43 prosent sier de tror ny teknologi kan ta over deler eller mesteparten av arbeidsoppgavene deres. Det er 13 prosentpoeng flere enn for bare to år siden.
– Det er tydelig at vi begynner å få øynene opp for konsekvensene av teknologiutviklingen. Norge har en avansert økonomi, og tiden for de enkle og manuelle arbeidsoppgavene er for lengst forbi, sier leder i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), Jorunn Berland, til NTB.
Barometeret blir i sin helhet lagt fram tirsdag under Arendalsuka. Det er tiende år på rad at YS måler tilstanden i arbeidslivet.
I søkelyset
Robotenes inntogsmarsj og digitalisering har vært mye i søkelyset de siste årene. I tillegg har en rekke bransjer, som bank- og finansnæringen, opplevd reelle endringer. Det er trolig årsaken til at flere frykter å bli overflødige, mener YS.
Samtidig blir ikke alle bransjer berørt, og flere enn 55 prosent svarer «nei» på spørsmålet om arbeidet kan utføres av en maskin.
– Selv om maskiner eller roboter mest sannsynlig vil kunne utføre mange oppgaver i fremtiden, vil vi fortsatt trenge mennesker og hender i arbeidslivet, sier Berland.
Men i postvesenet er det kanskje snart bruk for færre. I Arendal vil Posten Norge lansere verdens første selvkjørende brev- og pakkerobot.
Skillelinjer
Eldre og de med mindre utdanning er litt mer tilbøyelige til å mene at deres jobber ikke kan overtas av teknologien, enn unge og dem med mer utdanning, viser barometeret.
Også ansatte i offentlig sektor er tryggere i jobben sin enn dem i privat sektor.
I bank-, forsikrings- og finansnæringen frykter derimot tre av fire at digitalisering vil påvirke jobbene deres.
– Vi snakker som oftest om de enkle jobbene når vi diskuterer robotisering, men det handler om mer, sier Berland.
Mer avansert
Mange typer arbeidsoppgaver, også de mest avanserte, vil etter hvert kunne løses digitalt, framholder hun.
– Kirurgi er et godt eksempel på dette.
Det er Arbeidsforskningsinstituttet som har utarbeidet Arbeidslivsbarometeret på oppdrag fra YS. I år har over 3.000 arbeidstakere deltatt i undersøkelsen, samt nærmere 1.900 personer som av ulike grunner står utenfor arbeidslivet.
Barometeret viser også at nærmere fire av ti deltidsansatte ønsker å jobbe mer, skriver Dagsavisen. 19 prosent av deltidsansatte ønsker seg full stilling, mens 17,8 ønsker å jobbe mer, men ikke fulltid.
– Nei, partiprogrammet gjelder. Så er det debatt i partiet. Det er naturlig i en slik sak, sier han til Dagsavisen.
– Men i realiteten har regjeringen lagt ethvert alternativ for virksomhet til side. Da er det ikke uventet at folk i Nordland leter etter andre næringsalternativer, mener han.
På partilandsmøtet våren 2017 vedtok Ap et kompromissforslag om petroleumsvirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja, etter betydelig strid. Ap gikk for å åpne for såkalt konsekvensutredning i området Nordland IV, mens spørsmålet ble utsatt for Nordland VII og Troms II. I tillegg skulle hele Vestfjorden og alt mindre enn 50 kilometer fra land i området fredes.
Torsdag meldte NRK at ni av elleve Ap-lag i Nordland sier nei til konsekvensutredning i Lofoten og Vesterålen.
Samtidig gikk ordfører Tove Mette Bjørkmo (Ap) i Sortland kommune ut og mente det var på tide å skrinlegge planene,
– Legg oljesaken død. Hvorfor skal Ap bruke tid og ressurser på å kjempe for en tapt sak? Verken befolkningen eller fiskerinæringen vil ha olje i Lofoten og Vesterålen, sa hun til NRK.
Innlegget sto først på trykk i Bergens Tidende
Det er nærmest flaut å konstatere at skipsfartsnasjonen Norge tar til orde for autonom (ubemannet) internasjonal skipsfart. Det skjer gjennom innspill fra blant annet Norge til Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO og MASS (Maritime Autonomous Surface Ships).
Norge som skipsfartsnasjon står i fare for å miste all internasjonal respekt og anerkjennelse, som den norske sjømannsstanden har bygget opp gjennom generasjoner.
Store deler av fagmiljøet, mennesker som har viet hele sitt liv på havet, mennesker som har kunnskap om problemstillingene som kan oppstå, stiller seg hoderystende til initiativet.
