Svake klima- og miljøkrav i anbudskonkurransen for ny kystrute Bergen-Kirkenes har utløst debatt, blant annet i BT. Statsråd Ketil Solvik Olsen forsvarer i et innlegg i Bergens Tidene 22. november fraværet av offensive krav om utslippskutt med at regjeringen har vært i «tett kontakt» med fagmiljøer og næringsliv under utformingen av konkurransegrunnlaget for kystruten. Det kan nok hende. Men statsråden har ikke lyttet til innspillene han har fått. Gasnor og LMG Marin er blant aktørene som både i møter med Samferdselsdepartementet, og ledende politikere fra regjeringspartiene, har vist hvordan velprøvd klimateknologi kan levere langt større utslippskutt enn det regjeringen legger opp til.
Kunne redusert utslipp dobbelt så mye
Regjeringen nøyer seg i anbudet for ny kystrute med å kreve magre 25 % kutt i CO2-utslippene, og stiller ingen krav om reduserte utslipp av NOx, svovel og partikler. Ved å kombinere LNG med batterier og eventuelt noe biogass, kan en ny kystrute redusere utslippene av CO2 dobbelt så mye som regjeringen legger opp til – allerede fra første seilas.
Les også: Kystruten – når ambisjoner ikke matcher realiteter
Kystrute-konseptet «Atlant» som Gasnor og LMG Marin har samarbeidet om, er designet for å ta i bruk LNG og batterier for å fjerne alle utslipp av NOX, svovel og partikler, og samtidig halvere klimagassutslippene fra 2020. Kombinasjonen av LNG og batterier er velprøvd og en kostnadseffektiv måte å sikre raske og store kutt i utslipp. Ytterligere potensiale ligger i hydrogen – der vårt konsept innebar å allerede fra dag en sette av plass til brenselceller som kan produsere energi fra hydrogen når hydrogen trolig blir mer tilgjengelig ut over 2020-tallet.
Ketil-Solvik Olsen viser i sitt svar til NCE Maritim Cleantech, Zero og Selfa Artic til at «ingenting» står i vegen for at de som deltar i konkurransen kan komme med konsepter som er mer miljøvennlige enn kravene i anbudspapiret. Det er vel og bra, men Solvik-Olsen vet nok godt at statens standard anbudsreglement gjør det vanskelig å vektlegge klima- og miljøhensyn ut over de minstekravene de stiller i anbudspapiret. Det betyr at så fremt en aktør kan dokumentere 25 % lavere CO2-utslipp, og vilje til å ta i bruk landstrøm der det er mulig, vil pris og oppfyllelse av andre ikke-miljørelaterte kriterier være de eneste som teller. Selv anbud med teknologi som gir 100 % CO2-kutt fra første dag vil ikke kunne stå seg i konkurransen mot et marginalt billigere konsept som akkurat oppfyller regjeringens minstemål.
Færre krav enn næringen ønsker
Et alternativ kunne vært å benytte en utviklingskontrakt. Samferdselsministerens eget Statens Vegvesen har i disse dager ute en konkurranse om å bygge nye nullutslippsferger. Her er opplegget å ha en totrinns konkurranse, der aktørene først er gjennom en dialogfase med vegvesenet/samferdselsdepartementet der ulike konsepter konkretiseres til løsninger. Disse ulike løsningene går deretter videre til en kommersiell tilbudsfase.
Kystrute-debatten: – Fortsatt tid til å få inn strengere miljøkrav
At regjeringen velger å gå ut med en anbudskonkurranse som legger listen for klimateknologi lavere enn det den maritime industrien selv ønsker, er et signal om at regjeringen ønsker stillstand, ikke grønn omstilling. Det er særlig uheldig i dette tilfellet. Kystruten er en nasjonal stolthet og et utstillingsvindu for den livskraftige shippingklyngen vår. Samferdselsdepartementet har tidligere, og nå, brukt fergekontraktene til å få fram LNG drevne skip og helelektriske løsninger, i tillegg til hydrogen initiativet som nå er tatt. Tilsvarende kunne Kystruten vært brukt til å få fram framtidsløsninger for større skip i sårbare farvann.
