Dagens nyhetsbrev
I går kveld kom Avisa Nordland med nyheten om at Hurtigrutens nye hybridskip, MS Roald Amundsen, ikke blir ferdig til planlagt tid.
Etter det Avisa Nordland kjenner til kanselleres rundt ti seilinger i Antarktis. Dette får konsekvenser for tusener av gjester som allerede har bestilt plass på båten i år.
Skipet skulle etter planen være ferdig i år, og seile til Antarktis allerede den kommende vinteren. Nå er planene utsatt til 2019, ifølge selskapet.
Foto: Oclin/Hurtigruten / NTB scanpix
Mer komplisert enn forventet
MS Roald Amundsen har vært bygget på Kleven verft i Ulsteinvik, og for en uke siden fikk skipet nærkontakt med sjøen i Lyngnesvika for første gang. Hurtigrutens forsinkede vidunder er et hybridskip som skal utstyres med store batteripakker, og på denne måten kunne ferdes med mindre utslipp enn det som er normalt.
Ifølge avisen har skipet vist seg å være mer komplekst å bygge enn man trodde ved byggestart.
– De trenger mer tid til å gjøre henne ferdig. Det betyr også at de ikke vil kunne levere skipet innen fristen som var avtalt, skriver Hurtigruten i en melding.
Få også med deg:
Solstad Farstad med kontrakt for Fugro Netherlands Marine
USA ber FN svarteliste 33 fartøyer og 27 shippingselskaper som angivelig hjelper Nord-Korea å omgå sanksjonene landet er ilagt.
TTS Group øker årsomsetningen fra fjoråret med ni millioner til 211 millioner, og resultat før skatt (EBITDA) går fra -17 i 2016 til positive 4 millioner i 2017.
Gründerbedriften Optimarin har endelig fått vind i seilene. Sjefen sikter seg inn mot milliardomsetning i løpet av få år. (Hegnar.no)
Om de frakter vått eller tørt spiller ingen rolle, hedgefond posisjonerer seg for shippingnedtur på Oslo Børs. (Hegnar.no)
Dagens nyhetsbrev
I går kveld kom Avisa Nordland med nyheten om at Hurtigrutens nye hybridskip, MS Roald Amundsen, ikke blir ferdig til planlagt tid.
Etter det Avisa Nordland kjenner til kanselleres rundt ti seilinger i Antarktis. Dette får konsekvenser for tusener av gjester som allerede har bestilt plass på båten i år.
Skipet skulle etter planen være ferdig i år, og seile til Antarktis allerede den kommende vinteren. Nå er planene utsatt til 2019, ifølge selskapet.
Foto: Oclin/Hurtigruten / NTB scanpix
Mer komplisert enn forventet
MS Roald Amundsen har vært bygget på Kleven verft i Ulsteinvik, og for en uke siden fikk skipet nærkontakt med sjøen i Lyngnesvika for første gang. Hurtigrutens forsinkede vidunder er et hybridskip som skal utstyres med store batteripakker, og på denne måten kunne ferdes med mindre utslipp enn det som er normalt.
Ifølge avisen har skipet vist seg å være mer komplekst å bygge enn man trodde ved byggestart.
– De trenger mer tid til å gjøre henne ferdig. Det betyr også at de ikke vil kunne levere skipet innen fristen som var avtalt, skriver Hurtigruten i en melding.
Få også med deg:
Solstad Farstad med kontrakt for Fugro Netherlands Marine
USA ber FN svarteliste 33 fartøyer og 27 shippingselskaper som angivelig hjelper Nord-Korea å omgå sanksjonene landet er ilagt.
TTS Group øker årsomsetningen fra fjoråret med ni millioner til 211 millioner, og resultat før skatt (EBITDA) går fra -17 i 2016 til positive 4 millioner i 2017.
Gründerbedriften Optimarin har endelig fått vind i seilene. Sjefen sikter seg inn mot milliardomsetning i løpet av få år. (Hegnar.no)
Om de frakter vått eller tørt spiller ingen rolle, hedgefond posisjonerer seg for shippingnedtur på Oslo Børs. (Hegnar.no)
Dagens nyhetsbrev
Fra Brasil i sør til Barentshavet i nord skal de sikre seg nye felt å bore i for ikke å tære på nettoreservene, skriver nettstedet.
