Maria-feltet i Norskehavet var tyske Wintershalls store prestisjeprosjekt på norsk sokkel, men har blitt en gigantisk nedtur for oljeselskapet.
Feltet ble satt i drift like før nyttår i 2017, om lag ett år tidligere og 20 prosent rimeligere enn planlagt, men siden har det gått verre. I februar ble feltet stengt på grunn av lav produksjon. Ifølge Dagens Næringsliv er oljereservene redusert med 71 prosent, fra 207 millioner til 60 millioner fat. Årsaken er at det er vanskeligere å få opp oljen enn ventet.
Fakta
Forlenge
Lukke
Wintershall
Tysk oljeselskap med hovedkontor i Kassel
Eid av kjemigiganten BASF
Etablert på norsk sokkel i 2006
500 ansatte i Norge
Operatør for feltene Brage, Vega og Maria, som er i produksjon
Også operatør for Nova-prosjektet
Skal slås sammen med DEA
Problemene førte til at selskapet i fjor skrev ned Maria-feltets verdi med 186,6 millioner dollar, viser årsregnskapet som nylig ble sendt inn til norske myndigheter. Summen tilsvarer 1,5 milliarder kroner med fjorårets dollarkurs.
– Ettersom Maria-feltet har levert dårligere enn ventet, og på grunn av myndighetenes oppdaterte ressursanslag, ble verdien skrevet ned. I løpet av feltets levetid har vi ambisjoner om å produsere alle de utvinnbare fatene på feltet, som skissert i utbyggingsplanen. Vi jobber hardt med tiltak for å bedre produksjonen på Maria-feltet, skriver kommunikasjonssjef Stefan Leunig i en e-post til Sysla.
Oppstart i det blå
I et intervju med Sysla i forrige uke la ikke konsernsjef Mario Mehren skjul på at han er misfornøyd med Maria-feltets utvikling.
– Det som har skjedd, er skuffende. Vi vet at det er risiko knyttet til grunnforholdene på olje- og gassfelt, men det er en nedtur når risikoen materialiserer seg på denne måten. Jeg ville foretrukket at det ikke skjedde, men nå må vi se framover, sa konsernsjefen.
Det er nå uvisst når feltet kan komme tilbake i drift.
– Det kommer litt an på resultatene av undersøkelsene vi gjør nå. Det er viktigere at vi tar de riktige beslutningene på lang sikt enn at vi kommer fortest mulig i gang igjen. Oljen er der – vi må bare finne ut hvordan vi skal få den opp, sa Mehren.
Høyere inntekter
Wintershalls regnskap viser at selskapet i fjor omsatte for 1,7 milliarder dollar, knapt 14 milliarder kroner, i Norge. Det var en oppgang på 42 prosent fra 1,2 milliarder dollar året før. På bunnlinjen ble det et overskudd på 332,5 millioner dollar, 2,7 milliarder kroner, før skatt. Også det var en kraftig oppgang fra 123 millioner dollar i 2017.
Selskapet ønsker ikke å kommentere de finansielle resultatene for Norge spesifikt.
Wintershall skal investere 20 milliarder på norsk sokkel
Selskapet investerer om lag 20 milliarder kroner på norsk sokkel i årene fra 2017 til 2020.
“Denne strategien illustrerer selskapets engasjement i Norge, en vekstregion som vil bli enda viktigere etter fusjonen mellom Wintershall og DEA er gjennomført. Norge utgjør mer enn en tredjedel av Wintershalls globale letebudsjett,” skrev selskapet i forbindelse med sin kapitalmarkedsdag i mars.
Fusjon snart i mål
I desember 2017 ble det kjent at Wintershall og den tyske konkurrenten DEA skal slås sammen. Fusjonen har gått treigere enn ventet, men nærmer seg nå målstreken.
Fusjonen med DEA tar lenger tid enn Wintershall trodde
Sammenslåingen skal fullføres innen utgangen av juni.
Familien Grieg fra Bergen har utvidet sitt hovedkontor i C. Sundts gate, like ved Vågen.
Herfra drives de ulike delene av virksomheten til den tradisjonstunge bergensfamilien.
Dette er en familie med maritime tradisjoner, og lenge var shipping det viktigste de drev med. Men de tidene er forbi.