Taper omdømme
At framtidens kystrute-skip skal slippe ut store mengder NOx, svovel og partikler som skader folkehelsen og gjør isbreer svarte av sot er, for å si det mildt, ikke spesielt god Norges-reklame. Norge taper ikke bare omdømme på la forurensende skip seile vår mest berømte kystrute. Vi misbruker også muligheten til å understøtte teknologiutvikling. Kystruten Bergen-Kirkenes er en ideell katalysator for miljøteknologi. Settes det tøffere klima- og miljøkrav, og tydelige utviklingskrav som forutsetter at leverandøren hele tiden søker etter nye og bedre klimaløsninger, kan kystruten bidra til å åpne dører for nye, klimavennlig energiformer.
Les også: Hurtigruten vil by på alle tre pakkene i kystruten
Ketil Solvik-Olsen er en handlekraftig og visjonær statsråd. I denne saken har forsiktigheten dessverre tatt innersvingen på endringsviljen. Vi håper Solvik-Olsen igjen går i dialog med næringen. Framtidens kystrute bør bidra til at den norske maritime klyngen strekker seg lenger – ikke til å stenge dørene for de som jobber for å sikre skipsfarten framtidens lavutslippsløsninger.
– For oss er dette ekstremt bra. Avtalen gir oss en forutsigbarhet vi ikke har hatt de siste årene, sier Svein Westlund Kristiansen, administrerende direktør i Smed T. Kristiansen.
Inntil 2013 hadde bedriften betydelige leveranser til Kværner og Aker, men de tok slutt da Kværner inngikk en rammeavtale med en annen aktør. Men nylig ble det inngått en treårig rammeavtale med leverandørgiganten.
– Avtalen innebærer at vi kan by på alt av rørstøtter i Kværner-systemet. Det har vi ikke hatt anledning til de siste årene, sier Kristiansen.
Millioner
Den nye rammeavtalen er inngått i samarbeid med Sandnes-bedriften Scandinavian Fittings & Flanges (SFF). Kort fortalt skal SFF stå for salg og distribusjon, mens det tekniske arbeidet skal utføres i Smed T. Kristiansens verksted i Dusavik i Stavanger.
– For oss er dette et nytt bein å stå på, et segment vi ikke tidligere har vært i. Det er viktig. Det er ikke like mange jobber som tidligere, og derfor trenger vi inntekter fra flere kilder, sier administrerende direktør Boye Christiansen i SFF.
SFF får kontrakt verdt 70-80 millioner med Rosenberg
Han vil ikke anslå hvor mye avtalen kan bli verdt.
– Det er litt vanskelig å si og kommer an på hvor mye arbeid vi får, sier Christiansen, som overtok den daglige driften av selskapet fra far Tore Christiansen i fjor.
Etter det Sysla erfarer, kan rørtjenester knyttet til byggingen av et plattformdekk ha en verdi på et tosifret millionbeløp.
Oljekrise
Avtalen kommer godt med for begge de to bedriftene, som så mange andre har blitt hardt rammet av oljekrisen.
I 2012 hadde Smed T. Kristiansen en omsetning på om lag 40 millioner kroner. Siden den gang er inntektene halvert.
– Det har imidlertid også gitt oss tid og anledning til å få fotfeste i andre nisjer. Det kan forhåpentligvis være en styrke også hvis det når blir mer å gjøre innen oljeservice, sier Svein W. Kristiansen.
Nostalgi
Han gir mye av æren for den nye avtalen til SFF.
– Jeg hadde egentlig ikke så stor tro på at dette skulle gå. SFF hadde imidlertid klokkertro, og gikk rett, sier han.
En halv milliard forsvant for Tore Christiansen
For familiebedriften innebærer Kværner-avtalen også en nostalgisk faktor.
– Denne typen rørtjenester var de første min far begynte å levere da bedriften begynte å satse på oljeindustrien, forteller Kristiansen.
Dagens nyhetsbrev
Fredag presenterte Sparebanken Vest den såkalt Vestlandsindeksen, en temperaturmåler for næringslivet på Vestlandet som kommer ut kvartalsvis.
Det baserer seg på en spørreundersøkelse blant 700 bedriftsledere og viser denne gangen en drastisk endring.
Les også: Milliardplaner gir håp for norske oljeleverandører
Bedrifter knyttet til olje- og gassnæringen har bidratt til å trekke ned den samlede forventningsideksen helt siden oljeprisfallet i 2014. Men nå har dette snudd.
De største optimistene
Nå er nemlig oljebedriftene de største optimistene på Vestlandet.
– Det stemmer helt med vår opplevelse, sier sjef for offshorebedriften Fabtech, Gert Strindberg til Bergens tidende.