Fra 1,06 milliarder letedollar i 2017, øker letebudsjettet til 1,5 milliarder dollar i år. 40 letebrønner skal bores, hvorav mellom 25 og 30 på norsk sokkel.
Songa Enabler borer på Korpfjell. Foto: Fredrik Refvem
Sysla har gjennomgått Statoils regnskaper de siste fem årene. Grafen under viser at Statoil kuttet kraftig i sin pengebruk på leting de siste årene, men at 2018 blir det første året siden 2014 at letekostnadene øker.
Vi har regnet om fra dollar i Statoils regnskap for 2015, 2016 og 2017, samt budsjett for 2018.
Aker BP med årets første funn
Statoil gjorde 14 kommersielle funn i fjor.
Hittil i år har ikke Statoil funnet noe på norsk sokkel, ifølge Oljedirektoratets faktasider, men for 2018 nevnes Korpfjell (bores av Songa Enabler, bildet) og Gjøkåsen som som to navn man bør bite seg merke i.
Årets første oljefunn i Norge ble gjort av Aker BP, som fant mellom 30 og 60 millioner oljeekvivalenter i Frosk-brønnen nær Alvheim-feltet.
Begredelig 2017
Funnet er ganske så gjennomsnittlig i forhold til de andre funnene det siste året, men 2017 ble av Rystad Energy betegnet som det mest begredelige året for oljefunn i manns minne.
I bransjen er optimismen dog stor på fremtidens vegne.
Da Sysla var på Statoils kapitalmarkedsdag sa Bjørn Asle Teige i YS i Statoil at han håpet det ble satt av mer penger til leting.
– Nye funn er viktig både for Statoil og hele resten av industrien, sa den tillitsvalgte.
Og på den annen side: I forrige uke skrev Sysla om Lundins helt nye metode for leting. Selskapet vil lete horisontalt i oppsprukne grunnfjell, hvor de mener det ligger et uforløst potensial på norsk sokkel.
Innovasjonen etter å finne mer olje tar nye høyder.
Få også med deg:
USA ber FN svarteliste 33 fartøyer og 27 shippingselskaper som angivelig hjelper Nord-Korea å omgå sanksjonene landet er ilagt.
TTS Group går fra tap i 2016 til positivt resultat i 2017.
Aega AS skulle drive 50 solparker innen 2018 – nå driver de åtte. Solkrafteventyret i Italia ble ikke helt som det skulle.
Fabricom får norske eiere. Kvinnherad-baserte Handeland Industri kjøper opp to tredjedeler av selskapet. Resten tar Artemes Group over.
Solstad Farstads CSV Normand Flowers skal seks måneder på oppdrag for nederlanske Fugro Netherlands Marine.
EUs personvernforordning General Data Protection Regulation (GDPR) skal etter planen tre i kraft 25. mai i år. Forordningen får konsekvenser for stort sett alle norske virksomheter. Nå kan fristen bli utsatt, i påvente av en proposisjon fra regjeringen. (Rett24)
Gründerbedriften Optimarin har endelig fått vind i seilene. Sjefen sikter seg inn mot milliardomsetning i løpet av få år. (Hegnar.no)
Hurtigrutens nye flaggskip, MS Roald Amundsen, blir først klar for levering i 2019. Dermed avlyses flere seilaser. (E24)
Arbeiderne i Venezuela er så svake på grunn av matmangel, at de ikke makter å jobbe. (E24)
Storbritannias statsminister Theresa May vil innføre makspriser på strøm og gass i Storbritannia for å bekjempe det hun omtaler som ublu priser. (DN)
Pareto-topp Petter Dragesund har kjøpt tre millioner aksjer i offshorerederiet Dof, viser aksjonæroversikter mandag. (DN)
Investor Haakon Sæter har kjøpt seg ytterligere opp i seismikkselskapet Seabird Exploration, viser aksjonæroversikter mandag. (DN)
Seismikkindustrien er kanskje verdens mest sykliske næring. Utsikter til et syklisk oppsving, Trump og teknologisk disrupsjon skaper mange muligheter for våkne investorer.
