Mandag arrangerer Petroleumstilsynet (Ptil) Topplederkonferansen 2017 i Stavanger, der over 120 toppledere fra petroleumsnæringen skal møtes for å diskutere aktuelle problemstillinger om sikkerhet. Årets konferanse er fulltegnet og interessen har vært stor.
– Vi ønsker å rette deltakernes og vårt blikk mot det vi mener er det viktigste nå: Å ivareta sikkerhetsperspektivet i en tid da veldig mye handler om effektivisering, kostnadsbesparelser og langsiktig lønnsomhet, sier direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt Inger Anda til NTB.
Flater ut
Torsdag mistet en person livet og en ble skadd i en ulykke på boreriggen Maersk Interceptor på Tambarfeltet. Ptil har iverksatt gransking av hendelsen på den flyttbare innretningen.
– Denne tragiske ulykken understreker det overordnede temaet for konferansen, sier Anda.
Les også: Nordsjøhelikoptrene får ikke ta av
Mandag vil Ptil presentere sin tolkning av sikkerhetssituasjonen på norsk sokkel.
– Samtidig vil vi lansere vårt hovedtema for 2018, som vil prege Ptils arbeid og bygge opp under myndighetenes forventninger til næringen det kommende året. Vi ser at den positive utviklingen i risikoarbeidet har flatet ut på noen områder, og det liker vi ikke. Når det gjelder sikkerhet bør kurvene gå i konstant positiv retning. Næringen plikter å ivareta kontinuerlig forbedringen av sikkerheten, sier Anda.
Dette kravet til kontinuerlig forbedring er nedfelt i regelverket for olje- og gassvirksomhet i Norge.
Møteplass
Anda understreker at konferansen, som er for spesielt inviterte, skal være en arena der beslutningstakere i næringen skal møte for å lytte til hverandres synspunkter. I tillegg til innlegg fra blant andre konsernsjef i Statoil Eldar Sætre, Ptil-direktør Anne Myhrvold og ledere for ulike interesseorganisasjoner vil også representanter for fagforeninger og vernetjeneste hentes opp på scenen for å bli stilt spørsmål.
Debatten, signalene og konklusjonene fra arrangementet blir delt med hele bransjen de neste månedene.
Sysla skrev i går kveld at Frontex og opposisjonen på Stortinget ønsker at Norge skal videreføre bidraget i Middelhavet (les saken her).
Klikk på bildet for å lese saken
Regjeringen vil på sin side levere Olympic Commander tilbake til rederiet når kontrakten går ut 30. januar.
Olympic-sjef og hovedeier Stig Remøy, som eier skipet, håper de snur.
– Den tilbakemeldingen vi har fått er at mannskapet og fartøyet har gjort en kjempejobb, og at Frontex ønsker å ha Commander med videre, sier han til Sysla.
Hyller den norske innsatsen
Remøy er helt klar på at de ønsker å fortsette oppdraget i Middelhavet, også etter at kontrakten går ut 30. januar neste år.
Fakta
Dette er saken
Regjeringen vedtok i april 2015 at Norge skulle sende et skip til Middelhavet for å delta i Operasjon Triton, i første omgang for en periode på seks måneder.
Operasjon Triton ledes av Italia, og er en yttergrenseoperasjon som EU bidrar til via Frontex, EUs organ for kystvakt og ytre grensekontroll.
Det var første gang Norge sendte et fartøy for å delta i en slik operasjon, som var et svar på den økende migrasjonsstrømmen over Middelhavet.
I mai 2015 trakk Stavanger-rederiet OH Meling det lengste strået blant 48 tilbud, og vant kontrakten i Middelhavet.
Kontrakten var ikke veldig lukrativ for rederiet: Med en dagrate på 90.000 kroner for forsyningsskipet Siem Pilot, tapte rederiet om lag 50.000 kroner hver dag, etter at driftsutgifter, renter og avdrag på skipet var betjent.
Alternativet – å legge skipet i opplag – var imidlertid enda verre.
Etter å ha utstyrt båten på Hanøytangen utenfor Bergen satte Siem Pilot kursen mot Middelhavet i slutten av mai 2015.
