Fredag gikk fristen ut i anbudskonkurransen til Samferdselsdepartementet på kystruten Bergen – Kirkenes. Nå melder Havila Holding at offshore-pioner Per Sævik vil bli «hurtigrute»-eier.
Havila Kystruten AS har lagt inn tilbud på 4 skip i Samferdselsdepartementets Kystrute-konkurranse.
Eget design
Det er Havyard Group ASA, som også er et Sævik-kontrollert selskap, som har designet skipene som Sævik ønsker skal trafikkere langs kysten.
Fartøyene er 125 meter lange og 20 meter brede, og tar omtrent 700 passasjerer.
– Vi har forhandlet med både norske og utenlandske skipsverft om oppdraget. Det har vært en lang og krevende prosess. Jeg føler meg trygg på at vi får veldig gode og miljøvennlige skip hvis departementet tildeler oss kontrakten, sier Per Sævik i en pressemelding.
Det nye anbudet på kjøp av tjenester ble lyst ut av Samferdselsdepartementet i høst og delt opp i tre anbudspakker. Det skal gjelde fra 2020/2021 og minst ti år frem i tid.
Konkurranse
Departementet har startet evalueringen av tilbudene, men holder foreløpig kortene tett til brystet om hvem som ønsker å drifte rutene.
Hurtigruten meldte fredag at selskapet hadde lagt inn bud på strekningen som de har drevet siden 1893.
Det var en stund uvisst om Hurtigruten ville levere tilbud på den tradisjonsrike ruten. I november sa selskapet at de kom til å by på alle tre strekningene. Fredag ville rederiet derimot ikke bekrefte om de faktisk bød på alle pakkene.
BP har gitt Reach Subsea kontrakt for bruk av SolstadFarstad-fartøyet Normand Reach på Mungo-feltet i Nordsjøen.
Skipet skal brukes på et “walk-to-work”-prosjekt som etter planen skal starte opp i overgangen mellom april og mai.
Kontrakten på 12 uker kan bli utvidet, skriver Reach Subsea i en børsmelding.
Det NIS-registrerte fartøyet ble levert fra Vard Aukra i 2014, og har vært utleid til Reach Subsea.
I andrekvartal 2016 reforhandlet selskapet leieavtalen med Solstad. Som betaling for vesentlig lavere leieinntekter fikk rederiet komme inn som aksjonærer i selskapet.
Gjennom 2018 har Reach Subsea forpliktet seg til å bruke Normand Reach i 180 dager til en konkurransedyktig basisrate. Kontrakten med BP vil dekke omtrent halvparten av Reach Subseas charterforpliktelser på Normand Reach.
BP-kontraktens verdi er konfidensiell mellom partene.
For første gang på norsk sokkel skal Permanent reservoar monitorering (PRM) installeres og optimalisere produksjonen allerede fra starten av feltets levetid.
– Johan Sverdrup vil utgjøre en betydelig andel av norsk oljeproduksjon fremover og har en levetid på over 50 år. Derfor jobber vi nå systematisk med å maksimere verdiskapingen fra feltet og sikre høyest mulig utvinningsgrad, sier Kjetel Digre, prosjektdirektør for Johan Sverdrup i en pressemelding.
For økt utvinning på feltet gir Statoil PRM-kontrakten til Alcatel Submarine Networks. Planen er at de seismiske kablene skal installeres på havbunnen ved Johan Sverdrup feltet i løpet av 2019.
– PRM er et viktig verktøy for å levere på ambisjonen om 70 prosent utvinningsgrad for Johan Sverdrup.
PRM har ifølge Statoil har en viktig rolle i selskapets planer for digital teknologi på feltet.
380 kilometer med fiberoptiske seismiske kabler og mer enn 6500 akustiske sensorer skal grøftes ned på havbunnen.
PRM-systemet vil dekke et område på mer enn 120 kvadratkilometer, som er et av de største områdene dekket av et fiberoptisk PRM-system.
En av offiserene hadde kommandoen på krigsskipet USS Fitzgerald som kolliderte med et lasteskip utenfor Japan i juni i fjor. Sju omkom i ulykken. Den andre offiseren hadde kommandoen på USS John S. McCain, som kolliderte med en oljetanker i Sørøst-Asia i august. Den ulykken kostet ti mennesker livet.