Oceanteam tapte 10,3 millioner dollar før skatt i andre halvår. Selskapet fortsetter arbeidet med å flytte fra Norge og kutte ut noteringen på Oslo Børs. (Finansavisen)
Dagens nyhetsbrev
Fra Brasil i sør til Barentshavet i nord skal de sikre seg nye felt å bore i for ikke å tære på nettoreservene, skriver nettstedet.
Fra 1,06 milliarder letedollar i 2017, øker letebudsjettet til 1,5 milliarder dollar i år. 40 letebrønner skal bores, hvorav mellom 25 og 30 på norsk sokkel.
Songa Enabler borer på Korpfjell. Foto: Fredrik Refvem
Sysla har gjennomgått Statoils regnskaper de siste fem årene. Grafen under viser at Statoil kuttet kraftig i sin pengebruk på leting de siste årene, men at 2018 blir det første året siden 2014 at letekostnadene øker.
Vi har regnet om fra dollar i Statoils regnskap for 2015, 2016 og 2017, samt budsjett for 2018.
Aker BP med årets første funn
Statoil gjorde 14 kommersielle funn i fjor.
Hittil i år har ikke Statoil funnet noe på norsk sokkel, ifølge Oljedirektoratets faktasider, men for 2018 nevnes Korpfjell (bores av Songa Enabler, bildet) og Gjøkåsen som som to navn man bør bite seg merke i.
Årets første oljefunn i Norge ble gjort av Aker BP, som fant mellom 30 og 60 millioner oljeekvivalenter i Frosk-brønnen nær Alvheim-feltet.
Begredelig 2017
Funnet er ganske så gjennomsnittlig i forhold til de andre funnene det siste året, men 2017 ble av Rystad Energy betegnet som det mest begredelige året for oljefunn i manns minne.
I bransjen er optimismen dog stor på fremtidens vegne.
Da Sysla var på Statoils kapitalmarkedsdag sa Bjørn Asle Teige i YS i Statoil at han håpet det ble satt av mer penger til leting.
– Nye funn er viktig både for Statoil og hele resten av industrien, sa den tillitsvalgte.
Og på den annen side: I forrige uke skrev Sysla om Lundins helt nye metode for leting. Selskapet vil lete horisontalt i oppsprukne grunnfjell, hvor de mener det ligger et uforløst potensial på norsk sokkel.
Innovasjonen etter å finne mer olje tar nye høyder.
Få også med deg:
USA ber FN svarteliste 33 fartøyer og 27 shippingselskaper som angivelig hjelper Nord-Korea å omgå sanksjonene landet er ilagt.
TTS Group går fra tap i 2016 til positivt resultat i 2017.
Aega AS skulle drive 50 solparker innen 2018 – nå driver de åtte. Solkrafteventyret i Italia ble ikke helt som det skulle.
Fabricom får norske eiere. Kvinnherad-baserte Handeland Industri kjøper opp to tredjedeler av selskapet. Resten tar Artemes Group over.
Solstad Farstads CSV Normand Flowers skal seks måneder på oppdrag for nederlanske Fugro Netherlands Marine.
EUs personvernforordning General Data Protection Regulation (GDPR) skal etter planen tre i kraft 25. mai i år. Forordningen får konsekvenser for stort sett alle norske virksomheter. Nå kan fristen bli utsatt, i påvente av en proposisjon fra regjeringen. (Rett24)
Gründerbedriften Optimarin har endelig fått vind i seilene. Sjefen sikter seg inn mot milliardomsetning i løpet av få år. (Hegnar.no)
Hurtigrutens nye flaggskip, MS Roald Amundsen, blir først klar for levering i 2019. Dermed avlyses flere seilaser. (E24)
Arbeiderne i Venezuela er så svake på grunn av matmangel, at de ikke makter å jobbe. (E24)
Storbritannias statsminister Theresa May vil innføre makspriser på strøm og gass i Storbritannia for å bekjempe det hun omtaler som ublu priser. (DN)
Pareto-topp Petter Dragesund har kjøpt tre millioner aksjer i offshorerederiet Dof, viser aksjonæroversikter mandag. (DN)
Investor Haakon Sæter har kjøpt seg ytterligere opp i seismikkselskapet Seabird Exploration, viser aksjonæroversikter mandag. (DN)
Seismikkindustrien er kanskje verdens mest sykliske næring. Utsikter til et syklisk oppsving, Trump og teknologisk disrupsjon skaper mange muligheter for våkne investorer.
