Tirsdag slapp oljeservicekonsernet Kværner kvartalsrapporten for fjerde kvartal.
Selskapet melder om økte inntekter, økt ordrebok og forslag om utbytte fra fjorårets siste kvartal.
For andre år på rad økte ordreboken til Kværner. Ordrereserven ved slutten av 2018 var 10,625 milliarder kroner mot 8,077 milliarder året før.
De konsoliderte driftsinntektene økte til 7,22 milliarder kroner fra 6,536 i 2017.
Selskapet skriver at markedsutsiktene er positive, og foreslår et utbytte på 1 kroner per aksje. Det er første gang selskapet betaler utbytte siden 2015, ifølge E24.
Saken oppdateres.
Til saman er det under bygging eller under planlegging landbaserte oppdrettsanlegg med kapasitet for å produserer fleire hundre tusen tonn i året, seier Giskeødegård til Nett.no.
Lukkast alle bedriftene bak planane, betyr det ein kraftig auke i lakseproduksjonen. 300 tusen tonn ekstra, til dømes er ein auke på 12-15 prosent samanlikna med verdsproduksjonen av atlantisk laks, samanlikna med i dag.
Se listen: Disse selskapene satser på lakseoppdrett på land
Men Giskeødegård fryktar ikkje at det skal bli for mykje laks på marknaden, med eit påfølgjande prisras på fisken.
Taklar tilbodssjokk
Marknaden har vore gjennom tilsvarande kraftige auke i tilbodet tidlegare, og det har gått heilt fint, sa Giskeødegård i eit foredrag i Bransjegruppe Havbruk i Næringsforeningen Ålesundregionen nyleg.
Han minte og om at den planlagte auken i landsbasert produksjon vil gå gradvis, og at det tar minst ti år før anlegga som er under bygging eller planlegging først vil produserer for fullt om ti år.
Les også: Ser økende interesse for landbasert oppdrett
Giskeødegård trur oppdrettsnæringan vil lukkast i å utvide marknaden når produksjonen stig.
– Vi har sett gang på gang at meir volum og tilbodspress frigjer kreativitet, seier han.
Må få nok volum
Salmon Evolution – med investorar frå Romsdal og Sunnmøre i ryggen – planlegg eit landbasert anlegg ved Bud med ein kapasitet som tilsvarer 22 konsesjonar i sjøen med ein prislapp på over tre milliardar kroner.
Salmon Evolution sitt anlegg skal koste over tre milliardar, men reknestykket til investorane bak er at det likevel løner seg å bygge på land fordi landbasert anlegg ikkje må betale for å få konsesjonar, som må til for å drive oppdrett i sjøen.
Les analyse : Større sjansar for å lukkast med oppdrett på land
Giskeødegård er samd i at oppdrett på land kan løne seg, men på eitt viktig vikår, at selskapa som planlegg oppdrett på land lukkast i å produser så mykje laks som dei planlegg.
12,5 milliardar i utbytte
Kostnadane ved å auke oppdrettsproduksjonen er blitt så høg at det dempar veksten i næringa, og dermed også dei store og raske svingingane i tilbodet. Det gjer at næringa er blitt mindre syklisk enn før, og dei siste 10 åra har det vore ein stor grad av stabilitet i laksemarknaden, og god lønsemd
I år anslår Giskeødegård ein gjennomsnittleg laksepris på 64 kroner pr. kilo og ein kostnad i underkant av 40 kroner pr kilo.
Med dagens lakseproduksjon i Noreg tilsvarar det inntekter på cirka 77 milliardar kroner for oppdrettarane, og eit overskot på cirka 25 milliardar kroner i år. Om oppdrettarane held seg til den utbyttepolitikken dei har hatt dei siste åra betyr det 12,5 milliardar kroner i utbytte for 2019.
Verden over etableres det landanlegg for oppdrett. Hva kan det bety for den norske oppdrettsnæringen? Hør episoden av Sysla-podkasten «Det vi lever av»:
Den statlige garantien som ble innført i 2017 skal hjelpe eksportører – og deres underleverandører – med finansiering. En rekke bedrifter innen havbruk og fiskeri har brukt garantien og investert i egen bedrift.
Maritime leverandører bør følge etter, mener Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK).
Les også: Nå kan du få skipsgaranti selv om du bygger i Norge
– Vi tror at denne garantien passer spesielt godt for mellomstore underleverandører i maritim næring, kanskje noen av de mindre også,skriver kundeansvarlig Anne Christin Døvigen i en e-post til Sysla.
