AS – som straks skal få nytt navn – i løpet av noen år skal investere inntil 20 milliarder kroner. Og at philosophiae doctor Siri Margrethe Kalvig (47) skal være administrerende direktør i fondet, skriver Aftenbladet.
Foreløpig er hun helt alene i bedriften, akkurat som Arve Johnsen var tilbake i 1972, da han installerte seg på et lite kontor i Stavanger og startet Statoil…
Mindre, ikke mer..
Men i motsetning til Statoil, så er altså ideen med Fornybar å bidra til mindreklimagassutslipp i verden.
Så der blåste all sammenlikning med Statoil – Equinor – bort i et stormkast. Mens Equinor reddet de norske statsinntektene, skal Fornybar redde verden.
– Ja. Det er meningen. Jeg går til jobben med skrekkblandet fryd.
Siri Kalvig skal lede Fornybar AS
– Men du får sove om natten?
– Jada, men jeg er ydmyk med tanke på ansvaret. Jeg vet ikke om jeg kunne fått noen viktigere arbeidsoppgave.
– I hele verden, liksom?
– Ja, egentlig, smiler Kalvig.
Og det er lett å skjønne at hun er glad for den nye jobben. Fra hun var ung har hun hatt miljøengasjement. Som hun tidligere har sagt: «Jeg føler at jeg er født til denne jobben!».
– Oljeindustrien er full av dyktige folk som vil kunne bidra i den grønne omstillingen som er nødvendig. Foto: Rune Vandvik
Utrolig respons
– Responsen har vært helt utrolig. Jeg har fått så mange gratulasjoner og lykkeønskinger. Og gode råd i et åpent brev fra Bellona.
– Ja, i brevet bekymrer Bellona seg for at Fornybar-fondet skal «grønnvaske oljeindustrien», og de advarer mot å bruke penger på «den feite gamle mannen som sitter fast i fortiden».
Fornybar AS – klimainnsats eller klimaalibi
– Bellona har mange gode innspill, men dersom de tror oljenæringen sitter fast i fortiden, så generaliserer de så mye at det blir feil. Oljeindustrien er full av dyktige folk som vil kunne bidra i den grønne omstillingen som er nødvendig. Equinor har for eksempel gjort fantastiske ting innen vindkraft, sier Kalvig – som selv har en doktorgrad nettopp om vindkraft.
Oppsummert: Fondet skal investere direkte i selskaper som bidrar til mindre klimagassutslipp, men også investere i fond (som igjen investerer «grønt»). Selskapene man investerer i skal ha en norsk tilknytning. Det betyr at selskapene skal ha virksomhet i Norge, eller ut fra Norge. Som hovedregel skal det ikke investeres i børsnoterte selskaper, og fondet skal unngå å være største eier.
Men derfra og ut er det bare å finne gode investeringsobjekter.
En viss risiko
Kalvig understreker at selskapet skal være en kommersiell aktør, og ikke en del av virkemiddelapparatet.
– Risikoprofil og avkastningskrav er ennå ikke klart definert. Det skal styret og ledelsen komme tilbake til. Men jeg mener at vi burde kunne ta høyere risiko med en mindre del av investeringskapitalen. Tenk på alle som har gode, framtidsrettede ideer men som mangler penger. Noen av disse håper jeg vi kan hjelpe finansielt selv om det innebærer en viss risiko. Oppsiden er jo også stor.
Hun tar Statoils fornybarprosjekter verden rundt
– Skal dere investere med hodet eller hjertet?
– Vi skal investere med et hode som tar samfunnsansvar. Hele poenget er at investeringene skal medvirke til mindre klimagassutslipp. Det er Paris-avtalen som er utgangspunktet her.
– Er det egentlig viktig for et investeringsfond å ha en kjendis som sjef? Og ikke en økonom?
– Jeg tror bakgrunnen min, også medieerfaringen, er viktig for at vi skal lykkes. Samtidig er det selvsagt nødvendig å få dyktige økonomer inn i ledelsen. Det er førsteprioritet nå. En investeringsdirektør – eller kanskje to – og en finansdirektør skal på plass fortest mulig.
Er teknolog
Kalvig tror også at hun, som teknolog, kan kommunisere godt med mange gründere og bedriftseiere med teknologisk bakgrunn.