Oceanteam tapte 10,3 millioner dollar før skatt i andre halvår. Selskapet fortsetter arbeidet med å flytte fra Norge og kutte ut noteringen på Oslo Børs. (Finansavisen)
Det er skipet Normand Flowers som skal på oppdrag for det nederlandske selskapet Fugro Netherlands Marine, det skriver selskapet i en børsmelding.
Kontrakstperioden er på seks måneder, og har oppstart i mars i år.
– Vi merker at det er økt etterspørsel etter CSV-tonnasje i Nordsjøen, og vi er fornøyd med nå å ha to kontrakter for Fugro, det sier Hans Knut Skår, EVP – Subsea Constructions & Renewable Energy of Solstad Farstad ASA, i børsmeldingen.
Vryhof-selskapet har begynt leveransen av forankringsutstyr og ingeniørtjenester, samt offshore-personell til Maersk Drilling i Trinidad. Kontrakten gjelder arbeid på den halvt nedsenkbare dypvannsriggen Mærsk Developer utenfor kysten av Trinidad.
TTS Group ASA solgte tidligere i år alle sine eiendeler bortsett fra TTS Group ASA og Syncrolif-virksomheten for 840 millioner kroner til Cargotecs datterselskap MacGregor, det skrev DN tidligere denne måneden. I dag presenterte kom resultatene fra fjerde kvartal.
Tallene som presenteres inkluderer kun den delen av TTS som fortsatt skal være del av virksomheten etter salget.
TTS Group øker årsomsetningen fra fjoråret med ni millioner til 211 millioner, og resultat før skatt (EBITDA) går fra -17 i 2016 til positive 4 millioner i 2017.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["DCF9m"]={},window.datawrapper["DCF9m"].embedDeltas={"100":208,"200":208,"300":208,"400":208,"500":208,"700":208,"800":208,"900":208,"1000":208},window.datawrapper["DCF9m"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-DCF9m"),window.datawrapper["DCF9m"].iframe.style.height=window.datawrapper["DCF9m"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["DCF9m"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("DCF9m"==b)window.datawrapper["DCF9m"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Utbytte og aksjebyks
Ifølge en børsmelding fra selskapet tidligere i år kommer det til å bli et betydelig utbytte til aksjonærene etter at salget er gjennomført.
Etter nyheten som salget steg TTS Group-aksjen 55 prosent på en dag, og har siden holdt seg stabilt rundt 6,50. Etter at kvartalsrapporten ble lagt frem i dag
Anmodningen kommer dagen etter at president Donald Trump kunngjorde «de kraftigste sanksjonene noensinne» mot Nord-Korea.
Japan støtter allerede USA i å stoppe tre av de 33 fartøyene som bryter sanksjonene ved å levere olje til skip som har det lukkede regimet som reisemål.
Medlemmene i sanksjonskomiteen har frist til fredag på å bestemme om de ønsker å blokkere anmodningen. Om ingen velger å gjøre det, vil sanksjonene tre i kraft.
Kun åtte fartøyer har så langt blitt svartelistet av FNfor å bryte sanksjoner. En slik svartelisting går ut på at fartøyene forbys å legge til havn over hele verden.
En tjenestemann i det kinesiske utenriksdepartementet, Geng Shuang, sier Kina vil ta alle brudd på sanksjonene mot Nord-Korea alvorlig. Men Shuang legger til at Kina er sterkt imot at USA ilegger ensidige sanksjoner mot kinesiske selskaper eller personer.
