I mai ble det offentlig kjent at John Markus Lervik og hans Cognite er de Kjell Inge Røkke satser pengene sine på. Da Aker spyttet 50 millioner kroner inn i Lerviks selskap, fikk han samtidig i oppdrag å digitalisere sokkelen for Røkke-kontrollerte Aker BP.
Lervik, som etter eget utsagn knapt kunne noe om oljebransjen før prosessen med Aker skjøt fart, mener Norges viktigste næring trengte et spark bak.
– Utvilsomt. Oljekrisen har satt fart på endringer som uansett måtte komme, sa han fra scenen under Sysla Live: Digital revolusjon i oljesektoren, i oktober.
Se hele intervjuet i videovinduet under!
Imponert over styringssystemer
De fleste kjenner Lervik som mannen bak IT-selskaper som Cxense og Fast Search and Transfer. I 2008 ble sistnevnte, en søketjeneste, solgt til Microsoft for 6,6 milliarder kroner.
På scenen ble Lervik spurt om hva han tenkte da han, som IT-gründer i en årrekke, kom inn som fersking i oljebransjen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Sysla Live
Syslas plattform for journalistikk på scenen.
5. Oktober arrangerte vi Sysla Live med teknologi i næringslivet som overordnet tema under Atea Community i Bergen.
I Sysla Live-en du kan se i denne artikkelen er Åshild Hanne Larsen fra Statoil og John Markus Lervik fra Cognite gjester.
– Først og fremst må jeg si at jeg ble ekstremt imponert av den teknologien som denne næringen har utviklet når det kommer til for eksempel mekanikk og styringssystemer. Det synes jeg kort og godt er helt fantastisk, sier han.
– Ekstremt dårlig på software
– Men du så antakeligvis forbedringspotensiale, også?
– For å være litt direkte, så synes jeg samtidig også det stod ekstremt dårlig til på andre områder, spesielt innenfor IT-teknologi og programvare. Jeg opplever at det er veldig få røde tråder innenfor dette feltet, og mange småkonger og -dronninger som tar avgjørelser uten å se sammenhengene. Jeg ble faktisk utrolig overrasket over hvor dårlig det stod til, sier han.
Lanserte veikart
På scenen under Sysla Live, satt også Statoils IT-sjef Åshild Hanne Larsen. Hun ble, på bakgrunn av Lerviks kalddusj, spurt om hun mente han hadde noen poenger i sine betraktninger.
Åshild Hanne Larsen i Statoil. Foto: Adrian Søgnen
– Jeg synes du er litt streng med oss, John, lo Larsen, før hun fortsatte:
– Jeg tror det er en god observasjon at bransjen har jobbet for fragmentert. Det har kanskje i for stor grad blitt fokusert på enkelte ledd i verdikjeden, snarere enn helheten. Samtidig er dette noe av bakgrunnen for at vi i Statoil nå har lansert et digitalt veikart, for å prøve å gjøre noe med dette, sier Larsen.
For “lite” krise
Cognite-sjefen mener de gode tidene i oljebransjen har ført til et for slapt forhold til kostnader knyttet til IT-prosjekter.
– Hvis jeg tjener mye penger uansett, bryr jeg meg ikke så mye om at man som leverandør skriver mange timer og tar seg godt betalt. Når man i tillegg har en fragmentert beslutningsmyndighet, blir det ikke optimalt. Det har ikke vært “nok” krise, sier han.
Lervik mener imidlertid det er positivt at flere selskaper nå virker å ha et annet forhold til dette enn før.
– Det fremstår for meg som om Statoil og andre operatører nå har et helt annet strategisk perspektiv på dette. Så blir spørsmålet om man klarer å levere på det, sier han.
Åshild Hanne Larsen og John Markus Lervik under Sysla Live. Foto: Adrian Søgnen
Ni uker før årets slutt er over halvparten av de bestilte skipene i ordreboken fortsatt ikke levert. Dette er fartøy som som rederier hadde planlagt inn i flåten i år.
Selv om 2017 snart er omme, viser tallene fra VesselsValues at opprinnelig hadde 2440 fartøy en planlagt leveringsdato i år. Imidlertid er det ikke mer enn 1200 av de nybygde skipene overlevert til rederiene.