I mange år nå har sjømatvirksomheten vært motoren i gruppen.
– 2018 var et godt år, takket være fisken. Men vi hadde omsetningsvekst i alle virksomhetene, sier Wenche Kjølås. Hun er administrerende direktør i Grieg Maturitas, som er familiens eierselskap.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var t in a.data["datawrapper-height"]){var e=document.getElementById("datawrapper-chart-"+t);e&&(e.style.height=a.data["datawrapper-height"][t]+"px")}})}();
Snev av optimisme
De siste årene har det vært lett å skrive om resultatene til gruppen.
Høye laksepriser har gjort lakseoppdrett til en gullgruve, mens det globale shippingmarkedet har ligget i stabilt sideleie i årevis.
Men nå er det et snev av optimisme å spore hos direktøren.
– I deler av fjoråret så vi bedre rater. Bedringen har gått saktere enn vi trodde, men det går sakte oppover, sier hun.
Selskapet eier en flåte på 31 såkalte «open hatch»-lasteskip, og syv konvensjonelle tørrlastskip.
Shipping i pluss
På grunn av overkapasitet, og usikkerhet rundt verdenshandelen mellom noen av verdens største land, har markedet vært dårlig lenge.
Men «open hatch»-skipene har nå funnet en ny nisje: Transport av deler til vindmøller.
Skipene har egne kraner og egner seg godt til transport av disse store modulene – noe som var med på å øke omsetningen og bedre resultatene til datterselskapet Grieg Star.
Ifølge årsrapporten til Grieg Maturitas endte Grieg Star med et positivt driftsresultat på 51 millioner i 2018, mens de året før tapte 121 millioner på driften.
All time high på laks
Men det er ikke til å komme utenom at det var laksen som bidro mest til Grieg-familiens lommebøker i fjor, som i året før.
Veksten i produksjon var på 20 prosent fra 2017.
Aldri før har Grieg Seafood solgt mer laks: 75.000 tonn.
– Målet vårt er å levere 100.000 tonn laks i 2020. Og foreløpig går det fint på sjømatfronten. Asia skal ha mer mat, og de elsker laks, sier Kjølås.
Satser digitalt
Oppdrettsvirksomheten til Grieg ligger i Rogaland og Finnmark i Norge.
Selskapets aktivitet på Shetland har opplevd store biologiske utfordringer. De produserer også laks på Canadas vestkyst.
For å bedre driften har selskapet i det siste vært opptatt av å fornye måten de driver på, og har satset mye på å bedre den digitale analysen av data som et viktig verktøy for å forbedre driften.
– På den måten ser vi lettere hvordan butikken går, forklarer direktøren.
Hun påpeker at dette også reflekteres i måten de ansetter på i Bergen.
– Vi ser alltid etter dem som er opptatt av å bruke digitalt verktøy i jobben, sier hun.
Tøff start på 2019
2019 har så langt startet bra for sjømatsiden av driften, men på shipping er det igjen turbulens.
– Det er mye usikkerhet i verden i dag, og vi er veldig eksponert for det i vår virksomhet som er over hele verden. Det har vært en tøffere start på året enn forventet for shipping, sier Kjølås.
Oppdretts-selskapet Nova Sea deler ut deler av milliardoverskuddet til sine ansatte.
Ifølge iLaks, som først omtalte saken, får hver av de 281 ansatte 203.000 kroner i bonus etter et svært vellykket årsresultat. Tilsammen bruker selskapet 51,5 millioner på bonusutbetalingene.
Nova Sea har vokst seg store og doblet i år resultatet før skatt fra 2015 på 544 millioner kroner.
Ikke første gang de ansatte kan juble
Selv om flere hundre tusen i ekstra lønning sannsynligvis blir tatt godt i mot av de ansatte, er det ikke første gang selskapet belønner sine arbeidere.
Les mer om selskapet i faktaboksen under:
Fakta
Forlenge
Lukke
Nova Sea AS
Nova Sea AS en av de største nordnorske produsentene av oppdrettslaks med 33,33 heleide og 4 deleide laksekonsesjoner.