Det amerikanske finansdepartementet opplyste fredag at én person, 27 selskaper og 28 fartøyer med tilknytning til Nord-Korea blir ilagt økonomiske sanksjoner. Kina er ett av ni land hvor flere av disse har tilknytning.
Det lille selskapet Aega ASA gjør som tyske Aquila Capital har gjort med norske småkraftverk – kjøper dem opp i stort omfang.
Aega har satset på å kjøpe opp mange små solkraftverk i Italia, og oppnå stordriftsfordeler gjennom lave drifts- og vedlikeholdsutgifter.
Nå har de nylig kjøpt Solar Park Luino – et 0,8 megawatt stort solkraftverk nær den sveitsiske grensen – for om lag 2,3 millioner euro. Det tilsvarer 22,3 millioner kroner med dagens kurs.
Selskapet hadde som mål å drive 50 solparker innen 2018. Nå driver de åtte.
– De gapte over mer enn de kunne tygge.
Det er analysen fra nåværende styreleder i Aega, bergenseren Halldor Christen Tjoflaat. Han snakker om det forrige styret i selskapet, som i desember gikk, alle som en, etter å ha foreslått en rettet emisjon mot aksjonærene sine.
Prognose over italiensk energiproduksjon fra solkraft frem mot 2050, målt i Gigawatt-timer. Kilde: European Comission og Statista.
– Forslaget var for dårlig
Målet med emisjonen var å skaffe til veie kapital for å finansiere selskapets vekstambisjoner, ifølge meldingen til aksjonærene. Forslaget ble stemt ned med 75 prosents flertall.
Kort tid etter sa selskapets konstituerte konsernsjef og finansdirektør opp stillingen. Styret hadde på forhånd meldt at de ønsket å gå hvis ikke forslaget gikk gjennom.
Tjoflaat stilte med stemmerett og fullmakter tilsvarende over 40 prosent av stemmene på generalforsamlingen, og var med på å stemme ned styrets forslag.
– Vi mente styrets forslag samlet sett var for dårlig, sier Tjoflaat.
28. desember ble et nytt styre valgt inn.
– Resultatet av tidligere drift er at Aega fortsatt er i startgropen, en god stund lenger enn det selskapet så for seg, sier den nybakte styrelederen.
Dette er en av solparkene Aega har kjøpt opp i Italia. Størrelsen på parkene er alle rundt 1 megawatt. Foto: Aega AS
Mener Aega har dårlig tid
Tidligere styreleder Rolf Normann ønsker ikke å kommentere Tjoflaats utsagn.
– Vi mente emisjonen var den eneste fornuftige løsningen for selskapet, og det mener jeg fortsatt. Når vi ikke fikk med oss Generalforsamlingen, hadde vi på forhånd sagt at det måtte bli opp til et nytt styre å finne veien videre, sier Normann.
Her er Aegas solparker ved 3. kvartal i fjor. Nå har de kjøpt en til, helt nord i Italia. Grafikk: Aega
Han er tidligere daglig leder av Aega Solar – managementselskapet som ble kjøpt opp av Aega ASA – og kom inn som styreleder i september i fjor.
– Hvordan ser du på fremtiden til selskapet?
– Det er forsåvidt potensiale i forretningsideen, men jeg tror det er viktig å komme seg opp i volum raskt. Ellers blir det veldig vanskelig å tjene penger, sier Normann.
– I Italia får solkraftverk feed-in-tariff i 20 år, og når det i dag er rundt 12 år igjen av disse, har Aega etter min oppfatning et svært kort tidsvindu for nye investeringer.
Feed-in-tariffen er en statlig utbetaling til bedrifter som overfører “grønn energi” til det italienske strømnettet. Avgiften belastes sluttbrukerne.
Fakta
Forlenge
Lukke
Aega AS
Startet i 2013 av gründerne Steinar Fretheim og Lars-Gøran Dysterud Hansen.
Forretningsmodell: Kjøper opp mange små solkraftverk i Italia for å oppnå stordriftsfordeler gjennom lave drifts- og vedlikeholdsutgifter.
