Det er snart to måneder siden Austevoll-tråleren Northguider mistet kontrollen ved Hinlopenstredet på Svalbard og drev på land.
Skipet gikk på grunn før mannskapet på 14 ble evakuert.
Siden den gang har den drøyt 50 meter lange tråleren stått på grunn i et av verdens mest utilgjengelig og ugjestmilde områder.
Mens de kjemper for å berge tråleren, ligger Sysselmannens båt her
Sårbart område
Arne Birkeland, daglig leder i rederiet Opilio som eier båten, forteller at tråleren ikke kan fjernes fra området før august.
– Vi må vente til både is-sesongen og hekke-perioden er over, sier Birkeland til Sysla.
Norsk Polarinstitutt har på oppdrag fra Sysselmannen utarbeidet en rapport om de marine naturverdiene i det svært sårbare naturreservatet hvor tråleren ligger.
Rapporten peker på at store mengder sjøfugl vil vende tilbake til området i løpet av våren, og at sel kaster unger på isen i havariområdet.
– Det er mange viktige hensyn som skal tas. August er måneden som er anbefalt når alle instanser har gjort sin vurdering. Det er også en måned med stabilt, godt vær, sier Birkeland.
Northguider ble i januar tømt for diesel gjennom en av de mest komplekse om omfattende bergingsoperasjonene som er utført så langt nord. Etter mye frem og tilbake landet den internasjonale bergingsgiganten Ardent Global, som var leid inn av rederiet, på at den beste løsningen ville være å tømme havaristen for drivstoff som småbåter som gikk i skytteltrafikk mellom tråleren og kystvaktskipet KV Svalbard.
Med kun ett avbrekk på grunn av været, brukte bergingsmannskapene til sammen 51 timer og 45 minutter effektivt på å losse Northguider for drivstoff, og få det over på tankene til KV Svalbard.
– Det er mitt andre hjem. Nå lå den der, som et nediset spøkelsesskip.
– Erklært vrak
Fakta
Opilio
Opilio AS er heleid av Br. Birkeland AS, som har Austevoll Seafood ASA som største eier, med 51,7 prosent.
Opilio AS eier og driver i tillegg til Northguider båten Northeastern. Båtene driver fiske og ombordproduksjon av snøkrabbe, men har også konsesjon for fiske av reker, ifølge årsregnskapet for 2017.
Ifølge Marsteinen ble Northguider opprinnelig bygget i Danmark i 1988, før BR. Birkeland kjøpte tråleren i 2016 og bygget den om hos Fitjar Mekaniske.
I fjor solgte selskapet totalt 568 tonn snøkrabbe, og gikk med et underskudd på 40,5 millioner kroner.
Etterforskningen av hva som skjedde da tråleren grunnstøtte var i begynnelsen av februar ferdig etterforsket fra Sysselmannen sin side, og er sendt til Sjøfartsdirektoratet for videre oppfølgning, ifølge Fiskeribladet.
Birkeland sier rederiet har dannet seg et bilde av årsaken til grunnstøtingen, men ønsker ikke å utdype dette nærmere før saken er ferdig behandlet.
Området hvor ulykken skjedde er en kjent korridor for tråling hvor Northguider hadde fisket utallige ganger. Fiskebåten har høyeste isklasse på skroget, og er godkjent for polare områder.
Bilder tatt med undervannsrobot (ROV) etter grunnstøtingen viste at maskinrommet var fylt med vann, og at det var vann i fabrikken og styremaskinrommet. Birkeland sier rederiet ikke har håp om å få tråleren i drift igjen.
– Båten er erklært vrak. Det blir for dyrt å fikse den, sier han.
Oppsigelser
Opilio eier i tillegg til Northguider båten Northeastern. Med én båt ute av spill har rederiet sett seg nød til å si opp ansatte.
– Fem-seks på Northeastern er sagt opp, da de som var på Northguider hadde lenger ansiennitet, sier Birkeland.
