Kategoriarkiv: Offshore.no

– Troll Future har en balansepris på langt, langt, langt under 20 dollar

Statoil har fått mye oppmerksomhet for sitt arbeid med å presse balanseprisen, eller break even, langt ned både på Johan Castberg i Barentshavet og Oseberg Vestflanken 2. Balanseprisen på sistnevnte har kommet ned på under 20 dollar per fat etter at konstruksjonen er strippet ned til det minimale og ikke en gang har et pissoar om bord. Les også: Her tjener Statoil penger selv om oljeprisen blir under 20 dollar Prosjektleder for den ubemannede brønnhodeplattformen, Terje Masdal, har tidligere sagt til Sysla at arbeidet har gitt mersmak. Konserndirektør for økonomi og finans i Statoil, Hans Jakob Hegge, kunne under Energikonferansen i Oslo tirsdag avsløre at selskapets break even-arbeid langt ifra er over. For det kommer prosjekter hvor kostnadene er presset enda lenger ned. – Må tenke nytt – Det er et prosjekt jeg liker veldig godt, og det er Troll Future, som har en balansepris på det jeg må kunne beskrive som langt, langt, langt under 20 dollar, sa Hegge under sitt innlegg på konferansen. Future er bare ett av flere milliardprosjekter på gang hos selskapet. I tillegg kommer både nevnte Johan Castberg, Johan Sverdrup fase 2, Snorre Expansion, Askeladd/Snøhvit og Krafla/Askja. Tidligere er det kjent at partnerskapet på Troll-feltet, bestående av Petoro (største eier), Shell, Total og ConocoPhillips, har besluttet at det skal benyttes et subseakonsept. Dette skal videre kobles opp til plattformen Troll A. Ifølge Hegge, som blant annet har vært ansvarlig for driften på Troll og Oseberg, kan utviklingen som er i ferd med å skje være med på å endre bransjen for godt. – Vi vet at det ikke er noe alternativ til å være konkurransedyktig. Industrien og Statoil må evne å tenke nytt, med fokus på effektivisering og det å gjøre ting smartere, sier finansdirektøren. Færre store plattformer Økt boreeffektivitet er blant annet det som har bidratt til å ta kostnadene på norsk sokkel ned til det som er det laveste nivået på de siste ti årene, legger Hegge til. Og fremtiden vil ifølge direktøren ikke bli som i dag. – Vi er i gang med et teknologisk skifte som vil endre bransjen vår for alltid. De neste tre årene vil Statoil bruke 1-2 milliarder på digitalisering, og vi er forberedt på å øke dette fremover. Jeg tror de store plattformenes dominans snart kan snart være forbi. Fremtidens utvinning vil være mye mer dominert av havbunnsløsninger, lettere installasjoner, ubemannede, robotiserte og fjernstyrte løsninger, slår Hegge fast. På kort sikt spår finansdirektøren en stor og bred prosjektportefølje. På lang sikt tror han imidlertid en portefølje med få store prosjekter er mer realistisk. Les også: Statoil vurderer ny flyter på Troll Derfor mener Hegge leting er veldig viktig – også i tiden fremover. – Det krever også en bevissthet om at det fra funn til produksjon kan ta både ti og femten år. Akkurat nå står vi overfor de kanskje største utfordringene som bransjen har sett. Vi støtter selvfølgelig Parisavtalen, og vi vil være en del av løsningen i et lavutslippssamfunn. Det betyr at mye fossilt brensel må forbli i bakken, også oljeressurser. Men ser vi frem mot 2050 produserer vi fremdeles olje og gass, selv om volumet realistisk sett nok vil være mindre enn i dag, sier Hegge.

