– Sør-Korea har stort potensial og tilbyr attraktive muligheter innen havvind, sier Stephen Bull, direktør for vindkraft og karbonfangst i Equinor.
Les også: Gulen kan bli havvind-mekka
Selskapet skrev nylig under en intensjonsavtale med det koreanske oljeselskapet Korean National Oil Corporation for å undersøke mulighetene for havvind langs kysten av Sør-Korea.
Nå går selskapene igang med risikoreduksjonsstudier og forundersøkelser.
Les også: I dag åpner verdens første flytende vindpark
– Inngåelsen av en intensjonsavtale med Equinor blir en avgjørende mulighet som vil styrke stegene videre i arbeidet med flytende havvind i Korea, sier Jae-heon Shim direktør i KNOC i en melding.
Ønsker å redusere kraft fra kull og kjernekraft
Sør-Korea har en stor del av energien sin fra kjernekraft og kull, men skal ifølge Equinor legge om energimiksen til større andel fornybar-kraft. Innen 2030 er planen å øke andelen fornybar energi til 20 prosent av den totale energiproduksjonen.
Les også: Equinor ser store havvind-muligheter i USA
Totalt ønsker landet å øke kapasiteten på fornybar kraft til 49 GW. Solceller vil dekke omlag 63 prosent av dette, mens vindkraft skal stå for resten.
Det koreanske oljeselskapet er et 100 prosent statlig eid selskap, og har ifølge meldingen mandatet til å sikre Sør-Koreas energisikkerhet. Selskapet har allerede planer om å bygge et flytende havvindprosjekt på 200 MW ved Donghae-plattformen, som ligger 58 kilometer utenfor byen Ulsan.
Den Bryne-baserte leverandøren av plast- og stålmerder, Akva Group, endte med en omsetningen på 726 millioner kroner i årets fjerde kvartal. Dette er en oppgang på nesten 30 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, og gir en samlet årsomsetning på nesten 2,6 milliarder kroner.
Les også: Tidenes resultat for Akva Group
Det kommer frem i selskapets kvartalsrapport.
Årsresultat er selskapets beste noensinne.
Dårligere bunnlinje
Driftsresultat (EBITDA) endte på 56,5 millioner, noe som er en nedgang fra fjerde kvartal i fjor som ble på rundt 60 millioner. Totalt for året ble driftsresultatet 237,7 millioner, som er en nedgang fra 2017 på rundt 2 millioner.
Les også: Akva Group fullfører oppkjøp av Egersund Net
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var t in a.data["datawrapper-height"]){var e=document.getElementById("datawrapper-chart-"+t);e&&(e.style.height=a.data["datawrapper-height"][t]+"px")}})}();
Resultatet før skatt ble 20,2 millioner for siste kvartal av 2018, som er ned 13 millioner fra samme periode i 2017. Årsresultatet før skatt ble 111,5 millioner, ned fra 135,5 millioner i fjor.
Rekordstor ordrebok
Ordreinngangen i fjerde kvartal er det høyeste selskapet har sett noensinne. Ifølge meldingen hentet selskapet inn ordrer for 997 millioner kroner i fjerde kvartal. Dette er en solid oppgang fra samme periode i fjor hvor selskapet hadde ordrer for 557 millioner kroner.
Les også: Akva group leverer fôrflåte til Island
Totalt for 2018 hadde Akva Group ordrer for 2,555 milliarder kroner. Dette er en liten oppgang fra 2,471 milliarder i 2017.
– Innen den nordiske regionen har ordreinngangen utviklet seg bra i fjerde kvartal. Dette vil ha en påvirkning på omsetningen fremover, skriver selskapet i rapporten.
Bygger flåter for Grieg NL i Canada
Etterspørselen etter selskapets produkter er økende i Chile, skriver Akva Group. Selskapets operasjons-marginer i landet har økt signifikant som følge av et forbedringsprogram i året som gikk.
På østkysten av Canada skal selskapet levere flåter for Grieg NL. Dette legger grunnlaget for fremtid forretning i området, mener selskapet.
– Kontrakten sikrer en god plattform for å fortsette utviklingen i området, skriver selskapet.
I tillegg har selskapet signert en landbasert kontrakt i fjerde kvartal.
– Dette segmentet fortsetter å utvikle seg sterkt i både i Norden og de amerikanske landene, skriver selskapet.
Fregatten KNM Helge Ingstad har ligget i Hjeltefjorden i Hordaland etter at den kolliderte med oljetankeren Sola TS torsdag 8. november.
