Prisen deles ut under Haugesundkonferansen i dag, skriver Norges Rederiforbund i en pressemelding.
Det er Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse som kårer årets maritime lærebedrift.
I sin begrunnelse for prisen i 2018 skriver stiftelsen: «Rederiet har et stort antall opplæringsplasser i forhold til flåtestørrelse, og har valgt å satse på opplæringsstillinger selv om offshorenæringen fremdeles er i en utfordrende situasjon.
Rekrutterer bredt
– Vi er stolte og ydmyke over å motta prisen, sier administrerende direktør Per Ivar Fagervoll i Golden Energy Offshore i pressemeldingen.
Det maritime representerer sofistikert utstyr, store verdier, stadig mer avanserte operasjoner og strengere krav som skal etterleves, skriver han.
– Vi vil fortsette å tilby opplæringsstillinger også i fremtiden der kvalitet, mangfold og videreføring av maritim kompetanse har prioritet.
Golden Energy Offshore har de siste årene tatt inn lærlinger i matrosfaget, motormannfaget og skipselektrikerfaget.
De har både maskinkadetter og dekkskadetter og henter fra både fagskoler og høgskoler og universitet.
Stabilitet
Golden Energy Offshore har sitt hovedkontor i Ålesund og har 9 offshoreskip i sin flåte.
Hovedeier er greske Victor Restis, som har utvidet flåten med seks skip gjennom oljenedturen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Fakta
Golden Energy Offshore Services er notert på Merkur Market, som er ein marknadsplass for mindre selskap.
Golden Energy Offshore Services er ein del avGolden Energy Offshore Management-systemet, som har hovedkontor i Ålesund.
Refinanseringa av Golden Energy Offshore Services vart gjennomført i fjor då obligasjonsgjeld på 220 millioner kroner vart omgjort til eigenkapital.
Børsnoteringa gjer at dei tidligare obligasjonslångivarane får ei enklare mulegheit til å selje seg ut av selskapet, om dei ønskjer det.
Greske Victor Restis er hovudaksjonær i morselskapet Golden Energy Offshore Management. Han eig 85 prosent, administrerande direktør Per Ivar Fagervoll kontrollerer resten.
kjelde: Nett.no
Les også: Golden Energy Offshore Services kjøper to skip til halv pris
Rederiet har i flere år vist stabilitet i sitt engasjement for rekruttering, og økte inntaket av kadetter og lærlinger i 2017 og 2018, står det i pressemeldingen.
1. Hva betyr Equinor for ditt selskap?
2. Hva betyr det for dere at Equinor leverer gode resultater?
3. Hvordan har maktbalansen mellom operatører og leverandører utviklet seg gjennom oljekrisen?
4. Hvordan har samarbeidet med Equinor og andre kunder endret seg?
Mads Andersen. Foto: Jon Ingemundsen
Mads Andersen, konsernsjef i Aibel
1. Aibel leverer i all hovedsak til operatører på norsk sokkel. Equinor er den største operatøren, og den aller viktigste kunden for Aibel. Vi gjennomfører for tiden en rekke prosjekter for dem, blant annet skal vi bygge den andre prosessplattformen til Johan Sverdrup-feltet. Prosjektet har en verdi på over åtte milliarder kroner. Totalt leverer vi godt over 20 milliarder til Sverdrup. I tillegg jobber vi på 17 av deres offshoreplattformer og fem landanlegg.
2. Det som er viktig for Aibel, er at Equinor fortsetter å investere på norsk sokkel. Gode resultater er nok en forutsetning for det, og vi bidrar ved å levere store og små prosjekter til riktig tid, kostnad og kvalitet.
3. Det ble overkapasitet i leverandørindustrien da operatørene kuttet sine investeringsbudsjetter, og dette førte som kjent til tidenes kapasitetsreduksjon, også for Aibel. Det er nok en bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel i dag, men det varierer fra segment til segment. Vi har gjennom krisen hatt et tett og godt samarbeid med våre kunder, men det har vært og er fortsatt stor oppmerksomhet på kostnadsnivået i leverandørindustrien.
