Det var eitt av bodskapa til Jan Rune Hurlen, leiar for bedriftsmarknaden i Sparebank1 SMN i Ålesund i eit innlegg på advokatselskapet Sands sitt sommarseminar i Ålesund.
Les også: Nå faller bankenes tap i offshoreselskapene
Han fryktar runde to kan bli tøff. I første runde var det eigarane og obligasjonslångivarane som fekk svi. No må også bankane ta tap.
– Eg trur vi kan sjå fram mot ein prosess som blir krevande, og som blir langvarig, sa Hurlen.
På an igjen
Første runde med refinansiering i offshorebransjen har halde på i to år, og er så vidt ferdig.
– Den siste signaturen fekk vi for to-tre veker sidan, sa Hurlen.
Les også: Amerikansk gigant mener de har solid forsprang på norske rederier
Førebuingane til andre runde med refinansieringsforhandlingar kjem til å starte i løpet av hausten, og dei første forhandlingane kanskje neste år, trur han.
Kontraktsrisiko
Hurlen trekte fram to faktorar som han trur både bankar og bransjen har tatt lærdom av; bruken av obligasjonsmarknaden og vurderinga av kvaliteten på kontraktane.
Obligasjonsmarknaden blei brukt som ein form for eigenkapital, noko reiarlaga raskt fekk merket ikkje stemte etter at krisa slo inn.
Les også: – De norske rederiene vil slite selv om markedet kommer tilbake
Kvaliteten på kontraktar blei undervurdert. Både bankar og reiarlag tok for lett på kor sikre inntektene frå inngåtte kontraktar for skipa var.
47 prosent verdifall
Sparebank1 SMN har analysert verdiutviklinga for 102 offshorefartøy frå 2013 til 2017. For plattformforsyningsskip er verdifallet heile 47 prosent, for ankerhandteringsfartøy 43 prosent og for subsea-skip 31 prosent.
Trass i ein oljepris på rundt 75 dollar er det framleis tøft for offshoreiarlaga og Hurlen trur det tek tid før det blir ei vesentlig betring, blant anna fordi det framleis er for mange båtar i marknaden. Eldre båtar må skrapast, meiner Hurlen.
Han trur den første betringa som monnar først kjem i marknaden for subseaskip, og vil starte neste år.
Justeringen omfatter i overkant av 250 sjømatprodukter, og skjer som følge av Kinas pågående arbeid for å åpne opp for økt handel, opplyser Norges sjømatråd.
Mens tollsatsen på for eksempel fryst makrell reduseres fra 10 til 7 prosent, senkes satsen for hvitfisk, som sei, hyse og lysing, fra 12 til 7 prosent. Også for foredlede produkter blir tollsatsene redusert.
– Vi ser at endringene i denne omgang ikke gjelder for fersk, hel atlantisk laks, samtidig er det lagt inn tollreduksjon for både fersk og fryst filet av laks. Her er tollsatsene redusert fra 10 til 7 prosent, sier Sigmund Bjørgo, Sjømatrådets fiskeriutsending til Kina.
Tollsatsendringene fører til at midlertidig importtoll på til sammen 210 produkter fjernes, blant annet gjelder dette tre sjømatprodukter – levende eller fersk hummer og krabbe (ikke snø- eller kongekrabbe) samt saltvannsskjellet elefantsnabelskjell, også kalt geoduck.
Anne Jortveit
Nestleder i Norsk klimastiftelse. Tidligere bl.a. kommunikasjonssjef i Zero og prosjektleder for den årlige Zerokonferansen. Bakgrunn som journalist og redaktør.
Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som har gått. Spalten heter “Fem på fredag” og du kan abonnere på den her.
SOLMARKEDET KAN ØKE 11 PROSENT: 105 nye gigawatt sol på markedet. Det er IHS Markits forventning til solenergimarkedet for 2018, skriver cleantechnica.com. Dette til tross for at Kina rett før jul overrasket med å varsle brems for installering av ny sol ved å begrense tilgangen til den gunstige feed-in-tariff på ny solenergi. Og i april i år kom nye meldinger om kutt i solsubsidier i Kina, unntaket var prosjekter som skal gi strøm til fattige områder på landet.