– Og jobben hun kommer fra nå, som leder ved UiS sitt forskningsnettverk for miljøvennlig energi, handler om problemstillinger som som er midt i blinken for Fornybar AS sitt mandat, sier hun.
I disse dager, mens hun avvikler engasjementet på universitetet, jobber hun intenst med å rekruttere andre nøkkelpersoner til fondet. Håpet er at de er på plass før sommerferien.
– Wintershall kommer ikke til å investere i fornybar energi
Det er uavklart hvor mange ansatte selskapet har når alle er på plass.
– Størrelsen på forvaltningskapitalen vil påvirke hvor mange vi blir. Vi opererer nå med et spenn mellom 20 og 50 personer.
Det er regjeringen og Stortinget som hvert år bevilger penger til fondet.
I likhet med Arve Johnsen skal Siri Kalvig få seg et midlertidig kontor-krypinn i sentrum. Seinere blir det mer permanente lokaler et eller annet sted i regionen.
Siri Kalvig. Foto: Runde Vandvik
Fem på fredag
Dagleg leiar i Norsk klimastiftelse og redaksjonsmedlem i Energi og Klima.
Kvar fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyheitssaker frå veka som har gått.
Elbussar vil dominere om ti år: Kor raskt vil elektrifiseringa av vegtransporten skje? Bloomberg New Energy Finance (BNEF) har denne veka lansert EV Outlook 2018 – ein årleg analyse der dei forsøker å gi svar på nettopp dette spørsmålet. Rapporten oppjusterer prognosane frå i fjor og peikar på tre viktige drivarar: 1) Kostnadene for litium-ionbatteri rasar vidare nedover, samtidig som batteria blir meir effektive. 2) Politiske myndigheter over heile verda – lokalt og nasjonalt – støtter aktivt opp om elektrisk transport. 3) Bilprodusentane har for alvor starta arbeidet med å utvikle nye elektriske køyrety. Frå 2017 til 2022 vil talet på elbil-modellar stige frå 155 til 289. Det mest interessante med årets EV-rapport er kapitlet om elbussar. Mens BNEF trur elbilar vil stå for 28 prosent av nybilsalet i 2030, er dei langt meir «bullish» på elbussens vegne. 84 prosent av alle bussar som vert selt i 2030 vil vere elektriske. Ser ein fram mot 2040 trur BNEF at heile 80 prosent av den globale bussflåten vil bestå av elbussar. Elbussar er langt billegare i drift enn dieselbussar, men har høgare investeringskostnader knytt til seg. Det er det største hinderet for mange i dag. BNEF skriv vidare at veksten i elbilar og elbussar vil ta ned transportsektorens behov for olje med 7,3 millionar fat per dag i 2040, mens det globale straumforbruket i same periode vil auke med 2000 TWh.
Karbonnegativt kraftverk i Storbritannia? Onsdag annonserte energiminister Claire Perry at Storbritannia skal leie ei internasjonal satsing på karbonfangstteknologi saman med Saudi-Arabia og Mexico. Dette er ei oppfølging av løfter gitt under COP21 i Paris (som også Noreg har ein aksje i). Perry lyste samtidig ut ein pott på 230 millionar kronar som skal gå til «banebrytande» CO2-fangstprosjekt. Timinga var god. To dagar før Perrys kunngjering offentleggjorde Drax Group at dei skal teste ut CO2-fangst frå eit biomassefyrte kraftverk i Nord-Yorkshire (tidlegare kolkraftverk som no fyrar med pellets). Målet er at CO2’en som vert fanga skal seljast til industriformål og ikkje lagrast under bakken. Lukkast prosjektet, blir dette det første karbonnegative kraftverket i verda, skriv Drax på sine heimesider. Les meir i The Guardian.
Kun 4 av 38 teknologiar i rute: Det internasjonale energibyrået (IEA) har igjen vurdert korleis sentrale klimateknologiar presterer i lys av Paris-avtalens mål om å halde temperaturauka godt under to gradar celsius. Av 38 teknologiar er det berre 4 som er «on track». 23 teknologiar er vurdert som «in need of improvement», mens 11 har fått merkelappen «not on track». Solceller (PV) og elbilar er blant teknologiane som er i rute, mens karbonfangst og -lagring og fornybar varme i bygg er det ikkje. IEAs Tracking Clean Energy Progress Report inneheld i år også eit innovasjonsbarometer. Ein positiv nyheit frå 2017 er at offentlege investeringar i forsking og utvikling gjorde eit byks på 13 prosent. Den private FoU-innsatsen gjekk derimot noko ned i fjor – med bilindustrien som heiderleg unnatak.
