Teknologiutviklingen må akselerere voldsomt om vi skal nå lavutsslippssamfunnet viser den helt nye Enova-rapporten «Det norske lavutslippssamfunnet etter 2050».
På oppdrag fra Enova har fem forskningsmiljøer i Norge beskrevet hvordan lavutslippssamfunnet i 2050 kan se ut.
Framtidsbildene er utarbeidet av CICERO, NTNU, Nord Universitet, cChange AS og et samarbeid mellom Vestlandsforsking og NMBU. I rapporten skisserer Enova viktige veivalg og utfordringer på vei mot 2050.
Ifølge forskerne viser framtidsbildene at teknologiutvikling ikke vil være nok til å skape morgendagens bærekraftige samfunn.
Det trengs innovasjon som kan redusere karbonfotavtrykket vårt med nye forretningsmodeller og nye måter å utforme byene våre på.
– Vi forventer at teknologiutviklingen vil akselerere, og det er viktig at vi har fullt trykk på teknologisk innovasjon, men ny energi- og klimateknologi alene vil ikke være nok. I tillegg til en rask utbredelse av lavutslippsteknologi vil vi være helt avhengige av at deler av livene våre og samfunnet generelt blir organisert på en måte som gir atskillig lavere karbonfotavtrykk.
Det sier Enovas senioranalytiker Even Bjørnstad og forfatter av rapporten i en pressemelding.
– Framover mot 2050 blir det viktig for samfunnet og næringslivet å støtte opp under all innovasjon som bidrar til å redusere karbonfotavtrykket vårt, sier Bjørnstad.
Utslippene vil øke
I bestillingen fra Enova skulle forskningsmiljøene ta hensyn til rammevilkår som global ressurssituasjon og samfunnsorganisering.
– Teknologiutvikling og øvrig innovasjon vil aldri skje i et vakuum. Skal vi se på hvordan vi kan nå lavutslippssamfunnet, må vi derfor se både på hvordan dette kan skje innen disse rammene, og hvordan et slikt framtidssamfunn utfordrer rammene, forklarer Bjørnstad.
– Den såkalte Kaya-identiteten forklarer omfanget av klimagassutslipp med fire faktorer: Befolkningsvekst, økonomisk velstandsnivå, hvor mye energi som går med til å skape de verdiene og hvor mye klimagassutslipp som den nødvendige energiproduksjonen fører med seg. Begrepene energiintensitet i økonomien og karbonintensitet i energiforsyningen brukes gjerne om disse to siste faktorene. I et globalt perspektiv har vi sett at de to sistnevnte faktorene beveger seg i riktig retning og dermed bidrar til å redusere klimagassutslippene, men befolkningsveksten og den økonomiske utviklingen har såpass stor kraft i motsatt retning at utslippene totalt sett likevel har gått opp, sier Bjørnstad.
Å oppnå et globalt lavutslippssamfunn innenfor rammen av Parisavtalen innebærer betydelige utslippskutt innen 2050.
OECD forutsetter en årlig økonomisk vekst på 3 prosent i denne perioden. Om energieffektiviseringen og dekarboniseringen av økonomien ikke tiltar i styrke, men fortsetter i samme tempo som de siste årene, vil de globale utslippene ifølge Enova ikke gå ned mot 2050, men i stedet øke med over 50 prosent.
– Verdiskaping gjennom økonomisk aktivitet er det som gir samfunnet både offentlige velferdstjenester og forbruksgoder. Det er i rollen som arbeidstakere og lønnsmottakere de fleste av oss tar del i denne verdiskapingen. Effektivisering gjennom teknologisk utvikling fører sammen med globaliseringen til at det stadig må skapes nye arbeidsplasser, og økonomisk vekst blir derfor en politisk nødvendighet i et markedsøkonomisk samfunn. Det betyr at det er energiintensiteten og karbonintensiteten vi i hovedsak kan gjøre noe med for å nå lavutslippssamfunnet. Da vil ikke tradisjonell teknologisk innovasjon være nok, mener Bjørnstad.