Han sier rederiet allerede har planer om anskaffelse av ny båt.
– Vi ser oss om etter annen tonnasje, men det er ganske strippet i markedet, sier Birkeland.
Også fjorårets siste kvartal endte med røde tall for Eidesvik Offshore.
De samlede driftsinntektene var på 145 millioner kroner, og driftsresultatet før avskrivinger endte på nesten 50 millioner, skriver selskapet i kvartalsrapporten som ble publisert tirsdag ettermiddag.
Med blant annet 54 millioner kroner i avskrivinger endte imidlertid resultatet før skatt på negative 87 millioner for kvartalet.
Den tilsvarende summen for 2018 under ett ble minus 317 millioner kroner (klikk på faktaboksen under for flere detaljer).
Fakta
Forlenge
Lukke
Fikk avdragsfrihet
Det har vært nok et tøft år for offshorerederiene, og Eidesvik er ikke noe unntak. På lik linje med de andre aktørene i denne bransjen, har inntjeningen falt så lavt at rederiet ikke har klart å betale renter og avdrag på lånene de har på båtene sine.
Fjoråret startet med at Bømlo-rederiet kom i mål med en avtale med kreditorene. Rederiet fikk en reduksjon i avdragene på 72,5 prosent frem til sommeren 2021, mens rentebetingelsene forble uendret.
Til gjengjeld måtte eierne inn med friske penger. Totalt ble selskapet tilført 150 millioner kroner gjennom emisjoner, mens aksjonærgjeld på 30 millioner kroner ble konvertert til aksjer.
Eidesvik Invest AS sitter med nesten 60 prosent av aksjene.
– Stort press på ratene
Kontantbeholdningen var på en halv milliard kroner ved utgangen av fjoråret.
«Spotmarkedet for PSVer i Nordsjøen har vært utfordrende med en fallende utnyttelsesgrad og stort press på rater gjennom årets siste kvartal. Markedet for faste kontrakter for store PSVer har på den andre siden sett en økning i antall slutninger og med forbedrede ratenivået,» skriver selskapet i rapporten.
Gjelden var på knappe 2 milliarder, mens den bokførte egenkapitalen var på vel 1,4 milliarder kroner, som tilsvarer en egenkapitalandel på 35 prosent.
Verdt mindre enn det kostet å bygge Viking Lady
Den relativt høye egenkapitalandelen vises ikke igjen i aksjekursen.
Før oljeprisfallet i 2014 var aksjekursen for selskapet nesten 33 kroner.
Aksjekursen er i dag på 4,70 kroner. Det gir en markedsverdi på hele selskapet på 292 millioner kroner.
Det er cirka 100 millioner kroner mindre enn det kostet å bygge forsyningsskipet «Viking Lady» for ti år siden.
Klikk her for å dele denne saken på Facebook
Situasjonen er på ingen måte unik for Eidesvik: Giganten Solstad Offshore, som er Norges desidert største med over 140 skip etter å ha mangedoblet flåten sin i 2016 og 2017, hadde ved utgangen av tredje kvartal i fjor en markedsverdi på 874 millioner kroner.
Fem i opplag
Eidesvik har satset tungt på miljøvennlig teknologi i båtene sine.
Flåten består av 7 forsyningsskip, hvorav 5 går på naturgass.
I tillegg eier rederiet 3 subsea-skip og 12 seismikkskip gjennom det felleskontrollerte selskapet Global Seismic Shipping AS, som Eidesvik eier halvparten av.
5 av båtene ligger i opplag (se oversikt over flåten i Skipsdata).
Eidesvik-flåten var ved utgangen av fjoråret verdsatt til vel 2,8 milliarder kroner. Meglerverdien på båtene, uten kontrakt, er imidlertid anslått til knappe 3,7 milliarder.
