Anders Bjartnes
Ansvarlig redaktør i Energi og Klima og redaktør for Norsk Klimastiftelses publikasjoner. Har mer enn 25 år bak seg i pressen, blant annet fra VG, DN og Recharge.
Det store feilgrepet
George W. Bush ville hjelpe amerikanske farmere og lagde politikk som skulle fremme bruken av biodrivstoff, samtidig som det angivelig kuttet CO2. Dette var tilbake i 2007. Konsekvensen ble en konstruert etterspørsel etter palmeolje som gjennom det siste tiåret har bidratt til å ødelegge enorme arealer regnskog i Indonesia. Istedenfor å være et klimatiltak har det gjort det vonde mye verre. Denne lange og grundige reportasjen fra Pro Publica – et nonprofit nettsted for undersøkende journalistikk – er både rystende og trist.
Store områder med peatland – torv – i regnskogen i Indonesia er omdannet til palmeoljeplantasjer. Enorme volum klimagasser frigjøres. 80 millioner mennesker i Indonesia er nå avhengige av palmeoljeindustrien for å skaffe seg levebrød. Lurvete selskaper har sett store profittmuligheter. Store branner, delvis knyttet til avskogingen, har medført 100.000 premature dødsfall.
Også EU – og som vi vet Norge – har gjennom biodrivstoffmandater vært med på å drive opp etterspørselen etter palmeolje. Og vi har tidligere sett hvordan Indonesia har truet med handelskrig dersom politikken til støtte for palmeoljeindustrien ryddes vekk.
Biodrivstoffpolitikken som er ført både i USA og Europa kommer til å bli stående som et historisk feilgrep av gigantiske dimensjoner. Intensjonen var god, men virkningene katastrofale. Og ingen har klart å snu i tide.
I reportasjen hos Pro Publica sier Henry Waxman, mangeårig demokratisk kongressmann og klimaforkjemper, at kongressen var så fokusert på innenlandsk klimapolitikk at man mistet blikket på virkningene i andre deler av verden, virkninger som nå fremstår som opplagte. «Vi har skapt en situasjon som er så motsatt til det vi ønsket. Vi gjør mer skade på miljøet. Det var et feilgrep», sier han.
Søksmål i sikte
Stillehavsnasjonen Vanuatu varsler at landet vil holde fossile energiselskaper og land som har tjent mye penger på fossilenergi ansvarlig for skader knyttet til klimaendringer. I denne saken i The Guardian forteller landets utenriksminister, Ralph Regenvanu, at Vanuatus regjering nå undersøker alle mulige veier for å holde fossilenergiens profitører ansvarlig. Han vil sende regningen til selskaper, finansinstitusjoner og land som «aktivt og informert skapte den eksistensielle trussel mot mitt land», sier han. Syklonen Pam medførte i 2015 svært store skader i øyriket, tilsvarende nesten to tredeler av landets BNP.
Ikke dyrt med nullutslipp
En nullutslippsøkonomi er mulig, og ikke kostbart, skriver Adair Turner i en kronikk i Financial Times. Turner, økonom og tidligere toppbyråkrat, og nå leder av Energy Transition Commission, viser hvordan nullutslipp kan oppnås – også i sektorer som er vanskelig å avkarbonisere. Beregningene viser at den samlede globale økonomien i 2060 vil være 0,5 prosent mindre enn den ellers ville vært. Oppskriften Turner viser til er for så vidt kjent: Fornybar energi må overta i elektrisitetsproduksjon. Elektrisitet må tas i bruk i sektorer der fossil energi dominerer i dag. I vanskelige sektorer som for eksempel sementproduksjon og flytrafikk, viser Turner til at alternativene finnes. Her vil karbonfrie alternativer kunne bli noe dyrere, men ikke skremmende: En flybillett med avansert biofuel vil kunne være 20 prosent dyrere enn en fossil flytur. Stålproduksjon uten CO2-utslipp vil være dyrere, men ikke spille stor rolle for eksempel for prisen på en ny bil.
Hydrogen i UK
Storbritannia trenger en plan for å fase inn hydrogen, skriver Committee on Climate Change i en ny rapport. Britenes klimavaktbikkje mener det er nødvendig å komme i gang med utbygging av infrastruktur og utvikling av modeller for å kunne fase inn hydrogen i stor skala – i sektorer som er vanskelig å avkarbonisere på andre måter. Businessgreen har en gjennomgang av den nye rapporten som viser til at oppvarming og deler av transportsektoren kan være egnet for hydrogen. Nå er det hverken tilbud eller etterspørsel etter hydrogen, og ifølge Chris Stark, direktør i CCC, er det nødvendig å stimulere begge deler parallelt. Med norske øyne er det svært viktig hva britene gjør her; et britisk marked for hydrogen basert på gass med karbonfangst oppfattes som interessant i den norske oljesektoren. Det er slik «CCS-hydrogen» Stark ser for seg at vil bli mest aktuelt for britene, men i vesentlig mindre volum enn gassen utgjør i dag. Ved for eksempel å introdusere varmepumper som går både på strøm og gass, kan gasskonsumet til oppvarming tas ned. Så kan hydrogen etter hvert overta for gassen, ifølge Stark.
Når vi er innom Storbritannias fremtidige energimiks, tar vi også med denne nye rapporten fra Bloomberg New Energy Finance som viser hvordan batterier, elbiler, forbrukerfleksibilitet og kobling mot det nordiske vannkraftsystemet vil gjøre det lettere å oppnå avkarbonisering – til en overkommelig pris.
