Shell gir selskapet en kontrakt verdt mellom 50 og 150 millioner dollar, det skriver selskapet i en børsmelding. Etter dagens valutakurs gir dette en verdi på mellom 0,4 og 1,2 milliarder kroner.
Selskapet skal delta i utvikling og dypvannsarbeid på Vito i Mexico-golfen, omtrent 240 kilometer sør for New Orleans.
Arbeidet som skal utføres av Subsea7 omfatter blant annet prosjektledelse, ingeniørarbeid, innkjøp og installasjonsarbeid.
Hovedfunnet i tilsynskampanjen var at lakselusmidlene i stor grad ble brukt «off label», som betyr at de blir brukt på en annen måte enn det som er godkjent av Statens legemiddelverk, heter det i en pressemelding fra Mattilsynet.
– Bruk av legemidler «off label» er ikke forbudt, men det skal være en nødløsning. I dag har det blitt vanlig ved behandling mot lakselus. Slik bruk innebærer et større ansvar for fiskehelsepersonell som forskriver legemiddelet. Dokumentasjonen rundt «off label»-bruk var i hovedsak mangelfull, sier fagdirektør Kristina Landsverk.
Hun understreker at selv om dokumentasjonen kunne vært bedre, har de god kontroll på at fisken som selges i markedet, er trygg.
Mattilsynet erkjenner at det også er grunn til å kritisere deres eget arbeid.
– Vi må ta selvkritikk på at vi ikke har ført tilsyn med legemiddelbruken i oppdrettsnæringen tidligere. Hadde vi vært tidligere på banen, kunne vi unngått den uheldige praksisen vi har avdekket. Enhver husdyrproduksjon er avhengig av å bruke legemidler. Tilsynskampanjen gir en rekke avklaringer som det derfor er viktig å ta med seg videre, sier Landsverk.
Det ble ført tilsyn med 30 utvalgte fiskehelsepersonells forskrivninger i 2015 og 2016. I denne perioden var det mer enn 5.000 forskrivninger av lakselusmidler, og tilsynene omfattet 200 av disse.
Onsdag kom nyheten flere digitalhoder har ventet på: Equinor, tidligere Statoil, åpner for å dele data fra et fullstendig olje- og gassfelt. 40.000 filer fra det nedlagte Volve-feltet slippes til offentligheten.
Det er en melding som skaper optimisme i digitaliseringsmiljøer. Blant annet er John Markus Lervik, sjef i teknologiselskapet Cognite, positivt til at Equinor åpner opp.
– Deling av dataene på Volve er en god start. Vi opplever at en rekke av operatørene på norsk sokkel nå modner tankene sine relatert til viktigheten av data og datadeling, og det er gledelig at Equinor går foran og viser vei, selv om det i første omgang er for et nedlagt felt, sier han til Sysla.
Mærsk Inspirer på Volve.
Oppfordret Equinor til dataslipp
Lervik har vært en av flere som i Syslas spalter har fremmet krav og oppfordringer til oljeselskap om å dele mer data.
På scenen under Sysla Live i fjor høst, rettet han pekefingeren spesielt mot Equinor når det kom til hemmelighetskremmeriet rundt dataene deres.
– Med tanke på at veldig mye av det Statoil har fått til i løpet av årene har vært finansiert av staten, så er det jo ikke urimelig at de deler mer av de dataene de sitter på, også, sa Lervik.
Fakta
Dette er dataslippet fra Volve:
Datasett på 40.000 filer.
Besluttet å legges ut for offentligheten av partnerskapet i Volve-prosjektet.
I tillegg til operatør Equinor var ExxonMobil og Bayerngas partnere.
Fra det nedlagte feltet Volve sør i Nordsjøen. 63 millioner fat olje ble produsert mellom 2008 og 2016.
Inneholder både statiske modeller og dynamiske simuleringer; brønndata, real-time boredata, produksjonsdata, geofysiske data inkludert tolkninger, diverse rapporter og mer.
Her kan du utforske dataene selv.
Kilde: Equinor
Håper på data fra felt i drift
En annen som mener at oljeselskap må åpne seg mer, er Walter Qvam. Han er styreleder i en rekke selskaper, deriblant Digital Norway. Tidligere ledet han også utvalget KonKraft, som undersøkte hvordan den norske energibransjen kunne bli mer konkurransedyktig og verdiskapende.
En av nøklene utvalget pekte på var datadeling.