Fabtech etablerte seg på oljebasen CCB i oktober i fjor med 14 ansatte.
– I dag er vi 28 ansatte, og stadig større optimister, sier Strindberg.
Få også med deg:
Certex avdeling i Bergen hanket inn rekordkontrakt like etter fusjonering. – Største kranblokk levert av norsk selskap noensinne, sier avdelingssjefen.
Utbyggingsplaner til over 100 milliarder kroner i desemeber gir håp for norske oljeleverandører. Aibel, Kværner og Statoil er blant dem som har sikret seg en del av kaken.
Teekay Offshore i Stavanger bestiller to nye bøyelastere til bruk i Nordsjøen. I sommer kontraherte rederiet to tilsvarende bøyelastere på 154.000 dødvekttonn som skal betjene Statoils felt, skriver Finansavisen.
Mærsk Oil og partnerne går videre med Danmarks største investering i Nordsjøen noensinne, når gassfeltet Tyra skal gjenoppbygges for 28 milliarder kroner, skriver E24.
Statoil planlegger å bruke Songa Enabler til å bore ni pilothull som en del av Snorre Expansion-prosjektet, skriver Petro.
1. august ble bergensbaserte W. Giertsen Services AS kjøpt opp av Certex Norge as. Nå er selskapene fusjonert, og har nylig vunnet en større kontrakt på leveranse av en offhore kranblokk med tilhørende kranskiver.
Etter fusjonen har selskapets avdeling i Bergen utvidet, og det er disse som har hanket inn storkontrakten.
– Kranblokken blir på 800 tonn og er den største blokken noensinne levert av et norsk selskap, sier sjef for bergensavdelingen Roger Øvstetun til Sysla.
Avdelingen heter Certex Norway Project Department og fokuserer på produksjon av skiver, blokker, bjelker og struktur til offshore. Engineering, salg og prosjektstyring blir utført ved hovedkontoret deres på Laksevåg.
Sjef for Certexs avdeling i Bergen, Roger Øvstetun. FOTO: Privat.
– Like store som resten av markedet kombinert
Selskapet skal levere syv kranskiver og rundt 3000 meter ståltau.
– For oss er dette et referanseprosjekt, og kommer til å sette oss på kartet i denne industrien, sier Øvstetun.
Han tror at selskapet nå har like store salgsmuligheter innad i egen gruppe som i resten av næringen kombinert.
– Om jeg skal sette det litt på spissen, legger Øvstetun til.
Certex Norge ble etablert for litt over 30 år siden under navnet Bridon Norge AS, og i dag har de 31 søsterselskap i 13 land.
Ser for seg 50 prosent økning i 2018
Øvstetun forteller at pilene peker riktig vei etter fusjonen.
– Vi ser for oss en økning på 50 prosent i 2018. Det er ganske spenstig med tanke på markedet vi opererer i.
Kranblokkleveransen skal stå klar i andre kvartal, like før sommeren, 2018.
– Det stemmer helt med vår opplevelse, sier medeier og daglig leder for offshorebedriften Fabtech, Gert Strindberg, til Bergens Tidende.
Fabtech etablerte seg på oljebasen CCB i oktober i fjor med 14 ansatte.
– I dag er vi 28 ansatte, og stadig større optimister, sier Strindberg.
Det er den såkalte Vestlandsindeksen, som Sparebanken Vest presenterer i dag, som kan vise dette stemningsskiftet blant offshorebedriftene.
Indeksen er en temperaturmåler for næringslivet på Vestlandet, som baserer seg på en spørreundersøkelse blant 700 bedriftsledere, som er tatt opp 7.–17. november i de fire vestlandsfylkene.
– Ja, det er første gang siden oljeprisfallet for tre og et halvt år siden at forventningene til lønnsomhet og sysselsetting er høyere i olje- og gassbedriftene enn i andre næringer, sier konserndirektør i Sparebanken Vest, Ragnhild Janbu Fresvik.
Det er første gang konserndirektør i Sparebanken Vest, Ragnhild Janbu Fresvik, ser at det er oljebedriftene som drar opp forventningene på Vestlandet. Foto: Ørjan Deisz
Resultat av kostnadskutt
Hun forklarer dette dels med en brukbar oljepris og høy dollarkurs. Men minst like mye med bedriftenes betydelige kostnadskutt over flere år.