Tidligere i februar uttalte Forsvaret at hevingen kan begynne når været tillater det. For å starte selve hevingen av fregatten kreves det akseptable værforhold i fem-seks sammenhengende dager, opplyser Forsvaret.
Været i området rundt Hjeltefjorden er skiftende. Lokalkjente sier at man på få timer kan oppleve både sludd, regn, vind, snø og sol. Dermed blir det vanskelig å starte hevingen før påske, tror Hansen, som har brukt de siste dagene på å analysere værstatistikk for området de siste 15 årene.
Bekymret for dønninger
– Historisk sett har det hendt at vi har opplevd seks dager med stabilt vær på disse tider, men det hører til sjeldenhetene. Vi er heldige om hevingen kan starte før påske, sier meteorolog Roar Hansen i Storm Geo til Teknisk Ukeblad.
Hansen jobber sju dager i uken med å analysere og gi rapporter om været. Han er særlig bekymret for dønninger.
– Den kanskje aller største utfordringen er såkalte langperiodiske dønninger. De har sin opprinnelse i Atlanterhavet, beveger seg inn i Nordsjøen og inn i Hjeltefjorden. Det er bare under spesielle forhold at det går dønninger helt inn i fjorden, men det er viktig å finne ut av nøyaktig hvor utsatt området er, sier han.
Les langt intervju med de ansvarlige for hevingen:
Kritikken har haglet. Nå tar Boa-sjefene til motmæle mot «ekspertene».
Det var bore-riggen Deepsea Bergen som boret brønnen 35/11-22 S som ligger ti kilometer fra Fram-feltet i den nordlige delen av Nordsjøen.
Resultatene etter den foreløpige beregningen viser en størrelse på mellom 0,2 og 0,7 millioner standard kubikkmeter utvinnbar olje, skriver Oljedirektoratet. Dette tilsvarer omtrent mellom 1,3 og 4,4 millioner fat utvinnbar olje.
Ikke lønnsomt å utvinne
Direktoratet melder at rettighetshaverne ikke anser det som lønnsomt å utvinne oljen slik situasjonen er i dag. Samtidig vil det bli gjort en vurdering i sammenheng med andre funn og prospekter i nærheten, står det i meldingen.
Riggen Deepsea Bergen skal etter denne jobben plugge en eldre letebrønn i nærheten av Veslefrikk-feltet nord i Nordsjøen. Equinor er oppdragsgiver også for denne brønnen.
IKM Elektro har sikret sin hittil største kontrakt med Equinor.
Det skriver selskapet i en pressemelding fredag.
Kontrakten innebærer reparasjon, overhaling og vedlikehold av elektriske motorer og generatorer på alle installasjoner hvor Equinor er operatør.
Kontrakten har en varighet til 2025, med opsjon til 2029.
Verdien på kontrakten er på opptil 100 millioner kroner per år, opplyser selskapet.
IKM Elektro sin virksomhet er rettet mot olje- og gassindustrien med tjenester innenfor motorvedlikehold, ex inspeksjon, tilstandskontroll, elektrisk installasjon, service og vedlikehold.
Selskapet er en del av IKM Gruppen, med en budsjettert omsetning på 3,4 milliarder kroner, og som sysselsetter om lag 2200 personer.
– Eg vil uttrykke takksemd til Mærsk for det gode samarbeidet vi har hatt gjennom vanskelege tider og nedgangen i offshore, sa Kleven-sjef Olav Nakken, før gudmor Rikke Eskjær knuste sjampanjeflaska mot det lysblå skroget torsdag.
Gudmor Rikke Eskjær knuste sjampanjeflaske mot skroget av Mærsk Maker. Foto: Marius Rosbach
Representantar frå mellom anna leverandørane Wartsila, Hareid Elektro og Rolls-Royce Marine var alle til stades på kaia. Etter flaskeknusinga vart både den norske og danske nasjonalsongen sunge. Då hadde både lokale og tilreisende pressefolk allereie fått ei omvising på skipet, skriv Nett.no.
Mærsk Maker sett kurs for Aberdeen over helga og skal i første omgang ut i spotmarknaden. Foto: Marius Rosbach/Nett.no
I spotmarknaden
Skipet vil sette kurs for Aberdeen over helga. Der vil det i første omgang gå inn i spotmarknaden.