Kullet dreper i Europa
Det hadde vært fint å avslutte dagens fem på fredag med en ordentlig gla’sak, og det er et lyspunkt at Ungarn har bestemt seg for å kutte ut sine kullkraftverk. CO2-prisene i Europa biter, og det er bra. Men det er mer å ta av – slik denne veldig gode fremstillingen fra Sandbag om europeisk kullkraftindustri viser. Her er det bare å klikke seg frem og se hvor mange astmatilfeller og premature dødsfall kullkraftverkene forårsaker. Tyskland – og tyske selskaper – har en vei å gå, for å uttrykke det forsiktig. For øvrig har den tyske kullkommisjonen utsatt sin leveranse til over jul. Det er strid om hvordan kompensasjonen til kullavhengige distrikter i øst skal ordnes, og sosiale hensyn må naturligvis tas. Det handler om jobber, men også om helse. Den sosiale kostnaden ved CO2-utslipp er ifølge nye beregninger fra tyske miljømyndigheter 180 euro pr. tonn – ca ti ganger så mye som prisen nå er i det europeiske kvotesystemet.
De røde varsellysene blinker for oppdretterne på hele kyststrekningen fra Karmøy til Stad.
På et møte med de lokale oppdretterne i interesseorganisasjonen Sjømat Norge nylig, varslet regiondirektør i Mattilsynet, Ole Fjetland, at det er sannsynlig at produksjonen må ned, skriver Bergens Tidende.
– Det er politisk vilje for at dere skal vokse. Regjeringen har laget gode politiske rammer for økt produksjon. Men da må dere først løse de store utfordringene med miljø, lus og sykdommer, var budskapet fra Mattilsynet.
Fjetlands melding var at oppdretternes muligheter til økt volum ligger i å bedre produksjonen i dagens anlegg, og ikke i å øke antall fisk eller få flere merder.
Lavere dødelighet, mindre sykdom og mindre lus, er oppskriften.
Mål om femdobling
Mens regjeringens mål er at næringen skal femdobles før 2050, ligger oppdretterne på Vestlandet an til at produksjonen skal ned seks prosent neste år.
Oppdretts-Norge ble i fjor delt inn i 13 såkalte produksjonsområder. Disse fikk igjen trafikklys – grønt for fortsatt vekst, gult for vent og rødt for stopp og rygg tilbake.
Det er mulig å øke produksjonen med opptil seks prosent i året om lyset blinker grønt, og redusere tilsvarende om det blinker rødt.
Produksjonsområde tre strekker seg fra Karmøy til Sotra, og område fire fra Nordhordland til Stad. Dette er de eneste områdene der det blinker rødt.
Mattilsynet tegner et alvorlig bilde:
Ingen andre steder i Norge står oppdrettsanleggene så tett. Ingen andre områder i landet finnes så mye oppdrettsfisk per kvadratkilometer.
Topper dødelighet
Samtidig topper Vestlandet statistikken for dødelighet i merdene – i fjor var det såkalte svinnet over 20 prosent i Hordaland.
Her er utbredelsen av den smittsomme virussykdommen Pancreas disease (PD) størst.
Antall utbrudd av den andre farlige virussykdommen ILA (infeksiøs lakseemeni) i Hordaland og Sogn og Fjordane er nå seks, mens det i hele fjor bare var to utbrudd og året før ingen. ILA la i sin tid la hele laksenæringen i Chile og på Færøyene i ruiner.
Ifølge fiskerimyndighetene er det heller ingen andre steder i landet at villfisken er mer påvirket av lakselus.
– Spørsmålet er om det går i riktig retning. Mitt svar er at det ikke går merkbart raskt i riktig retning. Og i noen områder går det i feil retning, oppsummerte Fjetland.
Utgifter til sykdomsbekjempelse og for å redusere lusemengden tynger oppdrettsselskapene i Hordaland. Foto: Terje Bendiksby/Scanpix
Han mener bedre situasjon i merdene er den mest økonomisk lønnsomme strategi.
– Hordaland og Nordland er to ganske like oppdrettssoner, men ifølge IntraFish er produktiviteten betydelig bedre i Nordland der selskapenes driftsmargin er 12 prosent høyere. Utgifter til sykdomsbekjempelse og for å redusere lusemengden må tynge selskapene i Hordaland stort, påpekte Fjetland.
Smitter hverandre
Mattilsynet fører tilsyn med all fiskeoppdrett. De kan gjøre vedtak som begrenser produksjonen eller fører til utslakting av fisk, dersom driften ikke er i samsvar med akvakulturdriftsforskriften.
– Jeg savner en større ydmykhet for biologien. Vi ser oppdrettsselskaper som bruker veldig store juridiske ressurser for å klage på vedtak fra Mattilsynet. Det er et viktig rettsprinsipp å kunne klage på statens vedtak, men nå klages det på absolutt alt. Det gir kortsiktig gevinst for den enkelte oppdretter, med påfører andre ulemper. I realiteten bruker dere masse juridiske ressurser for å få lov til å smitte hverandre – og så mye som mulig, sier Fjetland.
Regiondirektøren i Mattilsynet har flere ganger tatt til orde for at større deler av sjøområdene som brukes til oppdrett bør brakklegges samtidig. Det betyr at sjøen blir helt fri for oppdrettsfisk i lengre perioder mellom hver generasjon. Slik kan området også tømmes for smitte og lus, og skape bedre biologiske forhold når neste generasjon oppdrettsfisk settes i sjøen.