To år etter hadde det ombygde forsyningsfartøyet plukket opp nesten 35.000 mennesker fra sjøen og skrøpelige farkoster på vei over Middelhavet.
I april i år ble det kjent at Siem Pilot avsluttet kontrakten for å begynne på et annet oppdrag, mens Fosnavåg-rederiet Olympic sitt fartøy Olympic Commander overtok.
Etter å ha blitt tatt ut av opplag og bygget om i Stavanger, satte det kursen for Middelhavet i vår.
Regjeringen foreslår å ikke videreføre finansieringen av det norske skipet, og trekke det tilbake ved utgangen av 2017. Det går Frontex og opposisjonen imot.
– Vi mener det er en meningsfull jobb båten gjør, og for oss er det ønskelig å gå videre. Så er spørsmålet om norske myndigheter er klare til å gå videre, det får vi overlate til dem, sier Remøy.
I dag legger justiskomiteen på Stortinget frem sin innstilling til statsbudsjettet, hvor de altså går mot regjeringen. Også Frontex har bedt Norge videreføre innsatsen, og hyller innsatsen til mannskapet både på Olympic Commander og Siem Pilot.
Hvorvidt bidraget blir videreført, er det Stortinget som må ta stilling til.
– Forundret
Remøy mener de må ta innover seg at det norske bidraget med Olympic Commander har flere dimensjoner enn bare å vokte EUs yttergrenser og bistå folk i nød.
– Norge har en av verdens største handelsflåter, som står for en massiv trafikk i Middelhavet. Commander er med på å sikre at disse ikke havner i uønskede situasjoner, sier Remøy.
Det siste året før Norge sendte sitt bidrag til Middelhavet sommeren 2015, reddet sivile norske skip flere enn 5000 desperate migranter.
Kristian Gerhard Jebsen Skipsrederi, Bourbon Offshore og Solstad Offshore var blant norske rederier som plukket opp båtflyktninger, og Norges Rederiforbund slo alarm.
Antallet redningsaksjoner for den sivile norske flåten har gått dramatisk ned siden Norge og andre begynte å bidra med fartøy i Frontex.
– Når du tar den dimensjonen i betraktning, er jeg forundret over at regjeringen ikke ønsker å videreføre bidraget, sier Remøy.
– Må ikke komme tilbake til 2014-tilstander
Olympic Commander får overført migranter fra et mindre fartøy. Foto: Kripos
Norges Rederiforbund påpeker at økte redningsressurser har hatt effekt.
– I 2014 reddet handelsflåten 25 prosent av alle migranter i det sentrale Middelhavet. Dette var en uholdbar situasjon. Etter at man fikk på plass økt redningsressurser har dette tallet gått nedover til om lag 8 prosent, skriver rådgiver i Beredskapsavdelingen til rederiforbundet, Line Falkenberg Ollestad, til Sysla i en e-post.
– Vi er stolte over den innsatsen våre medlemmer har gjort i Middelhavet de siste 3 årene. Både de to skipene som har deltatt i Frontex-operasjoner, og andre som har bidratt ved gjennomfart, skriver Ollestad.
Antallet migranter som drar fra Libya har sunket utover 2017. Dette er ett av regjeringens argumenter for å avslutte bidraget. Frontex understreker på sin side at ferden over Middelhavet fortsatt er hovedruten for migranter inn i EU.
Les også: Norge har brukt 132 millioner kroner i Middelhavet
– Vi er opptatt av at vi ikke skal komme tilbake til situasjonen slik den var i 2014 og mener derfor at det er viktig at dialogen mellom EU og nordafrikanske landene opprettholdes slik at mennesker ikke risikerer sitt liv til havs, skriver Ollestad.
– Bør Stortinget bevilge penger på statsbudsjettet også i 2018?
– Vi mener at ressursene må tilpasses den reelle situasjonen til havs, men at disse raskt må kunne gjeninnsettes, skriver Ollestad.
Kontrakten med Wintershall er en femårig rammeavtale, og omfatter mellom tre og fem flygninger per uke, med oppstart i januar 2018.
– Selv med nye og viktige kontrakter er det helt avgjørende med fortsatt betydelige endringer for å skape lønnsomhet, sier Heidi Wulff Heimark, area manager for Bristow Norway, i en pressemelding.
