Norge skal være hovedsamarbeidsland når FNs næringslivsinitiativ Global Compact skal utarbeide en egen handlingsplan for havet.
Fakta
Global
FNs næringslivsinitiativ “Global Compact” er verdens største initiativ for næringslivets samfunnsansvar med mer enn 12.000 deltakere, inkludert 9500 bedrifter fra 160 land.
Hvis en bedrift slutter seg til Global Compact-samarbeidet betyr det at man gjør sitt beste for å drive sin bedrift i tråd med de 10 prinsippene.
Bedriftene får tilgang på kunnskap og hjelpemidler som er nyttige i arbeidet med samfunnsansvar. Bedriftene får anledning til å møtes, dele erfaringer og diskutere utfordringer og løsninger.
– Olje, fiskeri og maritim næring står for over 200 000 arbeidsplasser i Norge og de skaper verdier for 500 milliarder kroner årlig. Men det er få inntekter og enda færre forretningsideer å hente fra et dødt hav. Derfor er det så viktig at vi samarbeider internasjonalt om å ta være på havet, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
Den globale havplanen som skal utarbeides har fått navnet «The Business Action Platform for Oceans».
Det er ikke klart hvor mye penger som skal brukes på dette. Isaksen fastslår imidlertid at Norge skal være hovedsponsor, og at det er privat næringsliv som skal stå for brorparten av finansieringen.
– Her er det viktig at vi spiller på lag med næringslivet. Derfor er det utrolig positivt at norske havbedrifter går foran, sier Røe Isaksen under lanseringen torsdag i Cermaq sine lokaler i Oslo.
OECD har anslått at verdiskapingen fra havbaserte næringer kan dobles til en verdi av 3.000 milliarder dollar (altså over 23.000 milliarder kroner) i årene fremover mot 2030. Og OECD forventer at sysselsettingen i havøkonomien kan øke med 20 prosent i samme periode. Det skriver E24.
Mer enn 70 prosent av Norges eksportinntekter hentes fra havet. Det fremkommer blant annet i rapporten «Norsk havøkonomi mot 2050» som SINTEF la frem i fjor.
Det gir over 750 millioner kroner til kommuner og fylkeskommuner, det skriver iLaks.no
Beløpet til kommuner og fylkeskommuner beregnes ut i fra at 80 prosent av innbetalt vederlag går til Havbruksfondet, som igjen gir 70 prosent til oppdrettskommunene og ti prosent til fylkeskommunene.
– Oppslutningen om tilbudet vårt viser en næring med stor tro på seg selv og store ambisjoner. Dette vil også gi gode inntekter til lokalsamfunnene, sier fiskeriminister Per Sandberg (Frp).
Regjeringen har åpnet for at næringen kan vokse til sammen seks prosent. Veksten blir tildelt i to omganger, først en del til fastpris, og deretter resten gjennom auksjon. Auksjonen vil bli gjennomført i løpet av våren.
Målet er at hele veksten er tildelt før sommeren.
– Lakseoppdrett er en viktig næring for Norge. Dette er det første store løftet på flere år. Veksten kan gi grunnlag for flere arbeidsplasser langs hele kysten, sier avslutter Sandberg.
I følge E24 er det en kombinasjon av prisøkning volumøkning som gir et høyere resultat. Aker BP fikk en gjennomsnittlig pris for oljen på 65 dollar per fat mot 52 året før. Produksjonen er også økt – fra 126 500 til 135 600 fat.
Driftsresultatet endte på 509 mill. USD (EBITDA – før avskrivninger) opp fra 485 millioner dollar. Resultatet etter skatt endte på 34 mill. USD, opp fra negative 67 mill. USD.
E24 skriver at konsensusestimatene fra TDB / SME Direkt lå på 713 mill. USD omsetning og før skatt EBITDA driftsresultat på 528 mill. USD og et resultat etter skatt på 107 mill. USD.
Oppjustert kursmål
Meglerhuset SEB kom tidligere i år med rapporten med det avslørende navnet «Lean, mean cash machine». Her oppjusteres kursmålet for Aker BP fra 185 til 255 kroner, en økning på omtrent 40%, iføkge DN.
– Aker BP har tatt mange gode grep i løpet av nedturen og fremstår nå som en veltrimmet pengemaskin, sier analytiker Halvor Strand Nygård i meglerhuset SEB til DN.