– For å holde fiskehelsen god og smittepresset lavt, trengs en god anleggsstruktur og gode brakkleggingsrutiner. Det har man ikke i dag. Faktisk er det en spesielt dårlig anleggsstruktur i området, mener Fjetland.
Han synes spesielt Hardanger og Sunnhordland beveger seg i feil retning
– Her har vi gått fra fire soner til ti soner. Det er veldig negativt med tanke på smittespredning. Vi kommer ikke unna å måtte endre anleggsstrukturen, mener Fjetland.
Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) vil høre hva forskerne sier, før han eventuelt ber oppdretterne på Vestlandet redusere produksjonen av laks og regnenbueørret. Foto: Heiko Junge/NTB Scanpix
Departementet avventende
Det er Fiskeridepartementet som til syvende og sist avgjør om oppdretterne får vokse, etter råd fra blant annet Mattilsynet. Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) er forsiktig med å forskuttere avgjørelsen.
– Jeg har ennå ikke fått oppdaterte tall på situasjonen. Av og til kritiseres politikere for ikke å høre nok på ekspertene. Denne gangen vil jeg først høre på forskningen, før jeg konkluderer, sier Nesvik.
Men han er veldig tydelig på at produksjonen blir tatt ned i soner som får fargen rød.
– Skal vi ha et vekstregime, så må vi også være veldig tydelige på at det får konsekvenser ikke å tilfredsstille kravene for vekst, sier Nesvik.
Regionsjef Hans Inge Algrøy i Sjømat Norge mener oppdretterne har god dialog med Mattilsynet for å løse utfordringene.
– Mattilsynet mener oppdretterne bruker klagemulighetene for ofte, og at dere bruker «masse juridiske ressurser for å smitte hverandre» med sykdom og lus?
– Bildet er mer komplisert. Næringsaktørene er helt avhengige av forutsigbarhet i forvaltningen av regelverket. Dersom man ikke er enige i myndighetenes tolkning og ikke når frem gjennom dialog, så er det i denne næringen som andre, anledning til å klage, sier Algrøy.
Regiondirektøren i Mattilsynet har flere ganger tatt til orde for at større deler av sjøområdene som brukes til oppdrett bør brakklegges samtidig. Det betyr at sjøen blir helt fri oppdrettsfisk i lengre perioder mellom hver generasjon fisk. Foto: Bergens Tidende
De røde varsellysene blinker for oppdretterne på hele kyststrekningen fra Karmøy til Stad.
På et møte med de lokale oppdretterne i interesseorganisasjonen Sjømat Norge nylig, varslet regiondirektør i Mattilsynet, Ole Fjetland, at det er sannsynlig at produksjonen må ned, skriver Bergens Tidende.
– Det er politisk vilje for at dere skal vokse. Regjeringen har laget gode politiske rammer for økt produksjon. Men da må dere først løse de store utfordringene med miljø, lus og sykdommer, var budskapet fra Mattilsynet.
Fjetlands melding var at oppdretternes muligheter til økt volum ligger i å bedre produksjonen i dagens anlegg, og ikke i å øke antall fisk eller få flere merder.
Lavere dødelighet, mindre sykdom og mindre lus, er oppskriften.
Mål om femdobling
Mens regjeringens mål er at næringen skal femdobles før 2050, ligger oppdretterne på Vestlandet an til at produksjonen skal ned seks prosent neste år.
Oppdretts-Norge ble i fjor delt inn i 13 såkalte produksjonsområder. Disse fikk igjen trafikklys – grønt for fortsatt vekst, gult for vent og rødt for stopp og rygg tilbake.
Det er mulig å øke produksjonen med opptil seks prosent i året om lyset blinker grønt, og redusere tilsvarende om det blinker rødt.
Produksjonsområde tre strekker seg fra Karmøy til Sotra, og område fire fra Nordhordland til Stad. Dette er de eneste områdene der det blinker rødt.
Mattilsynet tegner et alvorlig bilde:
Ingen andre steder i Norge står oppdrettsanleggene så tett. Ingen andre områder i landet finnes så mye oppdrettsfisk per kvadratkilometer.
Topper dødelighet
Samtidig topper Vestlandet statistikken for dødelighet i merdene – i fjor var det såkalte svinnet over 20 prosent i Hordaland.
Her er utbredelsen av den smittsomme virussykdommen Pancreas disease (PD) størst.
Antall utbrudd av den andre farlige virussykdommen ILA (infeksiøs lakseemeni) i Hordaland og Sogn og Fjordane er nå seks, mens det i hele fjor bare var to utbrudd og året før ingen. ILA la i sin tid la hele laksenæringen i Chile og på Færøyene i ruiner.
Ifølge fiskerimyndighetene er det heller ingen andre steder i landet at villfisken er mer påvirket av lakselus.
– Spørsmålet er om det går i riktig retning. Mitt svar er at det ikke går merkbart raskt i riktig retning. Og i noen områder går det i feil retning, oppsummerte Fjetland.
Utgifter til sykdomsbekjempelse og for å redusere lusemengden tynger oppdrettsselskapene i Hordaland. Foto: Terje Bendiksby/Scanpix
Han mener bedre situasjon i merdene er den mest økonomisk lønnsomme strategi.
– Hordaland og Nordland er to ganske like oppdrettssoner, men ifølge IntraFish er produktiviteten betydelig bedre i Nordland der selskapenes driftsmargin er 12 prosent høyere. Utgifter til sykdomsbekjempelse og for å redusere lusemengden må tynge selskapene i Hordaland stort, påpekte Fjetland.
