I dag lyser olje- og energidepartementet ut areal tilgjengelig for søknad om utnyttelsestillatelse for lagring av CO2 på norsk sokkel.
Departementet ønsker å bruke undersjøiske reservoarer på kontinentalsokkelen til å lagre CO2. I første omgang lyser de ut et område i nærheten av Troll-feltet, vest for Bergen.
– Dagens utlysing er en konkret oppfølging av regjeringens ambisjon for fullskala CO2-håndtering i Norge og er en viktig del av arbeidet med lagringsdelen, uttaler statssekretær Ingvil Smines Tybring-Gjedde (FrP), i en pressemelding.
Kostnadseffektiv løsning
Målet med utlysningen er ifølge departementet å invitere aktører til å sende inn søknader for å oppnå en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO2-håndtering i Norge.
Samtidig skriver departementet at ambisjonene om en kostnadseffektiv løsning er betinget av teknologiutvikling «i et internasjonalt perspektiv».
I utlysningsteksten skriver departementet at tildelingen er betinget av at søkeren har «den finansielle styrke, tekniske og geologiske kompetanse og pålitelighet» i arbeidet med å lagre klimagassen.
Det kommer også frem at det kan bli fastsatt særskilte miljø- og fiskerivilkår i tillatelsen. Tildelingen er planlagt gjennomført allerede i løpet av 2018.
Pressekonferansen holdes på Clarion Hotel Flesland i Bergen. Den kan du se her fra klokken 13.30.
13 personer mistet livet da helikopteret av typen Airbus H225 Super Puma styrtet på øyen Turøy i Fjell kommune utenfor Bergen.
Dagen var 29. april 2016, og helikopteret var på vei fra Gullfaks B-plattformen til helikopterbasen på Flesland.
Tidspunkt for tidspunkt: Dette skjedde da helikopteret styrtet
Noen minutter før landing mistet helikopteret rotoren.
Havarikommisjonen har allerede konkludert at helikopterstyrten på Turøy skyldtes et tretthetsbrudd i et tannhjul i hovedgirkassen. Men først i dag gir de et offentlig svar på hvordan ulykken kunne skje.
Turøy-ulykken:
Fredag 29. april 2016 løsnet plutselig hovedrotoren fra et helikopter som var på vei fra plattformen Gullfaks B i Nordsjøen til Bergen lufthavn Flesland. Helikopteret falt ned på en holme øst for Turøy. Alle de 13 personene om bord omkom.
I den foreløpige rapporten som Havarikommisjonen presenterte ett år etter ulykken, avdekket de den direkte årsaken til ulykken. Undersøkelsen har avdekket at ulykken var et resultat av en utmattingssprekk i ett av de åtte andre-trinns planetgirene i hovedgirboksen.
De avdekket også at ulykken hadde klare likhetstrekk med en ulykke med et Airbus AS 332 L2-helikopter utenfor kysten av Skottland i 2009.
Ulykkeshelikopteret på Turøy var av typen Airbus Helicopters EC 225 LP operert av CHC Helikopter Service AS. Flygingen var normal frem til rotoren løsnet, ifølge den foreløpige granskingsrapporten som kom 28. april i fjor.
Torsdag 5. juli leverer Havarikommisjonen den endelige rapporten etter ulykken.
Totalt ble det produsert 223 gigawattimer med strøm fra vindkraft i mai i år, noe som utgjør 2,2 prosent av den samlede elektrisitetsproduksjonen i Norge, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Ser man på utviklingen fra mai i fjor til samme måned i år, har imidlertid produksjonsveksten for vindkraft vært på hele 57,2 prosent. Tall som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) presenterte tidligere i år, viste at vindkraften utgjorde 1,9 prosent av den totale norske elektrisitetsproduksjonen i 2017. Ifølge NVE produserte til sammen 468 turbiner 2.849 gigawattimer elektrisitet i fjor.
Samtidig troner altså vannkraft på topp, med 9.758 gigawattimer strøm produsert i mai, men dette er en nedgang på 10,3 prosent fra samme måned i fjor. Vannkraft utgjorde i mai 95,1 prosent av den totale energiproduksjonen her til lands. De resterende 2,7 prosentene sto varmekraft for. Her økte produksjonen med 25,6 prosent fra mai 2017 til samme måned i år.
Når det gjelder nettoforbruket av elektrisk kraft økte forbruket i utvinning av råolje og naturgass med hele 40 prosent. For kraftintensiv industri var økningen marginale 1,5 prosent, mens forbruk i såkalt alminnelig forsyning falt med 9,8 prosent.
Tall fra Statnett viste onsdag at varmen har ført til at vi i perioder har importert mer strøm enn vi har eksportert denne våren. Totalt har det kommet 22 terawattimer mindre nedbør til magasinene enn normalt, noe som utgjør årsforbruket til 1,1 millioner husstander. Mesteparten av strømmen vi har importert i år er vindkraftoverskudd fra Danmark og Sverige.
