Det skriver Equinor i en pressemelding onsdag.
Kontrakten TechnipFMC har sikret seg gjelder produksjonsanlegg på havbunnen og installasjon av dette for fase 2 i Johan Sverdrup-lisensen.
Produksjonsanlegget består av fem bunnrammer og totalt 18 ventiltrær med tilhørende komponenter.
Kontrakten forutsetter godkjenning av plan for utbygging og drift (PUD) for Sverdrup fase 2, som ble overlevert i august i fjor, melder Equinor.
TechnipFMC beskriver kontraktsverdien som betydelig, noe som betyr at den har en verdi på mellom 75 og 250 millioner dollar, tilsvarende mellom 640 millioner og 2,1 milliarder kroner.
Johan Sverdrup-feltet planlegger oppstart i november i år. Planlagt produksjonsstart for fase 2 er fjerde kvartal 2022.
Spirit Energy ble etablert i desember 2017, da britiske Centricas olje- og gassavdeling fusjonerte med Bayerngas Norge. Centrica hadde da vært til stede på norsk sokkel siden 2006.
– Vi har bygget oss opp fra et rent leteselskap til å bli operatør, sier Martinsen, som ble toppsjef i desember etter flere år som driftsdirektør.
– Filosofien har vært å bygge opp organisasjonen først, for så å vokse, legger han til.
Skal vokse mer
Derfor mener han Oda-utbyggingen har passet som hånd i hanske for Spirit. Feltet startet produksjonen lørdag 16. mars – drøyt fire måneder tidligere og 15 prosent rimeligere enn antatt.
– Det er et relativt lite prosjekt, men stort nok for et lite operatørselskap, sier Martinsen.
Fakta
Spirit Energy
Olje- og gasselskap
Etablert da Centricas oljeavdeling fusjonerte med Bayerngas Norge i 2017
Eid av Centrica (69 prosent) og Stadtwerke München
Virksomhet i Norge, Storbritannia, Nederland og Danmark
150 ansatte i Norge, 1000 globalt
Produserer 85.000 fat oljeekvivalenter daglig fra 14 felt på norsk sokkel
Operatør for feltene Vale og Oda i Norge
Norsk hovedkontor i Bjergsted i Stavanger
Fra før er Spirit operatør på Vale-feltet, som ble kjøpt av Equinor i 2012. Ifølge Martinsen er norsk sokkel en viktig prioritet for Spirit i årene som kommer.
– Vi har klare ambisjoner om å vokse i Norge. Det kan skje både gjennom utvikling av de eiendelene vi allerede har, leting og nye oppkjøp. Jeg tror det er viktig at vi ikke bare bruker et verktøy for å vokse, sier Martinsen.
Spirit har i dag 150 ansatte i Norge, de fleste ved hovedkontoret i Stavanger. Globalt har selskapet om lag 1000 ansatte.
Mellomstort selskap
Han anslår at 50 prosent av investeringsbudsjettet brukes i Norge. De siste tre årene er det investert om lag åtte milliarder kroner her.
– Trolig blir tallet tilsvarende de neste tre årene, sier Martinsen.
Denne utviklingen er godt nytt for oljebransjen
Dermed bruker selskapet om lag 16 milliarder kroner på norsk sokkel på seks år.
Den daglige produksjonen i Norge er på cirka 85.000 fat – omtrent halvparten av totalen for selskapet. Det plasserer Spirit blant de mellomstore selskapene på sokkelen. Til sammenligning produserer Wintershall 100.000 fat daglig.
– Vi har kommet opp i en relativt stor produksjon på få år. Eierandeler i Statfjord og Kvitebjørn har vært en viktig grunn til det, sier Martinsen.
– For oss er det viktig at vi gjør som vi sier, mener Lundin-sjef Kristin Færøvik.
Deling av data er et av temaene som opptar oljebransjen om dagen. Mange mener at mer åpenhet må til for å utvikle industrien videre. I går hadde Færøvik med seg en god nyhet da hun gjestet en konferanse på Universitetet i Stavanger (UiS): Lundin Norway vil dele all data fra undergrunnen på Edvard Grieg-feltet med universitetets senter for økt utvinning.
