Kategoriarkiv: Offshore.no

Svak start på børsåret for norsk sjømat

 Alle lakseaksjene har falt siden årsskiftet. verst har det gått for Salmar, som er ned 10,6 prosent, skriver Finansavisen. – Fallet er en fortsettelse på trenden vi hadde mot slutten av fjoråret. Prisene var overraskende lave i forhold til hva som var forventet. Det var mange investorer som var skuffet over prisutviklingen i fjerde kvartal, og det har gjort dem mer usikre for hvordan markedet vil håndtere en fortsatt tilbudsvekst i 2018, sier analytiker Lage Bøhren i Carnegie. Også andre peker på usikkerhet som en negativ faktor for kursutviklingen. Se også: Fire grafer som oppsummerer lakseåret 2017 Carl-Emil Kjølås Johannessen i Pareto Securities er enig i at usikkerhet rundt lakseprisen er dårlig nytt for kursutviklingen. Samtidig er han optimist. – Pareto er veldig positiv til laks fremover. Jeg tror mange er for pessimistiske angående lakseprisen, sier Johannessen Kolbjørn Giskeødegård i Nordea Markets er derimot blant pessimistene. – Vi har salgsanbefaling på alle de rene lakseoppdretterne i sektoren. Vi mener at forventningene har vært for høye, og derfor har vi sett en nedside i sektoren, sier han. Les også: Analyseselskap venter sju prosents vekst i laksetilbud  

Økokrim-saken mot TGS starter i tingretten

TGS, Arne Helland og Christian Albrecht Selmer er tiltalt for brudd på ligningsloven. I retten vil det bli lagt ned påstand om at TGS må betale en bot på 90 millioner kroner. I 2014 ble Helland og Selmer pågrepet, siktet for medvirkning til skattesvik. De ble varetektsfengslet i én uke med brev- og besøksforbud. Begge nekter straffskyld, og TGS bestrider grunnlaget for forelegget og Økokrims anklager. Strid om leterefusjon I selvangivelsen for inntektsåret 2009 har Skeie Energy krevd utbetalt skatteverdien av utgifter til undersøkelse av petroleumsforekomster (leterefusjon). De krevde fradrag for utgifter til kjøp av seismikk fra TGS. Kjøpet ble lagt opp slik at Skeie Energy ikke selv skulle ha noen kostnader knyttet til det å bli eier av seismikken, heter det i tiltalen. – Ved at finansdirektøren la til rette for kjøpet, muliggjorde TGS at Skeie Energy kunne kreve utbetalt leterefusjon. Slik fikk Skeie Energy urettmessig utbetalt noe over 291 millioner kroner i refusjon, skriver førstestatsadvokat Marianne Bender i Økokrim i tiltalen. – Gjorde ikke noe galt TGS hevder på sin side at salget var legitime transaksjoner mellom to uavhengige selskaper til markedspris. Selskapet har lagt til grunn at en domstolsbehandling vil vise at de ikke gjorde noe galt, men opptrådte aktsomt i forbindelse med transaksjonene. Det er satt av tolv uker til rettssaken. Begge parter har innkalt en mengde vitner. Forsvarere i saken er advokatene Bjørn Stordrange, Christian Fredrik Bonnevie Hjort, Eli Johanne Apold, Morten Bjotveit Tidemann, Pål Wergeland Lorentzen og advokatfullmektig Kristoffer Sivertsen. I tillegg til Bender består aktoratet av politiadvokat Elisabeth Frankrig og statsadvokat Erik Marthinussen.

Tysværselskap får kontrakt til verdens største havvindpark

Hornsea Project One er verdens største offshore vindpark. Kontrakten er tildelt av verdens største utbygger av vindkraft til havs, Energy Wind Power, som tidligere heter DONG Energy Wind Power. Tysværselskapet Imenco Corrosion Technology skal beskytte vindmøllene mot rust. De fikk sin første leveranse for slikt arbeid i 2016, og har fått kontrakter på tilsvarende løsninger for totalt åtte europeiske vindparker lokalisert i Tyskland, Belgia og Storbritannia. – Korrosjonsbeskyttelse i offshore vind er etter hvert blitt et meget viktig markedsområde for oss. Kontrakten med Ørsted ble tildelt helt på tampen av 2017 og kom på toppen av en rekke kontrakter innen havvind i 2017, sier administrerende direktør Geir-Egil Østebøvik. Les også: Dong Energy skal bygge verdens største havvindpark