I mai i år ble det ifølge SSB importert 804 gigawattimer elektrisitet, hele 78,1 prosent mer enn i samme måned i fjor. Samtidig falt eksporten med 28 prosent til 1.272 gigawattimer.
Mens en gigawattime (GWh) tilsvarer en million kilowattimer, utgjør en terawattime (TWh) en milliard kilowattimer.
Olje- og energidepartementet har torsdag endret plan for utbygging og drift (PUD) for videreutviklingen av Snorrefeltet, kalt Snorre Expansion Project (SEP).
SEP er en stor undervannsutbygging, og det største prosjektet for økt utvinning på norsk sokkel i dag.
Les også: Dette er alt som blir synlig av Snorre-utvidelsen over vann
– Jeg er veldig glad for å kunne godkjenne utbyggingsplanen for Snorre Expansion i dag. Prosjektet er en investering som bidrar til 25 nye år med produksjon på Snorre og vil bidra med store inntekter til fellesskapet i lang tid fremover, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (FrP) i en pressemelding.
Snorrefeltet har vært i produksjon siden 1992. SEP omfatter installasjon av seks brønnrammer med 24 brønner som knyttes opp mot Snorre A-plattformen. Det er lagt inn mulighet for fremtidig utvidelse med ytterligere brønnrammer.
Les også: Dropper plattform, Snorre 2040 blir en subseagigant
SEP vil øke utvinningen fra Snorrefeltet med om lag 200 millioner fat olje, og øker dermed utvinningsgraden på feltet fra 46 prosent til 51 prosent. Ved produksjonsoppstart av Snorre var forventet levetid frem til 2011 – 2014. Med bidrag fra SEP er det beregnet at feltet vil ha lønnsom produksjon til og med 2040.
– Så langt har vi klart å øke reservegrunnlaget med 88 millioner fat fra estimatet i Plan for utbygging og drift – fat som vi kan hente ut uten å egentlig investere noe mer enn vi la til grunn den gangen, sier Per Øyvind Seljebotn, ansvarlig for reservoarutvikling i Lundin Norway, til E24.
Torsdag melder selskapet at de produksjonen kan komme til å overgå tidligere forventninger, og bli dobbelt så stor som man hadde trodd.
Dette er takket være økte reserver og satelittutbygginger.
Den økte produksjonen tilsvarer nesten 50 milliarder kroner ekstra i salgsinntekter.
– Så langt har vi klart å øke reservegrunnlaget med 88 millioner fat fra estimatet i Plan for utbygging og drift – fat som vi kan hente ut uten å egentlig investere noe mer enn vi la til grunn den gangen, sier Per Øyvind Seljebotn, ansvarlig for reservoarutvikling i Lundin Norway, til E24.
Torsdag melder selskapet at de produksjonen kan komme til å overgå tidligere forventninger, og bli dobbelt så stor som man hadde trodd.
Dette er takket være økte reserver og satelittutbygginger.
Den økte produksjonen tilsvarer nesten 50 milliarder kroner ekstra i salgsinntekter.
Oljedirektoratet melder torsdag om et lite funn gjort av Spirit Energy Norge AS.
Funnet ble gjort om lag 15 kilometer nord for Åsgard-feltet 250 km vest for Brønnøysund.
Les også: Wellesley Petroleum med oljefunn
Ifølge meldingen påtraff selskapet en 60 meter gasskolonne som beskrives med dårlig til moderat reservoarkvalitet.
Spirit Energy Norge AS, operatør for utvinningsstillatelse 433, har avsluttet boring av avgrensingsbrønnene 6506/9-4 S og 6506/9-4 A på gass- og kondensat-funnet 6506/9-2 S.
Dette er den andre og tredje letebrønnen i utvinningstillatelsen.
Brønnene ble boret av Island Innovator som skal bore undersøkelsesbrønn 7322/7-1 i utvinningstillatelse 852 i Barentshavet, der Spirit Energy Norge AS er operatør.
Det kommer fram i en 60 sider lang fiskeriplan som ble sendt på høring onsdag.
I planen tegner fiskeriminister Michael Gove et detaljert bilde av fiskeripolitikken han ser for seg at Storbritannia skal føre etter skilsmissen fra EU.
Les også: Slet i årevis – Slik fant de løsningen for slambehandling
– Utmeldingen vil skape et hav av nye muligheter for fiskeindustrien vår. Når vi forlater EUs felles fiskeripolitikk, kan vi ta tilbake kontrollen over britiske farvann og revitalisere kystsamfunnene våre, sier han.
Norge nevnes 15 ganger i planen, og Gove er tydelig på at fiskere fra andre europeiske land fortsatt vil få tilgang til britiske farvann etter brexit.
Men britene ønsker å sikre større kvoter til seg selv enn før.