– Det er særlig i Rogaland at forventningene i offshorebedriftene er høyere enn andre næringer. Men også i Hordaland ser vi denne positive trenden, sier Fresvik.
Tok plutselig av
Fabtech AS produserer og reparerer alle typer stålkonstruksjoner og rørsystemer for olje og gassnæringen.
De overtok restene av Aker Solutions virksomhet, og etablerte seg på oljebasen for et drøyt år siden, da det så aller svartest ut.
Oppdragene er blitt større for sveiser Rudi Charlsen og hans kolleger i Fabtech. Foto: Siri Øverland Eriksen
Strindberg mener det er grunn til mer optimisme nå.
– Størrelsen på oppdragene vi får har økt. Vi merker at kapasiteten til våre konkurrenter er redusert. Og i det store bildet er oljeprisen dobbelt så høy som den var på det laveste. Break-even prisen på nye utbyggingsprosjekter er halvert. Da går regnestykkene plutselig opp, og vi som er igjen i bransjen kan vente oss mer å gjøre, sier offshore-sjefen.
Les hele saken hos Bergens Tidende.
Dagens nyhetsbrev
Under Sysla Live på Ocean 2017-konferansen denne uken avslørte Roxel-sjef Dag Øyvind Meling sine nye planer for aldrende oljerigger.
Ikke bare vil han bruke dem til fiskeoppdrett, han vil også tilby de 100-140 sengeplassene ved riggene til studenter og akademikere.
Tanken er at oppdrettsdelen av riggen i stor grad skal automatiseres. Behovet for menneskelig arbeidskraft på installasjonen vil ikke være i nærheten av å fylle opp kapasiteten på riggen.
– Vi har lenge diskutert hvordan vi skal gi dagens unge konkret, hands-on erfaring innenfor fremtidens havnæringer. Bare tenk deg hvilke muligheter dette gir, sa Meling under konferansen.
Konsernets planer ble sendt inn i en søknad av Roxel Aqua, et av Roxels 11 datterselskap. Med seg på laget har de fôrgiganten Nutreco og 13 andre samarbeidspartnere.
– Dette er en tilgjengelig, permanent installasjon hvor vi ser for oss å tilby praktisk erfaring og forskningsmuligheter for studenter, forskere og ingeniører, sier Roxel-sjefen.
Få også med deg:
Utbyggingsplaner til over 100 milliarder kroner i desemeber gir håp for norske oljeleverandører. Aibel, Kværner og Statoil er blant dem som har sikret seg en del av kaken.
Teekay Offshore i Stavanger bestiller to nye bøyelastere til bruk i Nordsjøen. I sommer kontraherte rederiet to tilsvarende bøyelastere på 154.000 dødvekttonn som skal betjene Statoils felt, skriver Finansavisen.
Mærsk Oil og partnerne går videre med Danmarks største investering i Nordsjøen noensinne, når gassfeltet Tyra skal gjenoppbygges for 28 milliarder kroner, skriver E24.
Høyesterett har fastslått at fangst av snøkrabbe på norsk sokkel er straffbart etter norsk lov.
Se den gamle englandsbåten M/S «Jupiter» forlise.
Golar LNG taper fortsatt mange titalls millioner dollar i det svake markedet for LNG-tankere. I løpet av årets ni første måneder har underskuddet til Golar LNG kommet opp i hele 183,5 millioner dollar, skriver Finansavisen.
Kontraksrush for Solstad Farstad: Fire fartøy har blitt tildelt kontrakter i Australia. Den lengste er på tolv måneder.
– Hun var lang og slank, og oppførte seg veldig godt i sjøen.
Kaptein Leif Sture minnes M/S «Jupiter».
Den tropiske orkanen Damrey, som herjet utenfor Vietnam i begynnelsen av november, skal ha satt et trist punktum for den tidligere englandsbåten. Nå ligger hun med buken opp utenfor den vietnamesiske havnebyen Quy Nhon, skriver Bergens Tidende.
Leif Sture har fulgt M/S «Jupiter» siden hun var hos rederiet Color Line, og fulgte med over til Fjord Line. Det var han som førte henne under den siste englandsfarten i 2005. Foto: Bergens Tidende
Siste reis med «Jupiter»
Etter at Sture tok «Jupiter» med på den siste reisen Bergen-Stavanger-Newcastle, var han også med til Fredericia i Danmark, og feiret julen ombord i påvente opplag. Det var i 2005.
