Lars Ursin
Journalist/redigerer i Norsk Klimastiftelse. Bakgrunn som journalist, forskningsformidler og researcher fra blant annet Bergens Tidende, Universitetet i Bergen og BBC.
Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
Prisrally på utslippskvoter: Denne uken passerte prisen på europeiske utslippskvoter 20 euro/tonn CO2, høyeste på 10 år. Tankesmien Carbon Tracker har i en fersk rapport gjennomgått regnestykkene sine og laget nye prognoser for prisutviklingen. Nå spår de at prisen kan nå 35-40 euro/tonn CO2 allerede neste år, og ligge stabilt der frem mot 2023. Dette kan bli en viktig driver i overgangen fra kullkraft til gasskraft på hele kontinentet, ifølge rapporten. I Tyskland kan raskt stigende kvotepris bidra til utfasing av kullkraft innen fem år, ifølge Clean Energy Wire. Samtidig advarer kullindustrien mot følgene, blant annet høyere strømpriser til sluttbrukere. Bakgrunnen for både prisrallyet og Carbon Trackers nye prognose, er det som skjer til våren. Da trer den såkalte markedsstabiliseringsreserven, eller bare MSR, i kraft. Mer om dette kan du lese i intervjuet vi gjorde med Mark Lewis fra Carbon Tracker i mai i år.
Gode penger i grønn energi: Denne uken kom nyeste rapport om Clean200-listen. Dette er altså en indeks over de største 200 selskapene som henter brorparten av inntektene sine fra grønn energi (mer her om utvalget og metodologien). Den viser at de grønneste energiselskapene fortsatt viser sunn vekst, tross både høyere oljepriser og handelskrigen mellom USA og Kina. Samtidig drar kinesiske selskaper på listen snittet ned, som følge av sistnevnte. Derfor gjør Clean200-indeksen det dårligere enn S&P 1200 Global Energy Index, som domineres av mer fossil-intensive selskaper. Bildet blir imidlertid annerledes om de kinesiske selskapene holdes utenfor. Full rapport kan bestilles her (krever registrering). For øvrig merker også solcelleindustrien handelskrigen, men langt mindre enn fryktet. Solcellemarkedet er fortsatt hett, og det stadig flere jobber i industrien, melder InsideClimateNews.
Dramatiske isforhold i Arktis: Havområder nord for Grønland, som pleier å være under isdekke også om sommeren, er for andre gang i år åpne, melder The Guardian. Dette i et område der man har trodd at Arktis’ mest stabile ismasser befant seg. Endringene nord for Grønland føyer seg inn i et mønster: Isen over hele Arktis svekkes. Det har for eksempel aldri vært observert mindre is rundt Svalbard enn det som er tilfelle nå, melder Aftenposten. På Bjerknessenterets sider forklarer forsker Sigrid Lind hva som er årsaken til at akkurat det nordlige Barentshavet varmes opp. Mer om isen som forsvinner også på Nrk.no og Forbes.com.
India satser el-kollektivt: Indiske myndigheter vil etter alt å dømme jobbe mot elektrifisering av bussflåter og drosjer for å få ned utslipp i veitrafikken, melder Bloomberg New Energy Finance. Subsidier av privatbiler med elektrisk drivverk har ikke fungert tilfredsstillende i India. Nå satser myndighetene i stedet på å subsidiere kjøp av el-busser og bygge ut ladeinfrastruktur. Indias klimautslipp ventes for øvrig fortsatt å vokse frem mot 2030, men en ny forskningsrapport omtalt i Carbon Brief anslår at de maksimalt vil dobles innen den tid. Tatt i betraktning at man for knapt tre år siden ventet å se minst en firedobling innen 2030 er det – tross alt – gode nyheter.
Til slutt – skogplanting: En fersk studie viser at skogplanting som klimatiltak er mest effektivt dersom det plantes flere ulike arter samtidig, skriver Carbon Brief. Forskerne hevder at slike skoger kan gi dobbelt så god klimaeffekt som planting av monokulturer. Også norske forskere har vært skeptiske mot skogplanting med monokulturer som klimatiltak. Blant annet fordi det antas at blandingsskog – og ikke granskog, som plantes i Norge – kan være mer effektivt som karbonlager og bedre egnet til å ivareta biologisk mangfold. I en annen studie i Nature Communications hevdes det at også at skogplanting kan være mer effektivt enn såkalt bioenergi med karbonfangst og -lagring, eller BECCS. For mer om BECCS og annen negativ utslippsteknologi, les dette intervjuet med Helene Muri fra NTNU.