4. Vi har sett en endring i det siste ved at operatørene ønsker mer langsiktig og integrert arbeid med sine hovedleverandører. Dette tror vi er riktig og viktig for å beholde forutsigbarhet for begge parter – uavhengig av aktivitetsnivå. Det vil bidra til å bevare og forbedre konkurransekraften for industrien framover.
Ann Christin Andersen. Foto: Jon Ingemundsen
Ann Christin Andersen, global digitalsjef i FMC Technip og styreleder i bransjeforeningen Norsk Industri Olje & Gass
1. Det er en veldig viktig kunde. Technip FMC har tre segmenter – på norsk sokkel er havbunnsteknologi det viktigste. Der er Equinor store for oss. Samtidig bygger Equinor også i utlandet, og vi ønsker å bruke vår gode relasjon internasjonalt – spesielt i Brasil og Canada.
2. Det gjør dem i stand til å gjøre store investeringer. Jeg håper jo ikke hele overskuddene brukes på å betale utbytte til aksjonærene, men at de også setter i gang enda flere prosjekter. Det er aktiviteten i form av prosjekter og serviceoppdrag vi som leverandører lever av.
3. Her vil jeg gjerne ta på meg hatten som styreleder i Norsk Industri Olje & gass: Bransjen hadde «godt av» nedturen som fulgte oljeprisfallet i 2014 – omstilling gjorde oss konkurransedyktige. Så skal det sies at krisen gjorde mange leverandører veldig sultne, noe som gjorde at de sa ja til avtaler med lave priser. Det har gitt makt til de som deler ut kontrakter. Equinor har vært flinke til å sette i gang arbeid under nedturen, men de har også fått godt betalt for det gjennom gunstige avtaler.
4. De mindre oljeselskapene på sokkelen prøver ut en tettere integrasjon enn vi har sett tidligere, gjennom allianser og utstrakt bruk av leverandørstandarder. Equinor og andre store har også begynt å se på hvordan de kan operere mer integrert, men gitt sin størrelse må de i større grad finne løsninger med flere aktører. Ny teknologi og digitale arbeidsmetoder kan også være med på å skape nye rollemønstre.
Jan T. Narvestad. Foto: Jon Ingemundsen
Jan T. Narvestad, administrerende direktør på Rosenberg
1. Equinor er den desidert største aktøren på norsk sokkel og svært viktige for alle i norsk oljebransje. Vi jobber for tiden med to store prosjekter der Equinor er operatør, Martin Linge og Johan Sverdrup. I tillegg har vi noen mindre kontrakter. For øyeblikket er Equinor vår største kunde.
2. Det er positivt. Oljeselskapene har nå høy inntjening, og vår oppgave blir å sørge for at vi får vår del av den kaken.
3. Den har nok endret seg med den kraftige nedturen næringen har vært gjennom. Det har vært mer kapasitet enn arbeid i leverandørleddet, og som alltid er det tilbud og etterspørsel som avgjør prisene. Dermed har operatørene hatt gode forhandlingskort.
4. Samarbeidet har blitt styrket under krisen. Operatører og leverandører har jobbet sammen for å redusere kostnadene. Det ser vi spesielt på samarbeidsklimaet i prosjektgruppene. Det er mye bedre dialog enn tidligere. Det er positivt for alle parter.
Bård Bjørshol. Foto: Jon Ingemundsen
Bård Bjørshol, administrerende direktør i Kaefer Energy
1. Equinor betyr veldig mye for oss. Skal man vise igjen i aktørbildet på norsk sokkel, må man ha kontrakter hos Equinor.
2. Det betyr at selskapet er konkurransedyktig i et stort perspektiv, noe som igjen betyr at norsk sokkel er konkurransedyktig. Det innebærer igjen at de vil ha behov for våre tjenester i lang tid framover.
3. Under nedturen har mange leverandører sett seg nødt til å “kjøpe kontrakter” i påvente av bedre tider. Med det mener jeg at man har sagt ja til avtaler som ikke er økonomisk bærekraftige, men som holder hjulene i gang.
4. Krisen har gjort at Equinor og andre kunder har blitt mer lydhøre for samspill og forbedringer som kan hentes ut mellom operatører og leverandører. Viljen til å lete etter forbedringer er synlig i alle ledd av organisasjonene.