Smitter hverandre
Mattilsynet fører tilsyn med all fiskeoppdrett. De kan gjøre vedtak som begrenser produksjonen eller fører til utslakting av fisk, dersom driften ikke er i samsvar med akvakulturdriftsforskriften.
– Jeg savner en større ydmykhet for biologien. Vi ser oppdrettsselskaper som bruker veldig store juridiske ressurser for å klage på vedtak fra Mattilsynet. Det er et viktig rettsprinsipp å kunne klage på statens vedtak, men nå klages det på absolutt alt. Det gir kortsiktig gevinst for den enkelte oppdretter, med påfører andre ulemper. I realiteten bruker dere masse juridiske ressurser for å få lov til å smitte hverandre – og så mye som mulig, sier Fjetland.
Regiondirektøren i Mattilsynet har flere ganger tatt til orde for at større deler av sjøområdene som brukes til oppdrett bør brakklegges samtidig. Det betyr at sjøen blir helt fri for oppdrettsfisk i lengre perioder mellom hver generasjon. Slik kan området også tømmes for smitte og lus, og skape bedre biologiske forhold når neste generasjon oppdrettsfisk settes i sjøen.
– For å holde fiskehelsen god og smittepresset lavt, trengs en god anleggsstruktur og gode brakkleggingsrutiner. Det har man ikke i dag. Faktisk er det en spesielt dårlig anleggsstruktur i området, mener Fjetland.
Han synes spesielt Hardanger og Sunnhordland beveger seg i feil retning
– Her har vi gått fra fire soner til ti soner. Det er veldig negativt med tanke på smittespredning. Vi kommer ikke unna å måtte endre anleggsstrukturen, mener Fjetland.
Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) vil høre hva forskerne sier, før han eventuelt ber oppdretterne på Vestlandet redusere produksjonen av laks og regnenbueørret. Foto: Heiko Junge/NTB Scanpix
Departementet avventende
Det er Fiskeridepartementet som til syvende og sist avgjør om oppdretterne får vokse, etter råd fra blant annet Mattilsynet. Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) er forsiktig med å forskuttere avgjørelsen.
– Jeg har ennå ikke fått oppdaterte tall på situasjonen. Av og til kritiseres politikere for ikke å høre nok på ekspertene. Denne gangen vil jeg først høre på forskningen, før jeg konkluderer, sier Nesvik.
Men han er veldig tydelig på at produksjonen blir tatt ned i soner som får fargen rød.
– Skal vi ha et vekstregime, så må vi også være veldig tydelige på at det får konsekvenser ikke å tilfredsstille kravene for vekst, sier Nesvik.
Regionsjef Hans Inge Algrøy i Sjømat Norge mener oppdretterne har god dialog med Mattilsynet for å løse utfordringene.
– Mattilsynet mener oppdretterne bruker klagemulighetene for ofte, og at dere bruker «masse juridiske ressurser for å smitte hverandre» med sykdom og lus?
– Bildet er mer komplisert. Næringsaktørene er helt avhengige av forutsigbarhet i forvaltningen av regelverket. Dersom man ikke er enige i myndighetenes tolkning og ikke når frem gjennom dialog, så er det i denne næringen som andre, anledning til å klage, sier Algrøy.
Regiondirektøren i Mattilsynet har flere ganger tatt til orde for at større deler av sjøområdene som brukes til oppdrett bør brakklegges samtidig. Det betyr at sjøen blir helt fri oppdrettsfisk i lengre perioder mellom hver generasjon fisk. Foto: Bergens Tidende
De røde varsellysene blinker for oppdretterne på hele kyststrekningen fra Karmøy til Stad.
På et møte med de lokale oppdretterne i interesseorganisasjonen Sjømat Norge nylig, varslet regiondirektør i Mattilsynet, Ole Fjetland, at det er sannsynlig at produksjonen må ned, skriver Bergens Tidende.
– Det er politisk vilje for at dere skal vokse. Regjeringen har laget gode politiske rammer for økt produksjon. Men da må dere først løse de store utfordringene med miljø, lus og sykdommer, var budskapet fra Mattilsynet.
Fjetlands melding var at oppdretternes muligheter til økt volum ligger i å bedre produksjonen i dagens anlegg, og ikke i å øke antall fisk eller få flere merder.
Lavere dødelighet, mindre sykdom og mindre lus, er oppskriften.
Mål om femdobling
Mens regjeringens mål er at næringen skal femdobles før 2050, ligger oppdretterne på Vestlandet an til at produksjonen skal ned seks prosent neste år.
Oppdretts-Norge ble i fjor delt inn i 13 såkalte produksjonsområder. Disse fikk igjen trafikklys – grønt for fortsatt vekst, gult for vent og rødt for stopp og rygg tilbake.
Det er mulig å øke produksjonen med opptil seks prosent i året om lyset blinker grønt, og redusere tilsvarende om det blinker rødt.
Produksjonsområde tre strekker seg fra Karmøy til Sotra, og område fire fra Nordhordland til Stad. Dette er de eneste områdene der det blinker rødt.
Mattilsynet tegner et alvorlig bilde:
Ingen andre steder i Norge står oppdrettsanleggene så tett. Ingen andre områder i landet finnes så mye oppdrettsfisk per kvadratkilometer.
Topper dødelighet
Samtidig topper Vestlandet statistikken for dødelighet i merdene – i fjor var det såkalte svinnet over 20 prosent i Hordaland.