Gasskraft i trøbbel: Naturgass blir sagt å vere ein nødvendig overgangsløysing mellom det fossile og fornybare, men på begge sider av Atlanteren har gassindustrien vanskar med å finne sin plass i energiomstillinga. Når driftstida ofte er redusert til dei tidene av døgeret når forbruket er høgast, blir det å investere i nye store gasskraftverk for risikabelt, skriv Reuters. Dei publiserte torsdag ein lengre artikkel om dette med utgangspunkt i amerikanske General Electric. Det siste året har aksjekursen til GE falle med 50 prosent – og det på grunn av selskapets kraftbusiness (GE Power). Ikkje berre stuper salet av nye gasskraftturbinar, også behovet for vedlikehald og service av eksisterande kraftverk har gått dramatisk ned. GE-sjef John Flannery åtvara denne veka investorar mot å tru at det finst nokon raske løysingar på konsernets problem, skriv Financial Times.
CO2-utslepp kan gjere ris mindre næringsrik: Ein ny studie publisert i Science Advances denne veka konkluderer med at ris blir mindre næringsrik jo høgare konsentrasjon av CO2 det er i atmosfæren. Studien bygger på eksperiment utført på 18 ulike avlingstypar i ulike område av Kina og Japan mellom 2010 og 2014. Funna viser at ris som blei eksponert for høgare CO2-nivå enn normalt var i gjennomsnitt mindre næringsrik. Uavhengig av lokasjon gjekk innhaldet av både protein, jern og vitaminar ned. Om ein ikkje klarar å utvikle nye ristypar som er tilpassa eit høgare CO2-innhald i atmosfæren, kan dette få store helsemessige konsekvensar for svært mange. Ifølgje The Guardian har to milliardar menneske i dag ris som sin viktigaste matkjelde.
I en pressemelding skriver interesseorganisasjonen Norwea at Facebook har landet på Jæren etter å ha søkt gjennom hele Europa etter gode vindprosjekter.
Dette er Facebook sin største energi-kontrakt i Stavanger-regionen til nå, ifølge meldingen.
Det er den tyske investoren Luxcara som har solgt kraftproduksjonen fra de 70 turbinene i Bjerkreim Vindpark fra oppstarten høsten 2019 og 15 år framover til Facebook. Produksjonen herfra er på om lag én milliard kilowattimer per år (1 TVh), noe som tilsvarer årsforbruket til rundt 50.000 husholdninger.
Vindparken blir Norges største når den åpner.
– Dette er Facebooks hittil største kjøp av fornybar energi, et resultat av at de ønsker å bli fornybare i all sin virksomhet globalt. For oss lokalt betyr det mye næring i mange år for leverandører og entreprenører, kjærkomne skatteinntekter for kommunen og inntekter for grunneierne, sier seniorpartner Rune Hersvik i Norsk Vind Energi til NTB, som er svært fornøyd med avtalen også for eget selskaps del.
Les mer: Norsk natur må vike for å gjøre Europa grønnere og tyske pensjoner tryggere. Mens nordmenn holder seg unna, kjøper utenlandske investorer norske vindkraftverk for milliarder.
– Dette vil hjelpe oss med å utvikle oss videre nasjonalt og internasjonalt, sier han.
– Ifølge beregningene våre vil denne metoden gi den laveste energibruken for CO2-fangst noensinne dokumentert, sier Torleif Madsen
Han er finansdirektør i det familieeide selskapet Fjell Technology Group (FTG). Selskapet har røtter tilbake til 1920 og en fiskefôr-fabrikk på Sotra utenfor Bergen.
Kjerneaktiviteten har blant annet vært kloakkrensing og renseteknologi til havbruksnæringen. I de senere år har satsingen gått stadig mer i retning av miljø.
– I 2015 solgte vi det meste av vår operative virksomhet for å satse bredt på miljøteknologi, forteller daglig leder Leif Gunnar Madsen.