Selv med en lovende teknologi utviklet av Det norske veritas, ble oppstarten for gründerne i Halfwave svært turbulent. Like etter oppstart i 2012 kom oljekrisen, og de første seks årene bar preg av høyere investeringer og store underskudd.
Samtidig har inntektene økt enormt, og selskapet har nå fått kontrakter med noen av de største i markedet. Teknologien beskrives som banebrytende.
Investeringsselskapet EV Private Equity var med og støttet oljegründerne gjennom produktutvikling og produksjonsfasen. Men etter å ha brukt to år og hundre millioner kroner mer enn planlagt er konklusjonen klar: Dette gjør de ikke igjen.
– Vi har sett at det er alt for usikkert å investere i ny olje- og gassteknologi fra start, sier styreleder Einar Gamman i EV Private Equity.
«Dødens dal»
Selskapet har lagt om investeringsstrategien. Nå går de kun inn med midler til selskaper som er kommet over det Gamman kaller «dødens dal» – også kjent som kommersialiseringsfasen.
– Det er to hovedgrunner til at usikkerheten blir for stor. For det første er oljebransjen syklisk – plutselig stuper oljeprisen og kundene legger seg fullstendig bakover. For det andre er kvalifiseringskravene enorme når en ny teknologi skal inn i dette markedet, hvor det årlig omsettes for milliarder av dollar.
Fakta
Såkornfond
Et aktivt eierfond som består av både statlig og privat kapital, og som investerer i innovative oppstartbedrifter.
For å kunne få finansiering må bedriften være i utviklingsfasen, ha internasjonale ambisjoner og være yngre enn fem år.
Såkornfondene er private investeringsselskaper, og forvaltes på kommersiell basis på oppdrag fra Innovasjon Norge og Nærings- og fiskeridepartmentet.
Formålet er at den statlige investeringen skal bidra til å utløse mer risikokapital fra private investorer.
Kilde: Innovasjon Norge
Gamman etterlyser større sikkerhet for investorer i den tidlige fasen. Det er han langt fra alene om.
Statens Såkornfond AS
ProVentures er Norges største private investeringsselskap rettet mot olje- og gassgründere i tidlig fase. Sammen med Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge (FIN) fremmer de nå forslag om å etablere et nytt selskap: Statens Såkornfond AS.
– Denne problemstillingen er ikke unik for hverken oljenæringen eller EV Private Equity. Venturefond rettet mot helseteknologi og annen kapital- og tidkrevende høyteknologi sier akkurat det samme: Det er ikke holdbart å gå inn i selskaper i en såpass tidlig fase, sier daglig leder i FIN, Daniel Ras-Vidal.
– For at Norge skal kunne skape nye, banebrytende teknologier, må staten ta unna for mer av risikoen.
– Utlendinger blir sjokkerte
Såkornfond er fond som består av både statlig og privat kapital, tiltenkt innovative oppstartbedrifter (se faktaboks).
Den nye rapporten “SEP Monitor – Scaleup Norway 2017” viser at:
Norge er på 60 prosent av snittet i Europa og 25 prosnet av snittet i Norden når det gjelder tilførsel av risikokapital til vekstbedrifter. Det tilsvarer i overkant av seks milliarder kroner, og 0.20 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP).
EU-gjennomsnittet ligger på 0,33 prosent av BNP, mens det nordiske gjennomsnittet er langt høyere, på 0,50 prosent.
Samtidig vokser antallet vekstbedrifter i Norge med 40 prosent, noe som er raskest i Europa.
– Utlendinger blir sjokkerte når jeg forteller dem dette. Landet som sitter på verdens største oljefond investerer knapt i nyskapning hjemme. Sverige investerer for eksempel seks ganger mer, sier Ras-Vidal.
Rapporten viser også at det er vesentlig bedre tilgang på vekstbedrifter i Norge enn det er på risikokapital.
Tanken er at Statens såkornfond AS langt på vei skal endre dette.
Nytt fem-milliardersfond
Forslaget er at staten setter inn fem milliarder i fondet, for deretter å opprette et fond-i-fond-system. Her kan de beste private forvaltningsmiljøene søke om å forvalte mindre fond, hvor de selv må bidra med minimum halvparten.