Her er utbredelsen av den smittsomme virussykdommen Pancreas disease (PD) størst.
Antall utbrudd av den andre farlige virussykdommen ILA (infeksiøs lakseemeni) i Hordaland og Sogn og Fjordane er nå seks, mens det i hele fjor bare var to utbrudd og året før ingen. ILA la i sin tid la hele laksenæringen i Chile og på Færøyene i ruiner.
Ifølge fiskerimyndighetene er det heller ingen andre steder i landet at villfisken er mer påvirket av lakselus.
– Spørsmålet er om det går i riktig retning. Mitt svar er at det ikke går merkbart raskt i riktig retning. Og i noen områder går det i feil retning, oppsummerte Fjetland.
Utgifter til sykdomsbekjempelse og for å redusere lusemengden tynger oppdrettsselskapene i Hordaland. Foto: Terje Bendiksby/Scanpix
Han mener bedre situasjon i merdene er den mest økonomisk lønnsomme strategi.
– Hordaland og Nordland er to ganske like oppdrettssoner, men ifølge IntraFish er produktiviteten betydelig bedre i Nordland der selskapenes driftsmargin er 12 prosent høyere. Utgifter til sykdomsbekjempelse og for å redusere lusemengden må tynge selskapene i Hordaland stort, påpekte Fjetland.
Smitter hverandre
Mattilsynet fører tilsyn med all fiskeoppdrett. De kan gjøre vedtak som begrenser produksjonen eller fører til utslakting av fisk, dersom driften ikke er i samsvar med akvakulturdriftsforskriften.
– Jeg savner en større ydmykhet for biologien. Vi ser oppdrettsselskaper som bruker veldig store juridiske ressurser for å klage på vedtak fra Mattilsynet. Det er et viktig rettsprinsipp å kunne klage på statens vedtak, men nå klages det på absolutt alt. Det gir kortsiktig gevinst for den enkelte oppdretter, med påfører andre ulemper. I realiteten bruker dere masse juridiske ressurser for å få lov til å smitte hverandre – og så mye som mulig, sier Fjetland.
Regiondirektøren i Mattilsynet har flere ganger tatt til orde for at større deler av sjøområdene som brukes til oppdrett bør brakklegges samtidig. Det betyr at sjøen blir helt fri for oppdrettsfisk i lengre perioder mellom hver generasjon. Slik kan området også tømmes for smitte og lus, og skape bedre biologiske forhold når neste generasjon oppdrettsfisk settes i sjøen.
– For å holde fiskehelsen god og smittepresset lavt, trengs en god anleggsstruktur og gode brakkleggingsrutiner. Det har man ikke i dag. Faktisk er det en spesielt dårlig anleggsstruktur i området, mener Fjetland.
Han synes spesielt Hardanger og Sunnhordland beveger seg i feil retning
– Her har vi gått fra fire soner til ti soner. Det er veldig negativt med tanke på smittespredning. Vi kommer ikke unna å måtte endre anleggsstrukturen, mener Fjetland.
Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) vil høre hva forskerne sier, før han eventuelt ber oppdretterne på Vestlandet redusere produksjonen av laks og regnenbueørret. Foto: Heiko Junge/NTB Scanpix
Departementet avventende
Det er Fiskeridepartementet som til syvende og sist avgjør om oppdretterne får vokse, etter råd fra blant annet Mattilsynet. Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) er forsiktig med å forskuttere avgjørelsen.
– Jeg har ennå ikke fått oppdaterte tall på situasjonen. Av og til kritiseres politikere for ikke å høre nok på ekspertene. Denne gangen vil jeg først høre på forskningen, før jeg konkluderer, sier Nesvik.
Men han er veldig tydelig på at produksjonen blir tatt ned i soner som får fargen rød.
– Skal vi ha et vekstregime, så må vi også være veldig tydelige på at det får konsekvenser ikke å tilfredsstille kravene for vekst, sier Nesvik.
Regionsjef Hans Inge Algrøy i Sjømat Norge mener oppdretterne har god dialog med Mattilsynet for å løse utfordringene.
– Mattilsynet mener oppdretterne bruker klagemulighetene for ofte, og at dere bruker «masse juridiske ressurser for å smitte hverandre» med sykdom og lus?
– Bildet er mer komplisert. Næringsaktørene er helt avhengige av forutsigbarhet i forvaltningen av regelverket. Dersom man ikke er enige i myndighetenes tolkning og ikke når frem gjennom dialog, så er det i denne næringen som andre, anledning til å klage, sier Algrøy.
Regiondirektøren i Mattilsynet har flere ganger tatt til orde for at større deler av sjøområdene som brukes til oppdrett bør brakklegges samtidig. Det betyr at sjøen blir helt fri oppdrettsfisk i lengre perioder mellom hver generasjon fisk. Foto: Bergens Tidende
Oljedirektoratet melder om funnet fredag morgen.
Faroe Petroleum Norge AS har funnet gass i undersøkelsesbrønn 30/6-30, 25 kilometer nord for Oseberg feltsenter. Brønnen ligger i utvinningstillatelse 825, som ble tildelt i 2015.
Funnet er det 18. funnet i år.
Se kart: Her er årets oljefunn
Boringen ble gjort med Transocean Arctic, som nå skal bore 31/7-3 S i Nordsjøen i utvinningstillatelse 740, også for Faroe.
– Det ser lovande ut.
Det seier Jogeir Romestrand, som er hovedaksjonær i selskapet saman med Houston-baserte Bjarte Bruheim.