Trygve Solaas blir ny direktør ved Westcon Yards Florø, skriver Westcon i en pressemelding.
57-åringen kommer fra stillingen som viseadministrerende direktør ved Havyard Ship Technology AS Leirvik, og tiltrer den nye stillingen 1. mai.
Solaas har med kort avbrekk vært ansatt i Havyard Group siden konsernet overtok verftet i Leirvik i 2000, og hatt roller som verftsdirektør, prosjektdirektør, prosjektleder og produksjonsleder.
Ville bygge om forsyningsskip til brønnbåter
De siste årene har han vært med på en omfattende omstilling ved verftet.
Sammen med resten av verftsnorge har de gått fra å nesten utelukkende bygge offshoreskip, til å gå inn i nye segmenter som ferger og brønnbåter.
Da Sysla intervjuet Solaas i 2016, foreslo han å bygge om forsyningsskip til brønnbåter.
– Vi har regnet på det, og ser for oss at vi kan bygge et standard forsyningsskip om til en godt spekket brønnbåt på oppunder 2000 kubikk for cirka 100 millioner kroner, sa Solaas.
Såvidt Sysla bekjent kom det aldri noen bestillinger på slike ombyggingsprosjekter.
Klarte aldri å omstille seg til å bygge offshoreskip
Verftet Solaas nå blir sjef i, har og måttet omstille seg, men ikke fra å bygge offshore-skip.
Westcon i Florø var de siste som bygget store kjemikalietankskip her til lands, og leverte sine siste nybygg innenfor dette segmentet til Stolt Nielsen i 2010.
Omstillingen til å bygge offshoreskip klarte de aldri, noe de priset seg lykkelige over da nedturen slo inn med full kraft i 2014.
Mikal Johansen er sjef hos Westcon i Florø frem til 1. mai. Foto: Petter Bjerck Olsen
Krevende marked
I 2016 investerte de i en helt ny produksjonslinje for stål ved verftet, hvor de har rettet seg mot service, ombygging og rigg, og ikke minst subsea de siste årene.
– Med sin kompetanse og lange erfaring, er Trygve rett mann til å utvikle potensialet som ligger i verftet i Florø. Markedet er fortsatt krevende, men vi ser stadig antydninger til at pilene peker noe oppover, sier Øystein Matre, administrerende direktør i Westcon Yards i pressemeldingen fra verftet.
Westcon Yards har i tillegg til Florø, verftsfasiliteter i Ølensvåg, Karmøy og Helgeland.
Les også: Verftet i Florø klarte aldri å omstille seg til offshore
De siste ukene har debatten om leterefusjonsordningen (se faktaboks) blusset opp igjen.
Arbeiderparties klimapolitiske talsperson, Espen Barth Eide, etterlyste en diskusjon rundt ordningen – noe som vekket kraftige reaksjoner.
Men diskusjonen er for snever, mener Jonny Hesthammer, administrerende direktør i det bergenske leteselskapet M Vest Energy, som har Trond Mohn og Lars Moldestad med på eiersiden.
– Skal man lete etter olje og gass i Norge, eller skal man ikke lete? Det man gjør nå, er å gripe fatt i ett enkelt element, som er leterefusjonsordningen. Det blir stykkevis og delt. Hvis man skal lete, er leterefusjonsordningen en fantastisk ordning, som har bidratt til store inntekter for Norge siden den ble etablert. Men skal man ikke lete etter olje og gass, er det en helt annen debatt.
Fakta
Forlenge
Lukke
Leterefusjonsordningen
Ble innført i 2005, fordi leteaktiviten på norsk sokkel var fallende.
Går ut på at staten tar 78 prosent av letekostnadene for selskapene.
Ordningen gir oljeselskaper som ennå ikke er i skatteposisjon mulighet til å få refundert få refundert skattefradraget for letekostnader allerede påfølgende år.
Dette er for å gjøre terskelen for å etablere seg på norsk sokkel mindre, og for å likestille nye og etablerte petroleumsselskaper.
Selv om staten tar store kostnader for selskapene i letefasen, får den også store deler av oljeinntektene når selskapene finner olje.