Som første konteinerrederi skal Mærsk seile gjennom den Nordlige sjøruten, også kalt Nordøstpassasjen, gjennom Arktis.
Det 42.000 tonn tunge konteinerfartøyet, Venta Mærsk, skal seile fra Valdivostok til St. Petersburg.
Skipet skal etter planen legge fra kai ved Vladivostok denne uken, og ligger fredag fortsatt fortøyd i Vladivostok, ifølge Marine Traffic.
14 dager raskere
Forventet ankomst i St. Petersburg er i slutten av september, og kan være 14 dager raskere enn ruten via Suezkanalen, skriver BBC.
Den nordlige sjøruten er betegnelsen på den 3024 nautiske mil lange skipsleden fra porten til Karahavet langs kysten av Sibir og frem til Beringstredet.
Ifølge Mærsk, er hensikten å undersøke hittil ukjent rute for konteinershipping og samle data. I en uttalelse sier selskapet at de ikke ser på den Nordlige sjøruten som et alternativ til sine vanlige ruter.
Nybygde Mærsk Venta har isklasse 1 A Super, og er lastet med 3600 konteinere på reisen. Konteinerskipet er bygget for å tåle temperaturer ned mot minus 25 grader.
Satte rekord
Ifølge High North News har transport av olje og naturgass langs den Nordlige sjøruten økt de siste årene.
I juli satte det russiske tankskipet Christophe de Margerie rekord gjennom Nordøstpassasjen, da det brukte seks og et halv døgn fra Hammerfest til Korea, skriver NRK.
Den spesialbygde gasstankeren, som tilhører russiske Sovcomflot, var lastet med gass som skulle til Sør-Korea.
Tidligere denne uken slo istjenesten ved Meteorologisk institutt alarm om at sjøisen i hele Arktis slår sprekker og minker.
Forskere har aldri sett mindre is rundt Svalbard på denne tiden av året siden de begynte målinger for 51 år siden, samtidig som havisen nord for Grønland bryter opp, skriver Aftenposten.
– Billig, men skadende
Ifølge målinger kan sommerisen i Arktis bli borte om 20 år, mens vinterisen kan forsvinne rundt slutten av århundret.
En rekke klimaorganisasjoner har uttrykket bekymring for Mærsk sin første seilas gjennom den Nordlige sjøruten.
– Det er billig, men skadende. Hvis disse skipene har ulykker som fører til oljesøl vil det være svært uheldig for havmiljøet. De kalde temperaturene i vannet gjør at det tar lenger tid før oljen brytes ned, og det blir liggende i lengre perioder, sier Sune Schelles i Greenpeace til The Independent.
Flere organisasjoner har stilt spørsmål ved om shippingiganten skal seile på tungolje gjennom det sårbare området.
Overfor Shippingwatch bekrefter Mærsk at Venta Mærsk skal seile på lettolje gjennom passasjen.
Oljedirektoratet har gitt samtykke til at innretningen Oseberg H kan starte produksjonen i september.
Oseberg H er en ny ubemannet brønnhodeplattform som hører til utbyggingsprosjektet Oseberg vestflanken 2 i Nordsjøen.
Plan for utbygging og drift (PUD) for Oseberg vestflanken 2 ble godkjent i juni 2016.
Planen omfatter, i tillegg til Oseberg H med tilhørende rørledninger og kontrollkabel, videre bruk av havbunnsrammen G4, samt modifikasjoner på Oseberg feltsenter, opplyser Oljedirektoratet.
Investeringer planlagt i PUD var totalt 8,2 milliarder kroner. Kostnadene er siden redusert til 6,5 milliarder kroner.
Utbyggingen øker de utvinnbare reservene i Oseberg med 17,6 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter (Sm3).
Oljedirektoratet har gitt Equinor boreløyve for brønn 6406/2-9 S, også kjent som Ragnfrid Nord.
Brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare riggen West Phoenix.
Brønnen blir boret om lag syv kilometer sør for Kristin-feltet.