Selskapet ble opprettet i 1972. Den gang het det Lovund sjøprodukter. Gründer var Steinar Olaisen, som ble en av Norges laksepionerer.
Nova Sea AS driver også med bearbeiding og salg av laks, samt deltakelse i havbruksrelaterte virksomhet.
Også i 2018 ble en saftig bonus delt ut. Den gang var summen på 220.000 kroner inkludert feriepenger for de som hadde jobbet hele året.
Ordningen som lå bak bonusutbetalingen i 2018 innebar at de ansatte hvert år får skulle få fire prosent av resultatet etter skatt. I tillegg kom prestasjonsbaserte bonuser.
I 2016 vanket det i snitt 202.000 kroner per ansatt, mens i 2015 fikk ansatte 95.000 kroner hver.
Hver ansatt har derfor fått nærmere 720.000 kroner i bonus de siste fire årene.
Eier norges nest største smoltanlegg
Selskapet har en 40 år gammel historie som oppdretter av laks, og eier i dag 24 oppdrettsanlegg spredt rundt kysten sør og nord for Mo i Rana i Nordland.
Nova Sea hadde blant annet et av Norges nest største smoltanlegg i 2018 med anlegget Helgeland Smolt på 22.200 kubikkmeter.
Oppdretsselskaper er eid av Vigner Olaisen og Marine Harvest, og holder til på den fem kvadratkilometer lille øya Lovund i Nordland fylke.
Selskapets årsomsetning for 2018 endte ifølge iLaks på 2,5 milliarder, med et overskudd på nærmere en milliard.
Oljeselskapet Vår Energi omsatte i fjor for 29,2 milliarder kroner, opp 30 prosent fra 22,5 milliarder året før. Det ga et driftsresultat før avskrivninger og nedskrivninger på 21 milliarder, også det en kraftig oppgang fra 14 milliarder i 2017.
Vår Energi produserte i fjor i snitt 169.000 fat oljeekvivalenter. Omsetningsveksten var godt hjulpet av en langt høyere oljepris. Mens selskapet i 2017 i snitt fikk 51,96 dollar per fat, var tilsvarende tall 69,79 dollar i fjor.
– Resultatene viser at Vår Energi er et sterkt og robust selskap, klar til å imøtegå forventninger om vekst. Siden fusjonen har vi deltatt i to funn, modnet utviklingsprosjektene i Balder- og Ringhorne-området mot en kommersiell beslutning, og vi har inngått avtale med Mime som ny lisenspartner, uttaler toppsjef Kristin Kragseth i en melding.
Fusjon
Vår Energi ble etablert da den italienske oljegiganten Eni og det Stavanger-baserte investeringsselskapet HitecVision er enige om å slå sammen sine norske oljeselskaper, Eni Norge og Point Resources.
Fusjonen ble fullført i desember i fjor.
Regnskapet er utarbeidet ved å slå sammen de to selskapenes resultater. Tallene er beregnet som om fusjonen skjedde 1. januar 2017.
Mandag presenterte Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sitt forslag til nasjonal ramme for vindkraft. Deler av miljøbevegelsen har vært svært negativ, og mottakelsen fra kommunene som er berørt, er blandet. Forslaget skal ut på høring, før det justeres og Stortinget til slutt skal gjøre et vedtak.
Vil ha siste ord
Landssammenslutninga av Norske Vindkraftkommuner består av 47 kommuner som har eller planlegger vindkraft. De reagerer ifølge Klassekampen på at staten får siste ord.
– Nå er vi bare høringspart, men det er ikke godt nok. Sier kommunestyret nei til utbygging, skal ikke staten gi konsesjon for vindkraftverk i den kommunen, sier leder Wenche Tislevoll, som også er ordfører for Høyre i vindkraftkommunen Fitjar i Hordaland.
De 13 områdene NVE mener er mest egnet for vindkraftutbygging berører rundt 100 kommuner, hvorav 30 kom med innspill i fjor høst. Ni var positive, elleve var negative og ti kom med rent faglige innspill.
Skattesystem
Tislevoll tror holdningen til vindkraft vil bli mer positiv om skattesystemet gjør inntektene mer forutsigbare.
– Vårt mål er det samme skattesystemet for vindkraft som gjelder for vannkraften, sier Tislevoll.