Deretter førte kapteinen det elegante, ni dekk høye passasjerskipet nordover, til Hammerfest.
– Da skulle hun bli et hotellskip på Melkøya. Det var siste gang jeg var om bord i Jupiter, forteller Sture.
«Jupiter»s siste, norske kaptein har bare godord å si om henne. En drøm å føre over Nordsjøen. En god arbeidsplass, med gode kollegaer og hyggelige passasjerer.
Den gangen Bergen hadde englandsrute, i 2001.
Videoen av det som angivelig skal være forliset til «Jupiter», gjør ham trist.
– Det ser ut som om det er «Jupiter», sier han, og beskriver det vi ser på videoen:
– Hva som har skjedd, kjenner jeg ikke til, men det virker som om skipet har fått vanninntrengning, og en slagside – og deretter blitt ustabilt og gått rundt.
– «Jupiter» var en veldig stabil båt. Jeg har ført henne over Nordsjøen i mange stormer, og aldri vært bekymret for stabiliteten. Men hvis skipet ikke blir tatt skikkelig vare på, kan sjøvannet på et eller annet vis ha kommet inn i skipet, og dermed fått henne til å gå rundt slik det skjedde her, kommenterer Sture, som i dag jobber på land i Kristian Gerhard Jebsen Skipsrederi.
En annen video, også funnet på YouTube, viser det som angivelig skal være «Jupiter» opp-ned etter Damrey.
Den verste orkanen siden 2001
Stormen Damrey var den kraftigste tyfonen som har herjet Vietnam på 16 år, skriver AccuWeather. Kategori to-stormen etterlot seg minst 106 døde og nesten 200 skadde over hele sentral og sør-Vietnam, ifølge Reuters.
Rapportene om hva som egentlig skjedde med skipet på det aller siste, er til dels uklare.
Ifølge det svenske, anerkjente nettstedet faktaomfartyg.se, skal «Jupiter» ha ligget i opplag utenfor Vietnam helt siden 2010.
Maritime Bullitin opplyser imidlertid at «Jupiter»-forliset førte til ett dødsfall og seks savnede blant skipets mannskap.
Til sjuende og sist var det Norges enerett på naturressursene på norsk sokkel som sto på spill da landets øverste domstol gikk inn i saken i begynnelsen av november.
Saken har sin bakgrunn i tjuvfiske sommeren 2016. Et litauisk fartøy fanget over 80 tonn snøkrabbe til en anslått verdi på over 2,5 millioner kroner på norsk kontinentalsokkel i Smutthullet i Barentshavet.
Norge forbyr utenlandske fartøyer å fange snøkrabbe på hele den norske sokkelen, inkludert i Smutthullet. Det litauiske rederiet Arctic Fishing, som eier fiskebåten, ble derfor ilagt et inndragingsforelegg på 2,5 millioner kroner. Kapteinen fikk i tillegg en bot på 15.000 kroner, men begge nektet å vedta foreleggene.
Litauisk fiskelisens
Kapteinen hadde med seg en fiskelisens fra Litauens landbruksdepartement. Spørsmålet var derfor om Norge er forpliktet til å godta slik fangst på grunnlag av en utenlandsk tillatelse. Konklusjonen fra Høyesterett er at det er Norge ikke. Dermed kan både rederen og skipperen straffes etter reglene i havressursloven.
Da saken kom opp i Øst-Finnmark tingrett, ble imidlertid skipperen og rederiet frikjent. Tingretten konkluderte med at fangsten var lovlig fordi lisensen var gyldig i henhold til reglene i NEAFC-konvensjonen. Det er en konvensjon som regulerer fisket i Smutthullet og andre områder nordøst i Atlanteren.
Bunndyr
Hålogaland lagmannsrett kom imidlertid til motsatt konklusjon. Der ble det fastslått at NEAFC-konvensjonen i dag ikke regulerer fangst av snøkrabbe. Lagmannsretten konkluderte videre med at det norske fangstforbudet er i samsvar med havretten.
Høyesterett bygger sin avgjørelse på at snøkrabben er et bunndyr – en såkalt sedentær art. Etter havrettskonvensjonens kontinentalsokkelregler har kyststatene suverene og eksklusive rettigheter til slike arter. Unntak fra forbudet krever derfor Norges uttrykkelige samtykke, noe Norge ikke har gitt.
Høyesterett fastslår dermed at tingrettens dom bygger på uriktig lovanvendelse, og at det derfor var riktig av lagmannsretten å oppheve tingrettsdommen.