Bloomberg New Energy Finance spår ifølge Cleantechnica at Kinas solbrems kan føre til prisfall på hele 35 prosent på solmoduler verden over i 2018. Dermed blir et direkte resultat av Kinas subsidiekutt at sol blir mer konkurransedyktig og at investeringer i sol øker andre steder i verden. IHS Markit viser til at Solar Power Europe har beregnet at 2018 blir nok et sterkt år for solenergien og altså med 105 gigawatt sol – det vil si 11 prosent høyere enn samlet global ny solkapasitet i 2017.
Dermed kan 2018 bli det året der verden installerer mer enn 100 gigawatt sol på ett år.
Kina har hatt et enormt tempo i utbyggingen av solenergi de siste årene. I følge en ny artikkel på Klimavakten.no ble det i 2017 installert hele 53 gigawatt solenergi i landet som nå har nådd godt og vel 1,4 milliarder innbyggere. Kineserne har også fått på plass nesten ti gigawatt i løpet av første kvartal i år.
En liten «på tampen» solsak fra reneweconoy – denne uken signerte Warren Buffet-eide Nevada Power en solenergi-kontrakt i USA – ned mot 2 dollarcent per kWh. Da kan vi vel trygt si at det svinger, selv om det hører med til historien at det ligger inne en subsidie her.
EU ØKER FORNYBARMÅLET TIL 32 PROSENT
EU øker klimaambisjonene og setter seg mål om minst 32 prosent andel fornybar energi innen 2030. Det skriver blant andreReuters. Målet er noe lavere enn det flere av EU-landenes regjeringer og EU-parlamentet ønsket, men høyere enn det opprinnelige forhandlingsutkastet.
EU vil også at bruk av palmeolje skal fases ut og at enkelte barrierer for små produsenter av fornybar energi skal fjernes. De nye målene skal bidra til at EU innen 2030 når sitt overordnede mål om å redusere klimagassutslipp med minst 40 prosent målt ut fra unionens 1990-nivå.
Det er EU-parlamentet som skal fatte det endelige vedtaket om skjerpede målsettinger. Fra Norges ståsted kan vi se for oss at jo høyere kravet om fornybarandelen i EU blir – jo mer spøker det for dem som planlegger å selge fossil gass til Europa inn i de neste tiårene.
ØKTE UTSLIPP I 2017
CO2-utslippene økte med 1,6 prosent i 2017 og setter verden langt tilbake i det kollektive strevet med å nå målene i Paris-avtalen. Dette er det dystre budskapet i BPs statistsike gjennomgang av verdens energiforbruk i 2017 – Statistical Review of World Energy – lagt frem denne uken.
Selv om fornybar kraftproduksjon økte med 17 prosent i fjor, førte sterk økonomisk vekst til høyere forbruk av energi. Dessuten går effektiviseringen innen energisektoren på ingen måte raskt nok. Det er særlig utslippene i Kina som har økt.
Til The Times sier BPs sjeføkonom Spencer Dale at analysene av verdens energimiks gir stor grunn til bekymring. Du kan lese mer også i The Guardian-artikkelen Rise in global carbon emissions a ‘big step backwards’, says BP.
ANTARKTIS SMELTER TRE GANGER RASKERE ENN FØR
Magasinet Natures omtale av en ny studie om tempoet i smeltingen av Antarktis gir dessverre stor grunn til uro. Tiningen i Antarktis øker raskere enn noen har kunnet forutse. Deler av Vest-Antarktis, hvor det meste av smeltingen har skjedd – er regelrett nær kollaps, ifølge studien.
Det er et team av forskere ved NASA og European Space Agency som to ganger i året har i oppdrag å studere hva som skjer i verdens sårbare isområder i Antarktis og på Grønland, arbeidet høster stor anerkjennelse for sin faglige tyngde og 88 fagfolk deltar i arbeidet.
Om lag tre milliarder tonn is har forvunnet i Antarktis siden 1992, det har ført til at havet har steget med rundt 7,6 millimeter. Du kan lese mer i nytimes.com.
