I årets første måned ble det eksportert 198.000 tonn sjømat, ifølge Norges sjømatråd. Det er en volumøkning på 23.000 tonn, tilsvarende 13 prosent, sammenlignet med januar i fjor.
– Verdiveksten som eksportnasjonen Norge opplever i januar, kommer fra hvitfisksiden, sier direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd, Asbjørn Warvik Rørtveit.
Les også: 47 oppdrettsselskap har kjøpt vekst for 947 millioner
– Det er gledelig å se at EU-markedet har en sterk volumvekst og til en historisk sett høy pris. Spesielt er det oppløftende at Frankrike tar unna økte volumer. Samtidig øker eksporten av laks til Kina fra januar i fjor, legger han til.
Det var en økning i eksporten av ørret, sild, klippfisk, reker og fersk og fryst torsk. Eksporten av laks og saltfisk er stabil, mens den gikk ned for makrell og kongekrabbe.
Les også: Derfor blir ikke laksen «den nye oljen»
Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) er glad for at den positive utviklingen fortsetter i 2018.
– Vi har akkurat lagt bak oss et rekordår. Sjømatnæringen er en av Norges viktigste eksportnæringer. Regjeringen har store ambisjoner for denne næringen. Den skal vokse, og den skal skape flere lønnsomme arbeidsplasser, sier statsråden i en pressemelding.
Knut Melvær
Senior interaksjonsdesigner, Netlife Research Bergen, og ph.d-student, UiB
I høst stilte jeg som kursleder for Bergen Offentlige Bibliotek og Kodeklubbens webutvilingskurs for voksne. Den nedre aldersgrensen ble satt til 16 år, og jeg forventet å se mange unge ansikter på kurset. Det er jo kidsa som skal lære koding! Jeg må innrømme at jeg ble overrasket da det raskt fullsatte kurset bestod av rundt 20 mennesker mellom 26 og 86 år, hvor de fleste var blant de godt voksne. En veldig variert gruppe med menn og kvinner med ulike bakgrunner og fordeling av digitale forhåndskunnskaper: Fra de som ikke eide egen datamaskin til de som hadde programmering som en del av jobben. Fellesnevneren var at alle var nysgjerrige på hvordan man egentlig laget nettsider og jobbet med webben.
Det er mye mas om «teknologi, digitalisering og innovasjon» i det offentlige ordskiftet. Hver dag leser vi om noen som hevder de skal løse problemene våre med enten blokkkjeder, kunstig intelligens, chatbots eller nye måter å vise reklame til nøysomt utvalgte grupper på. Det var derfor nærmest terapautisk for en teknologi-konsulent å ta et skritt tilbake og introdusere gruppa til webutvikling gjennom å vise dem kildekoden til verdens første nettside: The World Web Project som Tim Berners-Lee publiserte på en av datamaskinene på CERN i 1992.
Sammen ble vi bedre kjent med det som gjør verdensveven til en av verdenshistoriens beste oppfinnelser: Med et lite høyreklikk kan du se under panseret til hvilken som helst nettside og grave i koden som kjøres i nettleseren din. Det frie, åpne og demokratiske nettet lar deg lenke til hvilken som helst annen nettside uten å måtte spørre om lov først. Dette tar vi for gitt, men det hadde ikke trengt å være sånn. Prøv for eksempel å gjøre det samme med Facebook-appen på telefonen din.
Mine fordommer ble raskt gjort til skamme: det var ikke spesielt vanskelig å lære teknologi til pensjonister, selv om de ikke er vokst opp med hverken datamaskin eller internett. Med en dose nysgjerrighet og pågangsmot kommer man langt: Etter fem kvelder mestret gruppa det grunnleggende som gjør at man kan lage nettsider. Både den semantiske oppmerkingen av innholdet, og koden som gjør det mulig å formatere tekst og bilder, og lage sidemaler.
Men hvor kom fordommene mine i fra i utgangspunktet? Som en av kidsa som lærte seg koding, så har jeg gjennom hele oppveksten hørt voksne mennesker si at «de ikke forstår seg på data». Til og med på universitetet, hvor informasjonsteknologien har vært helt avgjørende, og hvor man skulle tro at man hadde alle forutsetninger til å lære seg hvordan noe fungerer, var det mange voksne mennesker som nesten med stolthet proklamerte sin uduglighet når det kom til datamaskinen. Jeg, med min priviligerte tekniske innsikt sleit med å forstå dette, så de ikke hvilke fantastiske muligheter som lå rett foran dem, bak noen tastetrykk?