Denne uken skrev Sysla at det i desember er ventet utbyggingsplaner (PUD-er) verdt over 100 milliarder kroner i desember. Det er mer enn fire ganger så mye som den samlede verdien på planene som ble levert i hele 2016.
Rushet av utbygginger innebærer betydelige muligheter for norske leverandører, som har vært hardt prøvet som følge av oljekrisen de siste årene.
– Det er gledelig for norsk leverandørindustri at det er mange utbyggingsplaner på gang. Det kan gi etterlengtet påfyll i ordrereserven, sier konsernsjef Mads Andersen i Aibel.
– Vi er i dialog med kunder rundt flere av disse nye prosjektene og ser for oss mange spennende muligheter, fortsetter Andersen.
Mads Andersen, konsernsjef i Aibel. Foto: Jon Ingemundsen.
Stort oppdrag
Aibel har allerede sikret seg en del av kaken fra prosjektene som er på gang. Like før jul i fjor fikk selskapet oppdraget med å gjennomføre forstudien (FEED) for Statoils Snorre-prosjekt, som skal forlenge levetiden for feltet som ble satt i produksjon i 1992.
Kontrakten innebærer også opsjoner på gjennomføringen av selve prosjektet.
– Dersom prosjektet sanksjoneres og Statoil utøver opsjonen vil det sikre en betydelig oppdragsmengde for Aibel og gi etterlengtet arbeid til stavangerkontoret og verftet i Haugesund. Etter en krevende periode kan det bidra til å øke forutsigbarheten for våre ansatte, forklarer Andersen.
De siste tre årene har om lag 1300 medarbeidere mistet jobben i Aibel.
Mange norske
Runer Rugtvedt er sjef for bransjeforeningen Norsk Industri Olje & Gass, der flertallet av norske leverandører er representert.
– Det er hyggelig at det blir levert inn mange utbyggingsplaner. Også neste år er det ventet en rekke små og mellomstore prosjekter, så det er spennende, sier Rugtved.
Han peker på at mange av de kommende prosjektene helt eller delvis bygges ut med havbunnsinstallasjoner. Der har norske leverandører spisskompetanse.
– På disse prosjektene venter vi stor norsk andel, sier Rugtvedt.
Milliardkontrakt til Singapore
Han mener de mange kommende utbyggingsplanene er et symptom på at det nå glir litt bedre for deler av offshorebransjen.
– Det har flatet ut, og nå bikker det litt oppover igjen. Samtidig er det viktig å understreke at det er segmenter som har det veldig tøft.
Nå starter bikkjeslagsmålet om Castberg-milliardene
I midten av november fikk Singapore-verftet Sembcorp Marine tildelt oppdraget med å bygge skroget til Johan Castberg-skipet med integrert boligkvarter. Avtalen har en verdi på fire milliarder kroner.
– Ingen norske bydde på denne jobben. Det finnes ikke kapasitet og størrelse ved norske verft til å bygge skroget, så det var kjent at den kontrakten ville gå til utlandet allerede da konseptet ble valgt, sier Rugtvedt.
Johan Castberg skal bygges ut med et produksjonsskip. Illustrasjon: Statoil
Trenger mer arbeid
Også for Kværner innebærer de nye prosjektene betydelige muligheter.
– Det er flott med mye aktivitet og at det kommer jobber vi kan by på, sier pressekontakt Odd Naustdal.
Han forteller at det for tiden er god aktivitet, spesielt ved verftet på Stord. Der oppgraderes blant annet Statoils Njord-plattform. Kontrakten ble tildelt i mars og har en totalverdi på fem milliarder kroner.
– Men vi trenger mer arbeid framover. Derfor ser vi med spenning på tildelingene som nå kommer, sier Naustdal.
Utbyggingsplaner som kommer i desember
wdt_ID Prosjekt Operatør Investeringsanslag (milliarder kroner)
1
Johan Castberg
Statoil
49
2
Snorre Expansion
Statoil
22
3
Fenja
VNG
10,5
4
Snadd/Ærfugl
Aker BP
10
5
Yme
Repsol
8
6
Valhall Vestflanke
Aker BP
7
7
Storklakken
Aker BP
Ikke kjent
Prosjekt Operatør Investeringsanslag (milliarder kroner)
table.wpDataTable { table-layout: fixed !important; }
table.wpDataTable td, table.wpDataTable th { white-space: normal !important; }
table.wpDataTable td.numdata { text-align: right !important; }
I mai omtalte Dagens Næringsliv Roxels planer om å bruke aldrende oljerigger til oppdrett til havs. Kjernen i idéen er å bruke riggene som en produksjonssentral til havs, hvor merdene plasseres rundt.