– Dette synes jeg er meget positivt, og et eksempel på hva man kan gjøre for å få i gang en prosess. Det er reelle data, men riktignok fra et felt som er historie, og kan dermed ha en verdi for andre selv om Equinor ikke lenger har bruk for dem selv, sier Qvam til Sysla.
Qvam håper at data fra aktive felt også kan deles.
– Jeg håper og tror at det i fremtiden også vil deles data fra felt som er i drift, men ikke så bredt. Det er tross alt i data fra felt i drift at mye av verdiene ligger for mange oljeselskaper, og det blir derfor en forretningsmessig vurdering fra partene som sitter på data. Etter hvert som selskaper i bransjen ser at å dele data øker deres mulighet for forretning, så vil vi se mye mer samarbeid om datalagring og -bruk, sier Qvam.
John Markus Lervik i Cognite venter også på neste steg.
– Et neste steg vil være samarbeide mellom selskapene på norsk sokkel, inkludert datadeling. Jeg opplever at myndighetene er positive til dette, og Digital Norway er jo også en forkjemper for datadeling mellom industrielle aktører i Norge.
Walter Qvam. Foto: Berit Roald/ Scanpix.
– Kan øke norsk konkurransekraft
I en pressemelding torsdag betegner Equinor tilgjengeliggjøringen som “det største dataslippet på norsk sokkel noensinne”. Alle osm vil kan få tak i dataene, både oljeselskap, studenter og gründere.
I pressemeldingen sier driftsdirektør Jannicke Nilson at de frigjør dataene “for å sikre læring og utvikling av fremtidens løsninger”.
Jannicke Nilsson og Torbjørn Folgerø i Equinor, fotografert ved en tidligere anledning. Foto: Adrian Søgnen/Sysla.
Lervik i Cognite er også håpefull til læringsutbyttet i dataene.
– Slik jeg ser det, så kan dette også være et meget viktig bidrag til øke norsk konkurransekraft – ikke bare for norsk sokkel og i olje og gass-sektoren, men også for norske bedrifter internasjonalt, sier han.
Neptune Energy
Operatørselskapet skal ta i bruk brønnintervensjonsfartøyene Island Frontier og Island Wellserver på Gjøa-feltet. Olje- og gassfeltet ligger i den nordlige delen av Nordsjøen og strekker seg over blokken 35/9 og 36/7.
Les også: Mista lukrative Equinor-kontraktar dei har hatt i 12 år
Petroleumstilsynet skriver at samtykke er gitt til såkalt lett brønnintervensjon med en av intervensjonsfartøyene. Søknaden er forelagt Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Rogaland, som ikke har noen kommentarer til at samtykket blir gitt, skriver tilsynet i brevet til Neptune Energy.
Island Wellserver. Foto: Kjetil Haanes
Fartøyet Island Frontier er bygget i 2004 ved Søviknes verft og er registrert i Norge og har klasse i DNV-GL. Island Wellserver ble bygget ved Aker Langsten i 2008, også denne har klasse i DNV-GL.
Wellesley Petroleum
Selskapet får samtykke til leteboring av brønn med det lett klingende navnet 35/11-21 S. Wellesley Petroleum, som er operatør for utvinningstillatelse 248, skal undersøke leteprospektet Grosbeak West. Brønnen er lokalisert i Nordsjøen, og boringen er planlagt å starte fra 1. juli og vare i 76 dager.
Transocean Arctic. Foto: Norsk Oljemuseum
Transocean Arctic har fått jobben med å bore for Wellesley. Riggen er av typen halvt nedsenkbar, bygget av Mitsubishi Heavy Industries i Japan i 1987 og har klasse i DNV-GL.
Les også: Nå skal Transocean Arctic bore sørvest for Gjøa
Norske Shell
Operatøren for utvinningstillatelse 832 i Norskehavet har fått tillatelse av Petroleumstilsynet til å bore en letebrønn ved navn 6304/3-1. Leteprospektet som brønnen inngår i har fått navnet Coeus og ligger omtrent 165 kilometer nordvest for Kristiansund, med en dybde på 1.235 meter.
Les også: Norske Shell skal bore ny brønn i Nordsjøen
Etter planen skal boreoperasjonen starte mellom juli og september 2018 og vare i nesten to måneder. Bore-oppdraget er gitt til den flyttbare boreinnretningen Scarabeo 8 som er en halvt nedsenkbar borerigg av typen Moss CS50 MK II. Riggen ble bygget i Russland og Italia og sto klar til bruk første gang i 2012. Også denne riggen har klasse i DNV-GL.
“Avtale!» skriver EUs klimakommissær Miguel Arias Cañete på Twitter.