Etter to år i Netlife har jeg sett nok brukertester av digitale løsninger til å ha en viss empati med hvorfor noen resignerer til maktløshet i møtet med informasjonsteknologien. Det finnes mange løsninger som enten er unødvendig vanskelige eller som rett og slett ikke fungerer. Men da er det dumt at voksne mennesker går rett i resignasjon og tvil om egne evner, i stedet for å stille høyere krav til hvordan slike tjenester er designet. Det er problematisk at vi som et felleskap tydeligvis synes det er helt ok å uttalt «ikke ha peiling på data».
Det er antagelivis ikke sånn at de som deltok på dette kurset hadde store planer om å endre karrieresti eller fylle pensjonisttilværelsen med webutvikling. Det var selvfølgelig en del mysing mot skjermen min, greier som folk ikke helt forstod, og ting som ikke fungerte. Men det viktigste jeg prøvde å lære gjengen var ikke om HTML-tags eller CSS-attributter. Det var at det å bygge digital teknologi handlet om å prøve og feile, om å søke etter løsninger, og ikke minst, prøve å hjelpe hverandre. Det er lett å glemme at det å utvikle teknologi handler mer om å dra lasset sammen og dele i hverandres mestring, enn ensomme enhjørninger som knoter alene på tastaturet. Enhver teknologi-startup står på veldig mange skuldre som tilhører hardtarbeidende akademikere, utviklere i store selskaper, frivillige entusiaster og gamle luringer.
Inntrykket mitt etter å ha holdt kodekurs og forklart digital teknologi for etterhver veldig mange, er at frykten for at teknologi er vanskelig er et større hinder enn hva det innebærer å lære seg noe om den. Vi håper i dag på at oppkommende generasjoner skal teknologisere oss ut av krisene, og mange jobber for å heve nivået i skolen. Det er veldig bra, men det frikjøper ikke oss voksne fra ansvaret vi har i å forstå den digitale infrastrukturen som har viklet seg så dypt inn i livene våre. Send gjerne kidsa på kodekurs, men still også for eksempel som frivillig i kodeklubben. Spør arbeidsgiveren din etter tid eller midler til å bli bedre med digitale verktøy. Om sjefen følger med på noe som helst av det som det skrives om næringslivet, vil spørsmålet antagelivis følges av et letteselssukk (om ikke, har du kanskje feil sjef). Og aldri før har det vært enklere å komme i gang med programmering, det finnes tonnevis av videoer, læringsplattformer og folk på nettet som svarer på spørsmål og hjelper deg i gang.
For vi voksne skal være voksne en god stund til, og om vi ikke skal komme i veien for kidsa, må vi skjønne hva de driver med.
Rundt 130 offshorefartøyer ligger i opplag i Norge. Arbeiderpartiet vil be regjeringen vurdere om denne ledige flåten kan tas i bruk, skriver Dagens Næringsliv. Ifølge avisen er både Venstre, KrF, SV og Sp positive til forslaget og vil etter alt å dømme sikre flertall for dette.
– Det anslås at det havner åtte-ni tonn nytt plastavfall i sjøen hver eneste dag. Vi må rense opp, men også bremse bruk og forsøpling på land før plasten havner i havet, sier SVs Lars Haltbrekken.
Les også: Det du trenger å vite om opplag
Toppsjef Njål Sævik i Havila Shipping er også positiv til forslaget, så lenge finansiering er på plass.
– Med en dagrate på 100.000 kroner er dette av interesse dersom andre bekoster den ekstra utrustningen, sier han. Rederiforbundets direktør Harald Solberg mener maritim næring kan bidra på flere måter, men også han peker på behovet for et marked som kan betale.
Ap vil finne ut om fartøyene kan ombygges til et slikt prosjekt, samtidig se på muligheten for håndtering av plast om bord fartøyene eller tilgang til landanlegg. Partiet er mindre konkret om prisen på utvidet plastoppsamling – og om hvem som skal betale.