Trenger mer innovasjon
Bjørnstad viser til at de årlige ratene for reduksjon av energiintensitet og karbonintensitet må dobles med henholdsvis fem- og ti-gangen de neste årene om vi skal komme i mål. Dagens utvikling ikke raskt nok.
– Da vil det ikke være nok med tradisjonell energieffektivisering og forbedring av teknologi. Vi må også tenke nytt om hvordan vi kan leve gode liv med et lavt karbonfotavtrykk, sier Bjørnstad.
Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at de norske klimagassutslippene var 0,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter lavere i 2016 enn i 2015. Til sammen ble det sluppet ut 53,3 millioner tonn klimagasser fra norsk territorium.
– Veitrafikk hadde den største utslippsreduksjonen fra 2015 til 2016 med 3,6 prosent. Også for olje- og gassutvinning, industri og energiforsyning var det en nedgang, mens det var en økning for øvrige utslippskilder, skriver SSB.
Oljeraffinering
Innenfor industrisektoren var nedgangen størst fra oljeraffinering og petrokjemisk industri.
– Her var utslippene 0,3 millioner tonn, eller 6 prosent, lavere i 2016 enn året før.
Utslippene fra jordbruket har ligget på omtrent samme nivå siden 1990, men nedgang fra andre utslippskilder, særlig fra industrien, har gjort at jordbruket nå står for en større andel av CH4- og N2O-utslippene enn tidligere.
Det nystartede energiskapet jobber seg oppover i det små.
Våren 2016 ble den første åpne folkeemisjonen gjennomført i det nystartede energiselskapet. Da tegnet 247 aksjonærer seg for tilsammen rundt 8 millioner. Prisen lå på 1,50 kroner per aksje, og høyeste investering var på 625 000.
Gjennom november har selskapet gjennomført en rettet emisjon mot sine eksisterende aksjonærer. Det endte med 4,1 millioner friske kroner i kapital, med en pris per aksje på 1,65.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["cVltL"]={},window.datawrapper["cVltL"].embedDeltas={"100":483,"200":397,"300":371,"400":354,"500":354,"600":354,"700":354,"800":354,"900":354,"1000":354},window.datawrapper["cVltL"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-cVltL"),window.datawrapper["cVltL"].iframe.style.height=window.datawrapper["cVltL"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["cVltL"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("cVltL"==b)window.datawrapper["cVltL"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
– Veldig fornøyd
Selskapet som har tatt sikte på å bli «det grønne Statoil» har lagt ambisiøse mål for seg selv.
– Hvordan har det gått så langt?
– Vårt løp er å hente inn litt penger underveis for å gjennomføre langsiktige satsinger. I stedet for å hente inn én stor sum og ha det på bok, henter vi inn så vi har nok for det nivået vi er på. Slik sett er vi veldig fornøyd med denne runden, svarer daglig leder Vegard Frihammer i Greenstat.
Greenstat og NEL inngår samarbeid om bygge hydrogenfabrikker i Norge
Totalt var det 65 av 298 aksjonærer som tegnet seg i denne runden, og fylte 75 prosent av tegningen på 3,3 millioner aksjer. De resterende 25 prosent legges ut til nye aksjonærer like over nyttår. Pengene skal brukes til å bygge opp datterselskapene Greensight, Greenmakers og Greenstat Hydrogen.
– Målet var ikke å hente mest mulig fra eksisterende aksjonærer. De har jo allerede investert i selskapet, så denne runden var svært positiv i så måte.
Tjente fett på gamblingaksjer
Kjetil Myrild Aasen var den som kjøpte desidert flest aksjer under emisjonen. Med en engangsinvestering på 1,65 millioner kroner seilet han umiddelbart opp som selskapets største enkeltaksjonær.
Han har i stor grad holdt seg unna medienes søkelys, og har ikke svart på Syslas henvendelser. BA skrev at Aasen hadde en inntekt på 23,65 millioner kroner i fjor. Brorparten tjente han ved salg av aksjer i selskapet Gaming Innovation Group (GIG), som leverer tjenester og systemer rettet mot gamblingselskaper, og interaktiv underholdning.