– Styret er imidlertid klar over at det er liten omsetning av skip av den type som Eidesvik har og at det derfor knytter seg usikkerhet til salgsverdiene i dagens marked, skriver de i rapporten fra 4. kvartal i fjor.
Rører ikke skipsverdiene
Konkurrenten Solstad Offshore på Karmøy fikk nylig refs fra Finanstilsynet, da de ikke skrev ned verdien på flåten sin i tredje kvartal i fjor.
Det resulterte i at de skrev ned med flåten med 850 millioner kroner etter en ny gjennomgang, og har varslet at det kan komme mer i siste kvartal.
Eidesvik har ikke skrevet ned verdien på flåten sin det siste året, men skrev ned verdiene med til sammen en halv milliard de to foregående årene.
Under er noen av de viktigste begivenhetene for rederiet den siste tiden
Fakta
Forlenge
Lukke
Nyheter i fjerde kvartal
Eidesvik ble tildelt kontrakt for «Viking Neptun» for fast arbeid med Ocean Installer AS i to perioder i 2020 og 2021, med oppstart tidlig i begge år.
Nåværende kontrakt med Merkur Offshore for «Viking Neptun» ble forlenget til medio mai 2019, med påfølgende opsjoner (denne ble i februar 2019 videre forlenget til ultimo juni med påfølgende opsjoner).
Kontrakten med Siemens Gamesa for «Acergy Viking» ble forlenget med et år, og er nå fast til ultimo januar 2021 med opsjoner til ultimo april.
Eidesvik inngikk kontrakt med et datterselskap av CGG for «Veritas Viking». Kontraktstart var ultimo november 2018, og er fast fem måneder med påfølgende opsjoner.
Nyheter så langt i år
Eidesvik inngikk kontrakt med en ikke navngitt kunde for «Viking Prince». Kontraktslengde er 3-5 måneder, med oppstart våren 2019.
Da Valemon-feltet ble åpnet i 2015, var det store forhåpninger til ressursene der. Nå har imidlertid operatør Equinor redusert ressursestimatene fra nesten 200 millioner fat oljeekvivalenter til halvparten, skriver DN.
– Da Valemon ble besluttet, var det et stort usikkerhetsspenn for forventede reserver. Vi er fortsatt innenfor usikkerhetsspennet. Valemon har vært krevende. Det er et komplekst, oppstykket reservoar med dårlig kommunikasjon mellom ulike seksjoner, sier Equinor-talsmann Eskil Eriksen til avisen, som skriver at den daglige produksjonen allerede har falt fra om lag 60.000 daglige fat til rundt 40.000.
Vanskelig felt
Allerede da produksjonen startet for fire år siden, var det klart at Valemon er et vanskelig felt. Da var det gjort en rekke funn i området rundt Gullfaks-feltet.
– Av disse var Valemon det teknisk mest kompliserte feltet, og det økonomisk mest utfordrende. Derfor havnet det lengst bak i køen, sa prosjektdirektør Bjørn Laastad til Bergens Tidende da.
Valemon ble funnet midt på 80-tallet.
Valemon-reservoaret er veldig oppsprukket med høyt trykk. Det er derfor utfordrende å få til boringer som gir en optimal drenering av reservoaret, forklarte Laastad den gang.
– Slik var selvfølgelig reservoaret også i 1985. Og vi trengte å vente på erfaring fra nabofeltene som hadde mange likhetstrekk med Valemon, sa Laastad, som forklarte at Kvitebjørn-feltets oppstart i 2004 var en viktig grunn til at det også ble blåst liv i Valemon igjen.
Fjernstyrt
Fra høsten 2017 har Valemon-plattformen vært fjernstyrt fra land. I et intervju med Sysla i i høst sa områdedirektør Gunnar Nakken at erfaringene så langt hadde vært veldig gode.
– Fjernstyring har fungert bedre enn noen hadde trodd. Vi har hatt god sikkerhet og regularitet, og fått verdifull erfaring, sa Nakken.