– Nå får senteret noe konkret å jobbe med. De kan teste egne modeller på et felt som skal være lenge i drift, sier Færøvik til Sysla.
Trengte data
Nyheten er et stort gjennombrudd for forskningsmiljøet på Ullandhaug.
– Det er den beste gaven jeg kunne fått. Det var vill jubel her da vi fikk vite dette – vi trodde knapt det var sant. Jeg tror mange misunner oss, sier Merete V. Madland, som leder senteret.
Fakta
IOR-senteret
Forsker på økt utvinning fra feltene på norsk sokkel
Etablert i Stavanger 2014, etter kamp mot Bergen og Trondheim
Tre partnere: Universitet i Stavanger, forskningsinstituttet Norce (tidligere Iris) og Institutt for energiteknikk (IFE)
Har også 11 brukerpartnere fra olje- og serviceindustrien
IOR står for “improved oil recovery”
Det nasjonale IOR-senteret (improved oil recovery) ble etablert i Stavanger i 2014, etter hard kamp med forskningsmiljøer i Bergen og Trondheim. Senteret driver tverrfaglig forskning for å finne ut hvordan oljebransjen kan få mer ut av feltene på norsk sokkel.
– Oljekrisen har satt fart på digitalisering i bransjen
I dag er den gjennomsnittlige utvinningsraten 47 prosent – altså ligger over halvparten av oljen og gassen igjen i bakken. Det uttalte målet er å få utvinningsgraden opp i 70 prosent.
Senteret ble etablert med store forventninger om konkrete resultater. Det har imidlertid vært vanskelig uten et omfattende datagrunnlag fra norsk sokkel.
– Da vi fikk oppdraget, var en viktig forutsetning at vi fikk tak i feltdata. Det har vi hatt på agendaen i fem år. Vi har fått litt tidligere, men aldri i nærheten av en mengde som dette, sier Madland.
Per Øyvind Seljebotn, fra venstre, Merete V. Madland og Kristin Færøvik. Foto: Ola Myrset
Nytt felt
Nå har hun fått mer enn hun våget å håpe på.
– Jeg har aldri hørt om lignende, verken i Norge eller internasjonalt, sier Madland.
– Oljebransjen har deleangst
Hun mener det er spesielt interessant at de nå får data om et nytt felt. Edvard Grieg ble satt i produksjon i 2015.
– Feltet skal produsere i 30 år til. Det betyr at vi kan følge det fra tidlig fase og finne ut hvordan utvinningen kan bli bedre, sier Madland og peker på at kunnskapen også kan overføres til andre felt på norsk sokkel.
– Jeg har stor respekt for at Lundin deler denne informasjonen. Det innebærer også en forpliktelse for oss. Jeg håper vi klarer å komme tilbake med informasjon som er nyttig for selskapet, sier Madland.
Vil tjene mer
Det håper også Kristin Færøvik.
– Vi deler jo ikke bare for at det skal gagne fellesskapet. Dette kan føre til ideer som gjør at vi får ut ekstra fat fra Edvard Grieg. Når infrastrukturen allerede er bygget ut, er det ekstremt lønnsomme fat å produsere, sier Lundin-toppen.
Da Edvard Grieg-feltet startet produksjonen, var utvinningsgraden 38 prosent. Nå har den steget til 51 prosent.
Milliardkontrakt skal gi mer sanntidsdata fra boreoperasjoner
– Hvorfor dele alt?
– Vi må dele nok til at det kan brukes til noe fornuftig. Jo mer data senteret har, jo bedre blir prosjektene deres. Vi er alltid interessert i å diskutere nye ideer for våre felt, sier Per Øyvind Seljebotn, som er direktør for reservoarutvikling i Lundin Norway.
Også Aker BP-sjef Karl Johnny Hersvik var til stede på gårsdagens konferanse. Han sto bakerst i lokalet og fikk med seg at Færøvik overrakte dataene til Madland.
– Det er interessant. Vi er også i gang med å dele data. I fjor prøvde vi blant annet å gjøre sanntidsinformasjon om prosesstrømmer tilgjengelig. Interesse for det var litt lavere enn jeg hadde trodd. Men jo mer som deles, jo bedre er det, sier Hersvik.