IMO-lederen svarte svært så diplomatisk under åpningstalen på IMO-sesjonen i april i år: «Skip som opererer uten menneskelig kontroll, er ikke realistisk på kort sikt».
Likevel skal dette opp til diskusjon i MASS i desember 2018.
Norges delegasjon og øvrige pådrivere er tilsynelatende ute av stand til å oppfatte hva IMO virkelig mener med sitt svar. På sidelinjen står en håndfull såkalte bananstater og applauderer forslaget. Dette er land som har skipsregister, som for eksempel Liberia, Panama og Kypros. De har ingen ting å miste, da de ikke bemanner skipene med egne lands sjøfolk.
De norske og finske pådriverne for autonome skip durer videre. De hevder at disse skipene med all sin nyutvunne automatikk, økte sikkerhet og miljø vil revolusjonere internasjonal skipsfart og totalt eliminere ulykker og menneskelige feil.
De skaper dermed frykt blant redere som fortsatt velger å bemanne sine skip, ved at de ikke vil kunne ta del i de fremtidige nyvinningene – som i all hovedsak er utviklet ved hjelp av norske statlige midler.
La det være klinkende klart: Uansett hvor hardnakket de hevder at autonome skip er mer miljøvennlig og sikrere enn bemannede skip, så vil autonome skip alltid være ubemannet.
Det finnes ikke grunnlag for å si at det blir mindre ulykker bare fordi navigatøren/operatøren sitter i et kontrolltårn på land slik flygeledere i dag dirigerer fly.
Skulle en mot formodning få flertall i IMO for å krysse verdenshavene med ubemannede skip fra 2025 – året pådriverne for ubemannede skip håper de første skipene er i drift – så vil majoriteten av skipene i uoverskuelig fremtid være bemannet.
Hva da med internasjonal lovfestet solidaritet ved ulykker?
Ubemannede skip kan under ingen omstendigheter assistere det bemannede skipet dersom det skulle synke. Og hvis det bare fantes ubemannede skip – hvem skal plukke dem og lasten opp dersom de skulle havarere?
Er det virkelig noen som tror at autonome skip ikke kan bli revet i stykker eller på annen måte havarere i storm, orkan, tåke, is, snø og haglbyger? For ikke å snakke om andre uønskede hendelser de kan forårsake.
Flere spørsmål står i kø:
Hva om kommunikasjonen mellom land og skip brytes ned eller manipuleres?
Hvem skal operere disse skipene når landbaserte operatører er i streik?
I tilfelle krig, skal autonome skip da med et tastetrykk kunne konverteres til krigsskip og renne i senk motstanders skip eller dirigeres inn i en havn og sprenges i stykker?
Kan vi se for oss fiendtlige autonome skip med atomutrustning og kjemiske våpen passere utenfor stuevinduene våre?
Ser ikke pådriverne for autonome skip konfliktene som vil kunne oppstå når skipene forårsaker katastrofer og forurensning innenfor andre staters grunnlinje og økonomiske soner?
Tenk hvor mye sikrere, mer miljøvennlig og bærekraftig internasjonal skipsfart kunne blitt, dersom Norge hadde tatt i bruk de tekniske nyvinningene – og samtidig gått i bresjen for å få øvrige lands internasjonale flåte til å ta del i dette. Men da med et minimum av bemanning på fire til fem mann.
I årets første kvartal var resultatet allerede over halvparten av hele fjorårets for det Caiano-eide rederiet Wilson ASA.
Bedring i spotmarkedet resulterte i et høyere inntjeningsnivå. Og den positive utviklingen fortsetter for selskapet i andre kvartal.
Fredag melder selskapet om et resultat etter skatt på 5,6 millioner euro i andre kvartal i år, mot minus 0,36 millioner euro i samme periode året før.
Solid økning
Resultatet før skatt endte på 7,21 millioner euro, sammenlignet med 0,65 millioner euro året før. Resultatet før skatt i årets første kvartal var 4,7 millioner euro.
Driftsresultatet ble 7,37 millioner euro, mot 2,61 millioner euro i andre kvartal 2017. Mens det justerte driftsresultatet (EBITDA) utgjorde 13,12 millioner euro, mot 8,29 millioner euro på samme tid i fjor.
Driftsinntektene beløp seg til 68,37 millioner euro, sammenlignet med 33,60 millioner euro året før.
– God lastetilgang
Netto fraktinntekter endte på 3719 euro per dag, mot 3137 på samme tid i fjor.