Normalt blir færre skip levert mot slutten av året. Hvis eierne venter et par uker, slik at ferdigstillingen og overleveringen bikker det nye året, anses fartøyet som et helt år yngre. Mange sektorer kan forvente en høy andel av ordreboken slå vannet i de kommende årene.
Over halvparten igjen for norske redere
Norske eiere har også mer enn halvparten av de bestilte skipene igjen for levering.
Ikke helt overraskende er det offshore-sektoren som har det største antallet fartøy som fortsatt er i bestilling, men ikke levert.
På verft i Norge har det heller ikke vært bestilt et eneste offshorefartøy siden 2015. Det er i sterk kontrast til situasjonen for to år siden da offshore-skipene utgjorde 78 prosent av ordreboken til norske skipsbyggere.
I stedet har de gamle offshoreordrene skapt hodebry for mange norske verft.
Ifølge VesselValues har ingen offshorefartøy som skulle vært levert på verdensbasis i år, kommet på vannet. Når året nærmer seg slutten, er det uvisst om mange av disse ordrene leveres neste år eller året etter.
I bulk- og tanksegmentet vært levert på løpende bånd, og Solvang i Stavanger har blant annet fått nye LPG-skip inn i flåten i høst.
På hold i Kina
På de kinesiske verftene skulle det ifølge tall fra VesselsValue vært levert 703 skip i løpet av 2017. Her har det vært bestilt særlig mange forsyningsskip på spekulasjon.
Kun 457 er blitt ferdigstilt etter over 10 måneder. I Japan derimot skulle det vært levert 132 skip fra verftene, men det har seilt ut totalt 308 fartøy i år.
iLaks har vore i kontakt med fire ulike vertft, frå Fitjar Mekaniske Verrksted i Sunnhordland, til Moen Marin i Kolvereid i Nord-Trøndelag. Spørsmålet er korleis dei opplever etterspurnaden på oppdrettsbåtar om dagen, og korleis dei ser på framtida.
Medan Moen Marin har ein vekst på nærare 50 prosent samalikna med i fjor, har Fitjar ein liten nedgang.
Vesentleg vekst for Moen Marin
– Me har aukande etterspurnad på arbeidsbåtar. Me skal levere 30 båtar i år, og i fjor leverte me 20. Det er altså ein auke på 40-50 prosent, seier Terje Andreassen ved Moen Marin.
Dei bygger servicebåtar stort sett i storleiken 10-24 meter.
– Me opplever stadig veldig stor etterspurnad. Me vesentleg over der me var i fjor, held Andreassen fram.
– Hos oss er det ganske stabilt. Me har tre bestillingar inne no. Det er mest arbeidsbåtar. Det er jamt, og me nyttar all kapasiteten, seier han.
«Ganske stabilt» for Sletta Verft
Kåre Sletta ved Sletta Verft er ordknapp om situasjonen, men fortel iLaks om ein stabil marknad kor det verken er store opp- eller nedturar.
Han vil likevel ikkje spå framtida.
– Det er vanskeleg å seie, men eg trur ikkje det ser så mørkt ut, seier han.
Folla Maritime med fire i ordreboka
– Etterspurnaden har vore bra. Me har ei grei ordrebok, men service-biten er ein berg- og dalbane, seier Runar Brennvolleng ved Folla Maritime til iLaks.
Dei har no fire båtar, som skal vera ferdig i mars/april neste år, i ordreboka.
– Me arbeider me nye kontraktar. Det kjem litt i rykk og napp. Slik det er no er eg optimistisk. Det ser ut til at næringa treng fleire og fleire båtar, seier han.
Ingen bonanaza for FMV
Fitjar Mekaniske Verksted har hatt eit godt år, men det held likevel tilbake fjor det sterke fjoråret, då dei betra driftsresultatet med 70,6 prosent frå året før.
– I 2016 leverte me ti arbeidsbåtar, og i år leverer me åtte. Til neste år vert det kanskje fem-seks, seier Hugo Strand ved FMV.
– For oss er det ok; ikkje bonanza, men ingen smalhans, seier han.