Oppdrettsselskapet Austevoll hadde i fjor inntekter på 22,8 milliarder kroner – opp fra 20,8 milliarder året før.
Resultatet før skatt endte på 5,2 milliarder kroner, mot 2,2 milliarder året før. Ifølge en børsmelding har Austevoll aldri levert bedre resultat enn i fjor.
– Konsernet er solid, har vist en god utvikling og er i dag godt posisjonert i flere deler av verdens sjømatnæring. Konsernets strategi er over tid å vokse og utvikle seg videre innenfor de områdene der konsernet er etablert, skriver selskapet i børsmeldingen.
Oppdrettsselskapet Lerøy hadde i fjor en omsetning på 19,8 milliarder kroner. Det var den høyeste omsetningen noensinne for selskapet, og en oppgang fra 18,6 milliarder året før.
Resultatet før skatt endte på 4,5 milliarder kroner. Det var mer enn en dobling fra 2,1 milliarder i 2017.
– Fjerde kvartal marker slutten på et godt år for Lerøy Seafood Group. I 2018 oppnår vi en rekordhøy omsetning og et rekordhøyt slaktevolum. Uttakskostnaden for laks og ørret er lavere enn i fjor, og vi har fortsatt betydelig potensial for å bli bedre sier Beltestad, sier konsernsjef Henning Beltestad i en børsmelding.
John Fredriksens riggselskap Seadrill omsatte i fjorårets siste kvartal for 292 millioner dollar. Det var en nedgang fra 431 millioner dollar i fjerde kvartal 2017.
Det ga et driftsunderskudd på 69 millioner dollar – knapt 600 millioner kroner med dagens kurs. Tallene er dermed fortsatt mørkerøde for riggkjempen, men resultatene var likevel et betydelig framskritt fra året før. Da endte driftsresultatet på minus 681 millioner dollar.
– Riggmarkedet fortsetter å vise tegn til bedring, med høyere aktivitet og bedre kontrakter. Vi venter at høyere aktivitet i 2019 gir bedre tilbudsbalanse og bedre priser i 2020, uttaler konsernsjef Anton Dibowitz i en børsmelding.
Gigantiske vindturbiner til havs skal være en del av overgangen til fornybar energi.
Flere land, som Storbritannia og Tyskland, har allerede satset hardt på havvind.
Men hvordan ser det ut for Norge? Er vi allerede i ferd med å havne bakpå – til tross for at vi har mye kompetanse på havnæringer?
Det er tema i denne episoden av Det vi lever av. Gjestene er daglig leder i Norsk Klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen, og Thina Saltvedt, analytiker i Nordea.
Episoden finner du øverst i saken, eller i i din podkastapp.
Her settes en av vindturbinene for Hywind Skottland sammen på Stord i Norge. Foto: Jan Arne Wold/Woldcam.
Strømprisene i vinter har vært høyere enn noen gang. En rekordtørr sommer, dyrere kull, gass og CO2-utslipp har dratt strømprisene opp, skriver Aftenbladet.
Strømprisene i 2018 er det høyeste nivået som er registrert hos SSB noen gang, og den gjennomsnittlige strømprisen var 41 prosent høyere i 2018 enn året før.
Hvorfor er strømmen så dyr?
Kraftproduksjonen i Norge består av 96 prosent vannkraft. Det var en rekordtørr sommer i 2018, i tillegg til at prisene på kull, gass og CO2- utslipp gikk kraftig opp. Dette dro med seg strømprisene i det europeiske kraftmarkedet som Norge er en del av, i følge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Ifølge NVE, var det først og fremst forhold utenfor Norge som påvirket kraftprisene i 2018. Økte kostnader for kraftproduksjon i Europa påvirket de norske prisene gjennom import fra og eksport til landene vi har forbindelse til.
Fakta
Forlenge
Lukke
Hva er spotpris?