I kvartalsrapporten skriver selskapet:
– Første halvår 2018 har vært preget av et marked i et positivt sentiment med god lastetilgang der ratene har festet seg på et høyere nivå enn tidligere. Markedsforbedringen kombinert med god kostnadskontroll har således bidratt til resultatforbedring for andre kvartal 2018 og for første halvår 2018.
I tredje kvartal forventer styret et driftsresultat på nivå med forrige kvartal, og betydelig høyere enn for tredje kvartal 2017.
!function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Arbeiderpartiets fylkeslag oljefylket Rogaland gir opp håpet om oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja, skriver Klassekampen. Det går derfor mot nei på Arbeiderpartiets landsmøte neste vår.
Dermed er det bare Høyre og Fremskrittspartiet som er for å åpne områdene. Da Venstre gikk inn i regjeringen, ble ballen blitt lagt midlertidig død, eventuelt blitt kastet over på Arbeiderpartiets banehalvdel.
Det har derfor vært knyttet en stor spenning til hvilken avgjørelse Arbeiderpartiet ville lande på. I går gikk Bjørnar Skjæran, fylkesleder i Nordland Arbeiderparti, ut i NRK og kalte saken for «en død hest».
I dagens Klassekampen følger et annet oljevennlig fylkeslag, Rogaland Ap, opp.
– Ting endrer seg. Vi skal ikke være populister, men nå har det etter det jeg forstår vokst frem en holdning i Nordland om at oljeaktivitet i Lofoten er noe man ikke ønsker. I stedet vil de utvikle de ressursene de har, sier Stanley Wirak, leder i Rogaland Arbeiderparti til Klassekampen.
– Jeg er der nå at jeg vil lytte til landsdelen selv, og det har jeg egentlig alltid ment. Dette må selvsagt bli vedtatt på landsmøtet, men partiet lytter jo. Jeg tror at dette blir en løsning alle kan leve med, fortsetter Wirak.
Lars-Henrik Paarup Michelsen
er dagleg leiar i Norsk Klimastiftelse og redaksjonsmedlem i Energi og Klima. Kvar fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyheitssaker frå veka som har gått. Spalta heiter “Fem på fredag”og du kan abonnere på ho her.
På veg mot 5 graders oppvarming?
Det er ikkje berre nivået på globale klimagassutslepp som vil avgjere temperaturutviklinga framover. Det skriv Johan Røckstrøm og andre internasjonale klimaforskarar i ein artikkel publisert i tidsskriftet PNAS denne veka. Sjølv om verda skulle klare å kutte klimagassutslepp i tråd med Parisavtalen, er det ein risiko for at jorda likevel er på veg inn i ein tilstand forfattarane kallar «Hothouse Earth». Ein slik tilstand vil gi ein temperaturauke på 4-5 gradar celsius. Forklaringa er at sjølv ei «forsiktig» temperaturstiging kan utløyse irreversible prosessar i naturen som kan forsterke oppvarminga (såkalla «tipping elements»). Forskarane nemner tining av permafrost, frigjering av metan frå metanhydratar i havbotn og tap av sommar-sjøis i Arktis som døme på slike prosessar. Oversiktsartikkelen til Stockholm Resilience Centreer eit godt alternativ til deg som ikkje orkar å lese originalartikkelen. Her kan du også lese kva handling forskarane meiner er påkrevd. Denne delen av forskingsartikkelen har imidlartid blitt kritisert for å vere politisk.
KART OVER POTENSIELLE «TIPPING ELEMENTS»: Sjølv ei temperaturstigning i tråd med Parisavtalen kan utløyse irreversible prosessar i naturen som forsterkar den globale oppvamringa. Kjelde: Steffen et al. 2018
Største skogbrann i Californias historie
Skogbrannsesongen er i full gang i California. Under overskrifta «Largest in State History» skreiv New York Times tysdag at så langt har eit areal på 600 000 dekar brent ned – tre gongar så mykje som på same tid i fjor. Ifølge The Guardian har Mendocino Complex, som er namnet på den største brannen, no passert New York City i storleik. Trump-administrasjonen har erklært «major disaster» i California og med det lova økonomisk hjelp til dei brannherja områda. Dette hindra likevel ikkje presidenten sjølv frå å legge ut meldingar på Twitter der han hevda at brannane ikkje hadde vore så alvorleg om det ikkje hadde vore for Californias miljølovgjevnad og vassregulering. Dette har blitt tilbakevist som lygn.
En brannmann kjemper mot flammene i nasjonalparken i Cleveland, California torsdag 9. august. Foto: NTB scanpix/ AP/ Ringo H.W. Chiu
Vil Tesla gå av børs?