Dei bygger mellom anna no to arbeidsbåtar og ein prosessbåt. No trur han det vil bli færre arbeidsbåtar framover.
– Neste år er det vanskeleg å seie noko om. Det blir neppe levert fleire prosessbåtar. Eg trur sterkt det kjem ein dupp i arbeidsbåtmarknaden, seier Strand.
I 2016 var den internasjonale omsetningen til norske oljeserviceselskaper på 132 milliarder norske kroner. Dette er en nedgang på 31 prosent fra 2015 til 2016, heter det i en melding fra Olje- og energidepartementet.
Tallene kommer frem i rapporten “Internasjonal omsetning fra norske oljeserviceselskaper” som Rystad Energy har levert til departementet.
– Selv om vi nå ser en markant nedgang fra 2015, er 132 milliarder kroner fortsatt et svært høyt tall. Årene frem til 2014 var preget av en voldsom oppgang for norske leverandører både her hjemme og internasjonalt. Den historien må vi ha med oss når vi nå ser en nedgang, sier Søviknes i meldingen
Statistikken er basert på Rystad sin database med over 1100 oljeserviceselskap hvor 315 har internasjonal omsetning som definert i denne rapporten. Totalomsetningen for norske oljeserviceselskap i 2016 var 378 milliarder norske kroner, som gir en internasjonal andel på 35 prosent.
– Selv om det er utsikter til et krevende internasjonalt marked også i år og neste år, er det positive tegn i de fleste regioner, og norsk leverandørindustri er fortsatt verdensledende innenfor mange områder, sier Søviknes.
I 2016 var Storbritannia, Brasil og USA landene med høyest omsetning for norske leverandører (henholdsvis 25, 19 og 11 milliarder norske kroner).
Golden Energy Offshore Services sitt forsyningsskip Energy Swan har vært på kontrakt med Wintershall Norge siden 2013. Da ble skipet hanket inn på en fire årskontrakt med totalt fire års opsjoner.
Nå har Møre-rederiet sikret seg forlengelse på kontrakten med oljeselskapet, og avtalen videreføres til sommeren 2018.
Den nye seksmåneders-forlengelsen er gjort på betingelsene som ble avtalt med Wintershall under markedssituasjonen som var i 2013.
Det tolv år gamle supplyskipet seiler på NOR-flagg.
Ved Lerøys anlegg i Sørfjorden utenfor Osterøy ligger det et solcelleanlegg og duver i sjøen. Den trange fjorden er testarena for en pilotmodell utviklet av selskapet Ocean Sun, skriver Bergens Tidende.
24 solcellepaneler på en løvtynn, blå plastduk er begynnelsen på det gründerne håper og tror kan bli begynnelsen på et grønt, internasjonalt energieventyr. Med seg på laget har de fått selskaper med verdensledende kompetanse på sine områder: Rec Solar, Hydro Aluminium og sjømatselskapene Grieg Seafood og Lerøy.
BKK Grønn Invest er også inne med støtte til utviklingen av prosjektet.
Neste skritt er å få på plass et anlegg med 750 solcellepaneler i tilknytning til et eksisterende oppdrettsanlegg – trolig i Hordaland – til neste sommer.
Fakta
Forlenge
Lukke
Ocean Sun
Solenergiselskap som ble opprettet i 2016 av gründerne Børge Bjørneklett, Øyvind Christian Rohn og Arnt Emil Ingulstad.
Selskapet utvikler flytende solcellepanel-anlegg.
Har siden mai testet ut en pilotmodell liggende ved Lerøy Sjøtrolls oppdrettsanlegg på Skaftå i Sørfjorden ved Osterøy.
Sikter mot Asia
Deretter sikter Ocean Sun mot enda større markeder.
– Flytende solcelleanlegg har et kjempepotensial nær befolkningsrike områder. Vi har nettopp presentert teknologien på en stor konferanse i Singapore. Knapphet på arealer er et stort problem for utbyggingen av landbaserte solkraftverk i flere asiatiske land, sier Øyvind Christian Rohn, en av gründerne i Ocean Sun som har tatt patent på teknologien.
Pilotanlegget i Sørfjorden har bokstavelig talt vært på nett siden mai i år, og teknologien fungerer hittil etter oppskriften.