Alle dei tidlegare skipa i serien har gått i kontrakt med ein gong, eller i løpet av kort tid. Det førre skipet Mærsk Mobiliser vart døypt i slutten av oktober og gjekk då ut i arbeid for eit kanadisk selskap.
Dei seks skipa vart tinga i 2014 med opsjon på fire skip til. Det slo aldri til og Mærsk utsette leveringa av fleire skip då offshoremarknaden stupte.
Ferdig med nybyggingsprogram
Det siste skipet frå Kleven markerer slutten på eit omfattande nybyggingsprogram for reiarlaget, med totalt ti nye skip dei siste åra. Samstundes har dei kvitta seg med 23 skip. Det gjer at snittalderen på flåten no er nede i ti år.
Den romslege brua er i utgangspunktet arbeidsplass for to personar. Foto: Marius Rosbach/Nett.no
Nylig publiserte revisjonsselskapet EY sin årlige oljeserviceanalyse. Rapporten spådde en betydelig økonomisk opptur for bedriftene som leverer varer og tjenester til oljeselskapene.
Størst blir veksten i riggbransjen, der det ventes at omsetningen samlet vil øke med 10 prosent.
– Riggoperatørene vil stå for det meste av framgangen. Men også bedriftene som selger utstyr og serviceoppdrag til dem, vil ta del i oppturen, sier EY-partner Espen Norheim til Sysla.
Oljeleverandørene sliter med å tjene nok penger
Han understreker at oppsvinget kommer etter en kraftig nedtur.
– Dette segmentet falt omtrent tilsvarende fra 2016 til 2017, så det blir stort sett bare snakk om å hente inn det tapte, sier Norheim.
Enda bedre neste år
Odfjell Drilling er et av riggselskapene som ble hardt rammet av oljekrisen. Flere hundre medarbeidere måtte gå. Toppsjef Simen Lieungh bekrefter at det nå ser lysere ut.
– Jeg forventer at markedet blir bedre i år. Spesielt på norsk sokkel er det mye aktivitet nå. Det betyr høyere leiepriser og lengre kontrakter, sier han.
Sjekk Syslas Riggdata for å holde deg oppdatert på riggmarkedet
Lieungh har enda større tro på neste år.
– Det blir en vesentlig forbedring de neste to årene. For vår del tror jeg det blir enda mer synlig i 2020 enn i år.
Riggsjefen skulle likevel gjerne sett en litt høyere oljepris for å bli trygg. I høst falt oljeprisen kraftig, før det ble en liten opptur på nyåret. I dag koster et fat nordsjøolje drøyt 64 dollar.
– Vi trenger en oljepris som stabiliserer seg på et litt høyere nivå. Hvis det fortsetter å svinge mye, blir det vanskeligere. Det er det jeg hører fra våre kunder, sier Lieungh.
Simen Lieungh om bord på Deepsea Atlantic Foto: Jon Ingemundsen
Bruker mer penger
Også rigganalytiker Janne Kvernland i Nordea mener utsiktene er gode.
– Jeg er positiv til riggmarkedet. Etterspørselen økte solid i fjor, og i år skal aktiviteten videre oppover, sier hun.
Odfjell Drilling jakter 2-3 nye rigger
Analytikeren peker på at kostnadsnivået er kraftig redusert og at oljeselskapene har mer penger tilgjengelig. Da bruker de også mer på rigg.
– Dermed får vi gradvis høyere utnyttelse av riggflåten og høyere leiepriser.
Oppturen forplanter seg også videre til leverandørene som lever av riggmarkedet.
– Alt går hånd i hånd. Riggselskapene bruker mer penger på riggene sine. Under krisen var mange mest opptatt av å spare, men nå vil de gradvis investere mer i utstyr og vedlikehold. Det er bra for leverandørene, sier Kvernland.
– Må skrote flere rigger
Kvernland mener oppturen vil fortsette i flere år.
– Jeg tror på en stabil oppgang. Dette er et syklisk marked, som har vært gjennom en lang nedtur. Nå skal det oppover en god stund. Så kommer det vel en ny smell der framme et sted, sier Kvernland.
Selv om det ser bedre ut, mener hun det fortsatt er for mange rigger i markedet og at selskapene må fjerne flere.
– Det vil bidra til en bedre balanse, som igjen vil presse prisene videre oppover, sier Kvernland.
Ifølge Syslas “Riggdata” ligger i dag 19 rigger på norsk sokkel i opplag uten arbeid.
Til tross for at det ventes høyere aktivitet, er det relativt lunken interesse for riggaksjer.