EU har i dag et mål om 27 prosent fornybar energi innen 2030. Nå skjerpes det til 32 prosent. Enigheten kom på plass i sluttforhandlinger bak lukkede dører natt til torsdag mellom EU-kommisjonen, EU-parlamentet og EUs ministerråd.
«Fornybart er bra for Europa, og nå er Europa bra på fornybart», fastslår Arias.
Et steg framover, mener den svenske EU-parlamentarikeren Fredrick Federley.
«Skal vi lykkes med å bekjempe klimaforandringer, trenger EU å øke andelen fornybart», skriver Federley i en epost til nyhetsbyrået TT.
Miljøorganisasjonen Climate Action Network (CAN) lar seg likevel ikke imponere.
– Mye høyere ambisjoner trengs for å gjøre det som kreves for å nå målene i Parisavtalen. Mangelen på hastverk i innsatsen for å unngå katastrofale klimaendringer er urovekkende, sier Wendel Trio, direktør ved CANs europakontor.
Enigheten må formelt godkjennes i EU-parlamentet og ministerrådet før den er helt spikret.
EU er også i sluttforhandlinger om et oppjustert mål for energisparing, men her pågår samtalene fortsatt.
Den nye installasjonen på Ekofisk-feltet har fått det prosaiske navnet Ekofisk 2/4 VC. Dette vil ytterligere øke oljeproduksjonen på feltet, som var det første som ble oppdaget på norsk sokkel i 1969.
Oljedirektoratet har nå gitt Conoco Phillips grønt lys for å starte opp installasjonen, skriver direktoratet i en pressemelding.
Fire brønner for vanninjeksjon skal bores, og utbyggingen omfatter en bunnramme med fire brønner. 2,3 milliarder kroner skal investeres i utbyggingen, som vil øke oljeproduksjonen fra feltet med 17 millioner fat olje.
Utbyggingen ble godkjent av Olje- og energidepartementet i september i fjor, da den endrede utbyggingsplanen for Ekofisk sør ble godkjent.
Podcast link
Torsdag kunngjør to selskaper nye kontrakter knyttet til Johan Sverdrup-feltet til Equinor.
Equinor har tildelt Kongsberg Maritime kontrakten for leveranse av sikkerhets- og automasjonssystemet til fase 2 av Johan Sverdrup-utbyggingen på norsk sokkel.
Det skriver selskapet i en pressemelding.
Verdien på kontrakten er ikke oppgitt.
Fase 2-avtalen inneholder i tillegg digitalisering for en ny prosessplattform som er planlagt idriftsatt i 2022. Kongsberg Maritime vil også utvide og utføre modifikasjoner på allerede leverte systemer for feltsenteret, samt levere topside kontrollsystem for tre subsea tie-backs og tekniske løsninger for styring av landstrøm fra Haugsneset utenfor Haugesund.
Equinor Energy AS (da Statoil) tildelte i 2014 også leveransene av forprosjekteringen til Kongsberg Maritime, samt sikkerhets- og automasjonsløsningen til de fire plattformene i fase 1 av utbyggingen.
Brannvern til Forus
Den andre kontraktsmeldingen kommer fra FPE Sontum AS.
Selskapet, som er eiet av HitechVision og Aker, er tildelt rammeavtale for leveranse av brannslokkesystemer til Johan Sverdrup fase II-utbyggingen.
Ifølge en pressemelding omfatter rammeavtalen prosjektledelse, design, innkjøp, sammenstilling og testing.
Arbeidet vil foregå ved FPE Sontum’s kontorer og verksted på Forus ved Stavanger, opplyser de.
Også dette er en videreføring av eksisterende kontrakt: FPE Sontum AS leverte også brannslokkesystemer til Johan Sverdup fase 1.
Videreføring (DG2) av fase 2-prosjektet på Johan Sverdrup ble besluttet av partnerskapet i mars.
Da vant Aker Solutions, Kværner og Siemens kontrakter for den andre fasen. Kontraktene er såkalte FEED-kontrakter (front-end, engineering, development) til:
Prosessplattform, Aker Solutions
Stålunderstell, Kværner
Kraftforsyning fra land, Siemens
Kontrakter til 8 mrd. i april
I begynnelsen av april fikk Kværner og Aker Solutions også intensjonsavtaler med Equinor for ingeniørarbeid, innkjøp, og bygging av en utstyrsmodul for stigerørsplattformen, modifikasjonsarbeid på feltsenteret, og installasjon og integreringsarbeid i forbindelse med andre fase av Sverdrup-utbyggingen.