Ifølge nyhetsbyrået AP skal siktelsene legges fram under en høring hvor det skal bestemmes om saken skal gå for krigsrett eller ikke. I høringen vil det også bli lagt fram siktelser mot flere andre i mannskapet på skipene.
– Det er som alltid vanskelig å spå, men vi forventer at etterspørselen begynner å vokse. Utover i 2018 venter vi oss derfor en gradvis forbedring av kjemikalietankmarkedet, sier konsernsjef Kristian Mørch.
Rederisjefen øyner bedre muligheter for flåten.
– I løpet av de siste to årene har vi løst mange av de strukturelle utfordringene vi har hatt i Odfjell gjennom kostnadsreduksjon, flåtefornyelse og en rekke effektiviseringstiltak.
Norske sjøfolk
Kjemikalietankrederiet skiftet kurs for å seile gjennom et tøft marked, og sparte penger ved å kutte bunkersforbruk, landansatte og ikke erstatte norske sjøfolk som sluttet.
I 2016 var Odfjell ferdig med å barbere utgifter, og flyttet fokuset på å øke topplinjen.
At regjeringen endret reglene for nettolønn for å få flere nordmenn i utenriksfart, gjorde norske sjøfolk mer konkurransedyktige for Odfjell.
Ifølge rederiet trengs norsk maritim kompetanse for å drifte organisasjonen videre, og Odfjell tok etter tre års pause inn en stor gjeng kadetter i sommer.
– Vi har, delvis også som en konsekvens av regjeringens maritime politikk det siste året, flyttet hjem et betydelig antall skip. Vi ansetter nå ikke bare på land, men også på sjøen. For øyeblikket har vi 20 norske kadetter om bord på våre skip, forteller Mørch.
Sparetiltakene selskapet var gjennom har likevel kostet på andre områder. Markedsposisjonen ble svekket ved å ikke investere nok i flåten. Det har selskapet snudd.
Bergensrederiet bytter eldre skip fra Odfjell-flåten ut med innleide skip fra Sinochem Shipping i Singapore.
– Vi har også løst vårt behov for tonnasjefornyelse og oppnådde vårt vekstmål om kommersiell drift av rundt 100 kjemikalietankere. Bare i perioden fra lille julaften til starten av februar vil vi overta kommersielt management på totalt 12 skip. I 2018 og fremover vil vi fokusere på å fullføre disse strategiske tiltakene.
Digitalsatsing
Rederiet har innsett at det kan være mye penger å spare på teknologibruk i driften.
– Vi fortsetter satsingen på digitalisering i alle deler av virksomheten.
Men for Odfjell har også salg av ikke-strategiske eiendeler bidratt til å bedre balansen. Selskapet tjente over milliarden på å selge sin andel i tankterminalen i Singapore.
– Det har gjort det mulig å bruke dagens nedgang i markedene til våre fordel. Til sammen har disse tiltakene styrket vår konkurranseevne, og vi forventer derfor at vår lønnsomhet også vil øke fremover.
– 2017 var et spennende år for oss, sier Erik Jølberg.
75-åringen er konsernsjef, gründer og hovedeier i Tess, som leverer slanger og rør til en rekke ulike bransjer.
Fakta
TESS AS
Etablert i 1968 av Erik Jølberg og Olav Nygaard
Hovedkontor i Lier ved Drammen
900 ansatte, hvorav 800 i Norge
Har foruten Norge virksomhet i Danmark, Skottland, USA, Brasil, Singapore og Spania
Norges største produsent av slanger og tilknyttede tjenester. Leverer også sveisetjenester, rør og hydrauliske systemer
Leverer til en rekke næringer, som oljeindustrien, havbruk, anleggsentreprenører, maritim sektor, landbruk og annen industri
Foreløpige tall viser at omsetningen i 2017 endte på 2,14 milliarder kroner, en økning på 3,2 prosent fra 2,07 milliarder året før.
– Vi skulle gjerne hatt høyere vekst, men må si oss fornøyde. Driften ble kraftig forbedret, sier Jølberg.
Skal kjøpe seg store
Tess-konsernet hadde i fjor et driftsresultat på 135 millioner kroner, 35 prosent høyere enn året før. På bunnlinjen var veksten tilsvarende.