Flygningene skal skje med Sikorsky S-92.
Bristow skal fly mannskap for operatøren OMV fra Kvernberget flyplass til og fra riggen Deepsea Bergen i Norskehavet. Operasjonene startet den 25. november. Flygningene skal vare mellom 90 og 200 dager avhengig av resultatene på leteoperasjonen, opplyser selskapet. Bristow skal også ha medisinsk beredskap for OMV under letekampanjen.
– Flygningene er allerede startet og kommer til å vare et godt stykke inn i 2018, sier Wulff Heimark.
Fra å være en tradisjonell skipsagent har selskapet nå utvidet virksomheten og klargjør seg for flere oppdrag fremover.
Fakta
MarLog AS
Holder til i Dusavik på Randaberg.
Har også avdelingskontor på Karmsund Servicebase på Torvastad.
Etablert i 1997.
Driver med skipsagentvirksomhet, maritim logistikk og utstyrsleveranser til skip og rigger.
Eies av Magne Grønnestad (88,2 prosent), Geir Røyneberg (9,8 prosent) og Geir Owe Egge (2 prosent)
I nærmere 40 år har Magne Grønnestad jobbet på basen i Dusavik. 20 år har gått siden han etablerte selskapet MarLog. Forretningsideen var en slags one-stop-shop, en kombinasjon av tjenester og produkter rettet mot skip og rigger. Selskapet har nå også et avdelingskontor på Karmsund Servicebase på Torvastad.
I ferd med å avta
En stor del av virksomheten har de fleste årene vært tradisjonell skipsagentvirksomhet og maritim logistikk. Selskapet har organisert anløp av skip og rigger til kai, samt logistikk og transport av varer og utstyr til og fra fartøyene.
– Det går på å skaffe til veie alt som kunden har bruk for. Reservedeler, løfteutstyr, proviant og forbruksmateriell. Vi har også arrangert dåp av skip og rigg. Rundt 90 prosent av virksomheten vår er rettet mot olje- og maritim bransje, sier Grønnestad.
Oppdragene løses gjennom selskapets nettverk av samarbeidspartnere og arbeidskraft leies inn ved behov.
Magne Grønnevik i MarLog AS.
Skipsagentvirksomheten er nå i ferd med å avta. Noe av grunnen til det er at båter selv kan legge inn anløp i systemer fra Kystverket, direkte fra fartøyet.
– Mange av våre kunder har vært gjennom tøffe tider. De ønsker å gjøre mer selv der det er mulig. Og det er jo forståelig.
Floteller og skip
Dermed har MarLog sett etter nye bein å stå på i tillegg. Fremtiden er ifølge Grønnestad utstyrsrelatert.
– Vi har flere agenturer innen sklisikring, undervannsbøyer, løfteutstyr, kjemikalier som brukes til rengjøring om bord på fartøyene og ingeniørtjenester.
På kundelista står flere offshorerederier, verft og subseakontraktører. Selskapet server også floteller, blant dem Floatel Superior som i dag ligger i Tromsø.
Kjemper videre
2015 var «all time high» for MarLog. Året etter skulle det snu brutalt. Omsetningen falt fra 75,5 millioner kroner i 2015 til cirka 16,6 millioner i fjor.
– Når pengesekken knyttes igjen hos selskapene får det konsekvenser. Det har vært utrolig krevende, men vi har nå fått kontroll på kostnadene. Vi er godt rustet til å ta imot den oppturen som kommer nå. Å stikke hodet i sanden er aldri noe alternativ. Markedet er som det er. Da handler det om å bli mer kreative og kjempe videre. Vi jobber knallhardt hver eneste dag for å leve opp til slagordet vårt «consider it done», sier Grønnestad, som ikke ønsker å kommentere regnskapstallene utover dette.
MarLog AS – nøkkeltall
Infogram
– Jeg håper oppriktig at dere finner en måte å videreføre denne innsatsen på, som er av den største betydning i det sentrale Middelhavet.
Det skriver Klaus Rösler, direktør for operasjoner i Frontex, et brev som ble sendt til norske myndigheter i slutten av november.