Spotpris beregnes av den nordiske kraftbørsen Nordpool. Prisen regnes ut på bakgrunn av aktørenes samlede kjøps- og salgsmeldingen for neste døgn. Pris og volum fastsettes for hver time i døgnet. Spotprisen kan variere fra ulike prisområder avhengig av forskjeller i markedsforhold.
Nordpool er en felles strømbørs for hele Norden, en markedsplass for selgere og kjøpere av strøm.
Strømprisene blir ikke satt i Norge. De blir satt på et europeisk marked, som baserer seg på blant annet kraften landene leverer, været og avgifter. Strømmen leveres til en felles kraftbørs, Nordpool, og så blir prisen satt ut ifra hva alle leverer.
Hva er strømpris?
Det vi betaler når vi får strømregningen i postkassa, er satt sammen av tre ledd: Prisen på strømmen, nettleia og skatter og avgifter.
Høye strømpriser gir solcelleboom i landbruket
Av de tre punktene er det strømmen som endrer seg mest fra dag til dag, og det er denne delen av regninga vi snakker om i denne artikkelen.
Fra nyttår og frem til slutten av januar, steg strømprisene med en topp i uke 4, før den sank utover i februar. Noe av årsaken til pristoppen i uke 4 var at det blåste lite i nabolandene våre, så bidraget fra vindkraft var lavere den uka. Strømprisen gikk så ned fra uke 6 til uke 7 igjen. Det er fortsatt høyere enn i 2018, men forskjellene fra i fjor minker, i følge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Hva påvirker den norske strømmen?
Flere faktorer påvirker strømmen i Norge, men kort fortalt er det tre punkter. Strømforbruket, strømproduksjonen og import og eksport.
Strømforbruket i Norge blir blant annet påvirket av temperaturen. Hvis det er kaldt ute, bruker vi mer strøm for å holde huset varmt. I januar var det kaldt, men ikke kaldere enn normalt. Så steg temperaturen, og utover i februar har det i snitt vært en del varmer enn normalt.
Strømproduksjonen er i hovedsak bestemt av hvor mye vann det er i magasinene til vannkraftverkene i landet. Når er vi i en periode der det er mindre vann og snø enn normalt.
Strømprisen i Norge blir påvirket av nivået på strømprisen i nabolandene våre. Hvis det for eksempel blåser mye i Sverige, Danmark og Tyskland, går strømprisen kraftig ned i disse landene, som igjen påvirker prisene i Norge.
I 2018 var snittprisen for strøm i januar 31,14 øre kilowattimer, og i januar var den på 36,97 øre.
I januar i år var snittprisen på 54,35 øre i Sør-Norge og hittil i februar har snittprisen vært 45,56 øre.
– Dette er veldig positivt og ein fordel for begge partar.
Det seier dagleg leiar Magne Gurskevik i Kleven Maritime Contracting., til Nett.no. Selskapet har 271 tilsette frå Polen og Romania, men ettersom det er ledig kapasitet på Kleven Verft har selskapet sett seg om etter andre oppdrag for deler av arbeidsstokken.
Og denne gongen slapp dei å reise lenger enn rett over Ulsteinvika til Ulstein Verft. Her er det rekordhøg aktivitet med ei rekkje store prosjekt som pågår samstundes.
Les også: Her er det tilsett 120 på eitt år
Vinn-vinn
Akkurat no har Kleven Maritime Contracting leigd ut 19 stålarbeidarar til verftskonkurrenten.
– Ein vinn-vinn-situasjon. No er det Ulstein Verft som treng fleire arbeidarar. Ein annan gong kan det vere Kleven Verft, seier Gurskevik.
Han trur at det totale verftsmiljøet vert styrka gjennom utveksling av arbeidskraft.
– Dette er med på å oppretthalde kompetansen, og ein skal heller ikkje sjå vekk frå at våre tilsette har litt å lære på Ulstein – og omvendt.