Ein annan som primært bruker Twitter til å adressere omverda er Elon Musk. Tysdag la han ut ein melding der han skreiv at han vurderer å ta selskapet av børs og tilby eigarane valet mellom å bli med vidare eller å selje seg ut for 420 dollar per aksje. Han hadde også investorar med på planane, skreiv han. Det tok ikkje lang tid frå Musk trykte på publiser-knappen til aksjekursen gjorde eit byks på 11 prosentpoeng. Men då Tesla ikkje offentleggjorde meir informasjon, bortsett frå denne bloggposten, gjekk aksjekursen like fort ned igjen. Då børsen stengde torsdag var kursen tilbake til 350 dollar. Skulle det likevel vise seg å vere hold i Musks privatiseringsmelding, er det mange eigarar som må ta stilling til om dei skal vere med vidare eller ikkje på Teslas reise. Ein av dei største eigarane er Saudia Arabia. Financial Times meldte denne veka at Public Investment Fund (PIF) har kjøpt 3-5 prosent av Tesla-aksjene så langt i år.
Klimaendringar pressar opp matvareprisane
Hetebølgjer og tørke utfordrar matvaretryggleiken og verdikjedene i landbruket, skriv finanskonsernet HSBC i eit nytt notat. Det er særleg produksjonen av kveite, soyabønner og mais som er utsett. Notatet ligg bak betalingsmur, men Business Green har ein god gjennomgang. Denne veka nådde kveiteprisane I USA det høgste nivået på tre år, mens ein i Europa må fire år tilbake for å finne like høge prisar som no. Tørke har resultert i at Tysklands produksjon av kvite ligg an til å bli den dårlegaste på femten år (Tyskland er den nest største kvieteprodusenten i Europa). Tørke har også råka matvareproduksjonen i Russland, Ukraina og Frankrike. I Ukraina står landbruket for 27 prosent av BNP.
Kraftig kullvekst i Kina
Offisiell kinesiske statistikk publisert onsdag viser at Kinas kolimport i juli nådde det høgste nivået på 4,5 år, meldar Reuters. Det er kraftig vekst i bruk av air-conditioning, som resultat av det varme veret, som får skulda. Fleire nisjeaviser – som Climate Home News – skriv i tillegg at Kina etter 2-3 års pause er i ferd med å reise nye kolkraftverk. Det er satelittbilete som viser dette, skriv artikkelforfattaren.
Equinor har tatt i bruk opsjoner og gir med det enda mer jobb til Aker Solutions og Kværner på deres enorme Johan Sverdrup-prosjekt.
Det melder selskapene fredag morgen.
Både Kværner og Aker Solutions er i gang med å koble på stigerørsplattformen, som er den største påkoblingsjobben på feltet.
Opsjonene er en fortsettelse av dette arbeidet, og innebærer å gjennomføre påkobling av bolig- og utstyrsplattformen, samt offshorearbeid i forbindelse med fase to av stigerørsplattformen.
I rute
Fellesprosjektet med Aker Solutions er basert på en 50/50-modell hvor Kværner er en underleverandør til Aker Solutions.
Arbeidsomfanget for de to selskapene frem til ferdigstillelse består hovedsakelig av planlegging, ledelse og påkobling av Johan Sverdrup utstyrs- og boligplattform, samt påkoblingsarbeid i forbindelse med fase to-modifikasjonene av stigerørsplattformen.
Jobb til 3-400 personer
– Offshore-arbeidet vi allerede er i gang med har god framdrift og vi er på plan, uttaler Hans Petter Mølmen, konserndirektør for «New Solutions» i Kværner.
Forberedelsene til prosjektet starter denne høsten. Offshoreperioden for utstyrs- og boligplattformen har planlagt oppstart våren 2019.
Fullt mobilisert er det ventet at prosjektet vil ha en bemanning på rundt 3-400 personer i rotasjon.
Økokrim har siktet to av selskapene til den norske rederen Georg Eide (52), skriver Dagens Næringsliv.
Eide er eneeier, daglig leder og styreleder i Eide Marine Eiendom og tidligere eneaksjonær og styreleder i Eide Marine Services. Han skal ikke være personlig siktet.
Økokrim mener skandaleskipet «Harrier» (tidligere «Tide Carrier») ble sendt til ulovlig opphugging i Pakistan og har siktet de to selskapene for miljøkriminalitet.
Erkjenner ikke skyld
Selskapene er fra Høylandsbygd i Kvinnherad kommune nord for Haugesund.