Har tapt hundrevis av millioner på offshore-investeringene

Da brannalarmen gikk i offshore-bransjen høsten 2014, summerte utlånet fra regionbanken Sparebank 1 SMN til offshore-rederier på Sunnmøre til syv milliarder kroner. Knappe tre år senere hadde regionbanken Sparebank 1 SMN tapt 776 millioner kroner. Det meste av tapet kunne tilskrives nettopp offshore-rederiene. – Vi synes det er store beløp, sier Malvik. 20 år med bedrifter i krise Dersom du ønsker å se hele intervjuet, klikk play i videoen over. Vil du høre det som podcast, finner du avspilleren i bunnen av denne saken, eller du kan klikke her for å høre den i podcast-avspilleren din. Rune Malvik har 34 år bak seg som bankmann, de siste som konsernbanksjef. Dette er ikke den første krisen han står oppi. Fakta Forlenge Lukke Oljenedturen har sendt ett av fire norske offshore-skip i opplagsbøyene, og rystet en hel industri. Knapt tre år inn i krisen er skip malt om, og sjøfolk i tusentall satt på land. Noen rederinavn finnes ikke lenger. Flere har vært et hårsbredd fra skifteretten, andre har grepet anledningen til å mangedoble flåten. Under Sysla Live i Ålesund 20.september, tok vi journalistikken ut på scenen. Her fortalte flere sentrale aktører om spillet om offshore-flåten. Videoen her er et opptak fra et av disse intervjuene. – Jeg er ingen offshore-ekspert. Men jeg har de siste drøye 20 årene jobbet med bedrifter i krise, og har vært gjennom noen restruktureringer, sa Malvik under Sysla Live i Ålesund. – Er det noe spesielt med denne krisen, fra et bankpersektiv? – Nei. Det er egentlig ikke det. Det er de samme tingene som skjer hver gang – det er altfor mange som tror for mye. Når man vil og vil, og bankene låner ut penger, bygges det opp en kapasitet som markedet ikke har behov for. Så, når markedet oppdager at her er det en overkapasitet, ender man med å gå i veggen. – Ikke slå retningsnummeret til utlandet At disse krisene oppstår, må bankene ta en del av skylden for, mener Malvik. – Bankene er en del av det økosystemet som bidrar til at kriser skapes. Vi må og ta lærdom av det. Det prøver vi, men manns minne er kort. – Hvordan skiller dere dere som regional bank fra de andre bankene? – I de prosessene vi har vært gjennom nå sitter jeg med en liten følelse av at det å forhandle med de andre bankene blir tyngre jo lenger unna postnummeret til kunden beslutningene i bankene tas. Jeg tror vi som er regionale og DNB som er nasjonale har mer tanker for å ta vare på det som er av næringsliv langs kysten vår, mens de som sitter rundt i Europa og tar en beslutning, og kanskje ikke vet hvor Ålesund er på kartet får en litt annen tilnærming til beslutningsprosessene, sier Malvik, som også har en oppfordring til bedriftene i regionen. – Jeg tror at som bedrift skal man være litt bevisst på hvor man låner penger, hvis man tenker at man en dag kan ha behov for å gå i forhandling med kreditorene, sier han og presiserer. – Hvis jeg skal være veldig direkte, og da snakker jeg om den banken jeg jobber i, vil jeg anbefale de folkene å låne ut penger hos oss å slå nummeret til Kristin Holth (shippingsjef i DNB, red. anm), istedet for å slå retningsnummeret til utlandet. Kjøttvekten bestemmer En av dem som har fått oppleve hvor mye makt bankene har, er eierne av offshore-rederiet Farstad, som endte opp med å bli slukt av Solstad. Malvik var blant dem som kjempet mot fusjonen. – Vi var en av få røster som ikke synets noe om dette. Vi er en regional bank, som driver