Kilde: Norsk olje og gass
– Mister mangfoldet
Hesthammer har startet flere oljeselskaper de siste ti årene, og er tydelig på at ordningen har vært helt avgjørende for virksomheten han har deltatt i.
– Uten leterefusjonsordningen hadde vi ikke gjort det. Så enkelt er det. Det koster så mye å lete etter olje og gass på norsk sokkel. De store selskapene har produksjon, og kan føre utgiftene mot produksjonen sin. Små selskap vil ikke ha ryggrad til å kunne drive virksomheten sin uten leterefusjonsordningen, sier oljesjefen.
Om det kun er de store som kan drive, mister man mangfoldet blant leteaktørene, mener han.
– Det som små selskaper bidrar med, er raske beslutninger, de kommer med nye perspektiver, de tenker annerledes enn de store selskapene gjør. Uten dem vil vi finne mindre, og det vil bli dyrere å finne. Mangfoldet er helt nødvendig for at vi skal ha en effektiv virksomhet på norsk sokkel.
– Vi kan ikke fortsette å pumpe opp olje hvis vi skal nå klimamålene. Hva er dine tanker rundt det?
– Jeg synes det er en sunn debatt, og tror det fornybare regimet vil komme. Det som er vanskelig å forholde seg til, er hvor lang tid det tar før det skjer. Noen mener det skal skje i løpet av noen veldig få år, og så er det andre – som meg – som mener at dette dessverre kommer til å ta ganske lang tid. Det er en fornuftig del å ta med i debatten som ofte glemmes litt, sier han.
Hesthammer sier han ønsker seg et tettere samarbeidet mellom oljeselskapene og den fornybare bransjen, og trekker blant annet fram at søsterselskapet til M Vest Energy driver med vannrensing som renser olje fra vann.
– Det kan vi bruke til å rense avløpsvann, til vannrensing innen fiskeopprett, og i Førdefjorden med gruvevirksomhet. Dette er teknologi som kommer i tilknytning til oljebransjen, som kan bidra til å akslerere fornybar teknologi, sier han.
Laboratorieprøver av vannrensingsteknologien til M Vest Energy. Foto: M Vest Waters
– Vi tenker også miljø
Samarbeidet mellom bransjene er i dag dårlig, mener han.
Fakta
M Vest Energy
Leteselskap som ble etablert i 2016
Holder til i Bergen
Har Trond Mohn og Lars Moldestad med på eiersiden
Fikk fire nye lisenser i år
Satser på å bli et fullverdig oljeselskap som driver både leting, utvikling og produksjon.
Er i dag 14 ansatte
Har søkt om å bli prekvalifisert som operatør
– Slik det er nå, sitter vi på hver vår haug og krangler, og det synes jeg er synd. Jeg skulle ønske debatten skjedde raskere.
– At du som oljesjef heier på det fornybare skiftet, høres litt rart ut?
– Nå er det ikke sånn vi som er oljesjefer ikke er opptatt av miljøet. Det betyr ikke at vi ikke bryr oss om hva som skjer i verden med globale klimautslipp. Det er overhode ikke sånn. Det er ikke slik at vi er kapitalister som ikke tenker miljø, sier Hesthammer.
Han mener oljesjefer ikke er negative til at det er en debatt om energibruk, men at de vil at den skal skje på en konstruktiv måte.
– Vi ønsker ikke at vi skal fremstå som de dumme personene som ikke ønsker verden noe godt, for det er ikke sant. Vi tenker også miljø, sier han.
Er det på tide med en ny vurdering av oljeskatten? Det er tema i denne episoden av podkasten Det vi lever av:
– Ikke mulig å bare stoppe
Hesthammer peker på at verdens energiforbruk øker, og sier at verden på nåværende tidspunkt er avhengig av olje og gass.
– Vi er positive til at det kommer ny teknologi, og vi har lyst å være med å bidra, for vi har så mye kunnskap og kompetanse som kan brukes til å etablere ny teknologi innenfor fornybar. Men så lenge verden trenger olje og gass, så er det ikke mulig å bare stoppe, sier han.