– Private investorer vil dermed tape mindre og vinne mer. Prinsippet er at Statens Såkornfond over tid skal generere et lite overskudd som det kan bruke til å reinvestere. Det blir et såkalt evergreen-selskap, slik man nylig har etablert i Sverige og Finland, sier Ras-Vedal.
Beløpet på fem milliarder mener han er nødvendig for å kunne legge opp til at noen bedrifter vil gå konkurs eller avvikles, mens mange gjør det middels godt, og noen få blir veldig suksessrike.
– Dette er velkjent hos private investeringsselskap og i forskninglitteraturen. Et fåtall selskaper står gjerne for 80 prosent av verdien av den samlede porteføljen, sier Ras-Vedal.
Et ekspertutvalg er i disse dager i gang med å vurdere om bedriftenes tilgang på kapital er god nok, og om er det forskjeller på tvers av bransjer og regioner.
Utvalget er nedsatt av Nærings- og fiskeridepartementet, og rapporten legges frem 1. mars.
De to selskapene Boreal Sjø og Wärtsilä Ship Design har inngått en samarbeidsavtale om utviklingen av fergen.
Planen er å sette fergen i drift i 2021. Fergesambandet skal da opereres av to ferger – en helelektrisk og en hydrogen-elektrisk. Sistnevnte skal drives med 50 prosent hydrogen.
– 2021 er realistisk, men spenstig. Jeg er imponert og ydmyk overfor målsetningene norske myndigheter setter her. Det er høye krav og spenstige visjoner, sier Ove Wilhelmsen, administrerende direktør i Wärtsilä Ship Design.
Selskapene skal levere inn forslag til ferdige løsninger og tilbud til Statens Vegvesen innen august i år, og vil konkurrere med Fjord1 og Norled.
Wilhelmsen forteller at hydrogenferger ikke er en naturlig løsning prismessig, men at staten satser på disse fergene kan få ned prisene. – Når volumet stiger vil også prisene komme ned, sier han.
Podcast link
Pris og etterspørsel henger som kjent tett sammen, og foreløpig har ikke hydrogen klart seg i konkurranse med olje og gass – hydrogen er foreløpig heller ikke den nye oljen.
Alle foto: Bernt Sortland
Petroleumsproduktene er fortsatt i vinden, og for å tilfredsstille fremtidens energietterspørsel bygges det fortsatt ut på norsk sokkel. Et av Statoil sine store utbyggingsprosjekter er Aasta Hansteen. Plattformen er verdens største av sitt slag, og måler 320 meter fra topp til bunn. Hele sju båter er bestilt for å taue ut gigantplattformen til våren: Olympic Zeus, Siem Opal, Skandi Vega, Skandi Iceman, Skandi Skansen, Normand Ranger og Normand Prosper.
Aasta Hansteen-feltet ligger i et værutsatt område 300 km til havs nordvest for Sandnessjøen i Nordland, og det kreves derfor installasjoner som ligger stabilt selv i det aller hardeste været man kan tenke seg.
Få også med deg:
GC Rieber-fartøy er sikret jobb de neste tre årene. Bergensrederiets Polar Onyx skal på jobb i Ghana, med opsjon på til sammen fem års kontrakt.
Selv om landstrøm kommer til Oslo havn i år, har ikke Stena Saga hatt utstyr til å benytte det. Nå søker rederiet om penger til ombygging.
Orkanen Harvey sørget for lave resultater for Stolt-Nielsen i fjor. Inntektene økte kraftig.
– Jeg har ikke dinglet under helikopteret selv, men tror ikke jeg hadde våget og henge der i det været vi hadde, forteller Susanne Vestbøstad.
Børsnykommeren MPC Container Ships fortsetter veksten. I løpet av det siste døgnet har rederiet kjøpt tre containerskip, verdt til sammen 248,4 millioner kroner. De har nå 44 containerskip, og målet er 100. (Finansavisen)
Linjerederiet Cargow fornyer flåten for 80 millioner dollar og øker lastekapasiteten mellom Norge, kontinentet og Island. (Finansavisen)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
Letingen skal foregå i 2018 og kontrakten innebærer opsjoner på ytterligere fem brønner, det skriver Statoil i en pressemelding.