Les også: – Kan være slutten for mange av riggene som ligger i kaldt opplag
– Vi observerer at det går mye bedre enn på lenge. Det er veldig positivt, sier Bjørn Asle Teige, tillitsvalgt for YS i Statoil.
Etter en periode med lav lønnsomhet og omfattende kostnadskutt tjener Statoil nå mer enn på mange år. Onsdag er det ventet at selskapet legger fram det beste resultatet siden 2014.
Teige, som har sett mange kolleger forlate selskapet de siste årene, håper bedre tider gir mindre kutt framover.
– Argumentet for å grisebanke egen organisasjon er borte. Statoil skal alltid drive fornuftig, men nå bør det ikke være behov for å snu på hver 50-øring. Men jeg føler at trykket på endring fortsatt er der, sier han.
Les også: Eldar Sætre: Skulle ha kuttet kostnader tidligere
Statoil ønsker ikke å gå i detalj om planene framover før kapitalmarkedsdagen onsdag, men konsernsjef Eldar Sætre advarte i høst mot å senke skuldrene.
– Vi ser fremdeles en stor usikkerhet i markedet og må forberede oss på at oljeprisen igjen kan falle under 50 dollar per fat. Vi må fortsette å se oss om etter forbedringer, sa Sætre, og la til at det nå må samles opp penger som kan brukes ved dårligere tider.
2016 Stavanger. Bjørn Asle Teige, konserntilllitsvalgt for YS i Statoil. Her utenfor selskapets hovedkvarter på Forus.
Utbyttekutt
Det er ikke bare høyere oljepris og lavere kostnader som har økt Statoils økonomiske handlingsrom. På kapitalmarkedsdagen i 2016 lanserte selskapet et program som ga aksjonærene mulighet til å ta ut utbyttet i aksjer istedenfor kontanter. Slik skulle kontantbeholdningen bli bedre.
– Dette har styrket vår finansielle robusthet og gitt større handlingsrom, sier pressekontakt Erik Haaland i Statoil.
– Det mest krevende jeg har jobbet med
Når ordningen nå etter all sannsynlighet avsluttes, vil den ifølge analytiker Teodor Sveen-Nilsen ha spart selskapet for om lag 22 milliarder kroner.
– Ordningen har vært vellykket. Selskapet trengte mer fri kapital, og markedet godtok denne avtalen. Om lag halvparten av aksjonærene benyttet seg av den. Dermed har Statoil totalt spart omtrent ett års utbytte. Det er penger som kan brukes på andre ting, sier han.
Christian Yggeseth i Arctic Securities er enig.
– Med oljeprisen i 2016 og de økonomiske forpliktelsene selskapet hadde, var dette nesten en nødvendighet. Grepet har gitt mulighet til å kjøpe opp nye eiendeler, sier Yggeseth.
Han peker blant annet på Carcará Nord-blokken i Brasil, som Statoil sammen med partnerne Exxon Mobil og Petrogal Brasil kjøpte i høst. Statoils andel var 364 millioner dollar, om lag 2,8 milliarder kroner med dagens kurs.
– Selskapet hadde hatt problemer med å gjennomføre slike oppkjøp uten utbyttekuttet, sier Yggeseth.
Kan investere mer
Mer penger tilgjengelig har også bidratt til å redusere selskapets gjeld.
Gjeldsgraden, gjeld som andel av egenkapitalen, var på 12,4 prosent i 2012 og økte gradvis til en topp på 35,6 prosent i 2016. Men nå har den falt igjen.
Ved utgangen av tredje kvartal hadde Statoil nok penger i kassen til å betale noe av gjelden tilbake. Da var gjeldsgraden på 27,8 prosent.
– Dette skyldes både at det er betalt ut lavere kontantutbytter og at investeringene har falt betydelig. Med lavere gjeldsgrad har selskapet nå større handlingsrom, sier analytiker Sveen-Nilsen.
– Spesielt for investeringene er dette viktig. Jeg tror de skal opp på sikt, noe som også vil påvirke leverandørbedriftene positivt, sier Sveen-Nilsen.
Bjørn Asle Teige er klar på hva han mener pengene bør brukes på.
– Det må settes av mer penger til leting. Jeg håper letebudsjettet på norsk sokkel vil øke vesentlig. Nye funn er viktig både for Statoil og hele resten av industrien, sier Teige.