Tar over som Norges første fregattsjef

??????– Jeg føler meg veldig heldig, og ikke minst stolt over muligheten til å få være sjef på Norges mest avanserte kampsystem, uttalte kommandørkaptein Iris Fivelstad på Forsvarets hjemmeside da hun ble utnevnt i mai. Fredag ble hun Norges første kvinnelige skipssjef på fregatten KNM Otto Sverdrup, i en høytidelig seremoni på Sjøforsvarets marinebase Haakonsvern, melder NRK. Fivelstad har syv operative år om bord på Nansen-klasse fregattene bak seg, med to år som nestkommanderende. I tillegg har tjenestegjort som fregattoffiser på Forsvarets operative hovedkvarter i Bodø. KNM Otto Sverdrup har returnert etter Nato-tjeneste som flaggfartøy for «Standing Nato Maritime Group ». Fivelstad avløser kommandørkaptein Frode Røte.

Rederiforbundet advarer mot å presse leverandører på pris

Dagens nyhetsbrev Som følge av oljenedturen har mange i bransjen gjennomført omfattende kostnadskutt. Denne uken la Konkraft fram sine anbefalinger for bransjen, der det blir anbefalt ytterligere kutt i årene som kommer. Rederiforbundets leder Harald Solberg advarer mot å presse ratene. – Hvis det blir press fra innkjøperne mot leverandørene, har vi behov for å si fra om at der er det ikke mer å hente, sier han til Dagens Næringsliv. Solberg mener at ratene allerede er presset hardt nok, og viser til at mange skip ligger i opplag. – Vi har nå kommet ned på et nivå som gjør oss bekymret for at ytterligere kutt vil være helt kritisk for kompetanse, kapasitet og evne til å ta del i ny vekst, sier han til avisen. For tiden ligger 143 skip i opplag, ifølge Opplagsregisteret. I fjor sa Pareto-analytiker Synnøve Gjønnes til Sysla at de aller fleste båtene kommer aldri ut av opplagsbøyene igjen. Eirik Jacobsen i DNV GL fortalte i fjor sommer at den kritiske grensen for opplag går ved ett år. Få også med deg: Akva group har fått kontrakt med Arctic Sea Farm, og skal levere fôrflåte til Island. I begynnelsen av august starter slaktebåten Norwegian Gannet opp sin virksomhet. – Båten kan ta ut 1.000 tonn per tur, forteller rederisjef i Hav Line gruppen, Carl-Erik Arnesen, til ilaks. Nå lengter mannskapet på Norges nye «råskinn» etter å komme i is. Om bord i polarskipet Kronprins Haakon er det nedtelling for endelig å kunne håndtere skipet selv. Tross strenge handelssanksjoner mot Nord-Korea har seks kinesiske skip levert varer til havner i landet, hevder amerikansk FN-delegasjon ifølge Wall Street Journal. (Shippingwatch) Wärtsilä, Kongsberg Gruppen, Siemens og ABB kan være mulige kjøpere av Rolls-Royce Marine. Ingen vil bekrefte at de er interessert. (Finansavisen) .mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; } NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET

– Båten kan ta ut 1.000 tonn per tur

Han har vært direktør i halvannen måned. Rederisjef i Hav Line gruppen – og tidligere direktør i Firda og Alsaker. – Det er egentlig fiskeoppdretter jeg er, ikke skipsreder, sier Carl-Erik Arnesen til ilaks. Bergensrederiet ferdigstiller nå en slaktebåt som tar sikte på å radikalt endre verdikjeden for laks ved å hente fisken i merdene og bringe den direkte inn i det europeiske markedet. Carl-Erik Arnesen. Foto: Ole Alexander Saue Tøffeste fiskeren – Ved å bruke færre operasjoner og redusere transport skaper man biologiske miljø- og kostnadsgevinster, sier Arnesen om det rederiet har døpt «Hav Line-metoden». – Navnet er Norwegian Gannet, havsule, den kanskje tøffeste fiskeren langs kysten. Den stuper som en F-16 fra 45 meters høyde. Rederiet ble etablert av familiene Haugland og Sekkingstad. Forretningsideen ble unnfanget av Kjell Haugland allerede for ti år siden. – Båten har stor kapasitet. Den kan ta ut 1.000 tonn per tur. Vi tror den kan komme ut i markedet på halvparten av tiden [av det vi ser idag]. Dårlige veier Kapasiteten tilsvarer tre-fire brønnbåter. I tillegg hopper den bukk over trailere på  dårlige norske veier. – Denne måten å transportere fisk på vil redusere antall trailere, kreve færre kasser, gi mindre svinn, redusert rømming og smittefare. Den vil også gi færre operasjoner som vil stresse fisken, argumenterer Arnesen under årets Aqkva-konferanse i Bergen. Norwegian Gannet bygges ved det familieeide Balenciaga-verftet i Biscaya-bukten. Gjennomtenkt – Vi begynte å bygge båten i Spania i januar i fjor, og den skal være operativ innen 1. august. Båten har ensilasjetanker ombord som samler opp blodvann som blir behandlet før det blir sluppet ut. Alt er gjennomtenkt, sier Arnesen skråsikkert. Sammen med Sekkingstad fører Hav Line nå opp et 8.000 kvadratmeters mottaksanlegg like ved fergekaien i Hirtshals. Her er to sorterings- og pakkelinjer og 18 lasteporter. – Anlegget der er dimensjonert for båten. I samme bygg har Sekkingstad sitt eget anlegg. Time is of the essence i fiskehandel, som det heter på nynorsk, avslutter han.