Selskapet kvittet seg med et industriverksted, ingeniørselskap og subsea-selskap.
– I år er rundt 50 prosent av virksomheten vår forskning og finansiering. Det er veldig mye, men vi har stor tro på prosjektene, sier Torleif Madsen.
Han sier det ligger en god porsjon ideologi i investeringene deres.
– Det gir glede og motivasjon, noe vi også merker blant fagfolkene og forskerne vi tilknytter oss.
Podcast link
Få valgmuligheter i fangstmarkedet
Slik fungerer den nye CO2-fangsmetoden, ved navn “Moving Bed Calcium Looping”. Klikk for større bilde, og se faktaboks under for detaljert forklaring. Illustrasjon: FTG
Bakgrunnen for prosjektet er et initiativ fra NTNU og Sintef. Her har et forskermiljø, ledet av professor De Chen, jobbet aktivt med teknologien siden 2015, og tok kontakt med FTG for å få hjelp til å videreutvikle og kommersialisere CO2-fangstmetoden.
– Valget falt på FTG fordi de er ett av svært få selskaper som jobber med CO2-fangst og såkalt grønn kjemi i Norge. De har også egne forskere som forstår hvordan vi jobber og hva vi trenger i laboratoriet, samtidig som de har utålmodigheten til en industribedrift, og pusher oss til å komme videre i prosessen, sier Sintef-forsker Kumar R. Rout.
Les mer: Regjeringen vil bruke 280 millioner på CO2-fangsprosjekt, men dropper Yara
Den store forskjellen mellom tradisjonell CO2-fangst, slik som gjøres på Mongstad i dag, og denne nye metoden, er stoffet som blir brukt til å fange opp CO2, og på hvilken måte dette stoffet brukes. På Mongstad bruker man i dag aminer, noe det hersker en viss usikkerhet rundt miljøgevinsten av.
Hard konkurranse på verdensbasis
FTG, NTNU og Sintef har utviklet små pellets produsert av naturlig norsk dolomitt. Det spesielle med pelletsen er at de kan brukes om igjen flere tusen ganger (såkalt «calcium looping»), uten å brytes ned eller miste evnen til å ta opp CO2. De er også fri for miljøfare.
– Mange forskningsgrupper i verden forsøker å utvikle «calcium looping» for CO2-fangst, men ingen har demonstrert tilsvarende levetid og effektivitet for pellets som disse utviklet av prosjektet ved NTNU, sier Asbjørn Strand, som selv er forsker og teknisk sjef i FTG.
(Klikk på faktaboksen under for en mer detaljert beskrivelse av hvordan metoden fungerer).
Fakta
Forlenge
Lukke
Slik fungerer det
Forklart av Asbjørn Strand, teknisk sjef i Fjell Technology Group (FTG), professor De Chen i NTNU og Kumar R. Rout i SINTEF:
Det er to reaksjoner som foregår (se illustrasjon over). I karbonatoren reagerer CO2 i røykgassen med CaO (brent kalk) og danner CaCO3 (kalkstein).
CaO tilføres i form av små pellets produsert av dolomitt og spesielle tilsetningsstoffer i en prosess som prosjektet har patentsøkt.
Karbonering foregår ved 600 grader celcius. Reaksjonen avgir veldig mye varme, så karbonatoren må kjøles. Denne varmen og varmen i den CO2-frie (nesten i hvert fall – 85-90 prosent reduksjon er optimalt) røykgassen kan brukes til å produsere kraft i en tradisjonell dampturbin-prosess.
Når CaO er mettet går pellets videre til kalsineringsreaktoren (kalk-brenneren). På veien heves temperaturen ved å veksle varme i en varmegjenvinningskrets. Kalsineringsreaksjonen foregår ved 900 grader. Der frigjøres CO2 fra CaCO3 og det dannes CaO. Denne prosessen krever tilførsel av samme mengde varme som frigjøres i karboneringen, men siden temperaturen er høyere må det tilføres «frisk» varme. Måten dette gjøres på er allerede patentert av prosjektet.
CO2 går til kjøling, kompresjon og lagring eller industriell anvendelse.
CaO pellets kjøles og sirkuleres tilbake til toppen av karboneringsreaktoren for sirkulasjon i prosessen.