– Dette er ein god kontrakt for Stord-miljøet. Det blir ganske mange på Stord som kjem til å jobbe med dette, seier leiaren i Wärtsilä Ship Design, Ove Wilhelmsen, til Stord 24.
Selskapet er tildelt kontrakt for å designe eit toppmoderne multifunksjonsfartøy som skal operera i Antarktis. Wärtsilä skal også utrusta fartøyet med ein omfattande pakke med integrerte framdrifts- og hybridløysingar for å sikra miljømessig bærekraftig drift.
– Dette er eit veldig viktig logistikkfartøy for at fisket skal fungere effektivt der nede. Det blir eit ganske komplekst og avansert skip.
Mykje jobb
Utviklingsjobben kjem til å bli gjort på Stord i Hordaland.
– Designarane skal jobbe frå Stord, og det vil også sysselsetje folk på kontoret vårt i Polen. Me får ein peak no utover våren. Utstyrsdelen er det elektro- og automatiseringsmiljøet her på Heiane som kjem til å stå for det meste av.
Skipet har som oppgåve å støtte Aker Biomarine sine krillfiskebåtar i Sørishavet. Båten skal gå fram og tilbake mellom båtane ved iskanten på Antarktis og til hovudstaden Montevideo i Uruguay der Aker Biomarine har sin base.
Strenge miljøkrav
Å operere i polare strøk stiller ekstra strenge krav til skipsdesignarane.
– Kulden er ein ting. Det er jo eit eige regelverk som må følgjast for polare strøk. Så må me leggje veldig mykje vekt på miljøvenlegheit, og ikkje gi utslepp som skal skade naturen i Antarktis.
Wilhelmsen trur krillfiske kan bli ein viktig marknad for Wärtsilä i framtida.
– Me kan ganske mykje om dette med krillfiske, i og med at me også har designa ein krillfiskebåt for eit kinesisk reiarlag. Me trur at dette er ein viktig del av framtida sine næringsvegar, og trur det blir ein viktig nisje for oss framover. Både kinesarane og russarane er interessert, seier Wilhelmsen.
Les også: Stig Remøy er klar til å bygge ny krillbåt
Ikkje mint er han veldig glad for å ha teikna kontrakt med eit selskap som Aker BioMarine.
– Dette er ein ganske spennande jobb. Så er det artig å jobbe med ein kunde som Aker. Dei stiller store krav, og er blant dei som har lukkast aller best i verda med dette med krillfiske. Dei har hatt veldig stor suksess med fisket og ein god logistikk som gjer at dei har hand om heile verdikjeda.
Det nye fartøyet vil ha Wärtsilä sin prisløna Wärtsilä 31-motor, som av Guinness’ Rekordbok er kåra til verdas mest effektive 4-takts dieselmotor. Alle motorane vil vera utstyrt med Wärtsilä sitt system for NOx-reduksjon (NOR) for å hindra nitrogenoksidutslipp når den er i dieselmodus.
Fartøyet skal vera klart hausten 2021.
Solstad Offshore har inngått kontrakt med OMV Taranaki Ltd. for å støtte deres kommende borearbeid på Maui A-plattformen utenfor kysten av New Zealand.
PSV-fartøyet «Normand Tortuga» vil påbegynne arbeidet i midten av mars. Kontrakten omfatter en periode på 250 dager med opsjoner på 11 måneder, opplyser selskapet i en børsmelding.
– Vi er glade for å motta denne kontrakten av OMV. New Zealand har blitt et strategisk nøkkelområde for oss, og denne kontrakten vil nå resultere i at vi har to fartøy som påbegynner arbeid i regionen i løpet av de to første kvartalene i 2020, sier direktør for Solstad Offshore Asia Pacific, Keith Soutar.
Les også: Solstad tar skip ut av opplag og ansetter 50 nye norske sjømenn
I desember meldte offshorerederiet at konstruksjonsfartøyet «Normand Baltic» var tildelt kontrakt for en ukjent kontraktør utenfor New Zealand. Denne kontrakten har en varighet på 60 dager, med oppstart i januar.