Eier i dag åtte små solparker i Italia, på til sammen snaue 6 megavatt.
I desember 2017 gikk hele styret i selskapet etter at et forslag om ny emisjon falt sammen.
– Godt rigget for vekst
Nåværende administrerende direktør og finansdirektør, Markus Enge, mener selskapet er godt rigget for videre vekst.
– Vi har en fast kostnadsbase som ikke blir større om vi kjøper flere solparker. Dermed er det generelt gunstig for oss å få inn nye parker, siden det slår rett inn på bunnlinjen, sier Enge.
Han påpeker at ledelsen i Aega jobbet med å hente inn penger over flere runder for å oppnå en kritisk masse.
– Emisjonsforslaget ble gitt med de beste betingelsene vi kunne gi, men vi aksepterer selvsagt at eierne våre mente det ikke holdt, sier Enge.
Begge Aega-grunderne, Steinar Fretheim og Lars-Gøran Dysterud Hansen, trakk seg ut av den operative delen av selskapet i fjor. Fretheim er fortsatt en del av selskapet, mens Dysterud Hansen har solgt seg ut.
Ja, italienerne har fått med seg at landet deres er solrikt. Her er en oversikt over antall installasjoner som bruker fornybare energikilder. Sol topper statistikken ganske tydelig: 739.053 sol-installasjoner mot 3.598 vind-installasjoner. Kilde: GSE og Statista
– Strategien er fortsatt god
I dag er det første målet til Aega å komme seg opp på 20 megawatt, og igjen bli et selskap som gir utbytte til eierne sine.
– Den underliggende strategien til Aega mener vi fortsatt er god, og denne vil vi fortsette, sier Tjoflaat.
– Vi konsentrerer oss om oppkjøp av nye kraftverk, som har lenge igjen av deres feed-in-tariff. Det skal gi en forutsigbar kontantstrøm over tid, og være en god investering for langsiktige investorer.
Flere analytikere har i lengre tid snakket varmt om solenergi. En av dem er Ivar Slengesol, som er utlånsdirektør for industri og miljøteknologi i Eksportkreditt Norge.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["jAHca"]={},window.datawrapper["jAHca"].embedDeltas={"100":268,"200":243,"300":243,"400":243,"500":243,"700":243,"800":243,"900":243,"1000":243},window.datawrapper["jAHca"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-jAHca"),window.datawrapper["jAHca"].iframe.style.height=window.datawrapper["jAHca"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["jAHca"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("jAHca"==b)window.datawrapper["jAHca"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Regulatorisk risiko
Han påpeker at han ikke har kjennskap til Aegas utvikling, men tror et slikt selskap har sjanse for å lykkes.
– Det er en interessant strategi å gå etter mindre solparker, som kanskje flyr under radaren til de større investeringsfondene. Siden Aega kjøper seg inn i eksisterende solparker er den operasjonelle risikoen liten, sier Slengesol.
Risikoen ligger primært i reguleringer og politikk, ifølge utlånsdirektøren.
– Altså om hvorvidt de eksisterende prosjektene har alle konsesjoner og tillatelser på plass, og at myndighetene ikke endrer på feed-in-tariffer eller andre rammebetingelser, sier Slengesol.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Aega eier i dag solparker på til sammen snaue 6 megawatt. Foto: Aega
Satt av 50 mill til rettsaker
Det var akkurat dette som skjedde med norske EAM Solar. I likhet med Aega har de spesialisert seg på å kjøpe opp italienske kraftverk, men i 2015 gikk de på en kjempesmell.
Da ble 17 av totalt 21 solparker som EAM hadde overtatt året før suspendert fra å motta feed-in-tariff. Grunnlaget var anklager om dokumentforfalskning i forbindelse med bygging av parkene.
Dermed mottok EAM Solar kun markedspris for strømmen fra de 17 solparkene. Siden feed-in-tariffene utgjorde 80-85 prosent av de budsjetterte inntektene til parkene, falt lønnsomheten bort.