– Det er ofte sånn man tenker i Norge, at vi skal gå foran med et godt eksempel, og alt det er vel og bra, men verdensbehovet er slik det er i dag. Da kan vi prøve å akslerere det og være aktive, og det kan myndighetene hjelpe til med også, og det kan ikke minst oljeselskapene være med å bidra til. Og det ser vi at en del oljeselskaper gjør i dag, sier Hesthammer.
Les også: Med en gjeng dataspill-utviklere lager M Vest Energy sitt eget «Google Maps» over norsk sokkel.
Snur seg raskt
M Vest Energy ble etablert i 2016, og holder til i Bergen.
– Vi har tradisjonelt hatt fokus på leting, men nå har vi ønske om å bli et fullverdig oljeselskap som driver både leting, utvikling og produksjon. Og sånne ting tar tid i denne bransjen, forteller Hesthammer.
I dag er de 14 ansatte, med spesialkompetanse på undergrunnen på norsk sokkel.
– Så har vi fått inn noen som kan mer om topside-biten den siste tiden, forteller han.
I følge Hesthammer jobber de effektivt som et lite selskap.
– Alle her må være involvert i alt vi holder på med. Vi kan snu oss fort rundt og ta raske beslutninger. Strategiske beslutninger kan skje uten at vi må gjennom masse systemer, sier han.
Flere ansettelser
Slik det ser ut nå, kommer de likevel til å ansette flere. Selskapet har søkt om å bli prekvalifisert som operatør.
– Det betyr at vi er nødt til å tillegge oss mer kunnskap. da må vi i løpet av et år eller to bygge opp organisasjonen til å ta hånd om det, sier Hesthammer.
I år fikk de andeler i fire nye lisenser. I den ene lisensen, som ligger i Egersundbassenget, er det påvist 50-60 millioner fat olje. Der sikter de nå mot utbygging.
– Skal vi gjøre det, må vi tilegne oss kunnskap og kompetanse innenfor det området, og prøve å se om vi kan komme oss inn i produksjon.
Han ser for seg at de kan klare seg med totalt 20 ansatte.
– Men det er kjekt å ikke bli for store, vi klarer oss veldig godt som et lite selskap, understreker oljesjefen.
Korpfjell Deep ligger sørøst i Barentshavet, omtrent 36 kilometer fra grensen til Russland og 410 kilometer fra Finnmarkskysten.
Brønnen er en av fem letebrønner Equinor planla å bore allerede i 2017. De andre brønnene er Intepid Eagle, Schenzou, Skruis, Korpfjell Deep og Gjøkåsen.
Selskapet søkte opprinnelig om å få bore brønnen i første del av 2018, men nå må søknaden ut på ny høring etter mindre endringer fra oljeselskapet. Planlagt tidligste oppstart er nå 1. mai i år.
Reduserer forbruk av kjemikalier
Endringene i den nye søknaden består blant annet i størrelsen på pilothullet, i tillegg til noen endringer i forbruk og utslipp av kjemikalier.
«Forbruk av rødt stoff i oljebasert borevæske er redusert fra ca. 21 til 12 tonn, og utslipp av vannbasert borevæske med innhold av stoff i gul underkategori 1 er redusert fra 32 tonn til ca. 12 tonn», står det i meldingen.
Letingen etter olje og gass i Barentshavet pågår for fullt. Er det et økonomisk sjansespill? Hør episoden av «Det vi lever av» om oljeselskapenes leting helt nord i Norge:
Foreberedt på oljeutslipp
Boringen skal skje med boreriggen West Hercules, i tillegg planlegger Equinor å ha et beredskapsfartøy på feltet. Dette skal kunne bekjempe akutte oljeutslipp innen fem timer.
– Beredskapen er planlagt ut fra at det er forventet å finne gass i Korpfjell Deep-prospektet, skriver direktoratet.
Hvis funnet er olje vil potensielle utslipp være små. Miljøorganisasjonene Bellona og Greenpeace er kritiske i sine opprinnelige høringssvar til boringen, og viser til at det kommer i konflikt med blant annet naturmangfoldet i området.
Helt i sør avsluttes Bjørnøya med en ca. 400 meter loddrett fjellskrent. Her hekker flere hundre tusen lomvi og andre polare fugler. Foto: Ole Magnus Rapp
Sysselmannen på Svalbard skriver i sitt høringssvar at et eventuelt oljeutslipp kan få katastrofale konsekvenser for fuglelivet på Bjørnøya.