The post Solstad får mer jobb i New Zealand appeared first on SYSLA.
Neptune Energy har delt ut kontrakt for seks brønner til riggselskapet CIMC Offshore. Avtalen gjelder leie av riggen Beacon Atlantic, som skal driftes av Odfjell Drilling.
Beacon Atlantic er nybygd og spesielt tilpasset krevende forhold.
Den skal i utgangspunktet bore tre produksjonsbrønner på Duva-feltet, og skal senere kunne bore tre brønner på Gjøa-feltet.
Neptune Energy leverte utbyggingsplanen for Duva-feltet (tidligere Cara) i ferbruar.
– Med kontrakten for denne moderne riggen er vi i rute med utbyggingen av Duva og Gjøa P1-feltene, som begge er sentrale i vår norske Nordsjø-portefølje. Produksjonsstart på Duva forventes i slutten av 2020 og tidlig 2021 for Gjøa P1,” sier Odin Estensen, administrerende direktør i Neptune Energy i Norge.
I 2017 bestemte ledelsen i Equinor at bemanningen på norsk sokkel skulle kuttes med 430 stillinger til utgangen av 2019. Nedbemanningen skulle ikke skje med oppsigelser eller sluttpakker. Ansatte som sluttet eller ble flyttet til andre stillinger, ble ikke erstattet.
De ansatte reagerte på kuttene. Alle fagforeningene i Equinor trakk seg fra prosessen. På Gullfaks A-plattformen endte protestene i at ansatte gjennom arbeidsmiljøutvalget i mars i fjor instruerte ledelsen om å reversere beslutningen om å fjerne én stilling. Først måtte det bli klart at kuttet lot seg rettferdiggjøre med nedgang i aktiviteten og færre oppgaver, var kravet.
Euinor avviste kravet og brakte saken inn for Petroleumstilsynet, hvor selskapet fikk støtte. Den avgjørelsen valgte de ansatte å klage inn for Arbeidsdepartementet, hvor den ikke er ferdigbehandlet. Og mens de ansatte venter på avgjørelsen, forbereder Equinor seg på nye kutt på norsk sokkel på 4,5 milliarder kroner.
Fagforening reagerer
Hans Fjære Øvrum var hovedverneombud på Gullfaks A. Nå er han nestleder i fagforeningen Lederne i Equinor.
– Nedbemanningen på sokkelen ble vedtatt av bedriften fordi de ventet aktivitetsnedgang. Nå er aktivitetene på vei opp og det er endret forutsetninger som burde medført en ny vurdering av nedbemanningene. Isteden fortsetter kuttene, før man ser konsekvensene. Vi mottar nå flere bekymringsmeldinger fra innretningene, sier Øvrum til Stavanger Aftenblad.
– Bekymret for sikkerheten
Øvrum forklarer at de valgte å klage Gullfaks-saken videre for å ansvarliggjøre myndighetene.
– Vi er bekymret for sikkerheten. For oss handler det om å ha en robust bemanning som er tilstrekkelig til å hindre alvorlige hendelser, sier Øvrum.
Øvrum mener at innspill fra de ansatte i liten grad blir tatt hensyn til, fordi kravet til kutt i kostnader overstyrer muligheten for å finne gode løsninger.
– Det såkalte partsamarbeidet, mellom arbeidstakere, arbeidsgiver og myndighetene, er ikke reelt. Vi har etablerte de formelle arenaene for partsamarbeid, og bruker mye ressurser på partsamarbeidet. For meg blir det da uforståelig at ledelsen legger føringer på forhånd av endringsprosessene. Dette må mellomlederne følge lojalt opp, noe som er til hinder for reelt partsamarbeid på plattformene.
– Vi er skuffet over Petroleumstilsynet og manglende gjennomslag for synspunkter og bekymringer. De tar ikke en aktiv rolle for å forsterke det relle partsamarbeidet.
Være enige?
Talsperson Morten Eek i Equinor stiller seg uforstående til at de ikke er opptatt av sikkerhet og vedlikehold. Han kjenner seg heller ikke igjen i at partssamarbeidet ikke fungerer.