Havbruk går foran
Mange redere og verft kjenner GIEK godt fra før, men relativt få har fått med seg at også underleverandører nå kan bruke GIEKs nyeste garanti, skriver Døvigen.
Anne Christin Døvigen. Foto; GIEK
Noen bedrifter har vært tidlig ute og fått slike garantier for å finansiere sin ekspansjon og nysatsing, særlig innenfor prosessindustri og havbruk og fiskeri.
GIEK tror at flere leverandører til norske verft vil følge etter de neste årene.
– Har dere noen tanker om hvilke aktører som har spesielt stort potensiale her?
– Vi har ikke lyst til å definere bort noen. Skal man investere i bedriften, og minst halve produksjonen havner på eksportmarkedet, så kan man bruke oss. Hvis du ser på hva sjømatbedriftene har gjort, så er det å anskaffe nye produksjonslinjer, anlegg eller nye servicefartøy. Det er greit for GIEK så lenge produktet deres – fisken – havner på eksportmarkedet.
Må ha banken på lag
En typisk finansiering for GIEK innenfor havbruk vil være på 20-60 millioner kroner.
– Men vi kan garantere for høyere beløp også, skriver Døvigen.
Om du eksporterer, eller selger til en kunde i samme kommune, er ikke vesentlig. Det vesentlige er at ditt produkt til syvende og sist blir eksportert til utlandet eller offshore-virksomhet.
Les også: Giek-sjefen tar sin del av skylden for krisen i offshore-rederiene
Så er det viktig å merke seg at GIEK ikke har noen egne penger å låne ut. Forutsetningen er at banken utbetaler lånet. GIEKs bidrag er som kausjonist eller garantist overfor banken – når leverandøren tar opp et nytt lån der.
– Det er viktig å presisere at underleverandøren må ha egenkapital, leveringsevne, og en bank som er positiv. Det er banken som utbetaler lånet, og GIEK garanterer for halvparten av lånebeløpet.
Det var i starten av juli i fjor at nyheten kom om at det store italienske selskapet Eni og det Stavanger-baserte investeringsselskapet Hitecvision skulle slå sammen sine norske oljeselskaper, Eni Norge og Point Resources. Fusjonen gjør at de blir en av de største aktørene på norsk sokkel, skriver Aftenbladet.
Toppsjef i nytt oljeselskap varsler flere oppkjøp
Det nye selskapet skal investere 65 milliarder kroner i Norge de neste fem årene. Begge selskapene har i dag hovedkontor i Stavanger, og også det nye selskapet skal ha sitt hovedsete i oljehovedstaden.
Og nå er det klart at det hovedsete blir i Vestre Svanholmen 1 på Forus. Inntil 2017 holdt Equinor til i bygget, men trengte ikke lenger like mye plass og valgte å ikke fornye leieavtalen.
Slik skal Vår Energis hovedkontor se ut etter oppussingen. Illustrasjon: Seabrokers
Skal pusses opp
I en pressemelding heter det: «Før innflytting skal det gjøres en større tilpasning og utsmykking av bygget, hvilket gjør at flyttingen kan påbegynnes først etter sommerferien. Seabrokers er stolte over at Vår Energi valgte Forus og Vestre Svanholmen 1, og ser frem til et langt og godt samarbeid med en av regionens mest spennende selskaper. Vi lover å gjøre hva vi kan for at Vår Energi skal bli fornøyd med sitt leieforhold.
«Vår Energi har vært på jakt etter nye lokaler etter at det fusjonerte selskapet ble en realitet i desember 2018. Vestre Svanholmen 1, har for oss i Seabrokers stått frem som et svært godt alternativ i denne vurderingen. Bygget står allerede klart, det er bygget for en stor energiaktør, det er moderne, energieffektivt, har god parkeringsdekning og en ekstrem fleksibilitet som gjør at det kan tilpasses fremtidige behov».
Allerede da fusjonen ble kjent, varslet toppsjef Kristin F. Kragseth at selskapet har ambisjoner om å bli større. Det understreker hun nå.
– Størrelsen og kapasiteten på eiendommen tillater videre vekst for selskapet, i tråd med vår forretningsplan. Jeg har glad for at vi nå har funnet en kontorløsning som kan samlokalisere Stavangerregionens organisasjon i et felles bygg, og i tillegg tillate tilstedeværelse på Forus, påpeker Kragseth i en pressemelding.