– Dersom et utslipp blir transportert med vannstrømmer til Bjørnøya og Svalbard, og det er olje på
havet ved Bjørnøya i hekkesesongen, vil det få store konsekvenser for fuglelivet. Det er viktig at dette
vektlegges i de vurderinger som gjøres, skriver Sysselmannen.
Det høres kanskje litt underlig ut for oljevante Kjell Husabø å stå og snakke om bærekraftig matproduksjon, miljøvennlige energiløsninger og gartneriers behov for mer karbondioksid. Men det er altså det han gjør med stort engasjement, skriver Stavanger Aftenblad.
Sammen med kompanjongene Egil Vigdel og Jostein Kleppa i selskapet Agri-e AS står de nå på trappene for et gjennombrudd innenfor lokal hydrogenproduksjon. Råvaren er IVARs biogassanlegg på Jæren.
Ingen avfallsprodukter
Engasjert forteller Husabø og Vigdel om selve energiboksen som skal produsere hydrogen. Kort forklart går det ut på at biogass pumpes inn i energiboksen. Her blir det brukt brenselcelletekonologi og membranteknologi. Biogassen varmes opp til 800 grader og produktene som kommer ut er: Varme, elektrisitet, karbondioksid og hydrogen (se grafikk).
Ideen til konseptet ble unnfanget av Egil Vigdel under en kjøretur over Jæren hvor han så alle lysene fra drivhusene. Det slo han at disse trenger strøm, varme og karbondioksid i produksjonen.
Konseptet ble diskutert med Prototech i Bergen som over mange år hadde drevet utvikling av høytemperatur brenselcelleteknologi. Sammen har Prototech og Agri-e nå utviklet en energiboks som gir energiproduksjon og økt bærekraftig matproduksjon.
Det som skiller energiboksen til de lokale oppfinnerne fra annen typisk hydrogenproduksjon, er at det ikke produseres avfallsstoffer eller svinn. Bare stoffer som kan brukes videre. Hydrogenproduksjonen bruker heller ikke strøm. Varme og elektrisitet kan brukes direkte, karbondioksid kan gå til lokale gartnerier, mens hydrogen går direkte til bruk.
Samarbeid med Norled
Sammen har de tre oppfinnsomme gründerne lagt ned tre år med prestisje, penger og mye arbeid for å klekke ut et rimelig alternativ til hydrogenproduksjon. De har med andre ord gått «all in» som de to sier det. Ferjeselskapet Norled har fattet interesse for prosjektet og kan komme til å benytte seg av lokal hydrogenproduksjon på selskapets hydrogenferje som kommer i drift i 2021.
Energiklyngen Norwegian Energy Solutions, NES, legger ned støtte og fremmer det som sitt første store prosjekt.
– Dette prosjektet er midt i blinken for det vi er ute etter. Her brukes det kompetanse fra olje- og gassindustrien som føres over til nye, fornybare løsninger, sier en entusiastisk Egil Aanestad, daglig leder i energiklyngen NES.
Trenger 160 millioner
I fase en av Hydrogen-prosjektet til Agri-e er det kommet på plass 25 millioner kroner slik at en pilot av energiboksen kommer på plass. Her vil resultatene være klar før sommeren 2020. Neste steg er en produksjonsenhet på 400 KW som installeres på biogassanlegget på Grødaland på Jæren. 160 millioner må på plass for å få den i havn.
En søknad på 110 millioner kroner er sendt etter penger til EUs forsknings- og innovasjonsprosjekt «Horizon 2020». Både NES og folkene i Agri-e mener det er realistisk å få på plass de nødvendige 160 millionene for å få produksjonsenheten opp og stå på Grødaland om et par år.
– Tre gründere kommer ikke langt alene for å løfte et slikt prosjekt. Gjennom NES har vi en unik mulighet til å få inn penger og støtte som er nødvendig for å drive prosjektet videre, sier Kjell Husabø og viser også til at store selskaper som Equinor og Shell er med som pådrivere i NES.
– For å gjennomføre denne type teknologiutvikling i det grønne skiftet er vi helt avhengige av oljeselskapene og den kompetansen de besitter, skyter kollega Egil Vigdel inn.