bank fra Ålesund i sør til Vikna i Nord. Det er markedet vårt, og vi er i et skjebnefelleskap med kundene våre. For oss er det viktig å ta vare på det som er av aktivitet i vår region og bevare det der. – Hvorfor vant dere ikke frem? – Vi var ti banker i det caset, og skulle sette oss ned og forhandle. Da er det sånn at kjøttvekten bestemmer, og vi var ikke av de bankene som hadde de største utlånene, og da hadde vi heller ikke den tyngste stemmen og den groveste ammunisjonen i våpnene. Da må vi ta følgene av det. Usikker på timingen – Hva er konsekvensen av at utfallet ble som det ble? – Det vil fremtiden vise. Så tror jeg markedet fremover vil gi oss svar på om det var en god løsning eller ikke. Det er et stort børsnotert selskap, så vil aksjekursen fremover fortelle oss om dette var en god eller dårlig løsning. Malvik presiserer at han ikke mener at sammenslåinger og konsolidering nødvendigvis er feil alltid. – Men jeg har enda tilgode å se at “big is beautiful”. Jeg har sett før at en har drevet frem sammenslåinger som ikke nødvendigvis fører til en bedret økonomi. Han er og usikker på om timingen er god i dette tilfellet. – Jeg tror ikke det å foreta konsolidering i dårlige tider, når alle har en dårlig økonomi, er riktig tid å gjøre det på. Skal bankene skrape skip? Malvik har også noen tanker om hva som kan bidra til å bedre situasjonen. – Måten å løse det på er å fjerne kapasitet. Tidlig på 90-tallet var det også en havbrukkrise, på grunn av overkapasitet. Da etablerte vi et samarbeid mellom bankene og næringen for å få kapasitet ut av markedet. Så er det forskjell på en fisk og en båt, men jeg kunne tenke meg en diskusjon mellom bankene og GIEK for å se om det går an å få til en løsning langs de linjene som ble valgt den gangen for å ta ut skip fra markedet. I den grad bankene skal gi noe, kunne kanskje deres bidrag være å bidra til en løsning for å få skip ut av markedet, mener han. – Og da mener jeg få dem ut av markedet, ikke selge dem billig til en konkurrent som kommer tilbake i markedet med dem en måned etterpå, uten lån med bare egenkapital. Det er ingen vits. – Jeg kunne tenke meg å ha den typen diskusjoner. Jeg har ikke svarene, men det ville vært en interessant diskusjon. – Dette vil skje igjen – Si at markedet kommer tilbake, slik mange håper. Så går det 10-15 år. Får vi samme situasjon igjen da? – Ja, sier Malvik og ler. – Det er litt av markedsøkonomien og kapitalismens struktur. Man gir gass når man gir gass, og det er ingen som tør å ikke være med på det som skjer. – Hva kommer det av? – Det kommer heldigvis av at manns minne er ganske kort. Vi mennesker er positive av natur, vi legger dårlige historier bak oss og ser fremover, og det er mye positivt i det. Han kunne likevel godt tenke seg er at det i bankene finnes en og annen festbrems, som når det har gått litt for bra litt for lenge hever røsten. – Hva tror du, er markedet tilbake i 2020? – Jeg tror at den som skal slå av lyset i oljenæringen, er ikke født enda. Og det betyr at vi skal ha aktivitet i mange år fremover. Jeg tror ikke det kommer tilbake på det nivået det var, for det er ikke bra. Klikk play under for å høre intervjuet som podcast, eller klikk her for å åpne podcasten i avspilleren din. Podcast link Mer fra Sysla Live: Per Sævik: – Offshore-næringen begikk kollektivt selvmord Derfor torpederte Tom Hestnes redningsplanene til Farstad Slik var Volstad Maritimes desperate kamp for å overleve Et dypdykk i opplagsflåten