– Dette er en fjær i hatten til ledelsen og organisasjonen, sier oljeanalytiker Christian Yggeseth i Arctic Securities.
I juni 2014 startet oljeprisen et fall som sendte hele næringen ut i en alvorlig krise. Men allerede i februar samme år hadde Statoil lansert sitt såkalte Step-program, en omfattende plan for effektivisering av driften.
– Det mest krevende jeg har jobbet med
Selskapets kostnader var blitt altfor høye, og selv med en oljepris på over 100 dollar var profitten for lav.
Det påfølgende oljeprisfallet forsterket behovet for å få ned kostnadene og drive smartere.
Parallelt falt aksjekursen i takt med oljeprisen og nådde bunnen i januar 2016, da kursen ifølge DN falt under 100 kroner for første gang på mange år. Samtidig nådde oljeprisen sin bunn på drøyt 27 dollar per fat.
Markedets hyllest
Etter hvert begynte kostnadskuttene å virke og oljeprisen ble gradvis bedre. Samtidig startet aksjeoppturen.
– Høyere kurs er aksjemarkedets måte å hylle det selskapet har fått til med kostnadskutt og effektivisering, sier Yggeseth.
I dag er kursen nesten tilbake på samme nivå som før oljekrisen. Da Oslo Børs stengte fredag ettermiddag, var kursen 178,25. 24. januar slutten den på 187,30 kroner per aksje, det høyeste nivået siden sommeren 2014.
– Aksjen har steget med oljeprisen. Samtidig har selskapet gjort en god jobb med å få ned kostnadene – minst like bra som snittet i industrien, sier oljeanalytiker Teodor Sveen-Nilsen i Sparebank 1 Markets.
Oljeprisen ligger i dag på om lag 70 dollar for et fat nordsjøolje.
– Jeg tror det er viktigere for aksjekursen at oljeprisen har steget enn at selskapet har kuttet kostnader, sier han.
Grønn glede
Også sjeføkonom Kyrre Knudsen i SR-Bank peker på kombinasjonen av kostnadskutt og høyere oljepris.
– Det er skapt god lønnsomhet. Og jeg tror Statoil blir sett på som et framoverlent selskap, noe som blant annet vises gjennom stor satsing i Brasil og flere nye utbyggingsplaner på norsk sokkel. Og fornybarsatsingen.
Les også: Eldar Sætre: Skulle ha kuttet kostnader tidligere
De siste årene har Statoil sett stadig mer mot grønn energi, og har blant annet satset betydelige summer på havvind i Storbritannia. Knudsen tror også dette blir godt mottatt i aksjemarkedet.
– Oljesektoren har innsett at fornybarsatsing er en vei å gå for å vise at selskapene har en framtid i det lange løp. Det betyr noe for investorene, sier han.
Pressekontakt Erik Haaland ønsker ikke å kommentere aksjekursen før Statoil har presentert sine resultater for fjerde kvartal førstkommende onsdag.
– Det ville vært feil å si noe om dette så kort tid før vår kapitalmarkedsdag, sier Haaland.
Lite vesentlig
Ifølge analytikerne Yggeseth og Sveen-Nilsen har det begrenset betydning for Statoil som selskap at aksjekursen stiger.
– Det betyr egentlig ikke så mye. Skulle de hentet friske penger i markedet ved å utstede nye aksjer, ville forskjeller i kursen gitt store utslag. Men dette er ikke en aktuell problemstilling for Statoil, sier Sveen-Nilsen.
– Dette er jo et signal om at markedet er fornøyd med grepene som er tatt, men utover det vil jeg ikke si at aksjekursen er særlig viktig for Statoil. For noen selskaper kan aksjekursen nærmest brukes som en valuta i oppkjøpsprosesser, men det gjør seg ikke gjeldende her, sier Yggeseth.
Med en oljepris rundt 70 dollar fatet, er det ny optimisme i oljeindustrien.
Tidligere denne uken spådde analyse- og revisjonsbyrået EY en vekst innen oljeservice på 1 prosent i år og 6 prosent i neste år.
Nå sier oljeanalytiker Bjarne Schieldrop i SEB at de tror det snart kan komme et brått oppsving i oljeservicemarkedet. Liten investeringsvilje i årene etter oljeprisfallet i 2015 og 2016 gjør ifølge Schieldrop at svært lite ny produksjon vil bli åpnet i årene mellom 2020 og 2022.