– Siktelsene går ut på at man har hatt en tanke om å skrape skipet, sier advokat Arild Dyngeland, som forsvarer rederen til avisen.
Georg Eide. Arkivfoto: BERGENS TIDENDE
Georg Eide sier at han ikke ønsker å kommentere siktelsen.
– Min klient erkjenner ikke straffskyld, sier Dyngeland.
Mener avfallet ikke kommer fra normal drift
Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet, sa i forrige uke at de mener det er overveiende sannsynlig at Harrier var på vei til ulovlig opphugging i Pakistan.
Seksjonssjef Einar Knutsen i Miljødirektoratet mener avfallet om bord ikke kommer fra normal drift av skipet.
Saken oppdateres.
En kommer knapt lengre sør i Norge enn Korshavn i Lyngdal kommune, en kort båttur nordvest for Lindesnes fyr. Her, i Skagerak, holder landets mest lønnsomme fiskeoppdretter, Korshavn Havbruk, til.
I fjor landet driftsmarginen på astronomiske 80,2 prosent.
Samdrift
Korshavn Havbruk har samdrift og deler overskuddet med Hellesund Fiskeoppdrett, fremgår det av selskapets årsrapport.
«Det nye samarbeidet gir en større og jevnere produksjon ved at det settes ut fisk i Lyngdal i partallsår og i Farsund i oddetallsår».
Mens Korshavn Havbruk topper lønnsomhetsstatistikken i år, er Hellesund Fiskeoppdrett på jumboplass, noe som naturligvis speiler utsettene av fisk.
Til sammenligning var Korshavn Havbruks driftsmargin nøkterne 22,9 prosent i 2016 – mot 69,2 prosent for Hellesund Fiskeoppdrett samme år.
Tre over 50
iLaks har i år som i fjor gjennomgått 2017-regnskapene til 67 lakseoppdrettselskaper, som nå har avlagt sine årsrapporter i Brønnøysund registeret.
Her fremgår det blant annet at kun ett av disse, det allerede nevnte Hellesund Fiskeoppdrett, tapte penger i 2017. Med et driftsresultat på 2,3 millioner kroner, endte driftsmarginen på minus ti prosent.
Det fremgår videre at tre selskaper oppnådde driftsmarginer over 50 prosent. Disse tre var, foruten nevnte Korshavn Havbruk, Øylaks og Finnøy Fisk.
Small is beautiful
Landets 20 største oppdrettselskaper fikk en gjennomsnittlig driftsmargin på 25 prosent ifjor.
Fortsatt er det slik at de minste oppdretterne er de mest lønnsomme her til lands. De 47 neste hadde nemlig en driftsmargin på 32,7 prosent.
En kommer knapt lengre sør i Norge enn Korshavn i Lyngdal kommune, en kort båttur nordvest for Lindesnes fyr. Her, i Skagerak, holder landets mest lønnsomme fiskeoppdretter, Korshavn Havbruk, til.
I fjor landet driftsmarginen på astronomiske 80,2 prosent.
Samdrift
Korshavn Havbruk har samdrift og deler overskuddet med Hellesund Fiskeoppdrett, fremgår det av selskapets årsrapport.
«Det nye samarbeidet gir en større og jevnere produksjon ved at det settes ut fisk i Lyngdal i partallsår og i Farsund i oddetallsår».
Mens Korshavn Havbruk topper lønnsomhetsstatistikken i år, er Hellesund Fiskeoppdrett på jumboplass, noe som naturligvis speiler utsettene av fisk.
Til sammenligning var Korshavn Havbruks driftsmargin nøkterne 22,9 prosent i 2016 – mot 69,2 prosent for Hellesund Fiskeoppdrett samme år.
Tre over 50
iLaks har i år som i fjor gjennomgått 2017-regnskapene til 67 lakseoppdrettselskaper, som nå har avlagt sine årsrapporter i Brønnøysund registeret.
Her fremgår det blant annet at kun ett av disse, det allerede nevnte Hellesund Fiskeoppdrett, tapte penger i 2017. Med et driftsresultat på 2,3 millioner kroner, endte driftsmarginen på minus ti prosent.
Det fremgår videre at tre selskaper oppnådde driftsmarginer over 50 prosent. Disse tre var, foruten nevnte Korshavn Havbruk, Øylaks og Finnøy Fisk.
Small is beautiful
Landets 20 største oppdrettselskaper fikk en gjennomsnittlig driftsmargin på 25 prosent ifjor.
Fortsatt er det slik at de minste oppdretterne er de mest lønnsomme her til lands. De 47 neste hadde nemlig en driftsmargin på 32,7 prosent.