– Jeg er ingen daytrader. Jeg har stort sett et langsiktig perspektiv, sa Myrlid Aasen til avisen, og fortalte at han investerer i gründerbedrifter «mer med hjertet enn med hjernen».
Hør Podcast-serien: Veien mot «det grønne Statoil»
Greenstat har gitt tilbud om leveranse av hydrogen til flere av rederiene som nå kjemper om å vinne hydrogenferge-anbudet på Hjelmeland. Illustrasjon: Greenstat
Frihammer sier han er svært ydmyk og takknemlig for at folk velger å satse langsiktig på energiselskapet.
– Vi legger jo hodet på blokken og ber folk satse pengene på oss.
Tidligere har Trond Mohn, Christian Michelsen Research og Universitetet i Bergen vært de største eierne.
– Kommer ikke til å tjene penger før 2020
Analytiker Karl Johan Molnes sa til Sysla i 2015 at hydrogen er som en baby, og at selskapene må få tid til å vokse opp.
Selv om det sakte med sikkert går i riktig retning for Greenstat er det langt igjen til mål.
– Ingen kommer til å tjene penger på hydrogen før i 2020, tror Frihammer.
Greenstat-prosjekt i Tyssedal: I denne fabrikken vil de erstatte kull med hydrogen
Alt handler fortsatt om å posisjonere seg i markedet, mener han. På styremøtet forrige uke ble det vedtatt å opprette et nytt selskap – Greenstat energy.
– Det kommer vi til å ha fokus på gjennom 2018, der planen er å satse på tre-fire prosjekter som sikter seg inn energisalg til næringsbygg og borettslag, sier Frihammer.
Det skjer fordi Høyre, Frp, KrF og Venstre under behandlingen av statsbudsjettet på Stortinget bestemte seg for å gå et skritt lengre enn de gjorde i budsjettforhandlingen
– Vi i energi- og miljøkomiteen mente at forslaget i statsbudsjettet ikke var offensivt nok, forteller nyvalgt stortingsrepresentant for Høyre, Lene Westgaard-Halle, til Dagbladet.
De borgerlige partiene legger derfor inn et tillegg som slår fast at det skal åpnes ett til to områder for flytende havvindkraft i norsk farvann. Det skal også følge med støtte fra Enova slik at et fullskala pilotanlegg kan komme på plass.
Les også: Her er mulighetene for norske leverandører innen havvind
Målet er ikke å få mer fornybar energi inn i det norske kraftmarkedet, men å legge til rette for at dette kan bli en lønnsom næring for Norge.
– Det finnes to typer havvindmøller. De vindmøllene som står fast på havbunnen og de som er flytende i havoverflaten. De som står fast er det mange som er gode på, men det er ikke tilfellet for flytende vindmøller. Her har Norge et fortrinn. Statoil har akkurat åpnet verdens størst flytende vindpark utenfor kysten av Skottland, påpeker Westgaard-Halle.
Les også: Norske redere dro inn over fire milliarder fra havvind i fjor
I våres lanserte selskapet to fossilfrie aksjefond, og nå fjerner Storebrand fossile investeringer også fra sitt største rentefond, opplyser selskapet i en pressemelding. Endringen kunngjøres i forbindelse med toppmøtet «One Planet» i Paris denne uken.
– Fossilfrie strategier er et kraftig verktøy som hjelper oss med å skifte milliarder bort fra investeringer uten fremtid og til attraktive investeringer med positiv klimapåvirkning. Med denne endringen så viser vi en tydelig posisjon innenfor fossilfrie investeringer, sier administrerende direktør Jan Erik Saugestad i Storebrand Asset Management.
Les også: Storebrand har solgt kullaksjer for 750 millioner
I pressemeldingen beskrives fondet Storebrand Global Kreditt IG som «et aktivt rentefond som hovedsakelig investerer i internasjonale bedriftsobligasjoner». Fondet investerer ikke i energisektoren og unngår dermed selskaper som i hovedsak driver med til kull-, olje- og gassutvinning eller relaterte aktiviteter.