– Dette tyder på at vi kan få en markant tilstramning i oljemarkedet i 2020 og gjør at det er stor risiko for et oljeprishopp i denne perioden, sier Schieldrop til Dagens Næringsliv.
SEB sendte denne uken ut en oppdatert rapport om oljemarkedet der meglerhuset slår fast at det venter et strammere oljemarked i 2018 enn tidligere antatt. Dette skyldes blant annet en sterkere etterspørselsvekst enn ventet. SEB tror nå at den globale oljeetterspørselen vil øke med 1,8 prosent i 2018 og 2019, og nå 101,5 millioner fat per dag i slutten av perioden.
Det er ventet at Statoil kommende uke leverer sitt beste årsresultat siden 2014.
Les også: Norske oljetopper ser lyst på 2018
Hør siste Oilcast: Lysere utsikter enn på lenge
Podcast link
Denne uken fikk Safe tillitsvalgt Idar Martin Herland i Statoil en skriftlig advarsel etter et debattinnlegg han skrev i Stavanger Aftenblad 7. desember i fjor.
Statoils områdedirektør for drift nord, Siri Espedal Kindem, pekte på brudd på lojalitetsplikten overfor bedriften for å begrunne den skriftlige advarselen, skriver Aftenbladet.
Frykter storulykke
I innlegget «Misnøyens beger renner over» illustrerte Herland, ved å bruke den såkalte røykesaken, at trepartssamarbeidet i Statoil ikke fungerer. Han fryktet også en storulykke på norsk sokkel som følge av manglende eller lite tilfredsstillende trepartssamarbeid.
Statoil-tillitsvalgt Idar Martin Herland framstiller seg slik på sin egen Facebook-profil.
Herland har en rekke tillitsverv i Statoil. Har er blant annet tillitsvalgt for Safe lokalt på Kristin-plattformen, representerer Safe i Statoil-styret for norsk sokkel og i samarbeidsutvalget område nord i Statoil.
Aftenbladet har vært i kontakt med Idar Martin Herland om saken. I den situasjonen Herland nå er satt i, ønsker han ikke å uttale seg om saken.
Statoil har avsluttet saken
Pressekontakt Morten Eek i Statoil sier at alvorligere reaksjonsformer ikke er vurdert og saken anses som avsluttet fra Statoils side.
-Bedriften har valgt å gi en advarsel. Vi har vurdert at innleggets form og innhold tilsier at ytringsfriheten i dette tilfellet ikke hindrer selskapet å gi en reaksjon i form av en advarsel grunnet brudd på lojalitetsplikten, sier Eek til Aftenbladet.
-Er saken en indikasjon på at takhøyden når det gjelder å ytre seg om kritikkverdige forhold i Statoil er blitt lavere?
-Ansattes ytringsfrihet er en grunnleggende rettighet som nyter et sterkt vern i Statoil. Men i dette i tilfellet har vi vurdert det til at innlegget har en form og innhold som bryter med lojalitetsplikten, svarer Eek.
2017. Statoils pressetalsmann Morten Eek om bord på flyteriggen «Songa Enabler» i Barentshavet. Borerigger, leteboring, oljeleting. Foto: Fredrik Refvem.
Urimelig strengt
Leder Terje Enes i Safe Sokkel i Statoil, sier at den strenge advarselen er begrunnet med brudd på lojalitetsplikten, noe han finner urimelig.
-Bedriften la fram sitt syn og mener at innlegget ikke er vernet av ytringsfriheten og at innlegget utgjør et brudd på lojalitetsplikten i Statoil. Vår jurist og Statoils jurist er uenige om dette er et brudd eller ikke, sier Enes.
-Skal ikke tillitsvalgte få si fra om kritikkverdige forhold i et konsern som Statoil?
-Jeg mener det. Dette er en altfor streng vurdering. Jeg er overrasket over reaksjonen. Generelt opplever vi at ledelsen også bruker media i sammenhenger hvor vi opplever at bedriftsledelsen uttaler seg krenkende overfor arbeidstakere og vernetjenesten i Statoil, understreker Enes.
Han viser blant annet til at Øystein Arvid Håland, Statoils sikkerhetssjef på norsk sokkel, tidligere har beskyldt tillitsvalgte for å trekke sikkerhetskortet for å redde arbeidsplasser.