Kappløp
– Men dere kan umulig være de eneste som utvikler flytende solcelleanlegg?
– Det pågår et globalt kappløp for å utvikle flytende solenergi-løsninger, sier Børge Bjørneklett. Han har doktorgrad i materialteknologi og er én av oppfinnerne i Ocean Sun.
Kort fortalt gir løsningen mer energi fordi solcellene som er festet til plasten blir avkjølt fra vannet under den syltynne membranduken. Kaldere solceller er mer effektive og vil derfor produsere mer strøm enn vanlige paneler, særlig i varme strøk.
– Flytekragene jobber også med kreftene i sjøen, og merdene med solcellepanelene tåler minst fem meter høye bølger. Den 0,9 millimeter tynne duken har også en bølgedempende effekt, sier Børge Bjørneklett. Selskapet jakter nå på investorer som kan bidra til å ta prosjektet videre.
Les hele artikkelen hos bt.no.
Dagens nyhetsbrev
Da boreriggen i oktober for ett år siden mistet kontrakten med Statoil, gikk det også utover forpleiningsansatte i Trinity Nordic. Fra 1. januar sto 30 uten jobb.
De ansatte gikk rettens vei og krevde utvidet oppsigelsestid. Nå viser dommen at de ansatte vant fram og vil få utbetalt mellom 6500 og 164.000 kroner, avhengig av ansiennitet. Hele saken kan du lese på Stavanger Aftenblad.
For Stena Don går det dårligere. I forrige uke kunne Sysla melde at boreriggen går ut av norsk sokkel og inn i kaldt opplag i Skottland. 180 ansatte på riggen blir sagt opp med virkning fra 1. desember.
Få også med deg:
Bergen Havn tar steget opp i skyen og ruller ut ny havnestyringsløsning. Snart kan kapteinen være selvbetjent via mobil når han vil ha booke kaiplass eller tjenester. Det som tidligere har vært rapportert til havnen via telefon og mail, kan nå overføres digitalt.
Siemens Gamesa skal levere over 300 vindturbiner.Fem ulike vindprosjekt i USA får vindturbiner i ulike størrelser fra selskapet.
Kystverket fornyer VHF-systemet. Har signert rammeavtale på fem år med den tekniske leverandøren Jotron for å utbedre VHF-kommunikasjonen.
Cosco bestiller 14 tankskip på rappen i ulike størrelser fra to kinesiske verft, skriver Splash.
Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) åpner for økt produksjon av oppdrettslaks i nord og sør på opptil 24.000 tonn. Vestlendingene må vente.
Bedring på driften fra Archer. Oljeserviceselskapet om økte inntekter i årets tredje kvartal. I samme periode steg brutto driftsresultat (ebitda) til 17,8 fra 15,7 millioner dollar, skriver E24.
Mer riggappetitt i Folketrygdfondet. De kjøper seg videre opp i Borr Drilling, og eier nå over 5 prosent av riggselskapet. Det betyr at Folketrygdfondet har økt sin beholdning av Borr-aksjer betydelig gjennom året, skriver Finansavisen.
Nel fikk et resultat før skatt på minus 36,3 millioner kroner i tredje kvartal, sammenlignet med minus 12,4 millioner kroner i fjor. Driftsinntektene beløp seg til 111,7 millioner kroner, sammenlignet med 24,3 millioner kroner i tredje kvartal 2016, skriver Hegnar.no.
I den vesle bygda Skaftå ved Sørfjorden har oppstartsselskapet Ocean Sun produsert straum i seks månader. Straumen vert hausta på sjøen, av solceller som flyt på sjøen, skriv NRK.
Dårlig år for rederier med store LPG-skip. Bunnen i VLGC-markedet i 2017 ble dypere enn ventet, mener DNB Markets. Meglerhuset tror likevel på en dobling av ratene inn i 2019, skriver Finansavisen.
Med 15 ansatte og 2,5 milliarder skal selskapet innta norsk sokkel
– Vi ønsker å komme fort i produksjon på de mulighetene vi får, og få mest mulig verdi ut av dem, sier administrerende direktør i Pandion Energy, Jan Christian Ellefsen.