Les også: Denne familien gir 75.000 kroner i bonus til hver av de ansatte
I dag bygger kvotefordelingen innad i EU på historiske fiskemønstre fra perioden mellom 1973 og 1978. Den modellen vil Storbritannia vekk fra.
I stedet går britene inn for modeller som legger mer vekt på fiskerienes geografiske tilhørighet, noe de mener vil tilsi større kvoter til britiske fiskere.
Storbritannia ser for seg årlige fiskeriforhandlinger, tilsvarende det systemet Norge har med EU i dag.
Den endelige rapporten fra kommisjonen legges fram i Bergen torsdag ettermiddag.
Uenigheten dreier seg ifølge Teknisk Ukeblad om detaljene i hvordan sprekken fikk vokse til å være et brudd som igjen førte til girbokshavari og at hovedrotoren løsnet.
Airbus ønsker ikke å kommentere saken før rapporten er offentliggjort, men etter det bransjebladet kjenner til, var det så sent som onsdag interne drøftinger om hvorvidt selskapet skal fremme en form for dissens.
Tolv menn og en kvinne omkom i helikopterulykken ved Turøy nordvest for Sotra i Hordaland 29. april 2016. Helikopteret var på vei fra oljeplattformen Gullfaks B i Nordsjøen til Bergen lufthavn da det styrtet.
Rapporten var planlagt offentliggjort på toårsdagen for ulykken, men dette ble utsatt fordi mange kommentarer og innsigelser medførte en ny høring med frist i juni, skriver Teknisk Ukeblad.
I 2010 fikk Flatanger Settefisk utvidet konsesjon fra 2,5 millioner smolt til 7,5 millioner smolt i årlig produksjon, skriver iLaks.
Med den nye konsesjonen kom også nye krav om rensing av avløpsvannet.
Det ble stilt betingelse om fjerning av minimum 60 prosent oppløste partikler og 20 prosent reduksjon av den organiske belastningen til miljøet, samt krav om fjordundersøkelse hvert tredje år.
– Tung og ubekvem periode
Fra tidligere hadde man som de fleste andre ikke et krav om rensing av partikler, men krav om sikkerhet mot rømming av fisk. Det nye kravet var å redusere den organiske belastningen på lik linje med offentlige kloakkrenseanlegg langs kysten.
Flatanger Settefiske måtte derfor finne en løsning på egenhånd, og gikk i gang med et møysommelig arbeid med å lete etter utstyr og prosesser. Man hadde kontakt med aktører i avløpsbransjen og reiste både til inn- og utland for å finne løsninger.
– Heller ikke Sintef hadde erfaring med dette eller en løsning på vårt behov. Med strenge krav fra myndighetene over oss må jeg si at perioden fra utvidelsen av anlegget i 2010-2012 og fram til høsten 2014 var en tung og ubekvem periode i virksomhetens historie, forteller Arne Skorstad, teknisk leder ved Flatanger Settefisk.
Gjennombruddet
Like før man var i ferd med å bukke under for en nødløsning dukket imidlertid utstyrsprodusenten Sterner opp.
Foto: Flatanger Settefisk
– Sterner hadde levert utstyr til oss tidligere. Nå hadde de overtatt virksomheten BioTek, som hadde kompetanse innen vannrensing og slambehandling. Vi forsto raskt at de hadde en løsning i ermet, og ikke lenge etter fikk vi skissert et opplegg. Håpet sted, siden vi kjente Sterner som en leverandør som tar ansvar og ikke gir seg før man er i mål, sier Skorstad.
Tre år senere har Flatanger settefisk en komplett løsning med rensing av avløpsvann og slambehandling. Løsningen gjør at bedriften holder god margin til utslippskravene.
– Vi er glade for at vi holdt ut i det lengste og ikke valgte noe som bare ville kjøpt oss tid. Etter gjennomføring av flere tester ser vi at vårt tørkede fiskeslam er et godt organisk gjødsel som i stor grad erstatter bruk av kunstgjødsel, forteller Skorstad.
Også andre aktører har sett mulighetene for å gjøre slam om til gjødsel.
Til nytte for bonden
I dag produserer man 7,5 millioner smolt ved anlegget. Fra et fôrforbruk på cirka 1000 tonn sitter man igjen med ca. 120 tonn tørket slam årlig. Det tørkede sluttproduktet er lagringsstabilt og kan fraktes i fulle lass når det passer mottaker. Man har levert tørket slam til flere, men i dag er det en kreativ kornbode på Sogn som tar alt han kan få.
– Tidligere måtte vi betale for å bli kvitt slammet. I dag leveres det til nytte for bonden. Det koster å ta miljøansvar, og vi har investert store summer for å komme hit. At det på sikt kan gi en liten gevinst tilbake som takk for innsatsen hadde vært hyggelig, men i det store bildet har prisen på slammet ingen økonomisk betydning, det som teller er at vi har en god løsning og at vi er godt innenfor kravene til utslipp, forteller Skorstad.
Les hele saken hos iLaks