Frontex er EUs organ for kystvakt og grensekontroll, som blant koordinerer innsatsen med å vokte EUs grenser rundt Middelhavet sammen med Italia.
Norge har deltatt i dette arbeidet siden sommeren 2015 (se mer i faktaboksen under), men nå vil regjeringen avslutte bidraget fra og med neste år.
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette er saken
Regjeringen vedtok i april 2015 at Norge skulle sende et skip til Middelhavet for å delta i Operasjon Triton, i første omgang for en periode på seks måneder.
Operasjon Triton ledes av Italia, og er en yttergrenseoperasjon som EU bidrar til via Frontex, EUs organ for kystvakt og ytre grensekontroll.
Det var første gang Norge sendte et fartøy for å delta i en slik operasjon, som var et svar på den økende migrasjonsstrømmen over Middelhavet.
I mai 2015 trakk Stavanger-rederiet OH Meling det lengste strået blant 48 tilbud, og vant kontrakten i Middelhavet.
Kontrakten var ikke veldig lukrativ for rederiet: Med en dagrate på 90.000 kroner for forsyningsskipet Siem Pilot, tapte rederiet om lag 50.000 kroner hver dag, etter at driftsutgifter, renter og avdrag på skipet var betjent.
Alternativet – å legge skipet i opplag – var imidlertid enda verre.
Etter å ha utstyrt båten på Hanøytangen utenfor Bergen satte Siem Pilot kursen mot Middelhavet i slutten av mai 2015.
To år etter hadde det ombygde forsyningsfartøyet plukket opp nesten 35.000 mennesker fra sjøen og skrøpelige farkoster på vei over Middelhavet.
I april i år ble det kjent at Siem Pilot avsluttet kontrakten for å begynne på et annet oppdrag, mens Fosnavåg-rederiet Olympic sitt fartøy Olympic Commander overtok.
Regjeringen foreslår å ikke videreføre finansieringen av det norske skipet, og trekke det tilbake ved utgangen av 2017.
– Fra neste år har vi valgt å prioritere andre viktige oppgaver, sa justisminister Per-Willy Amundsen til VG i slutten av oktober i år, i forbindelse med fremleggingen av regjeringens forslag til statsbudsjett.
Opposisjonen: – Behovet er fortsatt svært stort
Så langt har den norske stat brukt drøye 130 millioner kroner på bidraget i Middelhavet. De samlede utgiftene er på nesten 244 millioner, mens knappe 112 millioner er refundert av Frontex (se tabell under).
Beløpet regjeringen har tatt ut av forslaget til neste års statsbudsjett beløper seg til knappe 80 millioner kroner.
Mandag skal justiskomiteens innstilling til budsjettet behandles i plenum i Stortinget.
Av innstillingen fremgår det at Sosialistisk venstreparti vil argumentere for å videreføre bidraget, i tråd med sitt alternative budsjett.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker også å videreføre bidraget, men ber om at en større andel av utgiftene dekkes av Frontex.
– Behovet for redningsoperasjoner for båtflyktninger i Middelhavet er fortsatt svært stort. Så langt i 2017 har 2 700 mennesker druknet i Middelhavet, skriver ett av komitemedlemmene i innstillingen.
De tre partiene vil be regjeringen innlede forhandlinger med Frontex om forlengelse av det norske bidraget til middelhavsoperasjonen Triton.
Håper regjeringen ombestemmer seg
Også Frontex håper regjeringen ombestemmer seg.
I brevet fra Rösler hyller han det norske bidraget, og skriver at han håper norske myndigheter vil videreføre det:
Jeg stiller meg selv og teamet i Triton til deres disposisjon, dersom det er noe dere skulle ha behov for noe fra vår side.
Igjen, takk for innsatsen deres ved yttergrensene av Europa, som har reddet tusenvis av liv og sørget for at de som er ansvarlige for å ha profittert på andres elendighet må stå til rette for sine handlinger, skriver Rösler (klikk under for å lese hele brevet).
Fakta
Forlenge
Lukke
Brevet fra Frontex til Politidirektoratet og Frontex, som er videresendt Justis- og beredskapsdepartementet
Den komplekse situasjonen i det sentrale Middelhavet, med strømmer av mennesker som har tatt sjansen på å gjennomføre den lunefulle overfarten til sjøs, grenseoverskridende kriminalitet og trafficking, har gjort dette til en virkelig krevende oppgave å hanskes med for medlemsstatene og dem som skal overholde lovene.