Nå står landets eneste prekvalifiserte selskap i 2017 klare til å innta den norske sokkelen for fullt.
Fartøyet bygges for Færøyenes marine forskningsinstitutt ved MEST skipsverft på Færøyene.
Evnen til å lage en fremdriftsløsning som begrenser lyden under vann var en nøkkelfaktor for kontrakten, melder Wärtsilä.
Det 54 meter lange fartøyet vil få kraft fra to åttesylinder Wärtsilä 20-motorer og en stille propell og komplett aksellinje.
Forskningsfartøyet vil begynne operasjoner fra midten av 2020.
Siemens Gamesa Renewable Energy vil levere 310 vindturbiner av forskjellige typer for fem prosjekter i USA-
Til sammen vil disse fem landvindprosjektene ha potensial til å gi ren kraft til nesten 240.000 amerikanske hjem.
– Jeg er veldig glad for at Siemens Gamesa ble valgt for disse fem store ordrene i USA. Disse ordrene viser den tilliten våre kunder har i våre kombinerte produkttilbud, sier Ricardo Chocarro, administrerende direktør for Onshore, Siemens Gamesa Renewable Energy i en melding.
– Med vår sterke produktportefølje er vi i stand til å tilby konkurransedyktige produkter som tilfredsstiller våre kunders spesifikke behov i Nord-Amerika, et marked som er kritisk for suksessen til dette selskapet.
Turbinene skal produseres på selskapets ulike fabrikker i USA.
Selskapet har til nå installert mer enn 9000 vindturbiner over 17 GW i USA. Her hjemme skal vindturbinene til Siemens Gamesa installeres på en ny vindpark vest for Tromsø. Det er det største vindprosjektet på land i Europa i år.
– VHF er fortsatt den viktigste kommunikasjonskanalen mellom våre sjøtrafikksentraler og fartøy, og helt uvurderlig for å håndtere situasjoner som oppstår, sier sjøsikkerhetsdirektør Arve Dimmen i Kystverket i en pressemelding.
I Kystverkets modernisering og utvidelse av sjøtrafikksentraltjenesten, skal Jotron fornye VHF-systemet.
Kontraktsramme på 50 millioner
Jotrons nye rammeavtale har en varighet på fem år, to opsjoner på tre år og en ramme på 50 millioner kroner.
– Gjennom denne kontrakten får vi mulighet for å etablere ny funksjonalitet i tillegg til det bidrar til utvidelse av våre tjenesteområder, sier Dimmen.
I avtalen inngår levering av teknisk utstyr, konsultasjon, kartlegging, og drift og vedlikehold av Kystverkets VHF-system. Rammeavtalen legger til rette for teknisk utvidelse av sjøtrafikksentraltjenestens tjenesteområder i årene fremover.
– Forenkle arbeidssituasjonen
VHF gjør kommunikasjon mellom Kystverkets fem sjøtrafikksentraler og skipstrafikken mulig ved hjelp av radioforbindelse.
Sjøtrafikksentralene bruker dedikerte VHF-kanaler til å kommunisere med fartøy, for å klarere og regulere trafikk, informere om forhold i farvannet, og gi navigasjonsassistanse når uønskede situasjoner oppstår.
Den nye typen VHF-system inneholder funksjoner som vil forenkle arbeidssituasjonen til trafikkledere ved Kystverkets fem sjøtrafikksentraler.
Systemet vil ha innebygget tale-til-tekst og tekst-til-tale muligheter. Det gjør det mulig å lese inn talebeskjeder eller legge inn tekst som ved få tastetrykk raskt og automatisk kan sendes til fartøy i sentralenes tjenesteområder. Rammeavtalen legger til rette for teknisk utvidelse av sjøtrafikksentraltjenestens tjenesteområder i årene fremover.
– Med Jotrons spesialkompetanse på kystradioapplikasjoner og Kystverkets kompetanse innenfor sjøsikkerhet, kan vi sammen videreutvikle funksjoner, tjenester og kosteffektive løsninger som kan bidra til bedre VHF-dekning langs norskekysten, sier direktør for forretningsutvikling i Jotron, Morten Gjersøe.