TGS-samarbeid
Også Havila Holding og Remøy Shipping er inne på eigarsida i selskapet som nyleg inngjekk strategisk samarbeid rundt nodeseismikk med seismikk-kjempen TGS – Nopec Geophysical.
– Ein viktig avtale for oss, seier Romestrand til Nett.no.
Samarbeidet gjeld nodeseismikk i Nordsjøen, inkludert Utsitra-feltet, der Axxis nyleg har henta inn seismikkdata frå eit område som dekker 1560 kvadratkilometer.
Mange år i Nordsjøen
Romestrand seier at det vert mange år med aktivitet i Nordsjøen i samarbeid med TGS.
– Vi tek felt for felt, område for område. I Nordsjøen er det tidlegare nesten ikkje tatt nodeseismikk.
Axxis har hittil 9.000 noder, som vert lagde i mønster på havbotnen, gjerne med 50 meter mellom nodene, der kvar node sender seismiske data til eit skyteskip.
– Kvaliteten på nodeseismikk er mykje betre enn ved streamerseismikk. Vi kan også auke kvaliteten ved å ha nodene endå tettare, seier Romestrand.
– Veldig billeg olje
Han seier at det er voldsom interesse frå oljeselskapa.
– Ein av dei store fordelane med nodeseismikk, er at ein får tatt kvalitetsseismikk tett inntil eksisterande installasjonar.
Han viser til at oljeselskapa har stort fokus på å utnytte eksisterande felt og infrastruktur betre.
– Dette er veldig billeg olje.
Nytt system
Romestrand seier at selskapet tilbyr svært fleksible løysingar, og har i tillegg i samarbeid med Kongsberg Evotec i Ulsteinvik utvikla eit nytt og meir effektivt system for utlegging og innhenting av noder.
– Vi kan no gjere dette dobbelt så raskt som tidlegare.
– For oss tar det også berre rundt tre veker å rigge eit skip for nodeseismikk.
India-kontrakt
Hittil har selskapet tatt i bruk fem skip. Det er Neptune Naiad, Geo Caspian, Havila Fortune, Pasific Finder og Sanco Sword.
Med unntak av Sanco-skipet, skal dei øvrige no frå Nordsjøen til India etter at Axxis har inngått kontrakt med det India-baserte multinasjonale selskapet Oil and Natural Gas Corporation (ONGS) om nodeseismikk utanfor India.
Samla kontraktssum er på 830 millionar kroner (99,9 millionar USD), der rundt 70 prosent av inntektene går til Axxis.
To av skipa er allereie på veg til India, på eit oppdrag som er venta å vare 4-5 månader.
– Til våren blir det full aktivitet i Nordsjøen, seier Romestrand.
Vil vekse fort
Men selskapet satsar også andre stader, og for å ta unna etterspørselen skal det leigast inn fleire skip.
– Neste år skal vi ha rundt åtte til ti skip i sving, seier Romestrand.
Han seier at selskapet har ein aggresiv vekstplan.
– Det er eit skikkeleg momentum no, og det har vi tenkt å utnytte.
Etter salet av 50 prosent av seismikkbiblioteket til TGS, truleg til ein pris som NETT No anslår til rundt 250 millionar kroner, har ikkje selskapet så bråhast med å hente inn ny kapital.
– Nei, kapitalbehovet er i alle fall betydeleg redusert, seier Romestrand.
Tidligere i år gikk Corvus Energy ut med at de skulle bygge en helautomatisert batterifabrikk i Bergen.
Denne uken ble kontraktene signert.
– Vi er glade for at vi nå kan fortelle hvor fabrikken kommer til å bli plassert og hvem vi har valgt som leverandør av produksjonsutstyret, sier administrerende direktør Geir Bjørkeli.
Corvus er verdens største leverandør av maritime batterier, og startet opp i 2009.
6000 kvadratmeter
Den nye fabrikken skal ligge i det såkalte Midtunbygget, cirka en mil sør for Bergen.
Adressen Sandbrekketoppen 30, med postnummer 5224 Nesttun, var tidligere hovedlageret for Vinmonopolet på Vestlandet.
Etter det har det vært varehotell.
Det 31.000 kvadratmeter store bygget leies ut av Bergen Næringsbygg, som gikk inn på eiersiden i 2009, ifølge Bergens Tidende.
Nå skal Corvus Energy inn med en hel produksjonslinje med roboter som skal lage store batteripakker til industrien og skip.
– Vi skal ha cirka 6000 kvadratmeter, sier Gisle Frydenlund som er prosjektdirektør i Corvus til Sysla.
Han sier det ikke har vært enkelt å finne et egnet lokale.
– Å finne store nok kontrorlokaller og produksjonslokaler i samme bygg finnes det ikke så veldig mange alternativer på. Nå har vi store nok lokaler til å dekke produksjonen og fremtidig vekst.
Investerer 80 millioner
Nå er det 30 ansatte i Bergen.
Vi skal betydelig opp fra det. Vi er i en vekstfase, så det er ikke godt å si så mange vi blir til slutt, sier Frydenlund.
Han er svært fornøyd med at produksjonen legges til Bergen.
– Det er ikke så ofte det går denne veien. Det er en milepæl for Bergen og hele regionen at vi nå kommer hjem, mens alle andre reiser ut.
Den totale investeringen er på 80 millioner kroner, og er finansiert gjennom privat kapital samt lån fra DNB og Innovasjon Norge, ifølge Bjørkeli.
De to største investeringene er roboter og tilhørende utstyr til produksjon.