For et år siden uttalte Jølberg at målet var en omsetning på 10 milliarder kroner innen 2020. Nå vedgår han at den målsettingen nok var i overkant ambisiøs.
– Målsettingen om ti milliarder står ved lag, men den blir nok skjøvet litt i tid, sier konsernsjefen.
Tess redder likevel ikke Fluid Control
Veksten skal i stor grad komme gjennom oppkjøp av andre bedrifter. Årets første oppkjøp er allerede i boks, og flere er på trappene. Jølberg mener oppkjøp og fusjoner er naturlig konsekvens av oljekrisen og problemene den har medført for mange bedrifter.
– Vi har midler til å være en aktiv part i slike prosesser. Vi er på vinnersiden, sier han.
– Hvor mye skal dere bruke på oppkjøp?
– Vi har klar en halv milliard kroner til å investere når gode muligheter byr seg, sier Jølberg.
Bedring i oljesektoren
Oljenæringen er det viktigste segmentet for Tess, og konsernet har som så mange andre leverandører fått merke oljekrisen de siste årene. Tidligere kom drøyt halvparten av omsetningen fra oljekundene, men andelen falt da pengene ikke lenger satt like løst.
Men nå begynner situasjonen å snu igjen.
– Mot slutten av fjoråret så vi at olje og gass begynte å ta seg opp. Det skjer mer innen vedlikehold. Det selskapene tillot seg å spare da krisen slo inn, kommer nå tilbake for fullt, sier Jølberg.
– Vi har aldri jobbet mer, men har ikke tjent mindre på lenge
Drøyt 35 prosent av konsernets omsetning kommer nå fra oljenæringen. Krisen har også tvunget selskapet til å få bedre fotfeste i andre bransjer. Blant annet finnes det gode muligheter innen havbruk.
– Der hadde vi en økning på 20-30 prosent i fjor og 40 prosent året før. Det er nå et viktig segment for oss, sier Jølberg.
Mer i utlandet
Tess ble etablert i 1968 og feirer dermed sitt 50-årsjubileum i år.
– Det er en stor milepæl. Vi fyller Telenor Arena med alle våre ansatte for å markere jubileet, sier Jølberg.
Nylig åpnet konsernet kontor på Kanariøyene og har dermed virksomhet i seks land foruten Norge.
– Kanariøyene ligger godt plassert med tanke på kunder innen internasjonal shipping og oljeservice i Afrika og Brasil, sier Jølberg.
Hør Erik Jølberg i podkast fra oljemessen OTD her:
Podcast link
– Det er med stor glede jeg i årets TFO-runde kan tilby tildeling av hele 75 nye utvinningstillatelser på norsk sokkel. Antall utvinningstillatelser i årets TFO-tildeling er dermed det største noensinne i en konsesjonsrunde på norsk sokkel. Tilgang på nytt, attraktivt areal er en bærebjelke i regjeringens politikk, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp).
45 av utvinningstillatelsene er i Nordsjøen, 22 i Norskehavet og 8 i Barentshavet. Til sammen får 34 ulike oljeselskaper tilbud om andeler i én eller flere av tillatelsene, og 19 blir tilbudt operatørskap. TFO-konsesjonsrundene – tildeling av forhåndsdefinerte områder – omfatter de mest utforskede områdene på norsk sokkel.
Arbeidsplasser
– Vi opprettholder med dette et forutsigbart og høyt nivå på tildelinger av nytt leteareal til et bredt mangfold av oljeselskaper. Vår tildelingspolitikk danner grunnlaget for at oljeselskapene kan gjøre funnene vi trenger for å skape aktivitet og lønnsomme arbeidsplasser, oppnå effektiv ressursforvaltning, høy verdiskaping og finansiering av velferdsstaten, sier Søviknes.
Selskaper
Følgende selskaper får tilbud om operatørskap (antall operatørskap i parentes): A/S Norske Shell (2), Aker BP (14), ConocoPhillips (4), ENGIE (2), Faroe Petroleum (4), INEOS (1), Lundin (6), MOL (2), OMV (3), Petrolia (1), Point (2), Repsol (2), Spirit (3), Statoil (17), Suncor (2), Total (3), VNG (2), Wellesley (2) og Wintershall (3).