Midt i disse begivenhetene har vi siden juni 2015 hatt de norske skipene Siem Pilot og Olympic Commander, som har reddet og hjulpet flere enn 35.000 mennesker (omtrent samme antall som bor i Tønsberg), rapportert over 200 personer av interesse og bidratt til vår langsiktige innsats på mange andre områder.
Vi har visst at situasjonene mannskapet har endt opp i mange ganger har vært farlige, krevende og intense.
Dette utrettelige arbeidet har gjort det mulig for Frontex å opprette og forbedre “best practices”, slik som bruken av Maritime Incident Templates og Person of Interest-lister, hvor norsk mannskap har satt standarden for andre. Disse “best practices” er nå i bruk for alle andre skip som tar del i operasjonen.
På bakgrunn av dette ønsker jeg å takke dere, på vegne av Frontex og Italia, og gi dere anerkjennelse for arbeidet og det solide engasjementet, som virkelig ikke har gått ubemerket hen.
Jeg håper oppriktig at dere finner en måte å videreføre denne innsatsen på, som er av den største betydning i det sentrale Middelhavet.
Jeg stiller meg selv og teamet i Triton til deres disposisjon, dersom det er noe dere kulle ha behov for noe fra vår side.
Igjen, takk for innsatsen deres ved yttergrensene av Europa, som har reddet tusenvis av liv og sørget for at de som er ansvarlige for å ha profittert på andres elendighet må stå til rette for sine handlinger.
Originalen her:
Klikk for å se stor versjon.
Over 200 arrestert
Pressesjef i Frontex, Izabella Cooper, skriver i en e-post til Sysla at det norske bidraget med Siem Pilot og Olympic Commander har vært av stor betydning.
Det norske skipet Siem Pilot reddet over 600 migranter i en av aksjonene sine, fra to trebåter i Middelhavet.Foto: Kripos / NTB scanpix
– Ikke bare har de to skipene bidratt til å redde flere enn 15.000 mennesker fra små, sjøudyktige båter fra Libya, ofte i dramatiske værforhold. Det norske politiet har også spilt en viktig rolle med sitt bidrag til sikkerheten i Europa, ved å bidra til arrestasjonen av cirka 200 personer som er mistenkt for forskjellige former for grenseoverskridende kriminalitet, skriver hun.
– Det spesialiserte mannskapet har også bidratt til å identifisere potensielle ofre for trafficking – barn og kvinner som etter all sannsynlighet ville endt opp med å bli utnyttet på europeiske sex-markeder, eller bli utsatt for andre former for utnyttelse. Disse er blitt henvist videre til italiensk politi.
Under oppdraget har mannskapet på begge skipene utvist stor profesjonalitet og medmennskelighet, skriver Cooper.
– Vi håper definitivt at vi fortsatt vil ha støtte fra det norske bidraget i kommende operasjoner.
30 prosent færre over Middelhavet
I sitt forslag til statsbudsjett argumenterer Justis- og beredskapsdepartementet med at flyktningestrømmen over Middelhavet har gått ned, og at det norske bidraget ikke lenger trengs i like stor grad.
– Det er riktig at migrasjonspresset har avtatt over det sentrale Middelhavet, men det er fortsatt hovedferdselsåren inn i EU, skriver Cooper.
Fakta
Det norske bidraget i Frontex
Frontex er EUs organ for ytre grensekontroll. Medlemslandene i EU/Schengen har 80 000 km sjøgrense og 8 000 km landegrense.
I 2016 bidro Norge i syv Frontex-operasjoner: JO Coordination Points 2016; JO EPN Poseidon 2016; JO EPN Triton 2016; JO Flexible Operational Activities – SE borders JO Flexible Operational Activities 2016 Land on Border Surveillance JO Focal Points 2016 Land Poseidon Rapid intervention.
I år har Norge bidratt i seks operasjoner: JO Coordination Points 2017; JO Poseidon 2017; JO Triton 2017; JO Focal Points 2017 Land JO Minerva 2017; JO Flexible Operational Activities 2017 Land on Border Surveillance.