Dagens nyhetsbrev
Ved lunsjtider fredag nærmet kjøleskipet Green Toledo seg havnebyen Dakhla i Vest-Sahara, klar for å laste opp frossen fisk fra det okkuperte landet. På bildet over ser du skipet like ved ankomst klokken 11.11.
Fartøyet eies av det bergensbaserte selskapet Caiano shipping.
Marokko har okkupert Vest-Sahara siden 1975, og inntektene fra fiskehandelen kommer ikke landets innbyggere til gode. Kysten kontrolleres av Marokko, mens saharawiene er fordrevet innover i landet.
Området er lite beboelig, og de fleste saharawier bor nå i flyktningleiere i Algerie, men for å være på den sikre siden har Marokko bygget en 2700 kilometer lang mur gjennom hele landet, beskyttet av noen av verdens største minefelt. Generaladvokaten i EU-domstolen sa i januar i år at EU ikke kan fiske i farvannet ettersom det er okkupert.
Utenriksdepartementet fraråder all handel med Vest-Sahara fordi det kan være i strid med folkeretten. Det gjør også Rederiforbundet. Oljefondet har kastet ut flere selskaper som handler med landet, med begrunnelsen: «særlige grove brudd på grunnleggende etiske normer».
Fakta
Forlenge
Lukke
Vest-Sahara
Spansk koloni frem til 1945. Da de trakk seg ut tok Marokko og Mauritania over landområdet. I 1979 trakk Mauritania seg ut, og Marokko sto igjen som de facto administrasjonsmakt.
Norge anerkjenner ikke Marokkos suverenitet, men har heller ikke anerkjent Den saharawiske arabiske demokratiske republikk (SADR), ledet av frigjøringsbevegelsen Polisario.
UD fraråder norske selskaper å drive privat næringsvirksomhet i området. Dette begrunnes med at Haag-konvensjonen av 1907 setter klare begrensninger for ressursutnyttelse i okkuperte, ikke-selvstyrte eller andre ikke-selvstendige områder.
Norwatch har kritisert en rekke norske selskaper for å bedrive virksomhet i Vest-Sahara.
– Feigt å gjemme seg bak frårådning
Appeller fra fortvilte saharawier eller frarådinger fra UD gjorde ikke inntrykk på Kristian Eidesvik, som inntil januar 2016 styrte Caiano-skuta. Han har flere ganger gitt klar beskjed om at hans skip skal handle med Vest-Sahara så lenge det fortsatt er lovlig.
– Det er feigt å gjemme seg bak en frarådning, slik de gjør i dag, sa han til BT i 2010. Senere har han gjentatt samme budskap i litt ulike variasjoner.
– Det er lett å skjære breie reimer av annenmanns rygg. En fraråding er enkel så lenge man ikke selv taper noe på den, sa han til Haugesunds Avis i 2013.
Nå har sønnen Eivind Eidesvik overtatt som daglig leder, og Sysla ville høre om den yngre generasjonen har andre betraktninger rundt menneskerettslige hensyn. Gjennom fredagen har det imidlertid ikke lykkes Sysla å få kontakt med Caiano Shipping-lederen for en kommentar.
– Det er grotesk at de legger til rette for det ulovlige russiske fisket i de okkuperte farvannene, sier Erik Hagen, leder for Støttekomiteen for Vest-Sahara.
– Selskapet er nå direkte med på å undergrave FNs fredsprosess for få avsluttet okkupasjonen. Marokkos tjener store penger på fiskeriavtaler med utenlandske selskaper, og fisket er en av de viktige grunnene til at territoriet fortsatt er okkupert. Vi ber dem om å umiddelbart avslutte sitt engasjement.
Tapt over 10.000 dollar om dagen
Hagen mener rederiet løper en betydelig risiko. Sommeren 2017 ble tørrbulkfartøyet NM Cherry Blossom anholdt i Sør-Afrika med bakgrunn i deres fosfathandel med Vest-Sahara.
– Det har nå vært anholdt i 277 dager, noe som har kostet befrakteren 10.300 dollar hver dag, ifølge rettsdokumenter i Sør-Afrika, sier han.