Byggjer kompetanse
Organisasjons- og kommunikasjonsdirektør Lene Trude Solheim synst også det er strålande at dei to verfta kan samarbeide om arbeidskraft.
– Totalt er det rundt 30 frå Kleven Maritime Contracting som har vore innom portane her.
Ho meiner at begge verfta har fordelar av samarbeidet.
– Ja, det er god læring – begge vegar. I tillegg er dette med på å byggje kompetanse i regionen.
Les også: Kampen om dei utanlandske arbeidarane hardnar til
Sjøforsvaret, Forsvarsmateriell og bergingsselskapet BOA besluttet natt til tirsdag at tiden var inne for heving.
– Beslutningen er tatt nå fordi vi har dobbeltsjekket og trippeltsjekket alle hensyn, fra værvinduet vi har nå til personsikkerhet. Alt er klart. Det er fortsatt et risikabelt arbeid på grunn av kompleksiteten i hevingen, sier bergingsleder Anders Penna i BOA til NTB.
Se direktesending fra havaristedet hos Bergens Tidende!
Arbeidet er ventet å ta fem til seks døgn. Rundt 300 personer er involvert. De fordeles på to skift.
Fakta
Forlenge
Lukke
Fakta om havariet
Fregatten KNM Helge Ingstad kolliderte med tankskipet Sola TS tidlig om morgenen 8. november ved Stureterminalen i Hordaland. Åtte personer ble lettere skadd.
Fregatten ble påført en stor flenge i skroget og fylt med vann. Fartøyet mistet styringen, men fikk hjelp av slepebåter til å komme inn mot land. Fregatten blir liggende delvis under vann.
Forsøket på å sikre fartøyet mislyktes da flere vaiere røk 13. november og fregatten sank ytterligere. Vanskelige værforhold har bidratt til at hevingen har blitt utsatt flere ganger.
Årsaken til ulykken blir fortsatt gransket av Havarikommisjonen. I en foreløpig rapport 29. november het det at ulykken kan forklares med en rekke sammensatte faktorer og omstendigheter. Blant annet ble lysene fra tankskipet tatt for å være belysning på land. Også politiet etterforsker saken.
Havarikommisjonen varslet Forsvaret om en alvorlig konstruksjonsfeil som åpnet for vanngjennomstrømming til rom som skulle være vanntette. Forsvaret har varslet at det kan bli aktuelt å gå til rettslige skritt eller krav overfor det spanske verftet Navantia. Verftet avviser at fregattene er feil konstruert.
Kilde: NTB
Komplisert arbeid
Kranlekterne Gulliver og Rambiz skal løfte fregatten samtidig med til sammen fire kraner. Disse må løfte synkront, og kranlekterne må derfor ligge helt i ro ved siden av hverandre.
– Dette er veldig omfattende og krevende arbeid, sier Penna.
Dersom alt går etter planen, vil det begynne å bli synlige forandringer på fregattens posisjon utover på onsdagen. Torsdag eller fredag kan fartøyet i utgangspunktet være klart til å føres over på den nedsenkbare lekteren Boa Barge 33.
Etter å ha blitt tømt for farlig utstyr, blant annet ammunisjon, kan fregatten fraktes til Haakonsvern på lekteren. Først da blir det klart om fregatten skal repareres eller skrotes.
Dyr berging
Fregatten kolliderte med tankskipet Sola TS tidlig om morgenen 8. november ved Stureterminalen i Hordaland. Åtte personer ble lettere skadd.
Den ble påført en stor flenge i skroget og fylt med vann. Fartøyet mistet styringen, men fikk hjelp av slepebåter til å komme inn mot land. Fregatten har siden blitt liggende delvis under vann.
Bergingen har blitt anslått til å koste over en halv milliard kroner, og prisen øker ettersom arbeidet har blitt forsinket. Etter det TV 2 erfarer, stiger kostnaden med minst 3 millioner kroner per dag med utsettelse.