Seabrokers Eiendom AS er et selskap i Seabrokers Gruppen, lokalisert på Forus. De er en av regionens største eiendomsbesittere med over 210.000 kvadratmeter næringsareal.
Det er verftet Vard Breivik som i august 2018 fikk oppdraget å bygge det selvkjørende skipet for Yara. Selskapet har nå tildelt PG Flow Solutions kontrakt for å bygge maskinrom-pumpene til skipet.
Les også: Her kuttes stålet til verdens første selvkjørende containerskip
Yara Birkeland blir det første av sitt slag i verden, og har en prislapp på 250 millioner kroner.
Pumpepakken til fartøyets maskinerom består av kjølere, lenspumper, ballastvannpumper og brannvannpumper. I tillegg skal produsenten levere utstyr, reservedeler og tjenester forbundet med pumpene.
Les også: PG Flow Solutions med kontrakt i Brasil
– Vi har levert nærmere 2.000 maskinromsystemer de siste fire tiårene, men å bli valgt som leverandør til verdens første selvkjørende og elektriske containerskip er et spesielt stolt øyeblikk for oss. Et autonomt fartøy krever det mest pålitelige, høykvalitetsutstyret tilgjengelig i markedet, sier Steve Paulsen, konsernsjef i PG Flow Solutions.
Les også: Dette selvkjørende norske skipet vekker oppsikt
Selskapet skriver at systemet skal leveres innen april 2019. Skipet skal leveres fra Vard Breivik i første kvartal av 2020. Fra 2022 skal skipet gå fullstendig autonomt.
Japanske representanter har nylig vært i Norge for å lære om forvaltning og kvotesetting for hvalfangst, skriver Fiskeribladet. Landet varslet nylig at det vil gjenoppta kommersiell hvalfangst og melde seg ut av den internasjonale hvalfangstkommisjonen.
Ifølge Fiskeribladet skal norske myndigheter være positive til dialog med japanerne. Sjømat Norge mener Norge bør få noe konkret igjen som takk for hjelpen.
– Etterspør de vår ekspertise, skal vi ha våre hvalprodukter inn på det japanske markedet i retur. Noe annet vil være uaktuelt, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark. Han forteller at Norge har delvis tilgang til det japanske markedet med frossent kjøtt, men for ferske produkter er reglene kompliserte og forvirrende.
– Er det noe norsk hvalfangst trenger, er det markedstilgang.
Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) sier han er klar over kravet fra Sjømat Norge og sier det er noe som må vurderes sammen med en rekke andre faktorer.
– Jeg vil diskutere markedsadgang for hval når jeg reiser til Japan i mars, sier Nesvik, som skal besøke landet i fire dager.
– Ja, vi er svært tilfreds med ordreinngangen og vi har nå en ordrereserve på 220 millioner kroner, sier administrerende direktør Martin Haga i Roxel Energy til Aftenbladet.
Les også: Roxels ordrereserve nær milliarden
Inni denne «kontaineren» skal to ROV-operatørerer jobbe. Den flyttbare kabinen koster omtrent 10 millioner kroner og veier 26 tonn. Roxel Energy ferdiggjør den på Forus i disse dager. Snart skipes den offshore. Foto: Pål Christensen
Roxel Energy, en av fire virksomhetsområder i Roxel Group, leverer et godt 2018-resultat til gruppen. Fra en omsetning på 144 millioner kroner er resultatet før skatt 10 millioner kroner. Det utgjør halvparten av resultatet fra hele gruppen, som har en totalomsetning på hele 620 millioner kroner. Dette er ikke-reviderte og foreløpige tall.
Ansetter flere
– Vi hadde et godt år, og vi har som sagt fått nye kontrakter og vil altså doble omsetningen i år, sier Haga. – De siste månedene har vi derfor ansatt 10 nye medarbeidere og vi skal ansette enda flere i løpet av året.
Brukte 65 millioner på omstilling etter oljekrisen – nær milliardomsetning i år
Roxel Energy ble etablert ved at fire Roxel-selskaper slo seg sammen, deriblant Roxel Aanestad. Gruppen har nå samlet olje/gass-avdelingen og industri-virksomheten i Roxel Energy.
Som mange vet har Roxel vært et foregangsselskap i omstillingen fra olje til andre sektorer, og til og med fått skryt for det i statsministerens nyttårstale.