Investeringen er 20 millioner kroner mindre enn Siemens nylig investerte i sin nye batterifrabrikk, som skal være i full drift i Trondheim før nyttår.
Derfor havnet de i Bergen
Bjørkeli forklarer at det er flere årsaker til at deres fabrikk havner i Bergen.
– Den aller største grunnen til å plassere batteriproduksjon i Bergen er nærhet til kundene, sier han.
Norge er verdensledende når det gjelder å putte batteripakker på skip.
Batterifergen Ampere har krysset Sognefjorden siden 2015, og de siste årene er en drøss med batteriferger bestilt.
Vegdirektoratet forventer at vi vil ha 70 ferger med batteri her til lands innen 2022.
Mens fergene fortsatt er der det skjer mest, kommer andre segmenter etter.
Både Havila Kystruten og Color Line har bestilt skip som skal ha batteripakker på opptil 86 tonn.
Nylig fortalte Haugesund-rederiet Hagland at de skal inn med batteri på Hagland Captain, som blir det første bulkskipet med batteripakke til fremdrift.
– Kostnadseffektiv produksjon
Corvus har allerede en fabrikk i British Colombia, Canada. Også den skal oppgraderes.
En annen grunn til at de nå velger Bergen, forteller Bjørkeli, er samlokasjon.
Skulle du ønske at noen oppsummerte batteribruk på norske skip i løpet av den tiden det tar å spise lunsj? Da må du få med deg denne podkasten:
– Siden Corvus Energy allerede har sin europeiske operasjon her, har vi ønske om å samle alt på ett sted.
Det er allerede en omfattende maritim klynge i bergensområdet.
Rolls-Royce, Norwegian Electric Systems og andre aktører utvikler i disse dager systemer som bygger videre på skipsbatterier.
– Ved å velge innovative, digitale og automatiserte løsninger klarer vi å få vi til en kostnadseffektiv produksjon i Norge. Istedenfor å outsource produksjonen til andre land, velger vi heller å bygge opp kompetanse og arbeidsplasser lokalt, sier Bjørkeli.
Åttedobling av produksjonen
Leverandøren av produksjonsutstyret blir Intek Engineering AS på Raufoss, og fabrikken skal være i full operasjon innen tredje kvartal 2019.
Den helautomatiserte produksjonslinjen har blitt utviklet i samarbeid med Sintef Manufacturing på Raufoss.
– Løsningen som er valgt, vil gi økt fleksibilitet og skalerbarhet, i tillegg til at den muliggjør serieproduksjon og tilpasning til andre batterityper ved behov, sier Bjørkeli.
Når den står ferdig til neste år skal fabrikken kunne levere batterier med en samlet kapasitet på 400MWh i året.
Batterifergen Ampere sin batteripakke er på cirka 1MWh. Havila Kystruten sin bestilling er på cirka 6MWh.
Den eksisterende fabrikken i Canada blir også oppgradert med en ekstra semi-automatisert produksjonslinje.
Til sammen vil Corvus Energy åttedoble produksjonskapasiteten når den nye fabrikken er på plass i Bergen.
Les mer om batteri på skip:
Her skal det norske rederiet inn med 65 tonn batterier
Det hemmelige batteriprosjektet startet i en brannsikker container
Innen 2022 vil vi ha 70 elektriske ferger
Per Sævik vil utstyre kystruteskipene med verdens største skipsbatterier
Derfor stilte ikke myndighetene strengere krav i kystruteanbudet
Hurtigruten svarer: – Velkommen etter, Havila Kystruten!
Enova-direktør: – Vi må ha lade-stasjoner for skip langs hele kysten
Disse skal installere batterier med 450 millioner fra NOx-fondet
– Dette er science fiction alle andre steder enn i Norge
Innen 2050 skal klimagassutslippene til sjøs reduseres til halvparten av hva de var i 2008.
Batterier er en del av løsningen.
I dag er mer enn 200 helektriske og hybridskip i operasjon eller i bestilling – de fleste av dem norske. Ifølge en fersk rapport fra DNV GL vil en tredjedel av alle verdens skip ha batterier om bord innen 2050.
Hvordan påvirker det den maritime industrien?
I denne artikkelserien ser Sysla-redaksonen nærmere på batterirevolusjonen til sjøs. Vi setter stor pris på tips og innspill? Kontakt oss på redaksjonen@sysla.no.
– Eg fekk ikkje beskjed før i går kveld, då ringte det ein kar og skulle helse frå ministeren og inviterte meg til å trykke på knappen. Det var ikkje sånn eg hadde planlagt å tilbringe dagen i dag, seier Jarand Taraldsøy Rafdal (18) til Stord24.
Han er førsteårs platelærling, og har berre vore på Kværner sitt verft i rundt fire måndadar. Onsdag fekk han æra av å starte den aller første produksjonen på Johan Castberg-prosjektet, saman med olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp).
– Eg sov jo litt dårleg i natt, og var ganske spent på dette her.
– Fantastisk å møte ekte arbeidsfolk
Det var første gong at den ferske olje- og energiministeren har vitja Stord. Han satt seg godt til rette i operatørstolen, og trykka saman med Rafdal på knappen som satte i gang den automatiserte kuttinga av den første stålplata som skal bli ein del av dekket på produksjonsskipet.
– Det er veldig kjekt å vere med på brennestart av Johan Castberg her på Stord. Det er fantastisk å kome her i dag og møte ekte arbeidsfolk, sa ministeren.