I tillegg har Norge sendt eksperter for å bistå nasjonale myndigheter i å håndtere migrasjonsstrømmene gjennom registrering og identifisering av migranter ved flere EU-grenser.
For øyeblikket har Frontex følgende ressurser til disposisjon: 7 skip, 1 fly, 2 helikoptre, 298 offiserer inkludert 149 grensekontrollører, 36 fingeravtrykk- og registrerings-offiserer, 18 debriefing-eksperter og 21 screening-eksperter.
Gjennom deltakelse i operasjonen skal man bidra med kontroll og redning av det store antallet migranter som ankommer Schengen-territoriet fra eller via Nord-Afrika, Midtøsten eller Tyrkia. Siden 2005 har Norge deltatt med personell både i Frontex’ hovedkvarter i Warszawa og i operasjoner.
Kilde: Frontex
De ti første månedene av 2017 er det om lag 112.000 mennesker som har kommet inn i EU ved hjelp av denne ruten. Det er 30 prosent færre enn samme periode i fjor, ifølge pressesjefen.
De fleste kommer fra Nigeria, etterfulgt av Guinea, Elfenbenskysten og Bangladesh.
– På tross av nedgangen, er antallet migranter fortsatt høyt, og Italia trenger hjelp til å kontrollere grensene, skriver Cooper, som understreker at bidrag til Frontex i hovedsak finner sted på frivillig basis.
– Hva blir konsekvensen dersom det norske bidraget avsluttes?
– Frontex er avhengig av bidrag fra EU- og Schengen-medlemmer. Olympic Commanders palnlagte tilstedeværelse i Triton nærmer seg slutten, og vi håper virkelig at det norske bidraget vil fortsette også i 2018.
– Har dere andre fartøy til å fylle denne rollen?
– Våre operasjoner er nøye planlagt med landene som bidrar flere måneder i forveien. Frontex er kommet langt i planleggingen av operasjonene våre ved forskjellige eksterne grenser i 2018, og nå samler vi inn tilbud fra medlemslandene hva gjelder menneskelige og tekniske ressurser. Planleggingen for 2018 er i gang, skriver Cooper.
– Kjent med at de trenger fartøy
Justis- og beredskapsdepartementet ønsker ikke å kommentere de videre planene for det norske bidraget til Frontex før stortingets behandling av statsbudsjettet, men har mottatt brevet deres.
– Det er hyggelig å registrere at det norske bidraget har vært verdsatt, skriver kommunikasjonsrådgiver Linda Hafstad i departementet i en e-post til Sysla.
– Kan det være aktuelt å forlenge det norske bidraget i Middelhavet?
– Her må vi avvente Stortingets behandling. Ellers vil bidrag til Frontex bli vurdert i lys av våre forpliktelser og aktuelle situasjon ved EUs yttergrenser.
– Vi er kjent med at Frontex for 2018 ser behov for flere store fartøy til operasjoner i Middelhavet. Eventuelle norske ressurser til Frontex koordinerte aktiviteter i 2018 vil være gjenstand for forhandlinger med Frontex i løpet av 2017, skriver Hafstad.
Jobben med å sammenstille plattformdekket med understellet er i full gang.
– Vi regner med at arbeidet ferdigstilles i løpet av mandag eller tirsdag. Deretter skal Kværner jobbe med å klargjøre Aasta Hansteen-plattformen til oppkopling i Norskehavet i 2018, sier pressetalsmann i Statoil, Eskil Eriksen.
Aasta Hansteen-plattformen måler 320 meter fra topp til bunn, og er dermed verdens største plattform av sitt slag (SPAR-plattform) i verden. Det meste av understellet befinner seg under vann. Totalt har nå Aasta Hansteen samme høyde som Eiffeltårnet.
Fakta
Forlenge
Lukke
Aasta Hansteen-feltet skal driftes av Statoil fra Harstad, men gassen skal føres i rør 482 kilometer til Nyhamna i Møre og Romsdal. Feltet skal etter planen settes i drift i siste kvartal 2018.
De utvinnbare ressursane er beregnet til 47 milliarder standard kubikkmeter med gass.