Sergio Rozas, opprinnelig fra Chile, har matpause sammen med gode kolleger i Roxel Energy. 10 nye er ansatt siden november, og flere skal ansettes i løpet av året. Foto: Pål Christensen
Men fortsatt har selskapet kontrakter innen oljenæringen.
– Et eksempel er to operatørkabiner for ROV-operatører som vi nå skal levere til Oceaneering, sier Haga.
En ROV er en fjernstyrt undervannsfarkost, svært mye brukt offshore. De styres fra et høyteknologisk kontrollrom.
Les også: En milliard var målet. Nå dobler de egne forventninger.
– Vi leverer nå to slike kabiner til Oceaneering, som har fått ROV-kontrakten med AkerBP på den helt nye flyteriggen Deepsea Nordkapp, sier Haga.
To jobber til 200 mill
Etter oljenedturen fra 2014 har altså Roxel omstilt seg og får nå mesteparten av inntektene sine utenfor oljesektoren. Olje- og gassdelen har ikke minket så mye, men de andre områdene har vokst ekstremt mye.
– «Alle» snakker om at det går så mye bedre innen oljesektoren nå, men det vises foreløpig ikke igjen for oss som har boreriggene som hovedmarked, sier Haga. – Selv om vi har fått enkelte oljerelaterte kontrakter, så har vi ønske om betydelig mye større vekst innenfor denne sektoren, og det tror jeg også vil skje de enste årene.
Selskapet har også fått betydelige jobber i industrien utenom olje og gass.
– Vi har nettopp fått to viktige kontrakter, sier Haga. Den ene er å gjenoppbygge steinknuseverket til Norsk Stein som brant i høst, og den andre er levering av en avansert skipslaster for pukk til et anlegg i Trøndelag. Disse to kontraktene er til sammen verdt knapt 200 millioner kroner.
Det skriver Dagens Næringsliv.
– Vi ønsker at regjeringen ikke gir Anne Myhrvold ytterligere tillit utover åremålet som går ut nå i vår. Petroleumstilsynet trenger å bygge ny tillit, fornyet tillit i politikken, næringen og vernetjenesten, sier nestleder Owe Ingemann Waltherzøe i Safe i Equinor.
Bakgrunnen er Riksrevisjonens undersøkelse av Ptils tilsyn i oljesektoren, hvor det ble avdekket flere kritikkverdige funn om tilsynets oppfølging av helse, miljø og sikkerhet på norsk sokkel.
Nå mener oljefagforeningen Safe i Equinor at undersøkelsen bør få konsekvenser.
Fagforeningen mener at Ptil har tatt arbeidsgivernes side under oljekrisen og nedbemanningsrunder. De tillitsvalgte er samtidig kritisk til at tilsynssjefens mann og venninne er Equinor-ansatte.
– Det er beklagelig at de oppfatter oss slik – at tilliten til Petroleumstilsynet er svak. Det er klart at tillit er noe man opptjener. Jeg er opptatt av å få til en situasjon hvor vi absolutt har tillit både blant fagforeningene og tillitsvalgte, sier Myhrvold til avisen.
– Det å levere gode resultater er kjekt – det gir energi, sier Arne Sigve Nylund, Equinors konserndirektør for norsk sokkel, i en ferske episode av podkasten Det vi lever av.
Hør hele podkasten her:
Forrige uke var Nylund og resten av Equinors konsernledelse i London for å presentere tallene for 2018 og planene framover. Nylund legger ikke skjul på at det artigere å presentere resultater nå enn da pilene pekte nedover for noen år siden.
Til tross for at det går bedre, er det ikke snakk om å slappe av.
– Vi må ikke glemme den fasen vi var gjennom for noen år siden. Det var veldig krevende for hele industrien – ikke minst for leverandørene. Vi kan ikke lene oss tilbake og tro at det er over nå – for det er det ikke, sa Nylund til Sysla i London.
Les også: Stolt Eldar Sætre lover enda mer olje etter rekordår, og mener det er bra for klimaet
– Vi må jobbe intensivt for å bli enda bedre og mer konkurransedyktige. Dette er en internasjonal bransje – og det er ikke så dumt å være internasjonalt konkurransedyktige. Vi ser for eksempel at 70 prosent av kontraktene på Johan Sverdrup har gått til norske leverandører. Det har ikke kommet av seg selv. Skal man beholde den posisjonen, må det gode forbedringsarbeidet fortsette, mener Nylund.