Arbeidet vil bli utført av et samarbeidsselskap (joint-venture).
Også Aibel fikk en stor kontrakt til fase 2, som sikrer 3000 ansatte arbeid i fremtiden. Ved verftet i Haugesund skal plattformdekket til prosessplattformen bygges.
Kontraktene til Kværner, Aker Solutions og Aibel har en verdi på 8 mrd.
Equinor størst
Johan Sverdrup feltsenter vil når fase 2 av prosjektet er ferdig bestå totalt av fem plattformer på Utsirahøyden i Nordsjøen, 160 kilometer vest for Stavanger.
Partnere i Johan Sverdrup-prosjektet er:
Equinor 40,0267% (operatør)
Lundin Norway 22,12%
Petoro 17,84%
Det norske oljeselskap 11,8933%
Maersk Oil 8,12%
Tre moderne båtar som går ut av lange kontraktar i år og neste år er grunnen til Remøy Group har arbeidd med ei ny avtale med kreditorane.
No er avtalen i boks, og den gir pusterom for Remøy Group fram til ut i 2022 seier administrerande direktør Karl Johan Bakken.
Ikkje meir eigenkaptial
Bakken vil ikkje kommentere detaljar i refinansiering av refinansieringsavtalen, men seier den ikkje omfattar ny eigenkapital til selskapet. Det betyr mellom anna at det ikkje blir noko endring på eigarsida.
Remøy Group er eigd av Line Remøy Strømsvik, Helene Remøy, Sissel Oterhals Remøy og Joakim Remøy.
Kreditorane har gått med på å utsette avdrag, “som gir oss pusterom til utgangen av 2022”, seier Bakken.
Tre skip
“Rem Eir” går ut av kontrakt i haust. Den har gått på ein langvarig kontrakt og er no inne i sin første opsjonperiode.
“Rem Mist” og “Rem Hrist” går ut av lange kontraktar neste år.
Alle tre skipa er plattformforsyningsskip gjennom refinanansiering vil Remøy Group sikre seg at selskapet kan leve med inntektsfall frå dei tre skipa når dagens kontraktar går ut.
I tillegg til dei tre plattformforsyningsskipa eig selskapet eitt seismikkservicefarty (som ligg i opplag), eitt kystvaktskip og eit forskingsfarty. I tillegg har selskapet management på seks skip for Nordic American Shipping.
De to subsea-leverandørene skal ta i bruk Skandi Recife som er eid likt av begge selskapene. Det brasiliansk-flaggede skipet starter på en åtte-års charter-kontrakt for Petróleo Brasileiro, bedre kjent som Petrobras. Det kommer frem i en børsmelding torsdag morgen.
– At vi nå mottar Skandi Recife og starter på jobben for Petrobras er en milepæl i samarbeidet med TechnipFMC. Vi ser frem til å ha skipet i arbeid i årene som kommer, uttaler Mons S. Aase i DOF Subsea i meldingen.
Skipet Skandi Recife har moderne rørleggingssystem som kan legge rør helt ned på 2500 meters dyp. Skipet er bygget av verftet Vard Promar Brazilian hvor søsterskipet Skandi Olinda nå er under bygging.
– En milepæl
Arbeidsfordelingen mellom gir TechnipFMC ansvaret for den fleksible rørleggingen, mens DOF Subsea har ansvaret for den maritime operasjonen.
Hallvard Hasselknippe, president for subsea-aktiviteten til TechnipFMC, beskriver det nye skipet som en viktig leveranse.
– Vi er stolt over at vi kan legge til skipet til flåten, og for samarbeidet med DOF Subsea. Leveransen av Skandi Recife og oppstarten av kontrakten med Petrobras forsterker vår forpliktelse å utvikle det brasilianske markedet, skriver han i meldingen.
I 2016 stod hver nordmann for utslipp av 8,6 tonn CO2. Det er milevis over det globale utslippsnivået på 4,8 tonn per person. Og selv om norske utslipp gikk ned én prosent i 2016, har utslippene økt med over tre prosent siden 1990. Det går fremover – men det går for sakte.
Samtidig har land som vi ellers liker å sammenligne oss med fått til nedgang som virkelig monner. Nøkkelen ligger i å få digitaliseringen og det grønne skiftet til å gå hånd i hånd.
Det er ingen grunn til at vi ikke kan få det til her også.
IT står for to prosent av verdens utslipp
Tingenes internett, autonome systemer, kunstig intelligens, sensorer, stordata og skalebarhet – de digitale mulighetene er uendelige. Fra dronestyrt fyrverkeri i OL til mer samfunnsnyttige bidrag som å frigjøre varme hender i helsesektoren.