– Aksjekursene følger i stor grad oljeprisen. Da den falt i høst, fulgte aksjene etter, sier Kvernland.
Før fallet hadde aksjene steget med oljeprisen og hentet seg inn fra svært lave nivåer under oljekrisen.
– Jeg tror kursene vil bedre seg når aktiviteten framover fortsetter å øke, sier Kvernland.
Stor usikkerhet
MHWirth selger boreløsninger og tjenester til riggoperatørene. Selskapet hadde 4000 ansatte i 2015, men i dag er antallet bare 1500. 800 av dem arbeider i Norge – flest i Kristiansand, men også rundt 30 i Stavanger. Ifølge kommunikasjonsdirektør Bjørg Hansen er det fortsatt ganske tøft.
– Aktiviteten bedret seg noe i fjor, men markedet er fortsatt preget av stor overkapasitet og lave investeringer hos oljeselskaper og riggoperatører, forklarer hun.
– Vi venter litt høyere riggaktivitet i år, noe som også bør føre til vekst i servicemarkedet. Vi ser også stor interesse for digitalisering av borerigger, noe som betyr oppgradering av kontrollsystemer. Når det gjelder nysalg av utstyr og prosjekter, er det stor usikkerhet, mener Hansen.
– Verden etterspør fortsatt olje og gass. Skulle vi velge å forsere avviklingen av produksjonen på norsk sokkel, ville andre tilbydere stå klare til å ta over. Effekten på klimaet er derfor diskutabel. Selv ville vi pådra oss en betydelig kostnad, sa Olsen i sin årlige tale til politikere og næringslivstopper torsdag.
Han minnet om at over ti prosent av alle sysselsatte i Norge enten direkte eller indirekte er knyttet til oljenæringen. Iårene som kommer, vil den ha behov for flere ansatte.
– Men etter hvert må vi innstille oss på at perioden med videre vekst er over, og at aktiviteten gradvis skal ned. Andre næringer må vokse fram, sa han.
Vil komme under press
Olsen viser overfor NTB til at oljenæringen, av klimahensyn, vil komme under press som følge av økt skatt på utslipp.
– Selv om det er en solnedgangsnæring i et lengre perspektiv, er det grunn til å håpe og tro at dette skjer gradvis og litt forsiktig.
– Jeg advarer mot fundamentalt å endre prinsippene for leting og utvinning av olje og gass, sier han til Aftenposten.
Etter at Riksrevisjonen i januar kom med krass kritikk av Petroleumstilsynet, har fagforeningen Safe i Equinor kommet til at nok er nok. Tilsynsdirektør Anne Myhrvold bør ikke få fornyet tillit når åremålet hennes går ut i vår.
– Vi ønsker at regjeringen ikke gir Anne Myhrvold ytterligere tillit utover åremålet som går ut nå i vår. Vi sier ikke at hun må gå av i dag eller i morgen, men Petroleumstilsynet trenger å bygge ny tillit, fornyet tillit i politikken, næringen og vernetjenesten, sa nestleder Owe Ingemann Waltherzøe i Safe i Equinor til Dagens Næringsliv.
Men sentralt i fagforbundet Safe får Safe-klubben i Equinor liten støtte, skriver Stavanger Aftenblad. I en uttalelse på hjemmesiden uttaler forbundsleder Hilde-Marit Rysst at det viktigste nå ikke er å kaste folk.
– Det viktigste er ikke å bytte ut Anne Myhrvold, men å ta tak i alle de tre nivåene av sikkerhetsarbeidet. Om Anne Myhrvold er den rette til å gjøre det, er det departementets oppgave å vurdere. Det trengs en «hestekur», og om et lederskifte inngår i denne kuren, vil tida vise, sier Rysst, som selv har bakgrunn fra Equinor.
– Må ha tillit og dialog
Hun frykter at å bytte ut toppsjefen i tilsynet vil skade mer enn det hjelper.
– Bransjens sikkerhetsfilosofi er grunnlagt på åpenhet, tillit, dialog, for å nevne noe. Det har Petroleumstilsynet faktisk vært gode på. Begynner man å «slå hånda av selskapene», vil bransjen lukke seg og ingenting rapporteres. Det gagner ikke sikkerheten og sikkerhetsarbeidet, sier Rysst på hjemmesiden.