Storebrand skriver også at de oppfordrer investorer til å «flytte pengene sine i en mer bærekraftig retning».
Ifjor kastet Oljefondet ut 59 kullverstinger på bakgrunn av det nye kullkriteriet. Dette er positivt, men arbeidet går for tregt, mener Greenpeace. Tidligere generalsekretær i WWF-Norge og nyansatt sjef for Røkkes forskningsskip, Nina Jensen, mener de potensielle klimagevinstene av å la Oljefondet få investere direkte i fornybar energi er enorme.
Også universiteter skal begynne å investere grønnere, og har helt fossilfrie investeringer som mål innen fire år.
I den nye NVE-rapporten Virkninger av klimaendringer på BKKs kraftproduksjon står det at mer nedbør vil gi økt kraftproduksjon, men samtidig viser også rapporten at mye vann vil måtte slippes forbi kraftverkene, såkalt flomtap.
– Kraftprodusentene på Vestlandet må ta hensyn til økte temperaturer og mer nedbør når de planlegger framtidens produksjonssystem, slik at vi utnytter tilsiget best mulig, sier Anne Vera Skrivarhaug, avdelingsdirektør i NVE, i en pressemelding.
Sysla Podkraft: Derfor vil BKK bruke 30 millioner på oppstartselskaper
Økningen i flomtap er større enn økningen i produksjonen, ifølge rapporten, og utnyttelsesgraden (andelen av det tilgjengelige tilsiget som utnyttes til kraftproduksjon) i vannkraftverkene på Vestlandet går derfor ned. Det vil også bli vanskeligere å planlegge produksjonen fordi det vil være store variasjoner fra år til år.
Mens det hittil har vært slik at tilsiget har vært størst om våren som følge av snøsmelting, vil en større del av tilsiget komme utover høsten og våren i løpet av århundret. Både fordi det blir mer nedbør på høst og vinter, men også fordi snøen vil komme stadig senere og smelte tidligere på året på grunn av økte temperaturer.
Les også: BKK skal kutte minst 150 stillinger innen 2020
– Analysen indikerer at vi vil greie å utnytte ganske mye av vannet, og mest der BKK har kraftmagasiner. Regulerte vassdrag kan også redusere skadevirkninger av økte flommer som klimaendringene vil føre med seg, fordi vann kan holdes igjen i magasinene og dempe flomtoppene, sier Erik Spildo, konstituert konserndirektør Produksjon i BKK.
Anders Bjartnes
er ansvarlig redaktør i Energi og Klima og redaktør for Norsk Klimastiftelses publikasjoner. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som har gått. Spalten heter “Fem på fredag” og du kan abonnere på den her.
Frankrikes president Emmanuel Macron samler politiske ledere, næringslivstopper og kjendiser til klimatoppmøte i Paris til uken, men USA skal representeres av en lavt rangert diplomat fra landets ambassade i den franske hovedstaden. Omkring 50 statsledere vil delta, blant andre den britiske statsministeren Theresa May og Spanias Mariano Rajoy.
Fra Norge deltar både statsminister Erna Solberg og klimaminister Vidar Helgesen.
Kinas visestatsminister Ma Kai er blant deltakerne, etter invitasjon fra den franske presidenten, FNs generalsekretær António Guterres og Verdensbankens president Jim Yong Kim.
Blant næringslivstoppene og kjendisene som har varslet sin ankomst er skuespilleren Leonardo DiCaprio, Bill Gates, Arnold Schwarzenegger og Michael Bloomberg.
Det er for å holde trøkk i klimastrevet til tross for amerikanernes utgang av Paris-avtalen at Macron kaller sammen til møtet. Euractiv skriver fra Paris at møtet representerer en dreining i det globale klimaarbeidet. Det er ved å mobilisere alle «stakeholdere», byer, sivilsamfunn, næringsliv, finans, at arbeidet kan drives fremover.
