I juli i år ble det kjent at amerikanske Tidewater søkte å gjennomføre en fusjon med konkurrenten Gulfmark. Dersom aksjonærene godkjenner sammenslåingen, vil giganten seile videre under navnet og ledelsen til Tidewater.
Les også: Vil slå seg sammen og danne verdens største offshorerederi
Forslaget fra Tidewater vil ifølge offshore-kjempen spare selskapene for 30 millioner dollar innen utgangen av neste år og gi en total markedsverdi på 1.25 milliarder dollar – drøyt ti milliarder norsk kroner etter dagens vekslingskurs.
Les også: Gulfmark sanerte gigagjeld i USA. Regningen ble sendt til Sandnes.
Nå kommer imidlertid enda et rederi og skrur på sjarmen for Gulfmarks aksjeeiere. Harvey Gulf skriver i en pressemelding tirsdag at de har annonsert et konkurrerende ikke-bindende tilbud.
Frister med spesialisering
Avtalen mellom Tidewater og Gulfmark ville resultert i verdens største offshore-flåte på totalt 274 skip med en gjennomsnittsalder på nesten 11 år.
En fusjon mellom Harvey Gulf og Gulfmark vil på sin side gi en mindre flåte på 129 skip, men med en lavere gjennomsnittsalder på rundt ni år.
Les også: Nordsjøen sentral i planene til ny amerikansk gigant
Flåten til Harvey Gulf er per dags dato på 57 OSV-skip i tillegg til 6 OCV-skip, skriver selskapet. Selskapet har en total markedsverdi alene på 836 millioner dollar. Tidewater er for tiden verdt rundt en milliard dollar, mens Gulfmark verdsettes til 342 millioner dollar.
– Hovedspørsmålet er hvordan man vekter størrelse over spesialisering og hva fremtiden vil vise, skriver assisterende direktør i Harvey Gulf, Claudia Norrgren i en epost til Sysla.
Gulfmark anbefaler å ikke gjøre noe
Gulfmark på sin side skriver at selskapets styre vil undersøke tilbudet grundig, og at de ikke har tatt noen endelig avgjørelse om tilbudet fra Harvey Gulf er overlegent tilbudet fra Tidewater.
Selskapets styre skriver imidlertid at de per dags dato fortsatt mener tilbudet om å slå seg sammen med Tidewater vil være det beste for selskapets aksjeeiere. Hvordan fremtiden til selskapet blir avgjøres denne høsten.
I juni la regjeringen frem det første rammeverket for mineralutvinning på norsk sokkel. Forslaget om ny lov om mineralvirksomhet er det første steget på veien til å grave ut stein fra havbunnen langs norskekysten.
Håpet er at store mengder verdifulle mineraler bare ligger og venter på å bli gravd ut.
Direktør for leting i Oljedirektoratet, Torgeir Stordal, sa til Sysla i juni at de skulle på to fire ukers takt for å samle inn data. Det første toktet skulle gjennomføres med forskningsskipet «G.O. Sars» i samarbeid med Universitetet i Bergen.
Mohnsryggen. Illustrasjon: Oljedirektoratet
I en pressemelding torsdag skriver Oljedirektoratet at selskapet Swire Seabed har fått i oppdrag å kartlegge mulige sulfidmineraler på havbunnen over Mohnsryggen. Ryggen er en såkalt spredningsrygg i Atlanterhavet, vest av Norges nordspiss. Her møtes to oseaniske plater, og Oljedirektoratet håper at verdifulle mienraler har blitt dannet her som følge av varme vulkanske kilder.
Les også: Vil tillate å grave ut mineraler fra havbunnen uten konsekvensutredning
Bruker forsyningsskip
Forsyningsskipet Seabed Worker dro ut fra Bergen i morges, med kurs mot Mohnsryggen.
– Det er jo en fjær i hatten å bli valgt til å utføre dette. Det er en relativt kompleks jobb, og passer godt inn i vår strategi, der vi er gode på dypvannsoperasjoner, bruk av autonome farkoster og kartlegging, sier Swire Seabed-sjef Arvid Ståle Pettersen til Sysla.
Om bord på Seabed Worker er den autonome undervannsfarkosten Kongsberg Hugin AUV, som skal utføre kartleggingen. Farkosten er utstyrt med bunnpenetrerende ekkolodd, multistråle batymetri, syntetisk apertur sonardata, magnetometri og spontan potensialfeltdata.
Etter kartleggingen vil det tatt mineralprøver fra havbunnen på de plassene der de innsamlede dataene indikerer funn. En ROV (fjernstyrt undervannsfarkost) designet for å gå ned på 3000 meters dyp, vil ta prøvene.