PLASTFORBUD INGEN TRUSSEL MOT «OLJÅ»?
De store oljeprodusentene har liten tro på at politikk som skal redusere bruken av plast får store konsekvenser for næringen. Det skriver Financial Times denne uken. De fleste oljeselskapene søker nye inntektskilder for å kompensere for en mulig nedgang i etterspørsel til fossile brensler til transport og el-produksjon og mange har investert tungt innen petrokjemisk industri.
Denne uken skrev nettstedet oilprice.com at oljegiganten Aramco vil øke sin raffineringskapasitet og kjemikalievirksomhet for å sikre et marked for egen olje. ExxonMobil and Royal Dutch Shell er blant oljeselskapene som satser på petrokjemikaler som vekstområde for egne selskaper. Men flere av produktene som faller inn under betegnelsen petrokjemi er under press internasjonalt.
EU planlegger å forby store mengder engangsplast, enkeltland og små og store byer vil gjøre det samme. Næringsmiddelindustrien vil flere steder i verden redusere forbruket av plast. Men i FT-artikkelen med tittel «Oil groups stand by bets on out-of-favour plastics» er det liten frykt for kommende restriksjoner på bruk av plast.
Sjeføkonom John Abbott i Shell mener at etterspørselen etter petrokjemikaler bare vil falle med 3-4 prosent dersom all etterspørsel etter engangsplast forsvinner. Han sier dessuten at energiomstillingen driver frem ny etterspørsel etter petrokjemiske produkter fordi det er behov for å redusere energiintensiteten til biler, hjem og hvitevarer.
Da trengs lettere produkter og disse kan lages av petrokjemikaler – som plast.
– Vi får sjansen til å samarbeide med en spennende leverandør som er langt foran på sitt felt.
Det uttaler Knut Magne Johannessen i Norsea Wind, som nå har gitt en femårig kontrakt til Nordic Unmanned (NU).
NU skal levere drone-tjenester knyttet til inspeksjon og 3D-modellering på ni HVDC-plattformer (se bildet over).
En HDVC-plattform samler inn strøm fra et havvind-felt og viderefører til strømnettet på fastlandet.
– Mindre helserisiko
NU er et norsk teknologiselskap basert i Sandnes, som leverer produkter og tjenester basert på ubemannede systemer.
– Jeg tror størrelsen og lengden på denne kontrakten er den første av sitt slag i Europa, hevder NU-direktør Knut Roar Wiig i meldingen.
3D-modelleringen de nå skal gjennomføre går kort fortalt ut på å digitalisere plattformstrukturene på ni plattformer ved bruk av drone.
– Det vil gi Norsea mulighet til å gjør en visuell inspeksjon når som helst, og vil føre til mindre risiko sammenlignet med å sende en klatrer, sier Wiig.
– Beveger seg vekk fra å være nisje
Norsea Wind vant tidligere i år en femårig kontrakt med den tyske operatøren Tennet, som er ledende på elektrisitetsoverføring i Europa.
I meldingen heter det:
“Havvindmarkedet går fra nisje til å være en av de ledende kildene til fornybar energi.”
Teknologiselskapet Goodtech skal levere høyspent landstrøm til tre av Lingalaks sine anlegg på Vestlandet, skriver selskapet i en melding.
Arbeidet omfatter prosjektering, ingeniørarbeid, leveranse og installasjon. I tillegg skal selskapet legge sjøkabel som skal føre strømmen ut til anlegget.
Les også: Goodtech fikk has på kontrakt til 20 mill
“Goodtech har tidligere utført en studie på til sammen syv lokaliteter, samt bistått Lingalaks med å søke investeringsstøtte gjennom Enova”, skriver selskapet.
– Jeg vil berømme Enova sin satsing på utfasing av fossilt brensel. Uten deres initiativ og deres støtte ville vi ikke ha kunnet realisere dette prosjektet, uttaler Erlend Haugarvoll, daglig leder i Lingalaks.
Diesel tre ganger så dyrt
Kontrakten har en totalverdi på ni millioner kroner. Dette vil imidlertid spares fort inn ettersom Lingalaks ifølge selskapet kan spare nærmere 300.000 liter diesel i året, noe som med dagens listepris for diesel tilsvarer litt over tre millioner kroner i dag.