Aasta Hansteen-feltet ligger i et værutsatt område 300 km nordvest for Sandnessjøen i Nordland.
Understellet til plattformen har ligget på Stord siden i sommer. Dårlig vær har gjort at plattformdekket har blitt liggende lengre enn planlagt hos Westcon i Ølen, men transporten startet klokken 11 lørdag formiddag. Natt til søndag var toppsiden fremme på Stord.
Komplekst prosjekt
Aasta Hansteen kan ifølge Statoil regnes som en av de største og mest komplekse industriprosjektene noensinne. Blant annet skal det bygges hele 480 kilometer med rørledninger, omtrent like langt som avstanden mellom Oslo og Bergen.
Les også: Slik skal Aasta Hansteen-plattforma koplast saman
Wilson har solgt bulkskipet MV Wilson Tyne for 830.000 amerikanske dollar. Skipet fra 1980 på 7106 dødvekttonn vil gi bergensrederiet noe regnskapsmessig gevinst da skipet selges til noe over bokført verdi.
Med en alder på 37 år fant ikke Wilson det regningsvarende å ta skipet gjennom dokking som er nært forestående.
Transaksjonen vil ikke ha noen likviditetseffekt da nettoprovenyet fra transaksjonen vil gå til å innfri påhvilende gjeld på skipet.
>Etter gjennomføring av transaksjonen vil Wilson operere en flåte på 118 skip hvorav 80 er eiermessig kontrollert av selskapet.
Rederiet gikk i tredje kvartal fra minus til pluss sammenlignet med samme periode i fjor. Driftsresultatet doblet seg også for Wilson.
Anders Bjartnes
er ansvarlig redaktør i Energi og Klima og redaktør for Norsk Klimastiftelses publikasjoner. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som har gått. Spalten heter “Fem på fredag” og du kan abonnere på den her.
Frankrikes president Emmanuel Macron samler politiske ledere, næringslivstopper og kjendiser til klimatoppmøte i Paris til uken, men USA skal representeres av en lavt rangert diplomat fra landets ambassade i den franske hovedstaden. Omkring 50 statsledere vil delta, blant andre den britiske statsministeren Theresa May og Spanias Mariano Rajoy.
Fra Norge deltar både statsminister Erna Solberg og klimaminister Vidar Helgesen.
Kinas visestatsminister Ma Kai er blant deltakerne, etter invitasjon fra den franske presidenten, FNs generalsekretær António Guterres og Verdensbankens president Jim Yong Kim.
Blant næringslivstoppene og kjendisene som har varslet sin ankomst er skuespilleren Leonardo DiCaprio, Bill Gates, Arnold Schwarzenegger og Michael Bloomberg.
Det er for å holde trøkk i klimastrevet til tross for amerikanernes utgang av Paris-avtalen at Macron kaller sammen til møtet. Euractiv skriver fra Paris at møtet representerer en dreining i det globale klimaarbeidet. Det er ved å mobilisere alle «stakeholdere», byer, sivilsamfunn, næringsliv, finans, at arbeidet kan drives fremover.
De rike landene har lovet å sikre 100 milliarder euro årlig til finansiering av klimatiltak i fattige land, men er ikke i nærheten av å oppfylle dette løftet. USAs utgang av Paris-avtalen betyr også at det er blitt vanskeligere å reise statlige penger. Paris-møtet har derfor som mål å mobilisere mer privat kapital.
EU-kommisjonen arbeider med et prosjekt som vil tvinge finanssektoren til å rapportere systematisk om klimaeffektene av deres investeringer, og et veikart i denne retningen vil bli lagt frem på Paris-toppmøtet.
En rekke initiativ er ventet lansert, blant annet er The International Solar Alliance nå formelt etablert som en internasjonal organisasjon. Dette er et fransk-indisk initiativ og samler nå 121 land som er rike på solressurser. Målet er å få bygget ut 1000 GW solenergi innen 2030 og mer enn 1000 milliarder dollar i finansiering av solprosjekter i utviklingsland.
Det franske utenriksdepartementet har sendt ut en liste med saker som skal løftes frem i paneler under toppmøtet. Spørsmål knyttet til finansiering står på dagsorden i to av panelene, mens mobilisering av lokal og regional klimahandling er et annet tema som skal drøftes.