Saken ble et juridisk mareritt, og førte til at EAM Solar endret strukturen deres for både eierskap og drift av solparker.
De satt også av 50 millioner kroner til rettssaker.
Det lille selskapet Aega ASA gjør som tyske Aquila Capital har gjort med norske småkraftverk – kjøper dem opp i stort omfang.
Aega har satset på å kjøpe opp mange små solkraftverk i Italia, og oppnå stordriftsfordeler gjennom lave drifts- og vedlikeholdsutgifter.
Nå har de nylig kjøpt Solar Park Luino – et 0,8 megawatt stort solkraftverk nær den sveitsiske grensen – for om lag 2,3 millioner euro. Det tilsvarer 22,3 millioner kroner med dagens kurs.
Selskapet hadde som mål å drive 50 solparker innen 2018. Nå driver de åtte.
– De gapte over mer enn de kunne tygge.
Det er analysen fra nåværende styreleder i Aega, bergenseren Halldor Christen Tjoflaat. Han snakker om det forrige styret i selskapet, som i desember gikk, alle som en, etter å ha foreslått en rettet emisjon mot aksjonærene sine.
Prognose over italiensk energiproduksjon fra solkraft frem mot 2050, målt i Gigawatt-timer. Kilde: European Comission og Statista.
– Forslaget var for dårlig
Målet med emisjonen var å skaffe til veie kapital for å finansiere selskapets vekstambisjoner, ifølge meldingen til aksjonærene. Forslaget ble stemt ned med 75 prosents flertall.
Kort tid etter sa selskapets konstituerte konsernsjef og finansdirektør opp stillingen. Styret hadde på forhånd meldt at de ønsket å gå hvis ikke forslaget gikk gjennom.
Tjoflaat stilte med stemmerett og fullmakter tilsvarende over 40 prosent av stemmene på generalforsamlingen, og var med på å stemme ned styrets forslag.
– Vi mente styrets forslag samlet sett var for dårlig, sier Tjoflaat.
28. desember ble et nytt styre valgt inn.
– Resultatet av tidligere drift er at Aega fortsatt er i startgropen, en god stund lenger enn det selskapet så for seg, sier den nybakte styrelederen.
Dette er en av solparkene Aega har kjøpt opp i Italia. Størrelsen på parkene er alle rundt 1 megawatt. Foto: Aega AS
Mener Aega har dårlig tid
Tidligere styreleder Rolf Normann ønsker ikke å kommentere Tjoflaats utsagn.
– Vi mente emisjonen var den eneste fornuftige løsningen for selskapet, og det mener jeg fortsatt. Når vi ikke fikk med oss Generalforsamlingen, hadde vi på forhånd sagt at det måtte bli opp til et nytt styre å finne veien videre, sier Normann.
Her er Aegas solparker ved 3. kvartal i fjor. Nå har de kjøpt en til, helt nord i Italia. Grafikk: Aega
Han er tidligere daglig leder av Aega Solar – managementselskapet som ble kjøpt opp av Aega ASA – og kom inn som styreleder i september i fjor.
– Hvordan ser du på fremtiden til selskapet?
– Det er forsåvidt potensiale i forretningsideen, men jeg tror det er viktig å komme seg opp i volum raskt. Ellers blir det veldig vanskelig å tjene penger, sier Normann.
– I Italia får solkraftverk feed-in-tariff i 20 år, og når det i dag er rundt 12 år igjen av disse, har Aega etter min oppfatning et svært kort tidsvindu for nye investeringer.
Feed-in-tariffen er en statlig utbetaling til bedrifter som overfører “grønn energi” til det italienske strømnettet. Avgiften belastes sluttbrukerne.
Fakta
Forlenge
Lukke
Aega AS
Startet i 2013 av gründerne Steinar Fretheim og Lars-Gøran Dysterud Hansen.
Forretningsmodell: Kjøper opp mange små solkraftverk i Italia for å oppnå stordriftsfordeler gjennom lave drifts- og vedlikeholdsutgifter.
Eier i dag åtte små solparker i Italia, på til sammen snaue 6 megavatt.