Med en produksjonsenhet på 400 kW på plass på Grødaland, kan det være nok til å produsere 600 kilo hydrogen i første omgang. Dette vil være mer enn nok til å drifte en hydrogenferje til Norled. Da brukes bare en tredjedel av biogasskapasiteten fra anlegget til Grødaland.
Sjømatrådets utsending til Storbritannia, Hans Frode Kielland Asmyhr, sier til Aftenposten at alle sjømatbedriftene som selger til Storbritannia, må ta innover seg at ingen vet hva som egentlig kommer til å bli realitetene etter skilsmissen mellom EU og Storbritannia 29. mars.
Om Storbritannia går ut av EU uten en avtale, blir det trolig mer toll enn i dag, fordi det blir medlemskapet i Verdens handelsorganisasjon (WTO) som avgjør reglene for handelen med varer og tjenester.
– Det vil være smart å få varer inn i Storbritannia før 29. mars der dette er mulig, sier Asmyhr.
Muligheten for å gjøre dette med fersk fisk og sjømat med begrenset holdbarhet er imidlertid ikke så stor.
Norske myndigheter prøver ifølge NHO sine hjemmesider å komme en avtalefri brexit i forkjøpet: «Norge forhandler med britene om en nødløsningsavtale som kan hindre innføring av toll.»
Nærings- og fiskeridepartementet opplyser i en epost at Norge og Island for tiden er i samtaler med Storbritannia om en midlertidig og avgrenset handelsavtale for varer, som skal sikre videreføring av dagens tollnivå og opprinnelsesregler. Målet skal være å sluttføre disse samtalene innen utgangen av februar.
Prosjektet er et ledd i oppfølgingen av Sarinor-prosjektet, ifølgeNorges Rederiforbund.
Under Sarinor-prosjektet, som ble avsluttet i fjor, ble det slått fast at Polarkodens krav ikke er oppfylt. Kravene innebærer at utstyr og prosedyrer for søk- og redningsarbeid i polare farvann, skal bidra til overlevelse i minimum fem døgn.
Les også: – En vellykket operasjon under slike forhold har aldri vært gjennomført
I det nye prosjektet har Maritimt Forum Nord med seg både Sjøfartsdirektoratet, Kystverket, Kystvakta og flere rederier. Utenriksdepartementet har støttet prosjektet, som har fått navnet SARex Svalbard, med ti millioner kroner.
Under prosjektet skal en rekke forskjellig utstyr og teknologi testes og videreutvikles for å bidra til økt sannsynlighet for overlevelse og evakueringer i arktisk farvann. I tillegg er det også et mål å øke beredskapen mot akutt forurensing i kaldt klima i nord.
– Det gir en sunnere laks produsert på en mer bærekraftig måte, sier oppdretter Erlend Haugarvoll i oppdrettsselskapet Lingalaks, til Bergens Tidende.
Den ville laksen ute i fjorden er rovfisk og kjøtteter. Men fisken som lever bak oppdrettsnettene, lever mer og mer som en vegetarianer.
De fleste er enige om at norsk oppdrettsnæring ikke kan vokse på fiskemel og fiskeolje produsert av villfisk.
Fiskefôr laget av soya, ble alternativet som gjorde at bransjen kunne redusere bruken av villfisk.
Det nye oppdrettseventyret
Men oppdrettslaksen trenger også fiskeolje for å bli en god matvare med høyt innhold av omega-3.
Erstattere er insektsmel, dyreplankton og algeolje.
Les også: Her aler de opp larver som skal bli fiskefôr
Det er fôringrediensene som skal bli det nye norske havnæringseventyret, mener noen.
Oppdretteren i Hardanger har siden oktober i fjor testet ut algeolje.
I dette oppdrettsanlegget i Hardanger har laksen vokst på algeoljer fra den amerikanske jordbruksstaten Nebraska. Når Lingalaks erstatter fiskeolje med algeolje, gjør de det også for å skille seg ut i markedet. Foto: EIRIK BREKKE
Produsenten, nederlandske Veramaris, reklamerer med algeoljen som den eneste kommersielle kilden til omega-3 fettsyrene EPA og DHA som ikke kommer fra fisk.