Toktet skal vare gjennom august og inn i september.
Les også: De vil gjøre mineraler på havbunnen til ny industri
Ethiopian Cargo, som er fraktdelen av Ethiopian Airlines, starter ruten med et Boeing 777-200F-fly i september.
Ifølge luftfartsiden Air Charter Service kan flyet frakte opptil 103 tonn last om gangen.
Det er enda ikke avgjort hvor mange hyppige flyvningene vil være, men kommunikasjonsavdelingen i Avinor opplyser overfor Sysla at de sikter seg inn på en til to ukentlige avganger.
Dette skal avgjøres i en samtale med speditører og eksportører i sjømatnæringen, som vil avholdes på Gardermoen i slutten av august.
Havila Shipping ASA har inngått avtale om salg av PSV-fartøyet Havila Fortress, melder selskapet torsdag morgen.
Ifølge Havila skal forsyningsskipet leveres til sin nye eier innen kort tid, men hvem dette blir er ikke oppgitt.
Øker antall aksjer
I forbindelse med salget vil långivere og Havila Holding AS å utøve tildelte tegningsretter ved konvertering av gjeld til aksjer.
De regner med at antall aksjer i selskapet vil øke med om lag 1.674.000 til cirka 23.778.000 aksjer.
Havila Fortress.
Kostet 165 millioner
Salget vil ha liten effekt på resultatet og likviditeten, skriver Havila i en melding, men salget vil medføre en begrenset justering i egenkapitalen.
Da de kjøpte Havila Fortress i 2005 måtte selskapet ut med rundt 165 millioner kroner.
Havila lover å komme med mer informasjon så snart salget er gjennomført og erklæring om opsjonsutøvelse er mottatt.
Debatten som nå pågår internt i partiet kan ende med nei til oljeutvinning, melder NRK.
– Stemninga ute blant velgerne har lenge vært negativ til konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja. Norge sammen med resten av verden er inne i et grønt skifte. Bærekraftig utvikling har aldri vært viktigere, sier ordfører Tove Mette Bjørkmo (Ap) i Sortland kommune.
I vinter har ti fylkeslag i Ap sagt nei til oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja. Forrige uke kom også Bodø med et klart nei.
– Legg oljesaken død. Hvorfor skal Ap bruke tid og ressurser på å kjempe for en tapt sak. Verken befolkningen eller fiskerinæringen vil ha olje i Lofoten og Vesterålen, sier Bjørkmo.
Hadsel Ap og Nordland Ap er de to lokallagene som sier ja til konsekvensutredning
Partileder Jonas Gahr Støre sa forrige uke at han ønsker den interne debatten velkommen, men understreket at han fortsatt står på formuleringene i partiprogrammet, om delvis vern og at deler skal konsekvensutredes.
Rosenberg WorleyParsons har fått oppdraget med å bygge en 565 tonn tung topside-modul til Nexens.
Modulen skal brukes i videreutviklingen av Buzzard-feltet i britisk sektor av Nordsjøen. Det bekrefter Nexen overfor Upstream.
Det er morselskapet WorleyParsons EPC som er blitt tildelt kontrakten, og fabrikasjonen skal skje i Stavanger.
Milliardkontrakt
Verdien på kontrakten er ikke oppgitt, men til sammenlikning bygger selskapet en 800 tonn tung modul til Gjøa-plattformen for Neptune med en kontraktsverdi på rundt 1 milliard kroner.
Rosenberg er virkelig i siget for tiden og har i vår passert flere ansatte enn før oljekrisen slo inn. I mai signerte de kontrakt for en 800 tung modul til Gjøa-plattformen med Neptun.
I siget
Denne kontrakten har en verdi på rundt én milliard kroner. Kontraktsverdien for modulen til Nexens er ikke oppgitt, men denne modulen er altså 235 tonn lettere.
Rosenberg har tidligere varslet at innen året er omme skal det være over 1000 ansatte.
Denne våren har Rosenberg passert antall ansatte det var ved verftet før oljekrisen slo inn i 2014, og per i dag er det rundt 820 ansatte ved den tradisjonsrike bedriften.
Tapte kontrakter
I vår har Rosenberg også tapt store kontrakter. Aker Solutions og Kværner i samarbeid stakk av med Equinors (da Statoil) kontrakt for modifikasjoner av stigerørsplattformen og feltsenteret for Johan Sverdrup-utbyggingen.
Avtalen var verdt 3,4 milliarder kroner og vil involvere rundt 2000 ansatte.
Installasjon av modulen på Gjøa-plattformen vil skje første halvdel i 2020, med produksjonsstart i 2021.