Her har olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) nettopp trykka på knappen som satte i gang den automatiserte kuttinga av den første stålplata som skal bli ein del av dekket på produksjonsskipet. Foto: Jonas Sætre/Stord24
Han fortalte at dei totale investeringane på Johan Castberg-utbygginga er svimlande 47 milliardar kroner.
– Det demonstrerer tydeleg den høge kompetansen i norsk olje- og leverandørindustri. Castberg-utbygginga vil skape store verdiar for felleskapet. Utbygginga skapar ringverknadar i store deler av Norge, som me i all tydelegheit ser her på Stord.
– Mange lærlingar skal bygge kompetanse gjennom Johan Castberg-prosjektet. Både her me er i dag på Stord, i Verdal og ved Aker Solution sine verft.
Trur på fleire kontraktar i Barentshavet
Konsernsjef i Kværner, Karl-Petter Løken, fortalte at produksjonen av dei første stålplatene og modulane til Castberg no startar paralellt på Stord, Verdal og i Polen. Sjølve skroget til produksjonsskipet blir levert til Stord hausten 2020.
– Bygginga startar parallelt på fleire lokasjonar. med hovudbrennestart her på Stord. No kuttar me også første plate ved anlegget i Verdal. Dei speler også ein veldig viktig rolle for Castberg-prosjektet.
Konsernsjef i Kværner, Karl-Petter Løken, håper på mange nye kontraktar for Kværner i Barentshavet. Foto: Jonas Sætre/Stord24
Han trur Johan Castberg berre er starten på kontraktar for utbygging i Barentshavet.
– Dette havområdet blir veldig viktig for Kværner med tanke på framtidig aktivitet for Kværner sine anlegg Norge. Difor blir eg oppmuntra når eg les Equinor og regjeringa sine ambisjonar for Barentshavet. Det vil kunne vidareutvikle og skape tusenvis av arbeidsplassar over heile landet, inkludert på Stord.
– I dag markerer me starten på bygginga av dekket på det flytande produksjonsskipet Johan Castberg. Alle våre prosjekt er spesielle, men Johan Castberg er eit ekstra spesielt prosjekt for oss i Kværner. Kværner sin kontraktsverdi er 3,8 milliardar kroner. Det er mykje pengar.
Lundin får samtykke til å bore og teste brønn 7121/1-2 S i Barentshavet i tillegg til brønntesting på feltet PL 767, melder Petroleumstilsynet i dag.
Selskapet er operatør for utvinningstillatelse 767. Brønnen er lokalisert 315 meter under havet i Barentshavet – omtrent 121 kilometer fra land.
Planlagt oppstart for operasjonen er i desember 2018 og varigheten er satt til 52 dager.
Det er den halvt nedsenkbare riggen Leiv Eriksson, eid av Ocean Rig, som skal bore brønnen. Modellen er en SS Trosvik Bingo 9000 og er operert av eier.
Les mer om riggen i Riggdata.
Det skriver Forsvaret i en pressemelding torsdag formiddag.
SubseaPartner med dykkerfartøyet MS Risøy ankom havaristedet i går og startet forberedelsene til tømming av drivstofftanker.
Forberedelsene til nødlosseoperasjonen har ifølge Forsvaret gått som planlagt.
– Det er sannsynlig at oppstart av pumping av drivstoff fra den første tanken kan starte allerede i ettermiddag.
Har samlet opp 40.000 liter
Les også: Slik vil de berge fregatten
Kystverket, som har ansvaret for oljevernberedskap, har åtte fartøyer i området. Til sammen 47 personer er involvert. 19 av dem jobber på landsiden, ifølge Bergens Tidende.
Ifølge Kystverket er det allerede samlet opp 40 kubikkmeter olje iblandet vann, som har lekket fra havaristen.
Ifølge seniorrådgiver Pål Are Lilleheim venter Kystverket på klarsignal fra Forsvaret før selve nødlossingen kan starte.
Vil redusere risikoen for utslipp
Det er cirka 460.000 liter marin diesel om bord i den havarerte fregatten.
Noe av det befinner seg i tanker nært skroget på skipet. Det er denne dieselen Forsvaret vil få ut før de forsøker å heve skipet.
Nødlossing gjøres for å redusere risikoen for utslipp i forbindelse med neste fase av operasjonen, som vil være heving av fartøyet over på en nedsenkbar lekter og videre transport til Haakonsvern.
Ifølge VG skal til sammen 16 kjettinger føres under skroget på skipet, som står på grunn like nord for Sture-terminalen i Øygarden.
Kjetting er ifølge avisen valgt for å skape friksjon mot skutesiden, slik at skipet ikke skal bevege seg under løftet.
Plasseres på lekter
Det er kranfartøyene Rambiz og Gulliver, med en samlet løftekapasitet på 7300 tonn, som skal heve fregatten. Samtidig som den heves skal den dreneres for vann.
Når den er hevet tilstrekkelig skal den plasseres på den halvt nedsenkbare lekteren til Boa Management, før vraket fraktes til marinebasen Haakonsvern sør for Hjeltefjorden.
Operasjonen er ventet å ta flere uker.
Det er i dag to uker siden fregatten kolliderte med det 250 meter lange tankskipet Sola TS i Hjeltefjorden.
Sola TS fikk mindre skader etter sammenstøtet, og er nå under reparasjon i Polen.
Rederiet Tsakos Energy Navigation sin talsmann Patrick Adamson skriver i en SMS til Sysla er det ventet at reparasjonene vil ta 10 – 14 dager.