Oljen er produsert gjennom en fermenteringsprosess i store tanker på land i Nebraska.
Ved gjæring av naturlige marine alger, er oljen ren og fri for miljøgifter fra havet, ifølge produsenten.
Det er Norges største fôrselskap, Skretting, som leverer fôret til Lingalaks.
Ett tonn algeolje tilsvarer samme omega-3 innhold som 60 tonn villfisk.
Lang reise
– Å frakte fôret fra Midtvesten i USA til Hardanger er en lang reise. Det høres ikke særlig bærekraftig ut?
– Det spørs hvilke øyne som ser. Vi har diskutert å etablere fabrikk i Norge også, men problemet er at algen trenger råstoff for å vokse. Den trenger sukker, veldig mye sukker. Skulle algeoljen blitt produsert i Norge, måtte vi ha fraktet veldig mye mer sukker til Norge enn vi nå transporterer ferdig olje til Norge. Vi så at CO?-regnskapet ble betydelig bedre ved at algeproduksjonen foregår i USA, sier Haugarvoll.
Norge et viktig marked
Også en lang rekke andre store industribedrifter flere steder i verden investerer tungt i fôrproduksjon basert på mikroorganismer. De ser alle på norske oppdrettere som de viktigste kundene.
Oppdrettskjempen Lerøy henter blant annet algeolje fra Brasil og produsenten Corvia.
Ifølge selskapet har de allerede brukt algeoljer i laksefôret i to og et halvt år.
Avskjær fra kylling
Skretting har introdusert både insektsmel, dyreplankton og algeolje i fiskefôret, og ser også på muligheten til å bruke avskjær fra kylling som laksemat.
Når Lingalaks erstatter fiskeolje med algeolje, gjør de det også for å skille seg ut i markedet.
– Hvorfor kom Skretting akkurat til dere for å teste ut algeoljen?
– Vi har hatt relativt høy andel av fôr bygget på fisk, og har jobbet lenge for å finne en erstatter for fiskeoljen. Veramaris la frem god dokumentasjon på at algeolje er et godt alternativ. Vi har hatt smaksprøver og vet at kvaliteten er god og at fisken blir stor. Alger er en fullgod erstatter for fiskeolje, sier Haugarvoll.
Vil koste mer
Nå håper han laksen produsert på algeoljer skal bli et produkt forbrukerne ønsker å betale mer for.
– Et spørsmål er om markedet er villig til å betale den merkostnaden det er å produsere laks på denne måten, sier Haugarvoll.
Den tyske butikkjeden Kaufland har fulgt utprøving av algeoljer i Hardangerfjorden, og vil i år tilby kundene Lingalaks «høykvalitetslaks» i butikkene.
– Vi vet at også forbrukere i Frankrike og Nederland er bevisste på dette. Laksen vil bli merket og markedsført. Det vil bli interessant å se hvordan markedet tar imot produktet, sier Haugarvoll.
Les også: Sparer 300.000 liter diesel i året
Det var i undersøkelsesbrønn 24/9-14 som ligger i Froskelår-prospektet at Aker BP gjorde funnet.
Funnet bekrefter tidligere estimater på mellom 45 og 153 millioner oljeekvivalenter, skriver Aker BP i en melding mandag morgen.
Froskelår Main ligger i Alvheim-området og funnet følger det store Frosk-funnet som ble gjort i 2018. Hoveddelen av funnet ligger i lesens 869 på den norske kontinentalsokkelen, og noe av funnet kan ligge på britisk side, skriver oljeselskapet.
Frosk funnet som ble gjort i 2018 er på mellom 30 og 60 millioner fat oljeekvivalenter.
Så stort var Frosk-funnet mot andre gjort fra 2017 og frem til februar. Illustrasjon: Adrian Søgnen / Sysla. Kilde: Oljedirektoratet
Aker BP melder videre at de vil fortsette bore-operasjonene for å hente ut ytterligere data for å bekrefte størrelsen og kvaliteten på funnet.
Selskapet er operatør og eier 60 prosent av lisens 869, sammen med Lundin (20 prosent) og Vår Energi (20 prosent).
Saken oppdateres