De rike landene har lovet å sikre 100 milliarder euro årlig til finansiering av klimatiltak i fattige land, men er ikke i nærheten av å oppfylle dette løftet. USAs utgang av Paris-avtalen betyr også at det er blitt vanskeligere å reise statlige penger. Paris-møtet har derfor som mål å mobilisere mer privat kapital.
EU-kommisjonen arbeider med et prosjekt som vil tvinge finanssektoren til å rapportere systematisk om klimaeffektene av deres investeringer, og et veikart i denne retningen vil bli lagt frem på Paris-toppmøtet.
En rekke initiativ er ventet lansert, blant annet er The International Solar Alliance nå formelt etablert som en internasjonal organisasjon. Dette er et fransk-indisk initiativ og samler nå 121 land som er rike på solressurser. Målet er å få bygget ut 1000 GW solenergi innen 2030 og mer enn 1000 milliarder dollar i finansiering av solprosjekter i utviklingsland.
Det franske utenriksdepartementet har sendt ut en liste med saker som skal løftes frem i paneler under toppmøtet. Spørsmål knyttet til finansiering står på dagsorden i to av panelene, mens mobilisering av lokal og regional klimahandling er et annet tema som skal drøftes.
Offshore vind:
Det har i mange år vært snakk om å få til et offshore vind-prosjekt ved Cape Cod i Massachusetts. Men nå er planene skrinlagt for godt. Vindmøllene var planlagt plassert innen synsvidde fra feriehusene til noen av USAs mektigste og rikeste familier, og det ble for meget blant annet for Kennedy-klanen og fossilindustri-milliardæren Bill Koch. Men om dette prosjektet legges vekk, er det mange historier i nyhetene om nye offshore vind-prosjekter rundt i verden. Danske Ørsted (tidligere Dong Energy) er kommet et steg videre med et stort 2 GW-prosjekt i Taiwan. Også Australia kan få sitt første offshore vindanlegg. Dansker er med også her. Fondet Copenhagen Infrastructure Partnership er med på å sy sammen finansieringspakken som er nødvendig for å bygge anlegget.
Fossilforbud:
En god del land har etter hvert fattet vedtak om at diesel- og bensinbiler skal forbys fra en viss dato et stykke inn i fremtiden. Nå kan California få et slikt vedtak – riktignok så langt frem som 2040. Billigere batterier fremmer utviklingen i retning elbilens overtak. Nå har Bloomberg New Energy Finance lagt frem en ny rapport som viser at prisfallet på batterier har vært svært kraftig det siste året. Kostnadene har falt 24 prosent og er nå på $209/kWh. I 2010 var tilsvarende pris $1000/kWh. Ytterligere prisfall er ventet og ifølge Bloomberg New Energy Finance er $100 et slags «tipping point» der elbilen blir billigere enn fossile alternativer. Dette er ventet i 2025. Kanskje en fossilbil-sluttdato i 2040 om noen år vil fremstå som svært konservativt? Californias guvernør Jerry Brown er en sterk talsmann for kraftfull klimapolitikk. De som ikke fikk med seg intervjuet han ga med Ole Torp nylig, bør ta seg tid til å se.
Avkarbonisering:
Eurelectric, som er den europeiske sammenslutningen av selskaper i kraftsektoren, erklærer nå at sektoren vil gjøre hva den kan for å oppnå en karbonnøytral elektrisitetsproduksjon i Europa «well before» 2050. Den langsiktige visjonen innebærer satsing på investeringer i både nett og produksjon. Målet er at elektrisitet skal overta for fossilenergi både i transport, oppvarming og industri. Europa har et langt stykke å gå – det er mye kull og gass som må ut av drift for å realisere en utslippsfri kraftsektor. Den britiske tenketanken Sandbag presenterte denne uken sin rapport om ETS (det europeiske kvotemarkedet) i 2017, og de som vil studere utviklingen i Europas kvoteregulerte klimautslipp kan finstudere den. Det mest iøynefallende et kort blikk viser, er at tyske brunkulldrevne kraftverk fyller mange av plassene på topp-ti listen over verstingene.