Ingen av de politiske partiene Klassekampen har vært i kontakt med vil gi kommunene vetorett til å sette foten ned for vindkraftutbygging i egen kommune, men flere sier det skal legges sterk vekt på kommunenes innspill.
Norsk sokkel forgubbes. Andelen oljearbeidere over 50 år økte fra 2013 til 2016, viste tall fra forskere ved Norce (tidligere Iris). De jobber nå med å oppdatere tallene, men det er utvilsomt at en rekke personer skal gå av med pensjon i årene framover, skriver Aftenbladet.
Samtidig har oljebransjen opplevd sviktende rekruttering. Utviklingen bekymrer administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i bransjeforeningen Norsk olje og gass.
– Svikten kan skyldes to ting. For det første at det er et sammenfall mellom lav oljepris og lav rekruttering. Men det som virkelig uroer meg er hvis svikten skyldes at de unge tror oljebransjen har et kort perspektiv. For det har den ikke. Enhver seriøs analyse viser at vi vil ha behov for olje og gass i veldig mange år. I år skal Equinor starte opp Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen, og det skal drive i 50 år, sier Schjøtt-Pedersen.
Bunnen nådd
Etter at oljeprisen begynte å falle for alvor høsten 2014, ble det gjennomført stortilte nedbemanninger i bransjen. Dermed var det heller ikke mange jobber å rekruttere til. Både høyere utdanning – som oljerettede fag på Universitetet i Stavanger og på NTNU i Trondheim – og videregående skoler opplevde dramatiske fall i søkertall.
Men oljeprisen har steget igjen, Equinor melder om de beste resultatene på lenge og en rekke bedrifter ansetter.
Forskerne ved Norce skriver i notatet at oljebunnen ble nådd i mars 2018 og at det siden har vært «forsiktig sysselsettingsvekst».
Trolig Equinor-rekord
I Equinor er det naturlig avgang som gjør at nedbemanning på sokkelen kan skje uten at selskapet trenger å tilby sluttpakker eller gå til oppsigelser. Samtidig er avgangen så stor at selskapet også må ansette.
Snittalderen på sokkelen er 47 år hos Equinor. Det er helt på linje med resten av selskapet. Av de totalt rundt 20.000 ansatte i selskapet, vil halvparten ha pensjonert seg innen ti år, forteller talsperson Morten Eek.
– Arbeidsstokken vår blir eldre. Da må vi rekruttere for å sikre en god overføring av kompetanse innen industrien. Vi skal i utgangspunktet ansette 50 fagarbeidere hvert år. Fasiten i år blir imidlertid at vi trenger 100 fagarbeidere offshore og 50 til landanleggene, sier han.
Til de 150 stillingene som ble lyst ut, har Equinor fått 3000 søkere. Det er trolig søkerrekord, Eek er ikke kjent med at selskapet har fått så mange søkere i tidligere utlysningsrunder.
Trenger unge og erfarne
– Vi er nå i gang med intervjuer. Tilbakemeldingene fra de som er involvert, er at det er veldig mange gode kandidater. For eksempel har søkere to fagbrev. De har brukt tiden da arbeidsmarkedet var krevende til å sikre seg ekstra kompetanse, sier Eek.
Dermed ser Equinor at det er mulig for bransjen å sikre seg gode arbeidere og ettervekst når store kull skal pensjonere seg i årene framover. Fagarbeideren er innen områder som elektro, mekanisk – og særlig prosess.
– Mange søkere er unge, men det er også en del erfarne. Vi trenger begge dele. Og her er det gode kandidater også leverandørbedriftene kan nyttiggjøre seg, sier Eek.
Tallene fra Norges sjømatråd ble presentert onsdag.
– Verdien av sjømateksporten i første kvartal har vært rekordhøy. Dette er i hovedsak drevet av økte priser på flere av våre viktigste arter. Det er gode, stabile markedsforhold, økt etterspørsel i viktige markeder, og en svak krone mot både dollar og euro, som i sum gir en rekordnotering, sier sjømatanalytiker Ingrid K. Pettersen.
Mindre i volum
Selv om det er registrert en nedgang i volum på 18 prosent i første kvartal, målt mot første kvartal i fjor, er verdiveksten på 7 prosent. Det utgjør 1,8 milliarder kroner.