Følgende selskaper får tilbud som rettighetshavere (antall andeler i parentes, inkludert andeler som operatør): A/S Norske Shell (4), Aker BP (23), Capricorn (4), Concedo (5), ConocoPhillips (7), DEA (5), DNO (10), ENGIE (4), Eni (4), ExxonMobil (2), Faroe (8), Idemitsu (1), INEOS (1), INPEX (1), Lime (1), LOTOS (2), Lundin (14), Maersk (3), MOL (3), OKEA (2), OMV (5), Pandion (2), Petrolia (4), PGNiG (2), Point (10), Repsol (3), Skagen44 (1), Spirit (11), Statoil (31), Suncor (5), Total (3), VNG (8), Wellesley (7) og Wintershall (6).
Dagens nyhetsbrev
– Digitalisering og forbedringsarbeid vil lede oss mot mer effektive offshore-operasjoner. Vår helt klare ambisjon er å være i front av denne utviklingen, sa Hersvik.
Mellom produksjonstall, utbytte og videre vekst, var det spesielt et ord gikk igjen i Aker BP-sjefens presentasjon under selskapets kapitalmarkedsdag: Digitalisering.
– Den digitale revolusjonen som foregår akkurat nå vil fundamentalt endre måten vi driver næringen vår på, sa Hersvik, med henvisning til at Aker BP er et såkalt lete og produksjonsselskap (Exploration & Production).
Noen av de teknologiske fremskrittene har den årvåkne Sysla-leser allerede hørt om. Forbedringsdirektør Per Harald Kongelf brukte blant annet mye tid på det tette samarbeidet som Aker BP har med teknologiselskapet Cognite. Som Sysla skrev før jul, har de første applikasjonene som er basert på Cognite Data Platform allerede blitt tatt i bruk.
Kongelf avslørte også at bergensselskapet Framo som første leverandør har fått tilgang til data fra Framo-pumpene på Aker BPs anlegg.
– Jeg kan fortelle at dette fungerer, og resultatene så langt virker veldig gode, sa Kongelf fra scenen.
Debatten om deling av data som produseres på norsk sokkel har gått i lang tid. Cognite-sjef John Markus Lervik er en av dem som tydelig har tatt til orde for at det må en holdningsendring til, på dette feltet.
– Vår helt klare oppfordring til våre kolleger på norsk sokkel er: La oss komme i gang med delingen. De fordelene som dette vil gi overgår klart de utfordringene som finnes ved å dele, sa forbedringdirektør Per Harald Kongelf i sitt innlegg.
Få også med deg:
Odfjell Well Services har signert kontrakt med det kuwaitiske, statseide oljeselskapet KOC, et av verdens største oljeselskap.
Dette har ikke skjedd siden 2014. Nå har etterspørselen etter offshore-skip økt fire måneder på rad.
Spirit Energy Norge får boreløyve fra Oljedirektoratet i Norskehavet. Fra å ligge til kai i varmt opplag, skal boreriggen Island Innovator ta oppdraget.
Søviknes utvider leteområdene på norsk sokkel med 47 blokker i Norskehavet og 56 blokker i Barentshavet.
Oljeleverandør Ståle Kyllingstad frykter at oljebransjen skal falle tilbake til gamle synder nå som prisen ligger på 70 dollar fatet. (DN)
Shell skal benytte Sevan-designet på den flytende produksjonsenheten på Penguins-feltet. Det betyr pluss i Sevan-regnskapet. (Finansavisen)
Statoil planlegger å forlenge driften av Norne FPSO, med tilknyttede innretninger for Norne, Urd og Skuld. Samtykket for drift gjelder i dag ut 2021. Nå søker de om å forlenge dette til utgangen av 2036. (Petro)
Ragnar Nystøyl, avtroppende daglig leder i Kontali Analyse, sparket i gang NSL-arrangementet Sjømatdagene på Scandic Hell tirsdag formiddag. Nystøyl hadde, som vanlig, med seg glasskulen – vel forberedt for å spå for det kommende lakseåret.
Den viktigste konklusjonen var at analyseselskapet fra Kristiansund forventer en global tilbudsvekst for atlantisk laks på syv prosent fra 2017 til 2018.