Næringslivet har behov for flere ingeniører

Hele 21 prosent av bedriftene svarte i NHOs Kompetansebarometer at de i «stor grad» kommer til å trenge flere ingeniører de neste fem årene. Det er en økning fra 17 prosent fra 2016. 25 prosent svarer de i «noen grad» trenger flere ingeniører. – Økningen henger sammen med at flere næringer er mer optimistiske nå enn i fjor. Dette gjelder spesielt olje- og gass- og industrinæringen. Nedbemanningen er avtakende og fremtiden ser lysere ut, sier Rødeseike. Behov for nye kloke hoder Både i Hordaland og i Sogn og Fjordane melder bedriftene om et stort behov for fremtidige ingeniører. – Spesielt sier bedriftene at de har behov for ingeniører innen data, elektro, bygg og anlegg, og maskin. Da er det ekstra gledelig å se at Høgskulen på Vestlandet nå kommer næringslivet i møte og tilbyr alle disse ingeniørutdanningene, sier Rødeseike. BEDRE TIDER: Lysere tider i havbruks-, industri-, olje- og gassnæringen gjør at næringslivet etterspør flere ingeniører. FOTO: BT-ARKIV/EIRIK BREKKE – Både i kraftnæringen, olje- og gassektoren, havbruksnæring og industrien står overfor et generasjonsskifte. Det er derfor viktig å sørge for at vi ikke mister en hel generasjon med ingeniører. Det bør både fremtidige studenter, foreldre og rådgivere i skolen tenke på, sier Rødeseike. Justerer subseautdanningen – Beskjeden til fremtidige studenter er at det er smart å ta en kombinert ingeniørutdanning i havbruks- og undervannsteknologi. Det sier Gunnar Buvik, leder for forretningsutvikling ved GCE Subsea, en klyngeorganisasjon for olje- og gassbedrifter, med base i Bergen. «SMART»: – Til fremtidige studenter vil jeg si at en kombinert ingeniørutdanning i havbruks- og undervannsteknologi er svært fremtidsrettet, sier Buvik. FOTO: GEIR MARTIN STRANDE / BT – Det er ikke tvil om at disse utdanningene er noe bransjen etterspør allerede i dag – først og fremst for olje og gass – men i stigende grad også for havbruk og andre havnæringer. Det er et stort behov for teknologioverføring fra petroleum til havbruk, og den nye havteknologilinjen til Høgskulen på Vestlandet er derfor svært relevant. Med små justeringer vil den klassiske subseautdanningen også kunne brukes inn mot havbruk og marin fornybar energi, sier Buvik. Nyopprettede ingeniørutdanninger Da behovet for flere ingeniører meldte seg, var Høgskulen på Vestlandet (HVL) raskt på ballen. – Til høsten tilbyr vi to nye ingeniørutdanninger innen havteknologi og informasjonsteknologi i Sogn og Fjordane. Havteknologi i Florø, med fordypning i undervannsteknologi eller havbruksteknologi, og informasjonsteknologi i Førde, sier prosjektleder Øyvind Østrem ved HVL.  