Dette er striden om Goliats lønnsomhet

Dagens nyhetsbrev   På Goliat-feltet på Tromsøflaket ble det funnet olje i år 2000, og det italienske oljeselskapet Eni tok over operatørrollen i 2004. I 2009 godkjente Stortinget planene for utbygging og drift, da med en visshet om at lønnsomheten ville bli marginal. Stortinget mente at politikerne måtte se særlig til lønnsomheten på dette feltet. Siden økte utbyggingskostnaden fra 30,7 milliarder til 47 milliarder ved oppstart. Siden har prisen steget enda mer, og har nå bikket 50 milliarder. Arbeidet ble utsatt flere ganger grunnet uønskede hendelser på feltet før den første olje ble pumpet opp i fjor. Feltet har en beregnet levetid på 15 år. Frem og tilbake med lønnsomhetstall I oktober ble Søviknes spurt i Stortinget om når disse investeringskostnadene kom til å bli dekket inn, og at Norge kunne begynne å tjene penger på Goliat. Petroleumsskattesystemet i Norge gjør at oljeselskapene betaler skatt til Norge på 78 prosent av inntektene sine mot at Norge dekker 78 prosent av investeringene. Søviknes svarte skriftlig til stortingsrepresentant Heikki Holmås (SV) at det italienske oljeselskapet Eni mente at investeringskostnaden for Goliat ville være tilbakebetalt i 2019 med en gjennomsnittlig oljepris på om lag 50 dollar fatet. Dette viste seg å være feil, da Søviknes korrigerte seg selv til 2022. Ifølge tall som professor Knut Einar Rosendal ved Handelshøyskolen NMBU utviklet for miljøorganisasjonen Bellona, vil man trenge en oljepris på over 75 dollar fatet for at det skal være lønnsomt i 2022, ifølge Teknisk Ukeblad. I går kom det frem at Oljedirektoratet hele veien satt på tall som de utarbeidet i 2015, som viste at Goliat var marginalt lønnsomt eller marginalt ulønnsomt. Det skrev departementet selv i en pressemelding i går. Tema i spørretimen I Stortingets spørretime ble det stilt spørsmål ved å hente prognoser fra oljeselskapet, all den tid myndighetene selv har tall. Da vernet statsminister Erna Solberg (H) om sin statsråd, og mente at det var helt vanlig å hente inn data fra operatøren. – Det departementet selv sitter på, er data fra 2015. De fleste vet at det har skjedd mye i oljesektoren fra 2015 og fram til i dag, sa statsministeren, ifølge NTB. Opposisjonen mente at dette var uhørt, og Kari Elisabeth Kaski i SV påstod at Søviknes var et ukritisk postbud for Enis synspunkt. – På grunn av skattesystemet tar staten Norge størstedel av risikoen ved utbyggingen. Staten kan ha tapt 50 milliarder kroner i skatteinntekter. Kan statsministeren love at man nå vil legge fram vurderinger av når staten Norge vil tjene penger på Goliat? spurte SVs Kari Elisabeth Kaski. Få også med deg: Hvor mye av Statoils data bør være åpent for allmennheten? Mer enn i dag, mener Cognites John Markus Lervik. Han mener Statoil må dele mer. Goliat måtte stenge ned fem fanger i løpet av sitt første produksjonsår, noe som gjorde at Petroleumstilsynet varslet et helårstilsyn av oljeplattformen. I denne saken oppsummeres alt som har gått galt med selve feltet. Statoil bøtelagt for forsøk på markedsmanipulasjon. Oljeselskapet er i USA ilagt et forelegg på 4 millioner dollar etter forsøk på å manipulere indeksen som styrer prisen på propangass. – Oljemarkedet er i kjempeform. Det vokser raskere enn det har gjort tidligere, sier Jarand Rystad i Rystad Energy. Men likevel oljepriskollaps og advarer mot et veldig volatilt oljemarked fremover hvor oljeprisen kan falle til rundt 40 dollar fatet i slutten av neste år hvis Opec ikke tar grep, skriver Hegnar. Eidesvik Offshore-sjefen venter å ha på plass en re-finansieringsløsning til årsskiftet. Den vil inkludere påfyll av egenkapital, skriver Finansavisen. Rederiet har en gjeld på 2,6 milliarder, men har samtidig en kontantbeholdning på 550 millioner som gir litt armslag.