Equinor er operatør med en del på 52 prosent. Det andre rettighetshaverne er Petoro (27 prosent), ExxonMobil E&P Norway (15) prosent og Total E&P Norge (6 prosent).
Båten ligg no til kai i Hirtshals, og takstmenn kartlegg skadeomfanget på Hardhaus. Eit anbodsdokument skal skrivast for å prisa arbeidet frå forskjellige verkstadar. Reierlaget ser etter norske og danske verkstadar.
– Skadane er omfattande. Maskinrommet har vore fullt i sjø, seier Hardhaus-sjef Inge Møgster.
Fiskebåten kom ut av dokka tirsdag kveld. Då hadde han vore fanga i dokka i fire og ein halv dag.
Flytedokka den stod i krenga, og fekk ein krafteg slagside. Det er fortsatt ukjend kva som forårsaka dokkulykka. Sysla har ikkje fått kontakt med leiinga i Hirtshals Yard.
Hardhaus på tokt. Foto: Hardhaus
Ute til jul
Møgster ventar å få båten til reperasjon i løpet av ei eller to veker. Båten kan ikkje gå for eigen maskin, og må slepast til eigna verkstad. Tidligerare denne veka sa Møgster til Sysla at båten sannsynlegvis vil vera ute av drift fram til jul.
– Vi skulle fiska makrell og sild, og har ein god del kvoter. Vi jobbar med direktoratet for å finna ut kva som er lov og ikkje lov. Det fins havarikvoteordningar som kan brukast i sånne høve, sier Møgster.
Fiskebåten lå i flytedokka Nordsøkatedralen utan bunnventilar, som var tatt ut for vedlikehald. Fredag forrige veke gjekk dykkarar ned for å plugga ventilane.
USAs sanksjoner mot Iran og store selskap som har aktivitet i landet er i ferd med å gi seg konkrete utslag.
Fredag morgen steg oljeprisen og lå på 75,18 dollar for et fat nordsjøolje.
Les også: Oljeselskapet Total trekker seg ut av Iran
Iran er den tredje største produsenten i Opec (Organisasjonen av oljeeksporterende land), og eksporterer rundt 2,5 millioner fat per dag av råolje og kondensat i løpet av 2018.
Mindre olje i markedet
Det er ventet at USAs sanksjoner vil få betydelige innvirkning på oljeeksporten fra Iran, og dermed vil redusere tilgjengelig olje i markedet.
Noen annet som skaper uroligheter i oljemarkedet, ifølge Reuters, er den uløste handelstvisten mellom USA og Kina.
Forhandlinger på embetsmannsnivå i de to landene ble avsluttet torsdag kveld uten noe større gjennombrudd til å komme til en løsning.
Gjennom sommeren har oljeprisen vært gjennom noen dupper, etter at den ved utgangen av juni passerte 77 dollar fatet.
I juni bestemte også Opec-møtet i Wien en produksjonsøkning på 1 million fat per dag for å hindre at oljeprisen ikke skulle stige så raskt.
Solstad Farstad har inngått en kontrakt med Fairfield Industries for båten Normand Tonjer.
Kontrakten er satt til å starte i tredje kvartal i 2018 og har en varighet på et år. I tillegg kommer en opsjon på skipet på to år.
Fairfield Industries skal ta i bruk båten i seismiske undersøkelser.
Equinor har tildelt Alcatel Submarine Networks kontrakt for permanent reservoarmonitorering (PRM), som igjen har tildelt en større underleveranse til Nexans Norway AS.
Det skriver Equinor i en pressemelding fredag.
Seismiske sensorer
– PRM er en sentral del i digitaliseringsstrategien for Johan Castberg, og vil være et viktig verktøy for å øke utvinningsgraden fra Johan Castberg, sier direktør for Johan Castberg-prosjektet, Knut Gjertsen i meldingen.
PRM innebærer at seismiske sensorer installeres permanent på havbunnen, for å gi hyppigere og bedre seismiske bilder av endringer i reservoaret.
Denne type data har et stort potensiale i forhold til visualisering, modellering og etter hvert også prediktive analyser. Både mengden men ikke minst kvaliteten på informasjonen generert fra dette systemet blir derfor sentral i Equinors planer for bruk av digital teknologi på Johan Castberg-feltet, skrive oljegiganten.