Fortsatt forsinkelser i helikoptertrafikken til Nordsjøen

Alle avganger i dag fra Bergen er utsatt inntil videre, skriver Bergens Tidende. Det går fram av oversikten til heliport.no fredag morgen. Årsaken er værfenomenet statisk aktivitet. Alle passasjerer er imidlertid bedt om å møte opp til vanlig tid. I følge kommunikasjonsjef Morten Ek i Statoil er det 1300 Statoil-ansatte og ansatte som jobber for Statoils leverandørselskaper som venter på å få komme ut på innstallasjonene fra basene i Bergen, Stavanger, Florø, Kristiandsund og Brønnøysund. Og tilsvarende antall som ikke kommer seg i land ute på plattformene. – Vi har fått avviklet noen flighter i løpet av uken, men vi har stort etterslep, sier Ek. Hvis den statiske aktiviteten avtar i løpet av dagen håper Statoil å få avviklet det meste av etterslepet i løpet av helgen når det er få ordinære flighter.   I følge heliport.no kommer det ny info om dagens flighter klokken 12. 

Akva group leverer fôrflåte til Island

AKVA group skal levere en fôrflåte til Arctic Sea Farm til bruk i en ny lokalitet i Dyrafjordür i Westfjorden på Island, ifølge en pressemelding. – Vi er i oppstartsfasen på havbasert oppdrett og er glade for å ha knyttet til oss en solid, kompetent og tung utstyrsleverandør, sier administrerende direktør i Arcit Sea Far, Stein Ove Tveiten. Flåten skal settes i drift tidlig i høst. – Island er et spennende marked med god fart. Her ser vi store muligheter for videre vekst, sier regionssjef for Sør-Norge og nordiske land i AKVA Group, Stig Martin Bø. Les også: Akva Group åpner to kontorer i Iran Akva group er representert av Egersund Island hf på Island sammen med Egersund Net og Egersund Trading. Selskapet planlegger også å etablere en egen servicestasjon i landet. – Akva Groups kompetanse og tilstedeværelse på Island var viktige årsaker til valg av leverandør. Akva group skilte seg også ut ved å tilby en grundig opplæringspakke, sier Tveiten. Kontrakten omfatter også en opsjon på en til tilsvarende flåte med samme utstyrspakke. Om opsjonen blir innfridd, vil den andre flåten bli satt i drift på en ny lokalitet i Patreksfjordür i 2019.

Vil gi laksen «en bedre start på livet». Nå bemanner Ecomerden opp.

Det sier daglig leder Jan Erik Kyrkjebø til Sysla. På havbrukkonferansen Aqkva merket han mye interesse rundt modellen av merden de nå har testet ut. – Det går godt nå. Det siste halvåret har interessen rundt denne teknologien økt. Næringen er opptatt av å kutte tiden i åpen sjø, sier Teknologien Kyrkjebø snakker om er Ecomerdens levebrød – en teknologi hvor man setter smolt i lukkede merder og lar dem vokse til de har blitt et kilo store. Den konvensjonelle metoden er å sette smolten ut i åpen sjø ved 100 grams vekt, sier Kyrkjebø. – Vi gir laksen en god start i livet ved å gå i lukket merd, med et stabilt miljø i første fase. Jan Erik Kyrkjebø hos Ecomerden. Foto: Adrian Nyhammer OIsen Reduserer dødelighet Statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet, Roy Angelvik (Frp), sa på Aqkva-konferansen torsdag at oppdrettsnæringen har for høyt svinn. 56 millioner laks døde i oppdrettsmerdene i 2016, skriver Bergens Tidende. På anlegget i Solund i Sogn har Ecomerden nå sammenlignet dødeligheten mot den konvensjonelle måten å arbeide på. Resultatene er oppløftende: Gjennom hele fasen frem til slaktevekt, har de en dødelighet på under fem prosent, sier Kyrkjebø. Gjennomsnittlig er dødeligheten på laks i Norge opp mot 20 prosent før slakting. Resultatet er at man kan produsere langt flere individer. Nå går den vesle bedriften så godt at de skal bemanne opp. Under seg får Jan Erik Kyrkjebø en doblet stab. – Vi skal styrke både på marked og på prosjekt, sier Kyrkjebø. Stor konferanse Kyrkjebø er ikke den eneste i Bergen sør som smiler torsdag. Det er en næring preget av optimisme, som samlet seg på Clarion Edvard Grieg. Havbrukskonferansen Aqkva har blitt så stor at de i år måtte flytte konferansen fra Stord til Bergen. Med nærheten til Flesland viste det seg at flere hadde mulighet til å komme, noe som gjorde at 565 tolk turen. Det er en smadring av den forrige rekorden på 350.