Den aller viktigste handelen i Vest-Sahara er fosfat. Også her er bergensrederier svært tilstede.
Bergensbaserte Spar Shipping ble for tre år siden konfrontert i BT med at ett av skipene deres fraktet fosfat fra landet. Administrerende direktør Jarle Ellefsen sa til BT at han ikke visste om hverken handelen eller situasjonen i landet, men at selskapet skulle ta noen interne runder for å finne ut hvor de står i saken.
– Bryr seg ikke om menneskerettigheter
Deretter har selskapets strategi vært å holde frem som du stevner. I februar i fjor fraktet tørrbulkfartøyet Spar Lyra en last på 50.000 tonn fosfatstein med en verdi på rundt 42 millioner kroner.
De har møtt krass kritikk fra flere i bransjen. Da bergensrederiet Seven Seas Carriers oppdaget at et av deres skip var involvert i slik handel i 2008, la de inn en klausul i utleiekontrakter som ekskluderer handel med Vest-Sahara.
– Når Spar Shipping ikke har lagt inn klausul mot fosfathandel i Vest-Sahara, har de tatt et bevisst valg om å ikke bry seg med brudd på menneskerettigheter, sa direktør Christian Sundt til Sysla.
Få også med deg:
Det er kommet inn fire rømmingsmeldinger i Hordaland og Sogn og Fjordane i januar: Juvika i Solund, eid av Sulefisk, Sauøy i Øygarden, eid av Lerøy, Dyvika i Askvoll, eid av Flokenes og Oterstegdalen i Fusa, eid av Bolaks.
47 oppdrettsselskap har kjøpt vekst for 947 millioner. Nå håper fiskeriministeren at veksten skal gi flere arbeidsplasser.
Det skummer hvitt etter tørrbulkskipene til Arne Blystad og Herman Billung i Songa Bulk, både på vannet og i markedet for kjøp og salg. Selskapet har en verdiøkning på 275 millioner kroner (Hegnar.no)
Verdien av den norskkontrollerte tørrlast-flåten økte med 53 prosent i fjor. Og Norge er blitt størst i verden i offshore leteboring, ifølge VesselsValue. (Finansavisen)
MPC Container Ships har meddelt at de via det heleide datterselskapet MPC Container Ships Invest vurderer å utvide et obligasjonslån med opptil 100 millioner dollar. (Finansavisen)
EBITDA, selskapets resultat før renter, skatt, avskrivninger og nedskrivninger, endte på 509 mill. USD – en økning på fem prosent. Dette var under det analytikerne forventet på 528 mill. USD.
Gunstigere oljepris
Mye av årsaken til de gode resultatene i 2017 kommer av økt produksjon og en oljepris som har steget 22 prosent fra 2017 til i dag. Resultatene påvirker selvsagt etterspørselen etter selskapet som har steget 47 prosent på børsen i samme periode.
I tredje kvartal i fjor var tonen en annen. Da overrasket selskapet analytikerne med bedre tall enn forventet, ifølge E24. Inntekter fra salg økte fra 248 mill. USD i Q3-2016 til 596 mill. USD samme periode året etter – noe som tilsvarer en økning på nesten 60 prosent.
Dødsulykke
Til tross for gode resultater preges 2017 av dødsulykken på Maersk Interceptor. En mann på jobb for Maersk falt i sjøen under borearbeid for Aker BP, og etterforskningen av saken pågår fortsatt. Petroleumstilsynet granskning har allerede avdekket det som beskrives som «alvorlige mangler ved systemer og prosesser for materialhåndtering» om bord på riggen, det skrivet NTB.
– Årsakene til denne tragiske ulykken vil bli grundig fulgt opp, og det vi lærer, vil bli implementert og delt med industrien, opplyser administrerende direktør Johnny Hersvik i en pressemelding gjengitt av NTB.
Selskapet er i dag et resultat av fusjonen som skjedde i juni 2016 mellom BP Norge og Det norske Oljeselskap. Siden den gangen har selskapet gått kraftig oppover i verdi på Oslo Børs. Fra en børskurs på rundt 100 kroner i juli 2016, handles selskapet i skrivende stund for rundt 220 kroner – en nedgang fra dagen før på 3,44 prosent.
Få også med deg:
Investeringsselskapet EV Private Equity støttet oljegründere gjennom startfasen. Det gjør de ikke igjen.