I desember 2017 gikk hele styret i selskapet etter at et forslag om ny emisjon falt sammen.
– Godt rigget for vekst
Nåværende administrerende direktør og finansdirektør, Markus Enge, mener selskapet er godt rigget for videre vekst.
– Vi har en fast kostnadsbase som ikke blir større om vi kjøper flere solparker. Dermed er det generelt gunstig for oss å få inn nye parker, siden det slår rett inn på bunnlinjen, sier Enge.
Han påpeker at ledelsen i Aega jobbet med å hente inn penger over flere runder for å oppnå en kritisk masse.
– Emisjonsforslaget ble gitt med de beste betingelsene vi kunne gi, men vi aksepterer selvsagt at eierne våre mente det ikke holdt, sier Enge.
Begge Aega-grunderne, Steinar Fretheim og Lars-Gøran Dysterud Hansen, trakk seg ut av den operative delen av selskapet i fjor. Fretheim er fortsatt en del av selskapet, mens Dysterud Hansen har solgt seg ut.
Ja, italienerne har fått med seg at landet deres er solrikt. Her er en oversikt over antall installasjoner som bruker fornybare energikilder. Sol topper statistikken ganske tydelig: 739.053 sol-installasjoner mot 3.598 vind-installasjoner. Kilde: GSE og Statista
– Strategien er fortsatt god
I dag er det første målet til Aega å komme seg opp på 20 megawatt, og igjen bli et selskap som gir utbytte til eierne sine.
– Den underliggende strategien til Aega mener vi fortsatt er god, og denne vil vi fortsette, sier Tjoflaat.
– Vi konsentrerer oss om oppkjøp av nye kraftverk, som har lenge igjen av deres feed-in-tariff. Det skal gi en forutsigbar kontantstrøm over tid, og være en god investering for langsiktige investorer.
Flere analytikere har i lengre tid snakket varmt om solenergi. En av dem er Ivar Slengesol, som er utlånsdirektør for industri og miljøteknologi i Eksportkreditt Norge.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["jAHca"]={},window.datawrapper["jAHca"].embedDeltas={"100":268,"200":243,"300":243,"400":243,"500":243,"700":243,"800":243,"900":243,"1000":243},window.datawrapper["jAHca"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-jAHca"),window.datawrapper["jAHca"].iframe.style.height=window.datawrapper["jAHca"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["jAHca"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("jAHca"==b)window.datawrapper["jAHca"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Regulatorisk risiko
Han påpeker at han ikke har kjennskap til Aegas utvikling, men tror et slikt selskap har sjanse for å lykkes.
– Det er en interessant strategi å gå etter mindre solparker, som kanskje flyr under radaren til de større investeringsfondene. Siden Aega kjøper seg inn i eksisterende solparker er den operasjonelle risikoen liten, sier Slengesol.
Risikoen ligger primært i reguleringer og politikk, ifølge utlånsdirektøren.
– Altså om hvorvidt de eksisterende prosjektene har alle konsesjoner og tillatelser på plass, og at myndighetene ikke endrer på feed-in-tariffer eller andre rammebetingelser, sier Slengesol.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Aega eier i dag solparker på til sammen snaue 6 megawatt. Foto: Aega
Satt av 50 mill til rettsaker
Det var akkurat dette som skjedde med norske EAM Solar. I likhet med Aega har de spesialisert seg på å kjøpe opp italienske kraftverk, men i 2015 gikk de på en kjempesmell.
Da ble 17 av totalt 21 solparker som EAM hadde overtatt året før suspendert fra å motta feed-in-tariff. Grunnlaget var anklager om dokumentforfalskning i forbindelse med bygging av parkene.
Dermed mottok EAM Solar kun markedspris for strømmen fra de 17 solparkene. Siden feed-in-tariffene utgjorde 80-85 prosent av de budsjetterte inntektene til parkene, falt lønnsomheten bort.
Saken ble et juridisk mareritt, og førte til at EAM Solar endret strukturen deres for både eierskap og drift av solparker.
De satt også av 50 millioner kroner til rettssaker.