Lingalaks må selvsagt betale for elektrisiteten som skal erstatte dieselaggregatene, men ifølge Lingalaks er strøm fra fossil energi opp mot tre ganger dyrere sammenlignet med fornybare kraft fra land.
– I tillegg legger vi nå grunnlaget for fremtidig ladestruktur for ladbare hybrid arbeidsbåter og servicefartøy. Investeringen har naturligvis også en betydelig miljøgevinst siden reduksjon av generatordrift med 300.000 liter diesel i året reduserer forurensing og gir betydelig reduksjon av CO2, samtidig som vi får et bedre arbeidsmiljø på flåtene med redusert støy, skriver Haugervoll i Lingalaks.
Arbeidet er satt til å starte umiddelbart og landstrømanlegget skal være på plass rundt årsskiftet.
Equinor tar pause i seismikkaktiviteten i Nordsjøen fram til mandag 18. juni kl. 14.00, skriver havfiskeflåtens organisasjon Fiskebåt i en melding.
Organisasjonen skal ha mottatt flere henvendelser gjennom uken fra medlemmer vedrørende seismisk aktivitet på Vikingbanken og Osebergfeltet i Nordsjøen.
– Uheldig for fiskerne
– Ifølge fiskerne står silda spredt og høyt i vannskorpen, noe som også tidligere er observert i områder hvor det skytes seismikk. Dette er uheldig for de som driver fiske, sier avdelingsleder i Fiskebåt, Espen Jacobsen.
Både de, Norges Fiskarlag og Fiskeridirektoratet har hatt fortløpende kontakt med Oljedirektoratet og involverte seismikk- og oljeselskaper for å finne en løsning på problemet, heter det i meldingen.
Stopper to undersøkelser
Equinor har som følge av dette bestemt seg for å sette disse seismikkundersøkelsene ved Oseberg på pause frem til mandag:
ST18003 (Geo Coral)
ST18202 (WG Tasman, WG Cook og WG Emerald)
– Fiskebåt er svært tilfreds med at Equinor har vist ansvarlighet ved å ta hensyn til fiskeriene. Dette viser at dialogen mellom fiskeriene og Equinor fungerer, uttaler Jacobsen i meldingen fra Fiskebåt.
Oppgangen i verdien skyldes høyere oljepriser. I dag koster et oljefat 637 kroner, noe som gir den høyeste prisen siden juli 2014, viser tall fraSSB.
Til sammen ble det utført 35,7 millioner fat råolje, samme måned i fjor var tallet på 44 millioner fat.
Flere store enkelttransaksjoner var med på å dra opp importen i mai, og nye tall for utenrikshandel viser en importøkning på 6,3 prosent i mai. Dette gir et handelsoverskudd på 16 milliarder.
Illustrasjon: Adrian Søgnen / Sysla
Vareeksporten generelt endte på nesten 80 milliarder kroner i mai, det er rundt 16 prosent mer enn mai i fjor.
Det er ikke bare oljeeksporten som når nye høyder. Høye laksepriser gjør at vi eksporterte fisk for 8,2 milliarder i fjor, noe som er en oppgang på nesten 11 prosent sammenlignet med mai i fjor.
Alimak Group sin norske virksomhet, Heis-Tek AS, har fått en Johan Castberg-kontrakt på 17 millioner svenske kroner. Det tilsvarer 15,8 millioner norske kroner med dagens kurs.
Det er Sembcorp Marine som gir selskapet avtalen, som går ut på å levere tre heiser til Castberg FPSO-en.
– Økt oljeaktivitet
Verftet i Singapore bygger for tiden skroget og boligenheten på den flytende plattformen. Det er her heisene skal installeres.
Les mer: Her er de norske og utenlandske selskapene som får en bit av Castberg-kaken
Ingeniørarbeid starter i andre kvartal i år, og utstyret skal leveres ett år senere, skriver Heis-Tek i en melding.
– De siste månedene har vi sett en økt aktivitet i olje- og gassegmentet, uttaler direktør i Alimak group, Tormod Gunleiksrud, i meldingen.