Atlantic Offshore fikk to-årskontrakt med Maersk

Atlantic Offshore Scotland Limited, som nå er en del av det norskbaserte Aeogopodium, sysselsetter om lag 210 personer. Selskapet betegner seg selv som en ledende operatør av beredskapsfartøy (EERV), der deres båt EERV Ocean Troll nå skal utføre nød- og redningstjenester for Maersk Oils Cluzean-prosjekt på engelsk side i Nordsjøen. Det kommer frem av en børsmelding onsdag. Kontrakten er på to år med opsjoner på et eller to år videre. Ocean Troll har kapasitet på 21 folk og styres av basen til Atlantic Offshore Scotland i Aberdeen. I august skrev Sysla at selskapet økte bemanningen for første gang på to år, da Ocean Troll fikk en ny kontrakt. Selskapet investerte da i et nytt beredskapsfartøy. Sotra-rederiet ble i fjor solgt til Aegopodium, som har H. Øgreid og Sønner AS som hovedeier.

Shearwater fikk seismikk-kontrakt med ONGC

Det kommer frem av en børsmelding onsdag. Shearwater GeoService er deleid mellom GC Rieber Shipping og Rasmussengruppen. De skal utføre 3D-undersøkelser på havbunnen for ONGC i sesongen 2017-2018. Undersøkelsene vil ta om lag fem måneder å gjennomføre. Administrerende direktør i Shearwater, Irene Waage Basili, sier i børsmeldingen at det er andre gang de får kontrakt fra ONGC. Selskapet ble etablert i fjor, hvor Rasmussengruppen gikk inn med 45 millioner dollar. Fra GC Riebers side kom 15 millioner dollar og de fire seismikkskipene Polar Empress, Polar Duke, Polar Duchess og Polar Marquis (bildet øverst).

Dette gjør den med motoren i gang

Testen av modellen SAR 1906 ble gjennomført på bestilling fra den tyrkiske kystvakten. Ifølge en pressemeding fra den nederlandske verftsgiganten Damen, skal det være første gang en slik kullseilingstest er gjennomført mens båtmotorene fortsatt er i gang. Det er altså her nyvinningen ligger, ifølge verftet: selv om båten går rundt, skal båten kunne seile videre etter at den har rettet seg opp, noe den gjør automatisk. Det skjer, ifølge pressemeldingen, ved at et eget system oppfatter at båten har kullseilt, og frikobler vannjettene fra motoren mens den fortsetter å gå på tomgang. Når fartøyet har rettet seg opp igjen, skal motoren kobles til igjen automatisk. – Vi har brukt mekaniske istedet for elektroniske løsninger, siden disse er tryggere og mer slitesterke, sier Meredith Dijkstra, produktsjef for høyhastighetsbåter hos Damen, ifølge pressemeldingen. Det er for eksempel lagt til ekstra beskyttelse mot vanninntrenging i luftinntaket og eksos-systemet, opplyser hun. I juni i år fikk den tyrkiske kystvakten overlevert to slike båter, som skal brukes som en del av samarbeidet mellom EU og den internasjonale organisasjonen for migrasjon.  