Norskutviklet teknologi
Teknologien er norskutviklet, og kontrakten er en utøvelse av en opsjon av rammeavtale for PRM inngått med Alcatel i forbindelse med tilsvarende kontraktsinngåelse for Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen i januar i år.
Johan Castberg og Johan Sverdrup vil dele prosjektledelse for PRM.
Johan Sverdrup og Johan Castberg er de første feltene i verden hvor dette installeres før produksjonsoppstart, opplyser Equinor.
Nexans Norway skal levere subsea-kabler, som skal bygges ved deres fabrikk i Rognan.
Rolls-Royce har signert en kontrakt om levering av fem motorer og fire store UUC thrustere til en ny offshorerigg som skal bygges ved Keppels Fels i Singapora for Awilco Drilling plc.
Det melder selskapet i en pressemelding fredag.
Utviklet for tøffe værforhold
Den nye halvt nedsenkbare boreriggen får MOSS CS60 MW design. Riggen er utviklet med tanke på drift i tøffe værforhold, og vil bli utstyrt og sertifisert for boreoppdrag på norsk sokkel, inkludert Barentshavet, i vanndybder på inntil 1500 meter, skriver selskapet.
Riggen er planlagt levert fra verftet i 2021.
Torsdag ble det kjent at Kongsberg Maritime sikret en kontrakt på 151 millioner kroner på riggen.
Det var i juni at konsernet inngikk avtalen om kjøpet av Rolls-Royce Commercial Marine for 5,3 milliarder kroner.
– Dette blir verdens mest miljøvennlige boreriggen tilgjengelig for tøffe værforhold, og den første riggen på norsk sokkel som svare til de internasjonale Tier 3-kravene. Det energieffektive utstyret fra Rolls-Royce spiller en viktig rolle for at vi skal nå dette målet, sier prosjektdirektør Claus Mørch i Awilco Drilling plc i pressemeldingen.
Fem dieselmotorer
Leveransen fra Rolls-Royce består av fem B33:45L8A dieselmotorer og fire UUC thrustere (high torque, 3800 kW).
Motorordren innebærer fem hovedgeneratorer, som er klassifisert som nødgeneratorer, og fem frekvensomformere, som skal leveres fra Rolls-Royce.
I tillegg er det spesifisert SCR system, inkludert varmegjenvinning, samt lyddemping for luftinntak og filtersystem.
– Våre leveranser i dette prosjektet vitner om den sterke posisjonen Rolls-Royce har i riggmarkedet, og vi er glade for at Awilco Drilling og Keppel Fels har valgt oss som leverandør til dette nyskapende prosjektet. Etter flere år uten nybygging i riggmarkedet, så viser denne kontrakten at det igjen er optimisme å spore hos operatørene, sier Ottar Ristesund fra Rolls-Royce i pressemeldingen.
Rolls-Royce har om lag 50.000 ansatte i 50 land, med 2300 ansatte i Norge. 1600 av disse er ansatt i Rolls-Royce Marine AS, mens om lag 700 er ansatt i Bergen Engines AS.
Om lag 25.000 fartøy verden over seiler med utstyr eller design fra Rolls-Royce.
Kongsberggruppen fikk et driftsresultat for avskrivinger (EBITDA) på 241 millioner kroner i andre kvartal, opp fra 207 millioner for samme periode i fjor.
Likevel falt inntektene fra 3,7 milliarder kroner i fjor, til 3,5 milliarder i andre kvartal.
Selskapet skriver i sin kvartalsrapport at driftsresultatet før avskrivinger (EBITDA) er påvirket av ekstrakostnader knyttet til et enkeltprosjekt i Kongsberg Maritime på 50 millioner kroner, og oppkjøpskostnader på 79 millioner kroner, knyttet til oppkjøpet av Rolls-Royce Commercial Marine.
Det var i juni at konsernet inngikk avtalen om kjøpet av Rolls-Royce Commercial Marine for 5,3 milliarder kroner.
I andre kvartal signerte selskapet også kontrakt for Johan Sverdrup-utbyggingen.
Ordreinngangen i kvartalet er på 5,3 milliarder kroner, som gir en ordrereserve på 16,4 milliarder kroner.