Prosessen er energieffektiv på grunn av høy varmegjenvinning og optimal mengde CaO i sirkulasjon. Nesten alle CaO-molekyler i pelletsen tar opp CO2. Dette fordi «Moving bed»-prinsippet gir akkurat passende oppholdstid for pellets i karbonatoren til at reaksjonen fullføres.
Andre som utvikler tilsvarende bruker «fluidized bed»-reaktorer. Der er det umulig å kontrollere oppholdstiden, så veldig mye pellets må sirkuleres til ingen nytte. Man kan si at når folk vet når bussen går og når den kommer frem, blir det høyt belegg. Om man ikke vet når den går og når den kommer frem, blir det dårligere belegg, og busselskapet bruker unødig drivstoff på tomme seter.
Nylig fikk selskapet sin andre runde med pengestøtte fra statlige Climit. Nærmere bestemt 11,9 millioner kroner til fase to av prosjektet. Denne fasen skal totalt koste 15,7 millioner. Første prosjektfase fikk 4,9 millioner fra Climit.
– Totalbudsjettet er relativt høyt for å være en umoden teknologi. Vi delte prosjektet opp i tre for å redusere risikoen, sier Madsen.
Dette viser omtrent hvordan selve reaktortårnet kan komme til å se ut i fullskala-versjon. Du ser en liten operatør stående nederst. Klikk for større bilde. Illustrasjon: FTG
– Dette er vinn eller forsvinn
NTNU og SINTEF bidrar også på pengefronten. Selv står FTG for mellom 15 og 20 prosent av finansieringen.
Prosjektet skal munne ut i et pilotanlegg i 2020.
– Hvordan vurderer dere risikoen for FTG i dette prosjektet?
– I morsselskapet vårt, Vestigum, er det bygget opp en del verdier i blant annet eiendom, som kan være en motvekt. Det er klart at det vi holder på med her er vinn eller forsvinn. Enten er det verdt mye, eller så har vi brukt penger og tid forgjeves. Da tenker jeg ikke bare på den teknologiske risikoen. Man er også avhengig av at det etableres et større marked for CO2-fangst, sier Madsen.
Les mer: Vinner pris for planer om å tjene penger på CO2-fangst
!function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Anne Jortveit
Prosjektleder i Norsk Klimastiftelse. Tidligere bl.a. kommunikasjonssjef i Zero og prosjektleder for den årlige Zerokonferansen. Bakgrunn som journalist og redaktør. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
REPSOL «FRYSER» OLJE OG GASS PÅ DAGENS NIVÅ: Det spanske olje- og gasselskapet Repsol skal legge nye planer som er mer i tråd med den globale energiomstillingen. En informert kilde internt sier til Bloomberg at Repsol ikke lengre ønsker å vokse innen gass og olje. Fremtidig strategi vil dreie seg om å utnytte de fossile ressursene selskapet allerede er involvert i, Repsol skal rigges slik at selskapet kan møte den globale overgangen til lavkarbonsamfunnet. Det er blant annet usikkerheten om hva som blir den langsiktige etterspørselen etter fossil energi som gjør at Repsol ikke ønsker å vokse i olje og gass, og ikke sitte på mer enn åtte års fossile reserver.
«Don’t have any doubt that we are fully committed to the fight against climate change,» sa Repsols styreleder Antonio Brufau til aksjonærene på et møte i Madrid 11. mai. Jeremy Leggett fra Solar Century og Carbon Tracker Initiative skrev følgende på Twitter da han postet nyheten om Repsol denne uken: «Prediction: Repsol’s freeze will turn into a total retreat plan».
Vi følger med i spenning, i første omgang på den nye forretningsplanen som skal komme om en måned. I artikkelen pekes det for øvrg på at oljebransjens strategiske beslutninger nå blir påvirket av både klimamålene, elbilrevolusjonen og utbredelsen av fornybar energi.