I dag står drift av informasjonsteknologi for over to prosent av globale klimagassutslipp og øker raskt.
Utslipp unngått gjennom IKT er allerede ti ganger større enn utslippene forårsaket av dette, ifølge Global e-Sustainability Initiative (GeSI). Basert på dette, kan sektoren bidra til å unngå 12 gigatonn Co2 ved år 2030. Du trenger ikke lete særlig lenge for å finne måter å gjøre det
på.
1. Grønne «digitaliseringsagenter» bør rette oppmerksomheten mot den store omleggingen av transportsektoren, der Norge leder an. I kjølvannet av elbilrevolusjonen utvikles digitale løsninger for ladeinfrastruktur, bompenge-differensiering og parkering. Mål om økt kollektivtransport fremskynder behov for sømløse betalingsløsninger, sanntids-apper og mer integrerte billettløsninger. Omleggingen av tyngre kjøretøy er rett rundt hjørnet og representerer muligheter innen mer smidig logistikk og fyllegrad. Aktører som Statsbygg stiller krav om fossilfri bygg- og anleggsvirksomhet, som igjen åpner for nye digitale løsninger i byggebransjen. For mykere trafikanter kan interaktive gå-kart, brukervennlig utleie av sykler, samkjøringspunkt og deleløsninger for kjøretøy være avgjørende digitale verktøy for å redusere behovet for privatbilisme.
Fra venstre: Einar Vaage, regionsdirektør i Atea, Helene Frihammer, Leder for Klimapartnere Hordaland og Anita Rath, markedssjef Atea og styremedlem Klimapartner Hordaland.
2. Til vanns er også det grønne skiftet i full gang. Snart vil nærmere 50 null- og lavutslippsferjer være i drift i Norge. Den grønne martime klyngen, NCE Maritime Clean Tech, har sikret over 100 millioner i støtte til utvikling av nullutslipps-bybane til sjøs i Stavanger og anbudsrunder for grønne hurtigbåter er i gang. Dette gir nye digitale muligheter innen landstrøm, trådløse ladesystemer og mer autonome løsninger. Tenk bare hva et mål om en helgrønn kystrute kunne betydd i denne sammenheng?
3. I luften har Avinor satt mål om at alle innenlandsflyginger skal være elektrifiserte innen 2040 og har bestilt sitt første to-seter elektriske fly. Kraftselskapet BKK søker å bruke droner i stedet for helikoptre når mulig. De fleste virksomheter erstatter samtidig unødvendige flyreiser med videomøter. Og til alle som syns videomøter er noe herk: god kvalitet og god opplæring er essensielle deler av en helhetlig satsning.
4. Vi må heller ikke glemme IKT-sektorens egne utslipp. De vokser faktisk raskere enn utslipp fra flytransporten. Økt datatrafikk, gir økt energibruk, prosessering og tilhørende serverkjøling. Fokus på bedre dataarkitektur og søkeoptimalisering, samt riktig valg av energikilde til serverparker og kjølesystemer er essensielt. Fremvekst av store grønne datasentre, som Lefdal Mining i Nordfjord og lokale sjøvanns-kjølesystem, som BKKs fjernkjøling som benyttes hos UiB og Media City Bergen, er viktige bidrag til reduserte utslipp.
5. På toppen kommer utslipp fra produksjon og storforbruk av digitalt og elektronisk utstyr. Langt høyere krav til kvalitet, levetid og gjenbruk av IT-utstyr må stilles. For hardware og elektronikk har mange virksomheter etablert gode og lønnsomme ordninger for retur og gjenbruk. Eksempelvis gjenvinnes 99 prosent av utstyret og hardware gjenvinnes gjennom Ateas returordning. Dette er et tjenesteprodukt som gir verdi til kunden, er grønt og som bidrar til at de som kanskje ikke har budsjetter til nye produkter likevel får tilgang til digitaliseringen.
Utfordring til bransjen
En årvåken IKT-bransje kan ta posisjon som problemløser også i et internasjonalt marked, særlig innen transport, energi og forbruk.
Klimapartnere Hordaland har i flere år jobbet tett med Atea både for å skape bedre forståelse av muligheter og utfordringer i det grønne skiftet, og øke oppmerksomheten rundt digitale løsninger og krav som stilles ved anbud.
Innovasjonspotensialet ligger i å forstå både klimautfordringene og de teknologiske løsningene. Derfor utfordrer vi en samlet bransje til å brette opp ermene – og bidra til grønn digitalisering.