Men dét er ikke alt, avslørte Roxel-sjef Dag Øyvind Meling under Sysla Live på Ocean 2017-konferansen denne uken.
Roxel-gründer Dag Øyvind Meling under Sysla Live. Foto: Adrian Søgnen
Sengeplasser til studenter
– En gjennomsnittlig rigg har sengeplasser til mellom 100-140 personer. Dette mener vi at vi kan utnytte på en måte som vil gi oss store fortrinn fremover, sa Meling under intervjuet på scenen.
Tanken er at oppdrettsdelen av riggen i stor grad skal automatiseres. Behovet for menneskelig arbeidskraft på installasjonen vil ikke være i nærheten av å fylle opp kapasiteten på riggen. Den ledige plassen vil Meling fylle med personer fra akademia.
Fakta
Forlenge
Lukke
Roxel
Etablert i 2011 av Trond Ferkingstad og Dag Øyvind Meling.
Hovedkontor på Skogstøstraen i Stavanger.
150 ansatte og 100 innleide.
Konsernet består av 11 datterselskaper.
Dag Øyvind Meling, Trond Ferkingstad og Sigve Sandvik eier 55 prosent, mens resten er eid av to investorgrupper og en rekke småaksjonærer.
Har sendt inn søknad på utviklingskonsesjon som for tiden er til behandling i Fiskeridirektoratet.
– Vi har lenge diskutert hvordan vi skal gi dagens unge konkret, hands-on erfaring innenfor fremtidens havnæringer. Bare tenk deg hvilke muligheter dette gir, sa Meling under konferansen.
Illustrasjon fra en presentasjonsvideo for prosjektet. Skjermdump: Roxel
Fôrgigant støtter prosjektet
Konsernets planer er én av 104 søknader på utviklingskonsesjon som Fiskeridirektoratet har fått til behandling siden ordningen startet i 2015. Fristen for å sende inn forslag gikk ut 17. november i år.
Fakta
Forlenge
Lukke
Utviklingskonsesjon
Utviklingstillatelsene er en midlertidig ordning med særtillatelser som kan tildeles prosjekter som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer.
Formålet er å legge til rette for utvikling av teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av de miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor.
Fristen for å sende inn søknad gikk ut 17. november. Fiskeridirektoratet mottok totalt 898 konsesjonssøknader fordelt på 104 prosjekter.
Kilde: fiskeridir.no
Søknaden er sendt inn av Roxel Aqua, et av Roxels 11 datterselskap. Med seg på laget har de fôrgiganten Nutreco og 13 andre samarbeidspartnere.
– Norsk havbruk har ikke hatt vekst siden 2012. Dette er en mulighet til å utvikle havbruket og stimulere til bærekraftig vekst i Norge. Målet er å utvikle kunnskap og teknologi som kan bidra til økt matproduksjonen i havet, sier Viggo Halset, innovasjonsdirektør i Skretting Norge, en av partnerne i prosjektet.
– Unik mulighet for Vestlandet
– Dette er en tilgjengelig, permanent installasjon hvor vi ser for oss å tilby praktisk erfaring og forskningsmuligheter for studenter, forskere og ingeniører, sier Roxel-sjefen.
Selskapet ser for seg at sengeplassene til havs kan leies ut til interessenter i kortere, eller lengre perioder.
– Vestlandet kan med dette bli den desidert største regionen som kan gi hands-on erfaring til havs, innenfor et bredt spekter av fagdisipliner i både akademia og næringslivet, sa Meling under Sysla Live.
Legges ved Hywind
Søkerne ser for seg at anlegget skal driftes med grønn energi.
– Det er planlagt å legge riggen der Statoils vindpark Hywind ligger. Det gir grønne muligheter med elektrisk drift, sier Meling.
Fiskeridirektoratet vil ikke uttale seg om konsesjonssøknadene som akkurat nå er under behandling.
– På generelt grunnlag kan jeg si at de søknadene som har kommet inn blir behandlet fortløpende, sier Olav Lekve, senior kommunikasjonsrådgiver i Fiskeridirektoratet til Sysla.