TORYENES ØDELEGGENDE FORNYBARPOLITIKK: Konservativ politikk får skylden for at Storbritannias investeringer i utslippsfri energi nå er nær et «dramatisk og bekymringsfullt sammenbrudd» – som det heter i en sak i Financial Times denne uken. Onsdag publiserte Commons environmental audit committee en gjenomgang av UKs investeringer i energiproduksjon de siste årene. Komiteen er satt sammen av 16 parlamentsmedlemmer, hvorav åtte er valgt inn for det konservative partiet. Medlemmene mener nedgangen i investeringene i fornybar energi skyldes flere politiske beslutninger som er initiert og vedtatt av konservative politikere – dette inkludert vedtaket om å kutte i subsidiene til grønn og fornybar energi. Privatisering av den grønne investeringsbanken, nedleggelse av støttesystemet for onshore vindmøller, fjerning av avgiftsfritaket for fornybar energi og redusert feed-in-tariff for småskala fornybar energiproduksjon er andre eksempler på politikk vedtatt fra 2015 og utover som effektivt har hindret investeringer i fornybar energi.
Parlamentsmedlemmene i komiteen oppfordrer i forbindelse med publiseringen av rapporten de aktuelle ministrene til å få på plass en plan for innfasing a fornybar energi som sikrer at britene klarer sine klimaforpliktelser. De årlige investeringene i ren energi har særlig falt de to siste årene – med hele 50 prosent i 2017 da investeringsnivået var på sitt laveste siden 2008, ifølge Commons environmental audit committee. Labours Mary Creagh leder komiteen, hun sier at det trengs investeringer i mangemilliardersklassen om britene skal klare å avkarbonisere energisystemet.
Men selv om investeringene har falt, har andelen elektrisitet i UK – fra utslippsfrie kilder – doblet seg mellom 2009 og 2017. Dette skyldes særlig det store prisfallet som sørger for at man per i dag får mye mer igjen for pengene når man investerer i fornybar energi enn det man gjorde for bare få år siden.
KULLFRITT UTEN GASS: Tross nedgangen i investerte midler i Storbritannias fornybarsektor kunne WWF og tenketanken Sandbag publisere følgende gladmelding denne uken: Britene er i rute til å fase ut kullet innen 2025. Resten av utfasingen kan gjøres uten at det bygges store, nye gasskraftverk, ifølge rapporten Coal To Clean How the UK phased out coal without a dash for gas.
The Guardian skriver at rapporten utfordrer regjeringen og nylig avgåtte innenriksminister Amber Rudd som i 2015 sa at «In the next 10 years, it’s imperative that we get new gas-fired power stations built.» WWF og Sandbag viser i rapporten at gapet som oppstår når kull fases ut kan fylles av fornybar energi, batterilagring og fleksible teknologier.
Med denne rapporten ønsker WWF å komme med argumenter for at gassen ikke trengs – fordi fornybar energi både vil være tilstrekkelig og konkurransedyktig.
Store energiselskaper som britiske Drax og tyske RWE ønsker å bygge digre gassanlegg blant annet i Yorkshire og Essex – særlig beregnet på det europeiske markedet. Det fordrer at de får økonomisk støtte til å bygge overføringskapasitet til kontinentet.
KLIMASTREVET GIR NYE JOBBER: Strevet med å begrense den globale oppvarmingen – og reparere og vedlikeholde pressede økosystemer – vil resultere i 24 millioner nye jobber globalt innen 2030. Det kommer frem i rapporten World Employment and Social Outlook 2018: Greening with Jobs – utarbeidet av International Labour Organization. Forutsetningen for beregningen er at myndighetene vedtar politikk som får tilstrekkelig fart på omstillingen til en grønn og bærekraftig økonomi.
Endringer i energimiksen, påkrevd energieffektivisering i bygg og utbredelsen av elbiler vil stå for mange av de nye jobbene. Skadedyrsbekjempelse, pollinering, jordfornyelse og gjødsling samt rensing av forurenset vann og luft, er også viktige oppgaver som må løses det neste tiåret. Dessuten vil klimaendringene kreve at mange lokalsamfunn må beskytte seg mot ekstremvær ved blant annet ny og forsterket infrastruktur. Overgangen til en sirkulær økonomi – som reparasjon, gjenvinning og utleievirksomhet – krever også sine folk. Alt dette til sammen vil gi mange millioner nye jobber, ifølge rapporten.