EU-millioner til vannkraftforskning

HydroFlex-prosjektet stakk av med forskningsmidlene fra EU-kommisjonens Horizon 2020 i konkurranse med over 130 europeiske søknader. — Dette er forskning for fremtidens vannkraftverk, og vil gjøre våre vannkraftverk mer fleksible og klar for fremtidens utfordringer, sier prosjektleder og professor Ole Gunnar Dalhaug, ved institutt for energi- og prosessteknikk ved NTNU, i en presssemelding. HydroFlex kommer til å ha sterke synergier med forskningen som allerede er startet opp i forskningssenteret HydroCen og HiFrancis, hvor forskerne prøver å finne ut hvordan vannkraftverk kan bli mer fleksible. Fleksibel vannkraft For i takt med at sol- og vindkraft har økt enormt i Europa har også behovet for mer fleksibel vannkraft blitt et stort tema. I utlysningen av forskningsmidlene var ett av kravene at forskerne skal utvikle en turbin som tåler at kraftproduksjonen stopper og starter 30 ganger på én dag. Det er ti ganger mer enn det de fleste turbinene tåler i dag. Fakta Forlenge Lukke Partnere i prosjektet: Forskningsinstitutt: NINA (Norsk institutt for naturforskning) og SINTEF Universitet: NTNU, Luleå University of Technology, Chalmers University, University of Strathclyde, Cyril and Methodius University in Skopje og University of Aachen. Leverandører: Rainpower, ABB Kraftselskap: Vattenfall, Statkraft og Lyse Konsulenter: EDR MEDESO, Multiconsult Assosierte forskningsprosjekt: HydroCen og NVKS (Norsk vannkraftsenter) Løsning uten sol og vind Forskerne har nå fire år seg til å finne ut en måte å sette i gang kraftproduksjon på kortest mulige måte – uavhengig av kraftverkets størrelse. Målet er å finne en løsning for at vannkraft skal kunne trå til umiddelbart når sola ikke skinner og vinden ikke blåser – slik at man kanskje ikke trenger å ha fossile reservekraftverk som i dag. – Det som gjør dette ekstra spesielt og nyttig er at tildelingen også fører med seg et omfattende samarbeid med forskere i flere land, sier Dalhaug. Påvirkning Det er definert flere hoved-forskningsområder i prosjektet: Fleksibilitet i turbiner, fleksibilitet i generatorer, konsekvenser for miljø og biologisk mangfold, formidling og utnyttelse av vannkraft. Forskere vet ikke hvordan en slik start-stopp-drift av kraftverkene vil kunne påvirke fisk og annet liv i vassdragene, så forskere fra Norsk institutt for naturforskning skal finne ut hva som må til for å bevare det biologiske mangfoldet hvis kraftverkene ikke lenger skal gå jevnt og trutt.

– Omstillinga er slett ikkje over

– Ja, vi er på rett veg, og vi har klart det før, sa viseadministrerande direktør Tore Ulstein i Ulstein Group ifølge Nett.no under Verftskonferansen i Ålesund forrige veke. Tysdag flagga Ulstein kontrakt på ein pluss to ekspedisjonscruise-skip til Lindblad Expeditions Holding, eit reiarlag som samarbeider med National Geographic. – Men no må vi klare å bevise at vi klarer å levere i samsvar med kontrakt. Det vert krevjande, sa Ulstein. Investerer under tap Han la ikkje skjul på at verftet har slite etter at det vart så å seie slutt på bygging av offshoreskip. Verftet har tapt pengar, og det har vore oppseiingar og permitteringar. – Det er ein krevjande situasjon å tape pengar samstundes som du skal investere pengar i det du skal tene pengar på i morgon, sa Ulstein. Sverige meir kompleks Han åtvara mot å tenkje for kortsiktig i ei tid då omstilling er nødvendig. – Vi er nøydd til å tenkje langsiktig for å lukkast. Dette er ein lang prosess. Han viste til at næringskompleksiteteten i Norge er mykje lavare enn i Sverige, der Norge ligg på 35. plass medan Sverige er nummer 5 av 126 land som er med i statistikken. – Til større næringskompleksitet, til lettare er det å omstille seg. I Norge er vi i dag veldig fokuserte på olje og gass, og deretter har vi fiskeri. – No er vi nøydde til å tenkje og satse breiare. Breidde og djupne Ulstein ivra for samarbeid og læring på tvers. –  Spørsmålet er korleis vi få til samarbeid frå individuelt nivå, til avdeling, bedrift, klynge og vidare til nasjon. – Vi må tenkje både breidde og djupne i utvikling av kompetanse. Ulstein meinte at det ligg eit stort potensiale i samarbeid. – Vi må leite etter det vi kan gjere saman med andre, gjerne på ein annan måte enn før. – Og så må vi verte linkare til å hente inspirasjon utanfor vårt eige miljø, sa Ulstein.