Oljeprisen påvirker de fleste av oss. Når den stuper, blir det store ringvirkninger i økonomien, noe vi tydelig har sett her hjemme etter den siste oljenedturen. Men hva er det egentlig som fører til at oljeprisen går opp og ned?
Det er kommet inn fire rømmingsmeldinger i Hordaland og Sogn og Fjordane i januar.
47 oppdrettsselskap har kjøpt vekst for 947 millioner. Nå håper fiskeriministeren at veksten skal gi flere arbeidsplasser.
– Få inntekter å hente på et dødt hav. Det sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen. Norge skal nå finansiere et internasjonalt havsamarbeid.
Mistanken om infeksiøs lakseanemi (ILA) på anleggene 12890 Høybuvika og 10213 Naustneset i Gjemnes kommune i Møre og Romsdal er avkreftet, skriver Mattilsynet torsdag. (Hegnar.no)
Oljeanalytiker Bjarne Schieldrop i SEB tror på ytterligere tilstramming i oljemarkedet og mener det kan komme nye oljeprishopp. Snart kan det også komme et brått oppsving i oljeservicemarkedet. (DN)
Oljeprisrallyet gir både gode og dårlige nyheter for Shell. Samtidig som økt leting og produksjon løftet overskuddet til det høyeste nivået på tre år, kom raffineri- og handelstallene inn under forventningene. (Finansavisen)
Tall fra det amerikanske energidepartementet viser at lagrene med naturgass i USA falt med 99 milliarder kubikkfot (BCF) til 2,2 billioner kubikkfot i forrige uke, et fall på 4,31 prosent. (Hegnar.no)
Oljeprisen steg markant torsdag etter at Goldman Sachs oppjusterte sine prisestimater. Prismålet på Brent-olje på tre-, seks- og 12 måneders sikt ble justert opp fra 62 dollar til henholdsvis 75, 82,50 og 75 dollar fatet, melder Marketwatch. (Hegnar.no)
DOF Subsea skal ifølge Upstream være et skritt nærmere kontrakter på inntil 300 millioner dollar, etter at selskapet har gitt det laveste budet på en anbudskontrakt for to dykkerstøttefartøy til Petrobras, melder TDN Direkt. (Hegnar.no)
Fortsatt lav lønnsvekst i Norge. Øverst på lønnsskalaen ligger ledere i olje- og gassnæringen. Dette er eneste yrke med gjennomsnittlig månedslønn på over 100.000 kroner. (Finansavisen)
Det er Fiskeridirektoratet som melder om rømmingene i en melding fredag morgen.
Stedene det er mottatt meldinger fra er:
Juvika i Solund, eid av Sulefisk
Sauøy i Øygarden, eid av Lerøy
Dyvika i Askvoll, eid av Flokenes
Oterstegdalen i Fusa, eid av Bolaks
Direktoratet sier at det er viktig at man får oversikt over forekomst og spredning av den rømte fisken, og ber publikum om å melde inn hvis de får oppdrettslaks på kroken.
En av rømmingene ble meldt inn som et tips til Fiskeridirektoratet. For bare to dager siden, den 31. januar, kom det inn tips om oppdrettslaks i Fusafjorden. Rømmingen ble oppdaget av en lokal fisker som hadde fått laks.
Laksen ble undersøkt og det ble raskt klart at den kom fra Bolaks sin produksjon i Oterstegdalen i Fusa. Årsaken til rømmingen var i følge direktoratet et hull i noten.
– Hullet er nå bøtt av dykker. Gjenfangstfiske er satt i gang, og det vil bli gitt pålegg om utvidet gjenfangst. Rømmingsomfanget er foreløpig ukjent. Laksen er på tre til seks kg, sier Leni Marie Lisæter fra Fiskeridirektoratet region Vest i meldingen.
Lakserømming ned 90 prosent
Sysla kunne tidligere denne måneden melde om at lakserømming hadde gått ned 90 prosent i 2017 sammenlignet med året før. Selv om Fiskeridirektoratet var glad for gode tall var de ikke sikker på at dette tydet på en langvarig endring.
– Selv om tallene gir grunn til optimisme, kan vi nok ikke konkludere med et trendskifte ut fra dette ene året, sa Øyvind Lie, direktør for Kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet.