Safe-klubben i Equinor har over en tid vurdert om den fortsatt skal være tilsluttet Safe, eller finne seg et nytt forbund. Sentrale tillitsvalgte i Safe i Equinor har lenge vært frustrert over situasjonen i fagforbundet. Høsten 2017 resulterte avstemningen på kongressen til Safe at forbundsstyret ble uten medlemmer fra sokkelklubben i Equinor og dermed begynte arbeidet med å se på alternativer til Safe.
Høyesterett konkluderer med at Norge etter folkeretten har eksklusiv rett til å utnytte snøkrabben, og at Svalbardtraktaten ikke er til hinder for å straffe fartøyer som fanger snøkrabbe uten gyldig norsk tillatelse.
Dommen er enstemmig. Den ble avgitt i storkammer torsdag formiddag med elleve dommere til stede.
Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) sier han er glad for avklaringen.
– Signalet er klokkeklart. Ingen får lov til å fiske snøkrabbe på vår sokkel uten norsk tillatelse.
Latvisk fartøy
Selve saken strekker seg tilbake til januar for to år siden. Den latviske båten Senator ble da tatt i arrest for å ha fanget snøkrabbe i den såkalte fiskevernsonen utenfor Svalbard uten gyldig tillatelse fra norske myndigheter.
Senator hadde med seg lisens fra EU, men rederiet og skipperen ble likevel dømt til bøter og inndraging av en millionsum.
– Rederiet er svært skuffet over utfallet. De vil få dommen oversatt til engelsk og deretter lese den grundig og vurdere om det er grunnlag for foreta seg noe mer, sier forsvarer Hallvard Østgård til NTB.
Tar saken til internasjonal rett
Det er reder Peteris Pildegovics i Senator klar til å gjøre. Han mener avgjørelsen er politisk basert og kaller den en skandale. Han fastslår at de vil ta saken videre til en internasjonal rett, trolig Haag-domstolen, skriver Fiskeribladet.
– Vi har ikke fått lest domsslutningen ennå, men vi gir oss ikke. Denne saken vil bli tatt videre til en internasjonal domstol, sier Peteris Pildegovics til avisen.
– Norge begår et internasjonalt selvmord. Hvilke internasjonale selskaper er villig til å forholde seg til Norge nå, spør Senator-rederen og sier de hadde håpet å komme fram til et forlik begge parter kunne være fornøyd med.
– Vi har både en plan B og en plan C. Jeg kan garanterte at vi går videre med saken, sier han.
Konflikt med EU
Bakteppet er en disputt som har pågått mellom Norge og EU siden 2015.
Fakta
Forlenge
Lukke
Snøkrabben er en krabbeart som er utbredt både i det nordlige Stillehavet og det nordvestlige Atlanterhavet. Den trives best i vanntemperaturer på under 3 grader.
Snøkrabben ble første gang observert i Barentshavet av russiske forskere i 1996. Siden den tid er det etablert en stor bestand i russisk sone.
Snøkrabben har også begynt å etablere seg på norsk side, og det ventes at den vil spre seg nordover og vestover i Svalbardsonen.
Norge har definert snøkrabben som en sedentær art, det vil si en art som er avhengig av havbunnen for å bevege seg. Den reguleres derfor av reglene for kontinentalsokkelen.
(Kilder: Havforskningsinstituttet, Nærings- og fiskeridepartementet)
Norge bestemte seg da for å kaste ut de europeiske krabbefiskerne som hadde begynt å etablere seg i nord. Med de nye reglene skulle kun norske fartøyer få tillatelse til å drive fangst på den lukrative snøkrabben utenfor Svalbard og Norge.
Grepet har provosert EU, som mener likebehandlingsprinsippet i Svalbardtraktaten gir fiskere fra EU samme rett til å fange snøkrabbe utenfor Svalbard som norske fiskere.
Som mottiltak har EU derfor begynt å utstede egne fangstlisenser til europeiske fartøyer. Det var en slik lisens Senator hadde med seg.
Sedentær art
Nå fastslår Høyesterett at Norge hadde rett til å kaste ut de utenlandske fartøyene.
Det skyldes at snøkrabben regnes som en såkalt sedentær art, det vil si en art som er avhengig av konstant kontakt med havbunnen for å bevege seg. Slike arter reguleres etter reglene for kontinentalsokkelen. Og da er det Norge som bestemmer, uavhengig av Svalbardtraktaten.
– Vi gir ikke fra oss snøkrabben. Det er vi som styrer dette, og vi kommer til å håndheve det strengt, sier Nesvik til NTB.