I løpet av to måneder skal 13 slike vaskeroboter være på jobb

Dagens nyhetsbrev Oppfinner-familien Molaug på Bryne håper at deres vaskerobot skal snu opp-ned på oppdrettsnæringen. Under havbruksmessen Aqua-Nor i august lanserte familien produktet som skal holde merdene fri for begroing med børsting. En vaskerobot festes på merden, og bruker et intert vinsjsystem for å heve og senke flere børster ned langs notveggen. – Hvis alle avtalene vi signerte på messen blir en suksess, altså om prøveperioden gir mersmak, kommer vårt produkt til å dekke 35 prosent av det norske markedet, sier Knut. I første omgang skal 13 roboter leveres innen januar 2018. Hvis selskapene er fornøyde, vil de rulle roboten ut på alle sine lokaliteter. Få også med deg: Hvor mye av Statoils data bør være åpent for allmennheten? Mer enn i dag, mener Cognites John Markus Lervik. Han mener Statoil må dele mer. BKK spytter inn 15 millioner kroner for en eierandel på 10 prosent i teknologiselskapet Tibber og gjør sine 28 kraftverk tilgjengelige på Tibbers app for strømsalg, skriver Montel. Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) forsvarer sin framstilling av lønnsomheten i Goliat-feltet. Han mener operatørens tall gir best oversikt, og at han ikke brukt nesten tre år gamle tall om Goliat. Søviknes har fått kritikk for å ikke bruke Oljedirektoratets tall da han i høst skulle opplyse Stortinget om feltets lønnsomhet. Etter å ha fått spørsmål om dette, la departementet tirsdag fram tall som Oljedirektoratet utarbeidet i 2015. Disse viste at forsinkelsene som rammet Goliat-utbyggingen og lav oljepris gjorde at prosjektet da ble beregnet til å bli marginalt lønnsomt eller marginalt ulønnsomt. Statoil bøtelagt for forsøk på markedsmanipulasjon. Oljeselskapet er i USA ilagt et forelegg på 4 millioner dollar etter forsøk på å manipulere indeksen som styrer prisen på propangass. – Oljemarkedet er i kjempeform. Det vokser raskere enn det har gjort tidligere, sier Jarand Rystad i Rystad Energy. Men likevel oljepriskollaps og advarer mot et veldig volatilt oljemarked fremover hvor oljeprisen kan falle til rundt 40 dollar fatet i slutten av neste år hvis Opec ikke tar grep, skriver Hegnar.Laksegründer Ola Braanaas tror ikke på regjeringens vekstmål. I likhet med de fleste laksedirektørene, tror han ikke at havbruk klarer å vokse så mye som politikerne ønsker, skriver DN. Eidesvik Offshore-sjefen venter å ha på plass en re-finansieringsløsning til årsskiftet. Den vil inkludere påfyll av egenkapital, skriver Finansavisen. Rederiet har en gjeld på 2,6 milliarder, men har samtidig en kontantbeholdning på 550 millioner som gir litt armslag. Det ble et solid resultat for laksegiganten SalMar. Oppdrettsselskapet økte driftsresultat på 801,3 millioner kroner i tredje kvartal. Stigningen i frakt på containermarkedet, som kom i tredje kvartal, er den høyeste på seks år. Det viser en Alphaline-analyse, skriver Shippingwatch. Kjøpet av italienske solparker i 2014 er blitt et juridisk mareritt. Derfor har EAM Solar endret selskapets struktur til forretningsområdene eierskap og drift av solparker, samt prosedering av rettssaker. De har satt av 50 millioner kroner til rettssaker, skriver Finansavisen. Flere aksjonærer mener rederiets styreleder og storaksjonær Michael Steensland-Brun må betale mer hvis han vil sikre seg over 90 prosent eierskap i gassrederiet Solvang, skriver Finansavisen. Nå trenger Odfjell nye folk for å drifte skipene fra Bergen Rederiet bemanner opp på bergenskontoret når skipsdriften skal flyttes fra Singapore til Norge. – I første omgang skal staben i Bergen økes med 8-10 personer, sier Odfjells konsernsjef Kristian Mørch. Dansken hoppet fra Clipper Group og rett inn i en omfattende omstruktureringsprosess hos bergensrederiet for to år siden. Fortsatt må konsernsjefen stokke kortene for å få lagt kabalen. – Det gir oss en stordriftsfordel å samle de to tekniske driftsavdelingene vi har i Norge og Singapore på et sted, og da ser vi på Bergen som den beste løsningen.