Eksporten av laks utgjør 245.000 tonn og utgjør en verdi på 16,7 milliarder kroner i første kvartal. Volumet har bare økt med 1,1 prosent mot samme periode i fjor, men verdien har økt med 7 prosent.
– Sjømatnæringen går mot nye rekorder, og det har vi all grunn til å være stolte av. Sjømatnæringen bidrar til arbeidsplasser og verdiskaping som gir ringvirkninger i hele landet vårt, sier fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp).
Klippfisk
Fiskeriministeren er på offisielt besøk i Brasil, etter at han i forrige uke var med kongeparet under deres offisielle besøk i Chile.
– Det er ekstra gøy å se at klippfisken gjør det så bra. Brasil er et av våre viktigste markeder for klippfisk, sier Nesvik.
Norge eksporterte 25.000 tonn klippfisk til en verdi av 1,1 milliard kroner første kvartal. Eksporten har økt med 17 prosent i volum, mens verdien økte med 154 millioner kroner eller 17 prosent. Brasil, Portugal og Den dominikanske republikk var de viktigste markedene for klippfisk i første kvartal.
– Prosjektet er per nå ikke økonomisk lønnsomt, og vi er avhengig av økonomisk støtte for at prosjektet kan realiseres. Derfor har vi søkt om støtte fra Enova, sier Eskil Eriksen, pressekontakt i Equinor, til Aftenbladet.
Han påpeker videre at mulighetene innenfor flytende havvind er store, men at det er behov for teknologiutvikling for at dette markedet skal kunne realiseres.
– Hywind Tampen vil bli det største flytende havvindprosjektet i verden og vil gi oss mulighet til å utvikle teknologi for større skala havvindprosjekter. Flytende havvind samsvarer mye med kompetansen vi har i norsk olje- og gassnæring. Her er det fremtidige muligheter for norsk leverandørindustri, sier Eriksen.
Halvparten i støtte
I konsekvensutredningen, som Equinor leverte i mars, skisserer selskapet at investeringsbeslutning vil bli tatt i september i år, mens fabrikasjon kan starte i oktober og varer ut 2021. Uttauing anslås til mellom mai og juni 2022, mens produksjonsstart er tredje kvartal 2022.
Går dette etter planen vil det skje en vindkraftutbygging av 5 vindmøller med 6 MW turbiner som skal forsyne plattformene på Gullfaks og Snorre med strøm – en såkalt delelektrifisering.
Equinor planlegger å investere rundt 5 milliarder kroner i utbyggingen. Prosjektet er tildelt støtte på 566 millioner kroner fra industriens NOx-fond. Enova kan dekke opp til 50 prosent av investeringskostnadene, altså rundt 2,5 milliarder kroner.
3000 arbeidsplasser
Ringvirkningene av en Hywind Tampen-utbygging anslås til å gi mellom 1550 til 3000 arbeidsplasser, de fleste i utbyggingsfasen.
I utredningen som Multiconsult har gjort i forbindelse med PUD og konsekvensutredning heter det at om hvorvidt Hywind Tampen er samfunnsøkonomisk lønnsomt eller ikke, avhenger av levetiden for prosjektet og hvilke framtidige CO?-priser som legges til grunn, men det vil også være samfunnsøkonomisk gevinst som ikke er mulig å fastsette.
– Selv om kostnadene går nedover inne offshore havvind, vil det kreve støtteordninger i en overgangsfase for å utvikle havvindsparker. Storbritannia etablerte støtteordninger for bunnfaste havvindsutbygginger. Det har realisert prosjekter som har gitt industrien viktig prosjekterfaring og muligheter til å utvikle nye løsninger for å redusere kostnader, forklarer Eskil Eriksen i Equinor.
Norge kan bli storleverandør
Det er nettopp dette poenget SV-politiker Lars Haltbrekken er opptatt av når han er tydelig på at om Hywind Tampen ikke blir samfunnsøkonomisk lønnsomt, mener han det er viktig med et prosjekt som drar i gang utvikling og produksjon av norsk havvind.