Mannen, som var i 50-årene, ble funnet livløs mellom flåten og båten ute på Marine Harvest anlegg i Leka i Ytre Namdalen i Trøndelag. Hjerte- og lungeredning ble forsøkt, men livet sto ikke til å redde.
– Dette er en tragisk hendelse, og våre tanker går til pårørende og hans nærmeste kollegaer. Vi ber om forståelse for at vi ikke kan kommentere dette ytterligere nå, sier kommunikasjonssjef Ola Helge Hjetland i Marine Harvest til Namdalsavisa.
Den avdøde mannen sendes til obduksjon i Trondheim. Politiet skal etterforske saken.
– Det er fortsatt usikkert hva som har skjedd. Vi vet ikke om dette var et naturlig dødsfall, eller en ulykke. Vi må vente på rapporten fra Trondheim før vi kan si noe mer om dødsårsaken, sier avsnittsleder Erik Stovner ved Nærøy og Vikna lensmannskontor.
Arbeidstilsynet er orientert om hendelsen.
TTS Group har sikret seg to nye kontrakter for RoRo-utstyr. Dette skjer kort tid etter at selskapet sikret seg to lignende kontrakter med to kinesiske verft, i juni tidligere i år.
Fakta
Forlenge
Lukke
TTS Group
Børsnotert, internasjonalt konsern som leverer håndteringsutstyr og kraner for skip, havner, rigger og petroleumsindustrien.
Hovedkontor i Bergen, og har foreløpig rundt 930 ansatte på verdensbasis.
Har om lag 80 ansatte i Bergen.
I 2018 selger selskapet nær hele virksomheten til finske McGregor.
Kontraktsverdien er på omtrent 93 millioner kroner, og leveransen skal skje mellom 2019 og 2021.
– Dette er en storkontrakt på båtsiden av selskapet som igjen viser at vi får til Kina – et veldig viktig marked for oss, sier Toril Eidesvik, konsernsjef i TTS Group til Sysla.
Selskapet har ikke planer om å ansette flere i forbindelse med kontraktene.
– Vi er veldig fornøyd med å få utnyttet kapasiteten vår fullt ut, sier Eidesvik.
Offshorekran fra TTS Group.
Hvem som har bestilt skipene vil ikke Eidesvik gå ut med på nåværende tidspunkt, men kan fortelle at det er to anerkjente og store aktører i bransjen.
Roro-utstyret skal monteres på fartøy som er designet for å frakte last på hjul. Utstyret som skal designes i Sverige og bygges i Kina, skal installeres på totalt ti fartøy som for øyeblikket er under bygging ved et kinesisk verft.
Har satset tung på Kina
Selskapet er tungt etablert i landet, og hadde for kort tid siden tjueårs-jubileum for et joint venture sammen med et av de største statlige verftene.
Les også: Får 39 millioner for Kina-levering
– Vårt første joint venture samarbeid var et av de tidligste samarbeidene med den største kinesiske verftsgruppen, og det har vist seg å være veldig vellykket, sier Eidesvik.
Eidesvik forteller at disse skipene tradisjonelt har vært bygget i Korea, men at stadig flere velger kinesiske verft.
– Kina tar en stadig større del av markedet også her, forteller konsernsjefen.
Ikke bekymret for handelskrig
Handelskonflikten mellom USA og Kina som nå utspiller seg kan potensielt påvirke verdenshandelen negativt. Eidisvik sier de ikke er bekymret for virkningene på TTS, men sier handelskrig uansett er negativt for verdenshandelen. Hun kaller den indirekte påvirkningen for stein i maskineriet.
– Generelt sett vil konflikter som dette påvirke verdenshandelen negativt, men slik det er nå vil det ikke påvirke oss direkte. Kostnadene vil øke, men vi tror dette for vår del vil absorberes i markedet. Våre komponenter kommer i all hovedsak fra Kina og Europa.
Selger store deler av virksomheten i 2018
TTS Group som har hovedkontor og rundt 80 ansatte i Bergen skal selge nær hele virksomheten til finske McGregor i 2018. Selskapet har i over 50 år levert håndteringsutstyr og kraner for skip, havner, rigger og petroleumsindustrien.
Les også: Oppløftende resultat for TTS like før storsalg
Salget skulle etter planen gjennomføre salget i løpet av tredje kvartal i år, men selskapet venter fortsatt på godkjennelse fra konkurransemyndigheter i flere land.
– Vi håper på en avgjørelse i dette kvartalet, men vi venter fortsatt på konkurransemyndighetene. De har frister på seg, men de kan også bli forlenget og det er vanskelig å estimere hvor lang tid det tar, sier Eidesvik.