– Vi har valgt denne riggen fordi den er vinterisert og klar til bruk i kalde strøk. Vi har benyttet riggen tidligere, både i Nord på norsk sokkel og i Canada, det sier Geir Tungesvik leder for Boring og brønn i Statoil i meldingen.
Det er 6. generasjonsriggen West Hercules som skal benyttes i arbeidet. Kontraktsverdien er satt til en estimert samlet verdi på mellom 15-20 millioner USD for de to brønnene.
Planlagt oppstart for boringen er sommeren 2018.
Det kommer frem av en pressemelding fra Oslo havn.
Havnen fikk i 2016 ni millioner kroner fra Enova for å utvikle landstrømsanlegg. Det skal være i drift innen juli i år.
Teknisk Ukeblad har tidligere omtalt problemet med at Stena Line og DFDS vegrer seg for å bygge de gamle fergene om. Fargene seiler daglig fra Vippetangen til Danmark.
Nå har Stena bestemt seg for å søke penger fra Enova for å bygge om skipene. I pressemeldingen fra havnen heter det at det for Stena Line ikke er en holdbar økonomisk investering å bygge om Stena Saga, som er bygget på 80-tallet. Med støtte fra Enova kan det la seg gjøre, sier Johan Edelman, rederiets linjesjef i Norge.
DFDS vurderer å bytte skip
Inntil videre er DFDS sine skip fortsatt uten mulighet til å koble seg på landstrømmen.
– Vi står i en uavklart situasjon omkring vår tonnasje. Vi håper på en snarlig avklaring før vi kan forplikte oss til en løsning, sier kommunikasjonsdirektør Gert Jakobsen til Sysla.
Han sier at en av mulighetene DFDS ser på, er å bytte ut skipene som seiler mellom Oslo og Danmark.
GC Rieber Shipping har inngått en tre års kontrakt for sitt subsea-fartøy Polar Onyx, med opsjon på to nye år.
Det skriver bergensrederiet i en pressemelding torsdag ettermiddag.
Polar Onyx vil bli brukt i Ghana på jobb for Deepocean, som igjen er på kontrakt med Tullow Oil.
– Vi er veldig glade for at vi fikk sikret en langtidskontrakt med Deepocean. Dette er den første langtidskontrakten innen subsea-segmentet på en god stund, sier direktør Christian W. Berg i GC Rieber.
Avtalen starter umiddelbart, og skipet er allerede i gang med å mobilisere for avgang.
Dette blir den nordligste jobben Stavanger-selskapet noensinne har skaffet seg. Subsea-arbeidet skal utføres på Johan Castberg-prosjektet, og omfatter Skrugard, Havis og Drivis. Alle disse områdene ligger omtrent 240 kilometer fra Hammerfest og 100 kilometer nord for Snøhvit.
– Vi er setter stor pris på å få være med Statoil når selskapet beveger seg lenger nord, og for tilliten det innebærer å gis ansvaret for de betydelige og varierte subsea-installasjonene som skal på plass, sier administrerende direktør i Ocean Installer Steinar Riise i en pressemelding.
Prosjektet blir ledet fra selskapets hovedkontor i Stavanger.
Betydelig størrelse
Selskapet omtaler kontrakten som betydelig, men vil ikke gå ut med verdien. Etter det Sysla erfarer ligger kontraktsverdien på mellom 400 millioner og 1,1 milliarder kroner med dagens dollarkurs.
Vanndybden hvor arbeidet skal utføres ligger mellom 360 og 405 meter. Ocean Installer karakteriserer selv kontrakten som omfattende.
Selskapet hadde i 2016 en omsetning på omtrent 824 millioner kroner, og endte med et resultat før skatt på 61 millioner kroner.
Volum på opptil 650 mill. fat
I forrige uke fikk Subsea 7 en kontrakt på samme felt. Selskapet skal utføre arbeidet knyttet til design, produksjon og installasjon av 53 kilometer med rigid rørledning.
Johan Castberg ligger rundt 100 kilometer nord for Snøhvit-feltet i Barentshavet. Totalkonstnadene skal ligge på rundt 50 milliarder norske kroner, og skal ha volum på mellom 400 og 650 millioner oljefat.
Ocean Installers arbeid starter i dag og varer frem til 2022, da den flytende produksjonsenheten (FSPO) begynner å produsere i 2022.