Fikk avtale for alle heiser til Sverdrup
I februar fikk selskapet sin første kontrakt på Equinor-prosjektet. Den fikk de av Aker Solutions til en verdi av 11 millioner kroner.
Det svenske morselskapet Alimak Group har tidligere arbeidet med Equinor gjennom en rammeavtale for alle heisene på Johan Sverdrup, i tillegg til flere andre større prosjekter.
Les mer: Snart har 2400 personer sin arbeidsplass på Sverdrup-feltet
Equinor melder fredag morgen at de har fullført kjøpet av sin 25 prosent andel i oljefeltet Roncandor i Campos-bassenget i Brasil.
Selskapet har betalt Petrobras et såkalt justert kontantvederlag på 2 milliarder dollar
Handelen mellom Equinor og det statlige brasilianske oljeselskapet Petrobras ble kjent i desember i fjor. I en børsmelding skrev Equinor at den avtalte prisen var på 2,35 milliarder dollar, som etter dagens kurs tilsvarer 19,5 milliarder norske kroner.
Feltet har vært i produksjon siden 1999, og i november i år ble det produsert om lag 240.000 fat olje per dag, samt cirka 40.0000 fat med gass.
Etter oppkjøpet øker Equinors egenproduksjon i Brasil fra 40.000 oljefat til 110.0000 fat om dagen, ifølge meldingen fra desember.
– Vi ser fram til å samarbeide med Petrobras for å utnytte oppsidepotensialet fra Roncador-feltet maksimalt. Samarbeidet mellom de to selskapene vil gjøre oss i stand til å forlenge feltets levetid, noe som gir økte ringvirkninger for lokalsamfunnene og leverandørindustrien. Dette vil også føre til økt verdi og økte kontantstrømmer for Brasil og de involverte selskapene, uttaler Anders Opedal, Equinors landsjef i Brasil, i meldingen.
Equinor skriver at de har ambisjoner om å øke utvinningsgraden i feltet med fem prosentpoeng. Dette vil gi en økt total utvinning på 500.000 fat oljeekvivalenter.
– Jeg tenker at det blir et viktig arbeid for å lære av feltutbygginger som har vært på norsk sokkel de siste årene, sier direktør Anne Myhvold i Petroleumstilsynet (Ptil).
Regjeringen la frem ny stortingsmelding om HMS i petroleumsvirksomheten 6. april i år. Torsdag inviterte Ptil-sjef Anne Myhvold til Sikkerhetsforums årskonferanse på Clarion Energy Hotel i Stavanger Forum. Der fortalte hun at tilsynet planlegger en større gjennomgang av offshoreutbyggingene de siste årene. Og det er ikke bare oljeselskapet Eni og skandaleprosjektet Goliat i Barentshavet som skal under lupen.
– Arbeidet er ikke startet og tidsrammen er ikke satt, men mandatet er snart klar, sier direktør Anne Myhvold om gjennomgangen som Petroleumstilsynet skal ha av feltutbygginger på norsk sokkel. Foto: Jon Ingemundsen
– Vi har fått et oppdrag i stortingsmeldingen. Vi skal se inn i og lære av store feltutbygginger. Dette gjelder ikke bare Goliat men også andre felt, men Goliat vil være blant de vi skal se på, sier direktør Anne Myhrvold i Petroleumstilsynet.
– Martin Linge må være med på listen. Kan du nevne andre?
– Vi skal gjøre en “screening” (masseundersøkelse, red. anm.) for å se hvilke feltutbygginger som kan være gode å lære av. Vi har begynt å jobbe med mandatet. Det står i stortingsmeldingen at vi skal gå inn på feltutbyggingene for å lære. Så det gjør vi og vi starte et arbeidet nå, forteller Myhvold.
Når det gjelder Goliat-prosjektet som Aftenbladet har hatt en grunding gjennomgang siden nyttår, så mener Myhrvold at Eni må jobbe systematisk for å forbedre seg.
– Det er identifisert mange ting i selskapet som de må jobbe med og som de har ansvar for. Vi skal gjøre vår jobb, som er å føre tilsyn.