Eidesvik forteller at prosessen er i full gang og at alt går etter planen.
– Men det kan bli forsinkelser, sier hun.
Et nytt TTS
Samtidig som selskapet selger seg til McGregor skal de bygge et “nytt TTS”, med navnet Nekkar ASA.
Les også: Brukte første året på å rydde opp i TTS. Nå ser hun utover
Det nye selskapet skal tenke bredt, det skal tilby digitale løsninger og sannsynligvis ha noe med vann å gjøre.
– Vi har ikke kommet så langt i strategidiskusjonen ennå, men vi ser for oss et mindre selskap som kan operere langs kysten mellom Drøbak og Bergen. Kristiansand blir også viktig, sa konsernsjef Toril Eidesvik til Sysla i februar i år.
– Vi konkurrerer med kjemisk teknologi som er over ti år gammel, og slår den i alle tester. På ett år er vi blitt like god, da vet vi at vi kan bli mye bedre på kort tid, sier Aris Stefanos, styreleder i M Vest Waters og direktør for operasjoner i oljeselskapet M Vest Energy.
Les mer: Lite bergensselskap fikk utvinningstillatelse
Bergensselskapet M Vest Water mener de sitter på nøkkelen til en mer miljøvennlig form for vannrensing i offshore-industrien. Foreløpig er målet med teknologien å gjøre søsterselskapet M Vest Energy attraktive som lisenspartner i oljeproduksjon.
– Selv om M Vest Energy er et lite oljeselskap ønsker vi å bidra aktivt og tilføre ny kompetanse i de lisensene vi går inn i. Vannrensingsteknologien til vårt søsterselskap mener vi er framtidsrettet og samarbeidet kan gjøre oss til en attraktiv partner i en produksjonslisens. Her er mulighetene veldig store, sier administrerende direktør i oljeselskapet, Jonny Hesthammer.
Fakta
Forlenge
Lukke
M Vest Water og M Vest Energy
De to bergensselskapene M Vest Water og M Vest Energy er søsterselskaper med Trond Mohn og Lars Moldestad på eiersiden. De eier selskapene gjennom investeringsselskapet M Vest Invest.
M Vest Energy ble stiftet da ledelsen i Atlantic Petroleum Norge kjøpte selskapet sammen med Trond Mohn og Lars Moldestad i 2016. Bedriften sikret seg sju lisenser til selskapet M Vest AS, i tillegg overtok de lisensene til Atlantic for kun én krone.
Aris Stefatos er styreleder i M Vest Water. Foto: Adrian Søgnen / Sysla
Fra «røde» til «grønne» kjemikalier
Vannet som brukes i petroleumsproduksjon blir forurenset av oljerester. Selv om bruken har gått drastisk ned, slippes det fortsatt ut en del tonn av såkalte røde kjemikalier.
Ifølge Miljøverndirektoratet brytes disse sakte ned og kan være akutt giftige for det marine miljøet. Denne typen kjemikalier ble svært mye brukt i Norge før tusenårsskifte, men har siden sunket til et lavt nivå.
Nå mener M Vest Waters at de kan få til den samme renseprosessen med såkalte grønne kjemikalier, som lettere brytes ned i havet. Grønne kjemikalier er ifølge Miljøverndirektoratet vurdert til å ha «ingen eller svært liten negativ miljøeffekt».
Utslipp av kjemikalier fra olje og gassvirksomhet i rød kategori. Kilde: Norsk olje og gass. Hentet fra Miljøverndirektoratet.
– Denne teknologien vil redusere unødvendig utslipp av olje på en mye mer miljøvennlig måte. Vi har akkurat gjennomført tester både på land og offshore som viser at dette faktisk fungerer, sier Aris Stefatos.
Fjerner mer olje enn noe annen teknologi
– Under testingen på oljeraffineri klarte vi å fjerne mer olje enn noen annen teknologi har klart tidligere, her er potensialet stort, sier Stefatos.
Han sier de enda ikke har fått gjennomført tester offshore og kan ikke si noe om effekten der i dag. Ifølge Stefatos er et renseanlegg offshore ofte mer komplekst bygget opp, og det vil ta tid å få gjennomført tester som kan gi sikre svar på effekten.
– Vi har allerede vist at vi kan redusere bruken av de røde kjemikaliene mange steder, og vi ligger langt under myndighetskravene på laben. Akkurat nå er vårt grønne produkt like gode som de røde kjemikalene. Spørsmålet er hvordan man kan optimalisere produktet offshore.
Stefatos tror oljebransjen kun er første steg. Selskapet mener teknologien kan brukes også i andre bransjer.