Men rapporten slår også fast at sykdommer forårsaket av ekstrem varme vil føre til tap av liv tilsvarende 2 prosent arbeidstimer – i 2030. Et annet nøkkelfunn er at bare 14 av de 163 sektorene som er analysert vil miste arbeidsplasser som følge av omstillingen til en grønnere økonomi. I alt vil om lag 6 millioner arbeidsplasser forsvinne på veien mot en gønn og bærekraftig økonomi. Oljeutvinning og oljeraffinering vil hver tape mer enn en million jobber.
Men det er stor usikkerhet – mye avhenger av politikernes vilje til å vedta nødvendig politikk.
GLOBAL ELBILVEKST OG TRÅDLØS LADING i CALIFORNIA: Det globale markedet for elektriske kjøretøy er blitt større og sterkere – og Kina er i en klasse for seg når det gjelder både utbredelse og tilgang til ulike modeller. Det er noe av essensen i McKinsey’s Electric Vehicle Index som ble publisert denne uken. Analysen McKinsey har gjort av det globale elbilmarkedet viser også at det ble solgt drøyt en million nye elbiler (hovedsaklig rene elbiler og også noen ladbare hybrider) globalt i 2017 og at om denne vekstbanen fortsetter kan innfasingen av nye elektriske biler økes til 4,5 millioner kjøretøy årlig i 2020. Det tilsvarer om lag 5 prosent av det globale markedet for lettere kjøretøy. Kineserne styrket helt klart sin posisjon som ledende elbil-land og har nå flere elektriske biler enn Europa og USA til sammen. Generøse tilskudd og stram regulering fortsetter å drive denne veksten i Kina. Indeksen viser også at Norge utmerker seg særlig når det gjelder andel elbiler av det totale salget av nye biler. I artikkelen finner du mange artige grafer og interessante tall der Norge støtt ligger i tet.
Mens vi er inne på dette med elektriske kjøretøy, vil jeg nevne at BMW fra juli måned vil teste ut trådløs lading for hybriden 530e iPerformance. BMW har arbeidet med trådløs lading siden 2014, i første omgang dreier dette seg om et ettårig pilotprosjekt som skal teste ut teknologien hos bileiere i California. Hvordan selve ladingen skal foregå vil jeg ikke begi meg ut på å forklare – det kan du studere nærmere i CleanTechnica-artikkelender det kommer frem at BMW selv skryter av at denne formen for strømforsyning vil oppleves som «ekstremt praktisk» for kundene. Ladetiden blir på om lag 3,5 timer.
Og helt på tampen tar jeg med at selveste Rolls Royce nå har satt en foreløpig sluttdato for sitt lange fossile liv. Innen 2040 vil alle modeller være elektriske, den første blir presentert i løpet av ti år, skriver Financial Times. Daglig leder Torsten Müller-Ötvös i Rolls Royce sier at den nye målsettingen først og fremst er drevet av restriksjoner som kommer mot fossilbiler verden over, og ikke av miljøhensyn. – But electrification is the future, full stop. You need to prepare yourself for that.
Kronerullingen ble iverksatt etter at Stortinget i mars besluttet at Norge skal slutte seg til EUs tredje energimarkedspakke og EUs energibyrå Acer. Pengene fortsetter å rulle inn, men professor Tarjei Bekkedal ved Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Oslo sier til Dagsavisen at han ikke tror giverne vil få valuta for pengene.
Bekkedal, som synes det er for lite debatt om EU-spørsmål, ser søksmålet som en protestmarkering og synes ikke det er kritikkverdig å bruke domstolene i et tilfelle som dette. Likevel understreker han at det er to grunner til at det ikke vil vinne fram.
Bakgrunn: Dette handler Acer-striden om, på fem og et halvt minutt (eller bare klikk play under)
Podcast link
Det første er at Stortingets vedtak bygger på en korrekt vurdering av grunnlovsspørsmålene, foretatt av Justisdepartementet lovavdeling.
Det andre er at domstolene vil legge Stortinget og regjeringens vurdering til grunn for sin grunnlovstolkning.
– Det er i første rekke i rettsspørsmål som angår noen menneskerettigheter, at domstolenes kontroll med Stortinget og regjeringens myndighetsutøvelse er intensiv. Acer dreier seg ikke om et slikt spørsmål, sier Bekkedal til avisen.
Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU, opplyser til Dagsavisen at de ikke lar seg avskrekke av dette.