I episoden møter du også sjeføkonom Kyrre Knudsen i SR-Bank og Elisabeth Seglem, som leder Stavanger Aftenblads energi- og finansgruppe.
Kyrre M. Knudsen, fra venstre, Ola Myrset og Elisabeth Seglem. Foto: Pål Christensen
Roxel Group kan ikke klage selv om omsetningsveksten ikke ble like sterk i 2018 som ledelsen trodde på forhånd.
I april 2018 sa nemlig administrerende direktør Dag Øyvind Meling til Sysla at omsetningen ville bli 800 millioner kroner i 2018. Det endte på 620 millioner.
Les også: Da bedriften ble solgt for 500 mill., var det aldri aktuelt å trappe ned
– Det er riktig at vi hadde en litt for ambisiøst mål, sier Trond Ferkingstad til Aftenbladet. – Årsaken er at noen jobber glapp for oss, og noen andre ble forskjøvet. Vi trodde at Roxel Energy skulle få en høyere omsetning, sier han til Stavanger Aftenblad.
Solid likevel
Men for all del. Med en ordrereserve på nesten 1 milliard kroner, og med aktiviteter som omfatter alt fra transportbånd på flyplasser, boreutstyr og moduler for oljebransjen, all mulig slags teknisk utstyr i tunneler, VVS, klimaanlegg, næringsbygg og sorteringsanlegg for post – og enda mye mer – så snakker vi om en solid bedrift med mange bein å stå på.
Brukte 65 millioner på omstilling etter oljekrisen – nær milliardomsetning i år
– Vi elsker vekst! Ja, vi er blitt kritisert for at marginene ikke er helt på topp, men hittil har vi vært i vekstfasen, og det er akkurat det vi liker best!
Podcast link
En entusiastisk lederduo, Trond Ferkingstad og Dag Øyvind Meling, framhever gleden ved å skape arbeidsplasser mens de forsikrer Aftenbladet om at de ser svært lyst på framtiden.
Samlet på Forus
Nå har Roxel samlet all lokal virksomhet i svære lokaler på Forus. 4.500 kvadratmeter på 12 mål sikrer både vekstmuligheter, bedre arbeidsbetingelser og et håp om at det å forene kreftene skal gi et enda bedre resultat.
Les også: En milliard var målet. Nå dobler de egne forventninger.
– Vi satt på Tasta og så utover sjøen, på supplyskip som lå i opplag, og vi bestemte oss for at der skulle ikke vi havne, sier Meling. – Nå har vi utvidet virksomheten og spredt risikoen. Målet vårt om en omsetning på 1,9 milliarder kroner er utsatt fra 2020 til 2022, men det tror vi bare er sunt.
– I år vil vi forsøke å øke marginene. Vekst er bra, men jeg tror marginene skal litt opp, sier Trond Ferkingstad.
Sånn er tallene de siste årene:
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var t in a.data["datawrapper-height"]){var e=document.getElementById("datawrapper-chart-"+t);e&&(e.style.height=a.data["datawrapper-height"][t]+"px")}})}();
Til Færøyene!
Roxel vant i sin tid den enorme kontrakten på elektroinnstallasjonene i Eiganestunnelen og Ryfylketunnelen. Og i år skal de gjøre en tilsvarende jobb i en tunnel på Færøyene.
– Ja, den kontrakten er verdt 195 millioner kroner, sier Meling fornøyd.
Han forteller at bedriften i fjor økte bemanningen fra 158 til 242 ansatte.
– Byggesektoren her på Vestlandet er umulig, nesten ingen tjener penger. Derfor åpnet vi avdelinger i Oslo og Tromsø i fjor, og vi ser allerede at dette kan bli god butikk.
I oljesektoren har den generelle oppgangen ikke gjort at kontraktene hoper seg opp hos Roxel.
– Jeg tipper at mellom 6 og 10 prosent av ordrereservene våre i år er offshore-rettet. Men vi klarer oss godt på andre områder!
Ledelsen til Løkkeveien
Roxel, som altså styres av godt voksne menn, satser nå også på den yngre garden.
– Vi har ansatt mange utrolig flinke folk under 37 år. Vi hadde 100 søkere inne og valgte de 10 beste. De skal utgjøre et ressurs-team som skal løfte oss. Både oss i toppledelsen og folk fra dette teamet flytter nå inn i Smedvig-bygget på Løkkeveien. Det å se virksomheten fra litt på avstand kan utløse gode ideer. Det blir bra!