Offshore vind:
Det har i mange år vært snakk om å få til et offshore vind-prosjekt ved Cape Cod i Massachusetts. Men nå er planene skrinlagt for godt. Vindmøllene var planlagt plassert innen synsvidde fra feriehusene til noen av USAs mektigste og rikeste familier, og det ble for meget blant annet for Kennedy-klanen og fossilindustri-milliardæren Bill Koch. Men om dette prosjektet legges vekk, er det mange historier i nyhetene om nye offshore vind-prosjekter rundt i verden. Danske Ørsted (tidligere Dong Energy) er kommet et steg videre med et stort 2 GW-prosjekt i Taiwan. Også Australia kan få sitt første offshore vindanlegg. Dansker er med også her. Fondet Copenhagen Infrastructure Partnership er med på å sy sammen finansieringspakken som er nødvendig for å bygge anlegget.
Fossilforbud:
En god del land har etter hvert fattet vedtak om at diesel- og bensinbiler skal forbys fra en viss dato et stykke inn i fremtiden. Nå kan California få et slikt vedtak – riktignok så langt frem som 2040. Billigere batterier fremmer utviklingen i retning elbilens overtak. Nå har Bloomberg New Energy Finance lagt frem en ny rapport som viser at prisfallet på batterier har vært svært kraftig det siste året. Kostnadene har falt 24 prosent og er nå på $209/kWh. I 2010 var tilsvarende pris $1000/kWh. Ytterligere prisfall er ventet og ifølge Bloomberg New Energy Finance er $100 et slags «tipping point» der elbilen blir billigere enn fossile alternativer. Dette er ventet i 2025. Kanskje en fossilbil-sluttdato i 2040 om noen år vil fremstå som svært konservativt? Californias guvernør Jerry Brown er en sterk talsmann for kraftfull klimapolitikk. De som ikke fikk med seg intervjuet han ga med Ole Torp nylig, bør ta seg tid til å se.
Avkarbonisering:
Eurelectric, som er den europeiske sammenslutningen av selskaper i kraftsektoren, erklærer nå at sektoren vil gjøre hva den kan for å oppnå en karbonnøytral elektrisitetsproduksjon i Europa «well before» 2050. Den langsiktige visjonen innebærer satsing på investeringer i både nett og produksjon. Målet er at elektrisitet skal overta for fossilenergi både i transport, oppvarming og industri. Europa har et langt stykke å gå – det er mye kull og gass som må ut av drift for å realisere en utslippsfri kraftsektor. Den britiske tenketanken Sandbag presenterte denne uken sin rapport om ETS (det europeiske kvotemarkedet) i 2017, og de som vil studere utviklingen i Europas kvoteregulerte klimautslipp kan finstudere den. Det mest iøynefallende et kort blikk viser, er at tyske brunkulldrevne kraftverk fyller mange av plassene på topp-ti listen over verstingene.
Gassens rolle i UK:
Storbritannia er en viktig importør av norsk gass og fortellingen om den norske gassens betydning for britenes reduserte klimautslipp gjentas jevnt og trutt. Det er ingen tvil om at britenes karbonprisgulv har fremmet gassens rolle på bekostning av kullet, men hva er bildet på lengre sikt? I en ny rapport viser UK Energy Research Centre at gass må spille en ganske begrenset rolle i Storbritannia på lengre sikt – dersom klimamålene skal kunne nås. Særlig hvis det ikke blir noe fart i utviklingen av karbonfangst – og lagring, vil gassbehovet falle dramatisk frem mot midten av århundret. Hos Carbon Brief skriver en av forskerne bak rapporten, Steve Pye, om gassens begrensede rolle som «bro» mot lavutslippssamfunnet.
Etter to måneders stans kan produksjonen på Goliat-feltet åpne igjen, melder Ptil på sine nettsider.
“På bakgrunn av informasjon vi har mottatt fra Eni og Statoil, sammen med vår egen verifikasjon og samlede vurderinger, anser vi at pålegget nå er etterkommet. Det betyr at vi ikke har innvendinger mot at Eni gjenopptar produksjonen på Goliat”, skriver Ptil.
Saken oppdateres…