– Den store fordelen er at Norge kan bli en storleverandør for fornybar energi for vindkraft. Vi er nødt til å gå inn med subsidier for havvind for å få i gang den satsingen, vi har ikke tid til å sitte og vente på at det skal bli lønnsomt. Vi trenger store prosjekter for å komme i gang og utvikle produksjonen. Må satse langt mer på offshore vind framfor landbasert vindkraft, sier Haltbrekken.
følge The Barents Observer sier det russiske sikkerhetspolitiet FSB tirsdag at Arctic Swan hadde drevet med ulovlig fiske i russisk farvann og dermed brøt regelverk for russisk fiske. Mest sannsynlig blir tråleren liggende til kai i Murmansk i flere dager framover mens saken går sin gang.
The Barents Observer har ikke fått en kommentar til uttalelsen fra FSB fra den norske rederen.
Nær grensa
Arctic Swan ble stanset mens mannskapet på 17 var i gang med rekefiske ved Ajonovskijøyene, nær Fiskerhalvøya, tirsdag i forrige uke. Dette ligger nær den russiske grensa i et område som regelmessig benyttes til militær aktivitet. Båten har vært i Murmansk siden natt til onsdag.
Den norske rederen har hevdet at den 64 meter lange tråleren ikke ble pågrepet av russisk kystvakt, men at den derimot dro til Murmansk etter å ha blitt beordret inn for kontroll etter kun få dager på rekefiske.
– Fartøyet har rapportert korrekt kvantum, men det er usikkerhet knyttet til korrekt anvendelse av omregningsfaktor, sa reder Einar Jan Remøy til bransjeorganisasjonen Fiskebåt.
Rederen presiserte at i den grad det er gjort en formalfeil, så må rederiet ta ansvaret for det. Samtidig understreket han at det er rapportert inn korrekt kvantum for de få dagene som Arctic Swan fisket i russisk sone. Til Sysla opplyste administrerende direktør Audun Måråk i Fiskebåt at tråleren ikke er tatt i formell arrest.
Utenriksdepartementet har tidligere bekreftet overfor VG at generalkonsulatet i Murmansk gir konsulær bistand til kapteinen og mannskapet.
Kan bli dyrt
Det er ikke første gang en norsk båt er i arrest i Murmansk. I april 2017 ble Remøy brakt inn etter at Russland fant en feil ved båtens lisens. Det skulle ta tre uker før tråleren fikk forlate Murmansk.
Saken var oppe i russisk rett fem ganger, og endte i desember i 2017 med at Remøy Havfiske fikk en bot på 5,4 millioner kroner, mens skipperen ble ilagt en bot på 2,7 millioner kroner.
Den gangen var det Fiskeridirektoratet som tok skylda for å ha begått feilen som førte til pågripelsen.
Konflikten mellom direktoratet og Remøy endte til slutt med at Remøy Havfiske i april i fjor fikk dekket bøter og deler av sakskostnadene på 11,2 millioner kroner i et forlik med staten.
– Etter en helhetsvurdering er vi kommet til at dette er en avtale vi kan klare å leve med, selv om vi på langt nær har fått kompensert tapene våre i forbindelse med denne saken, sa styreleder Olav Remøy i Remøy Havfiske den gang.
Britiske Neptune Energy kom inn på norsk sokkel i fjor, da selskapet kjøpte opp franske Engies olje- og gassvirksomhet.
Norsk sokkel er blant selskapets viktigste satsingsområder, og neste år skal det invester 3,6 milliarder kroner i nye prosjekter i Norge. Det er en økning på 152 prosent sammenlignet med 2018.
Det inkluderer blant annet de nye prosjektene Duva og P1, der utbyggingsplanene ble levert tidligere i år, og Fenja-utbyggingen, som Neptune overtok da VNG Norge ble kjøpt opp i fjor. I tillegg kommer oppgraderingen på Njord-feltet, der Neptune er partner.
– Ved å redusere kostnadene, modne frem nye ressurser og samtidig sette i gang nye utbyggingsprosjekter er selskapet rustet for ytterligere vekst i Norge, uttaler norgessjef Odin Estensen i en melding.
I tillegg til nye prosjekter går pengene til å bore utviklingsbrønner på en rekke av Neptunes partnerfelt, samt to letebrønner.