Gassens rolle i UK:
Storbritannia er en viktig importør av norsk gass og fortellingen om den norske gassens betydning for britenes reduserte klimautslipp gjentas jevnt og trutt. Det er ingen tvil om at britenes karbonprisgulv har fremmet gassens rolle på bekostning av kullet, men hva er bildet på lengre sikt? I en ny rapport viser UK Energy Research Centre at gass må spille en ganske begrenset rolle i Storbritannia på lengre sikt – dersom klimamålene skal kunne nås. Særlig hvis det ikke blir noe fart i utviklingen av karbonfangst – og lagring, vil gassbehovet falle dramatisk frem mot midten av århundret. Hos Carbon Brief skriver en av forskerne bak rapporten, Steve Pye, om gassens begrensede rolle som «bro» mot lavutslippssamfunnet.
I november ble det gjennomført vellykkede modelltester av den flytende vindmøllen OO-Star Wind Floater i en bølgetank ved Sintef i Trondheim. OO-Star Wind Floater-konseptet er utviklet av Dr. techn. Olav Olsen.
– Testene har vist at konseptet fungerer som forventet og vi ser frem til å benytte testresultatene til videre kalibrering av analysemodeller og ytterligere optimalisering av konseptet, sier administrerende direktør Olav Weider i Dr.techn. Olav Olsen.
Les også: Vil gjøre det enklere å få på plass havvindturbiner
Metoden som ble brukt heter Real-Time Hybrid testing, som er utviklet ved Sintef Ocean i samarbeid med NTNU.
– Sintef Ocean har utviklet en metode hvor bølger og strøm generes i bølgetanken, mens et sett av vaiere og vinsjer benyttes for å simulere vindlasten på turbinen. Vindlasten beregnes med et anerkjent simuleringsverktøy mens testen pågår og oppdaterer forventet last på turbinen basert på bevegelsen til flyteren, et simulert vindfelt og turbinoppførselen. Dette gir mulighet for å teste et stort antall lastkondisjoner, forklarer Weider.
Bildet viser modellen av den flytende vindmøllen i bølgetanken. Skalaen på modellen er 1:36. Foto: Sintef
Testene inkluderte typiske produksjonskondisjoner, stormkondisjoner og feilmekanismer for turbinen.
– De foreløpige vurderingene av resultatene indikerer at testene stemmer bra med beregningene som er utført, sier direktøren.
Konseptet OO-Star Wind Floater har vært partner i EU-prosjektet Lifes50+ siden 2015.
– Det har hatt stor betydning for oss, ettersom dette har gitt oss finansiering for videreutviklingen og samtidig gitt oss muligheten til å vise at konseptet er godt egnet for større turbiner og et stort antall interessante lokasjoner, forteller Weider.
Han sier de nå jobber med å finne mulige samarbeidspartnere og støttespillere som kan bidra til utviklingen av en fullskala demonstrator både her til lands og globalt.
Les også: Slik vil gründer Magne Tolo installere flytende vindmøller
Semco Maritime skal utføre ingeniørarbeidet for det danske energiselskapet Ørsted i forbindelse med offshore substasoner på Hornsea Project Two Offshore Windfarm utenfor den britiske kysten.
Havvindparken vil få en kapasitet på 1386 MW, som er nok til å gi strøm til over 1,3 millioner hjem i Storbritannia. Det gjør Hornsea Project Two til den største havvindparken i verden, og den blir dermed større enn Hornsea Project One som det danske energiselskapet for tiden har under bygging.
Hornsea Project Two vil bli bygget 89 kilometer fra kysten av Yorkshire og er ventet å være i drift fra 2022.
– Vi er svært fornøyd over at Ørsted har valgt å involvere oss tidlig i projektets utviklingsfase, og vi er stolte av å kunne levere løsninger basert på våres erfaring og suksessrike gjennomførelse av 16 offshore substasjoner siden 2002, sier Tommy Flindt i Semco Maritime i en pressemelding.
De to aktørene jobber også sammen med leveranser på Hornsea Project One.
Engineering-oppgaven skal utføres ac Semco Maritimes kontorer i Esbjerg og Ballerup fra november i år og til oktober neste år.