Høy vekst
– Vi forventer 100.000 tonn, syv prosent opp, for Europas lakseproduksjon i år. Den samme relative vekst, syv prosent, venter vi for Americas også, men volumene er bare halvparten, sa Nystøyl til iLaks.no.
– Det er størrelser som vi må gå tilbake en del år for å finne maken til, la han til.
Så mange år er det imidlertid ikke. Syv prosent produksjonsvekst er den høyeste siden 2014. Da steg verdensproduksjonen med ti prosent.
– 2018 blir et annerledes år enn de foregående to, basert på inntjening.
Prissensitiv
Selv om fjoråret var preget av fallende laksepriser, var de samlet sett på nærmest samme nivå som 2016.
– Lakseprisen har aldri falt så mye i kroner gjennom året, den falt mer i prosent i 2011, men vi anslår et resultat før skatt nærmere 24 milliarder versus et estimat på 23 milliarder for 2016, sa Nystøyl.
Det høye prisnivået slo hardt inn på prissensitive deler av totalmarkedet. Laksekonsumet i sentrale markeder som EU, Russland, Kina og Japan falt alle volummessig tilbake i 2017.
– USA dro lasset – hele lasset – i fjor, påpekte Nystøyl.
Tirsdag passerte slepet Risavika utenfor Stavanger, på vei fra Tyrkia til Sogn.
Der skal den utrustes, før den går inn på sambandet Husavik og Sandvikvåg i Hordaland fra sommeren av.
Egentlig skulle fergen ankomme Havyard i slutten av 2017, etter bygging ved Cemre-verftet i Istanbul. Men det satte været en stopper for.
– Den har ligget i Spania en periode og ventet på et værvindu, sier forretningsutvikler Tor Vidar Kittang i Fjord1.
Skal være ferdig i mai
Tirsdag er han på Austevoll sammen med ledelsen i det børsnoterte fergerederiet, hvor Per Sævik er hovedeier.
Fjord1 overtok begge fergekontraktene som knytter øygruppen med over 600 øyer til omverden fra nyttår.
– Nå er vi her for å gjøre oss kjent, sier Kittang.
Les også: I år blir det batteridrift mellom Austevoll og omverden
I midten av mai i år skal den være ferdig, etter den opprinnelige planen, og knytte Austevoll sammen med Fitjar sjøveien.
Tross forsinkelsen er Kittang trygg på at de skal klare det.
Inntil da betjener MF Vågsøy strekningen.
Tre ferger til en halv milliard
Fergen er en av tre som verftet Havyard i Sogn vant kontrakt på å bygge for Fjord1 i mai 2016.
Kontraktsverdien for byggingen var på rett under en halv milliard kroner.
Skrogene bygges i utlandet, før de slepes til Leirvik for utrusting hos Havyard.
To av fergene skal inn på Brekstad-Valset, der Fjord1 tar over som operatør i 2019.
Fergen på bildet er den første av de tre som skal i drift.
Får batteridrift fra Bergen
Les også: Slik vil Havyard bygge supply-skip om til brønnbåter
Foto: Andreas Askildsen
Samtlige har batteridrift, og skal lades ved kai. I tillegg har de diesel-motorer om bord, som kan lade batteriene ved behov.
Det var Norwegian Electric Systems, som Havyard eier halvparten av, som landet kontrakten på å levere fremdriftssystem, styresystemer og tavler til skipene.
Det er første gang Bergens-firmaet leverer et hel-elektrisk fremdriftssystem.
All prosjektering, utvikling og produksjon skjer i Norwegian Electric Systems lokaler i Drotningsvik utenfor Bergen.
Fergene er dimensjonert for å være batteridrevne i minst en tur før de må lade. Skal de inn på verft for vedlikehold eller kjøre lengre strekninger, kan de gå over på dieselmotor, opplyste salgssjef Stein Ruben Larsen i selskapet da det ble kjent at de vant kontrakten.
Designet i Førde
Alle tre fergene i kontrakten er designet av Multi Maritime i Førde, som inntil nylig nærmest hadde monopol på nybygg til norske fergestrekninger.
Såvidt Sysla klarte å finne ut, var det ingen andre designselskaper som vant kontrakter med norske fergerederier mellom høsten 2013 og sommeren 2017.