– Hvis definisjonen på et godt partssamarbeid er at vi skal være enige om alt hele tiden, da har Øvrum rett, da virker det nok ikke. Men hvis partssamarbeid handler om å ta hensyn til råd og innspill som kommer, og gjøre beslutninger basert på involvering og i et fornuftig og sikkert tempo, da fungerer det, sier Eek.
Talsperson Øyvind Midtun i Petroleumstilsynet kommenterer kritikken fra Øvrum med at tilsynet er svært opptatt av partssamarbeidet fungerer godt og styrkes.
– Vi bruker mye ressurser på å følge opp selskapenes arbeid på dette området. Selskapene skal legge til rette for reell arbeidstakermedvirkning, og sørge for at lovpålagte ordninger som arbeidsmiljøutvalg og vernetjeneste brukes på en systematisk og konstruktiv måte, sier Midtun.
– Vi er glade for å samle krefter med 4Subsea, slik at vi sammen kan utvikle teknologiledende kontrollsystemer til olje- og gassektoren, uttaler Astori-sjef Tor Mogens Jentoft i en pressemelding. Salgssum er ikke oppgitt.
4Subsea satser på å videreutvikle og digitalisere Astoris subsea kontrollsystemer i fremtiden, på samme måte som de har utviklet digitale tvillinger for produksjon, boring og brønn. Selskapet leverer ulike digitale tjenester som de selv omtaler som kritisk
beslutningsstøtte til operatører. Dette skjer ved sensordata fra egne eller tredjepartssensorer, dataanalyse, utvikling av avanserte algoritmer og maskinlæring.
4Subsea ble etablert i 2007 , har hovedkontor i Asker og kontorer i Bergen, Kristiansand, Stavanger, Rio de Janeiro og Macaé.
Les også: Flere fiskeselskaper tar i bruk teknologi fra oljebransjen. 4Subsea gjorde det motsatte.
– Hydro arbeider for å nøytralisere angrepet, men kjenner hittil ikke det fulle omfanget av situasjonen, skriver selskapet i en børsmelding.
– Vi jobber intenst med denne saken. Angrepet ble oppdaget i natt norsk tid litt over klokka 12, da oppdaget våre IT-folk unormal aktivitet og vi iverksatte en rekke tiltak, sier informasjonssjef Erik Brynhildsbakken i Hydro til NTB.
Sikrer driften
Nettsidene til Hydro har i morgentimene tirsdag vært nede. Informasjonssjefen sier at han på nåværende tidspunkt ikke ønsker å uttale seg spesifikt om det har noen sammenheng med dataangrepet, eller hvordan angrepet har rammet.
Brynhildsbakken sier han ikke kjenner til hvilke instanser som er varslet i forbindelse med dataangrepet.
– Ut over børsmeldingen har vi ikke mer informasjon om situasjonen nå. Vi jobber med å begrense skadene og sikre driften. Vi har blant annet koblet på IT-organisasjonen vår, og vi jobber med å få oversikt, sier kommunikasjonsdirektør i Hydro, Halvor Molland, til E24.
NSM bistår
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er varslet og bistår Norsk Hydro etter angrepet.
– Vi er i dialog med selskapet og bistår dem med hendelseshåndtering og analyse. Vi kan ikke kommentere innholdet i angrepet for dette en hendelse som eies av Hydro, og da må selskapet kommentere det selv, sier kommunikasjonsdirektør Mona Strøm Arnøy til NTB.
Kommunikasjonsdirektøren sier det er for tidlig å si om det bare er Norsk Hydro som er rammet, eller om også andre norske interesser har vært utsatt for angrep i løpet av natten.
Digital kriminalitet mot næringslivet har tidligere vært tema på Sysla Live. Les sakene og se live-intervju i opptak her:
Politiet halser etter digi-røverne
Aker BP melder tirsdag morgen om et oljefunn nær Alvheim-området. Selskapet har boret brønnen Froskelår Main i lisens 869. Resultatet viser olje- og gassreserver tilsvarende et sted mellom 60 til 130 millioner fat olje.
En del av funnet kan ligge på grensen til Storbritannia, skriver selskapet.
Saken oppdateres