– Vi mener teknologien kan brukes til å rense vann på tankskip, i gruvedrift, kloakk og avløpsvann. Når vi klarer å rense vannet for ørsmå oljedråper, tror vi at vi kan vi klare å fjerne blant annet mikroplast fra avløpsvann, avslutter Stefatos.
Det viser konsernets årsregnskap.
Selskapet har gått fra å være en ren fiskeribedrift til også å drive både med eiendom og bilverksted. Fjorårets regnskap viser at inntektene fra eiendom og bil fortsatte å vokse i fjor, mens inntektene sank innenfor fiskeri i Norge.
Liegruppen tjente 63 millioner kroner mindre på fisk i fjor, enn de gjorde året før. Inkluderer man eiendom og handel hadde konsernet en omsetning på 288,1 millioner kroner i fjor, mot 336,7 millioner året før.
Selv om inntektene faller, ender resultatet positivt også i 2017, om enn litt mindre enn i 2016. Samlet hadde Liegruppen-konsernet 19,7 millioner kroner i overskudd i fjor, mot 33,7 millioner kroner i 2016.
– Året ble et tilfredsstillende normalår uten noen ekstraordinære hendelser. De ulike forretningsområdene har gitt en tilfredsstillende avkastning, sier økonomisjef Eli-Katrine Rong i Liegruppen.
Fortøying av fiskebåten Liafjord, en av båtene i Liegruppen. Foto: Ørjan Deisz/Bergens Tidende (arkiv)
Hun opplyser at nedgangen i inntekter fra fiskeri har sammenheng med prisen på sjømaten.
– Det var nok en prisnedgang på alle fiskeslag fra 2016 til 2017, sier Rong.
– Hvilket fiske som er mest innbringende varierer fra år til år. Kvotestørrelse varierer ut fra fiskerimyndighetenes analyser og anbefalinger til beskatning av ressursene, pris varierer ut fra etterspørsel på verdensmarkedet.
Fiskeren som ble milliardær
Peder O. Lie, daglig leder i selskapet, hadde ikke anledning til å snakke med Sysla. Den tidligere fiskeren fra Sotra har gjort det stort som forretningsmann, og eier selv 79 prosent av selskapet, ifølge Bergens Tidende. Lie er for øvrig bestefaren til Brann-spiller Steffen Lie Skålevik, som fisker kreps når han har fri fra fotballen.
Sammen med tre andre bygget Peder O. Lie bilverkstedet Lieco Auto i 1972, et verksted som ble den første eiendomsinvesteringen til selskapet. Senere kjøpte de både Hansaparken på Kalfaret i Bergen, og kjøpte seg inn i Ågotnes Næringspark.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["rN06l"]={},window.datawrapper["rN06l"].embedDeltas={"100":269.011364,"200":244.011364,"300":220.011364,"400":220.011364,"500":220.011364,"700":220.011364,"800":220.011364,"900":220.011364,"1000":220.011364},window.datawrapper["rN06l"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-rN06l"),window.datawrapper["rN06l"].iframe.style.height=window.datawrapper["rN06l"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["rN06l"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("rN06l"==b)window.datawrapper["rN06l"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
I tillegg til bilverksted og eiendom har selskapet et rederi i porteføljen av datterselskap, Liegruppen Fiskeri AS. I 2016 solgte rederiet fiskebåten MS Libas, noe som også forklarer nedgangen i inntekter fra 2016 til 2017, forteller Rong.
Byggingen av pionér-fiskebåt er i gang
Tidligere i år kom nyheten om at datterselskapet Liegruppen Fiskeri AS investerte i en ny «Libas», som skulle bli verdens første fiskebåt med gass- og batteridrift.
Byggingen av nye Libas er nå i gang ved Cemre-verftet i Tyrkia. Salt Ship Design har utviklet båten, som blir 86 meter lang, 17,8 meter bredt og får flytende naturgass og en batteripakke som fremdriftsmotor.
Nye «Libas», som skal gå på gass og batteri. Illustrasjon: Salt Ship Design
– Båten blir levert i begynnelsen av 2020, sier Eli-Katrine Rong.
2018 har så langt vist gode resultater, noe som ikke er veldig overraskende. Tidligere i år solgte de seg ut av både Hansaparken på Kalfaret i Bergen og Ågotnes Næringspark.
Til sammen skal Liegruppen ha tjent 300 millioner kroner på salgene av de to eiendommene, skrev BT i april.
– Hittil ser 2018 ut til å bli et normalår for fiskeri. Eiendomssiden viser gode resultater så langt, sier Rong.
