– At vi totalt sett har hatt veldig godt av situasjonen vi har vært gjennom, må ingen prøve å benekte. Men hjelpe meg så tøft og vanskelig det har vært, sa Havila-eier Per Sævik under Sysla Live i Ålesund tidligere i høst.
Foran en fullsatt sal fortalte han og sønnen Njål om hvordan de har opplevd krisen, dramatikken og det å ha konkursspøkelset hengende over seg i flere måneder i strekk.
Fakta
Forlenge
Lukke
Oljenedturen har sendt ett av fire norske offshore-sjkip i opplagsbøyene, og rystet en hel industri.
Knapt tre år inn i krisen er skip malt om, og sjøfolk i tusentall satt på land. Noen rederinavn finnes ikke lenger. Flere har vært et hårsbredd fra skifteretten, andre har grepet anledningen til å mangedoble flåten.
Under Sysla Live i Ålesund 20.september, tok vi journalistikken ut på scenen. Her fortalte flere sentrale aktører om spillet om offshore-flåten. Videoen her er et opptak fra et av disse intervjuene.
76-åringen beskrev hvordan både kostnadene og gjeldsveksten i hele bransjen løp løpsk, i de ellevilt gode årene i forkant av smellen. Hvordan de så faresignalene, uten å ta konsekvensen av dem – og hvorfor det etter hans syn ville ha endt med krasj, også uten det plutselige oljeprisfallet.
– Ingen som har vært med på dette kan stå på utsiden og rope «korsfest, korsfest». Alle har et ansvar, bankene inkludert.
Nytt kostnadsnivå
Per Sævik gir honnør til oljeselskapene, som har tatt harde kostnadskutt og dermed bidratt til å «restarte» næringen på et forretningsmessig sunnere nivå. At det igjen vil komme gode tider, er han brennsikker på. Da gjelder det å unngå å miste hodet igien:
– Både aksjonærer, obligasjonseiere og banker vært med og virkelig skrapet bunnen. Vi får håpe at vi tar med oss en ny type ballast. At edrueligheten er en annen i forhold til å ekspandere fort og gale igjen, sa han.
Les også: Så mye måtte Havila ut med under restruktureringen
Familien har fortsatt ståltro på offshorenæringen, og i intervjuet får vi høre litt av bakgrunnen for at de har gått inn med nesten 300 millioner kroner i det som etter planen skal utvikles til et stort subseaselskap på Sunnmøre.
I videoen under får du også se og høre hva som blir den viktigste oppgaven for Havila Shipping fremover
Om trusselen om konkurs var høyt spill, eller et reelt scenario
Hvordan det oppleves at andre taper penger på dem
Hvordan ett år med gjeldsforhandlinger påvirket forholdet til kunder
Hva de tenker om behovet for å beholde kontroll og hovedkontor i Fosnavåg
Hva de vil gjøre dersom markedet ikke er tilbake innen 2020
Og hvorfor de i år vil sende julekort til Konkurransetilsynet i Bergen
Sysla Live – Spillet om offshoreflåten: Per og Nja?l Sævik from Sysla on Vimeo.
Erko Seafood AS fikk i vår inndratt utslippstillatelsen for oppdrettsanleggene Bergsvik og Barlingebotten, noe som betyr at driften må stanses, skriver Bergens Tidende.
Årsaken var to rapporter fra Rådgivende Biologer AS i 2016 som viste alarmerende lave oksygennivåer i bunnvannet i fjorden.Masfjordbassenget er en såkalt terskelfjord med dårlig utskifting av bunnvann. Fylkesmannen mener lakseoppdrett bidrar til den stadig mer prekære oksygenmangelen.
– Masfjorden er ikke lenger egnet til oppdrettsproduksjon, og forutsetningene for utslippstillatelsen er ikke lenger til stede, fastslår Fylkesmannens miljøvernavdeling i et brev til Miljødirektoratet.
«Ingen sammenheng»
Advokatfirmaet Wikborg Rein har på vegne av Erko Seafood klaget til Miljødirektoratet på inndragingen av tillatelsene, et vedtak som etter planen skulle tre i kraft 1. november i år. Selskapet varslet i september også søksmål for å få utsatt iverksettelsen av vedtaket til klagen er behandlet, et krav Miljødirektoratet nå har gitt selskapet medhold i.
I klagen avviser advokatfirmaet til Erko Seafood hele grunnlaget for konflikten, altså om det finnes noen dokumentert sammenheng mellom selskapets utslipp og nedgangen i oksygennivået i Masfjorden.
– Økonomisk tap
– Erko Seafood AS vil bli hardt rammet økonomisk hvis vedtaket blir stående, ifølge Wikborg Rein Advokatfirma. I klagebrevet blir produksjonstapet anslått til flere titalls millioner kroner. Administrerende direktør Leif Rune Pedersen opplyser imidlertid til BT at selskapet nå har fått tillatelse til å flytte om lag halvparten av fisken til en annen lokalitet.
Samtidig som Erko Seafood tilbakeviser at utslipp fra oppdrettsvirksomheten påfører fjorden oksygenproblemer, opplyser Pedersen at selskapet er villig til å flytte fra lokalitetene i Masfjorden. Betingelsen er at de får nye plasser å drive virksomheten på.
Men også her støter selskapet på problemer. Både Masfjorden kommune og Fylkesmannen i Hordaland har hittil sagt nei til Erkos søknad om å flytte oppdrettsaktiviteten til Ytre Raunholmen i Fensfjorden. Begrunnelsen er at denne plasseringen vil være i strid med den vedtatte planen for bruk av kommunens arealer.
Les hele artikkelen på bt.no.
Weatherford International har dratt i land en kontrakt som gjelder brønnplugging for Repsol Norge.
Kontrakten inkluderer en rekke tjenester knyttet til brønnpluggingen, og Weatherford vil yte tjenestene på opp til 50 brønner som skal plugges og forlates.
Weatherford sier i en melding at noe av årsaken til at de fikk kontrakten er deres kostnadseffektive teknologi for brønnplugging, godt trente personnell og en detaljert plan for prosjektledelse.
Selskapet har utført tilsvarende arbeid på Beatrice-feltet.
– Teamet vårt har gjennomført en rekke brønnpluggings-kampanjer i Nordsjøen, og vi vet nivået av disiplin som kreves for å være trygge på sikkerheten og servicekvaliteten i dette miljøet, sier direktør Iain Cook for Europa og Afrika i Weatherford i meldingen.
Det stormer rundt Eni, men olje- og energiminister Terje Søviknes og olje- og energidepartementet kommer ikke til å ta fra Eni operatørskapet på skandaleprosjektet Goliat, skriver Aftenbladet.
Plattformen er full av feil og har hatt kontinuerlig trøbbel sin den ankom Norge våren 2015.
Nylig ble det også klart at en av plattformsjefene sluttet på dagen på Goliat-plattformen på grunn av uenigheter om rundt sikkerheten på plattformen. Petroleumstilsynet har nå stengt plattformen.
Italienske Eni er operatør på Goliat-feltet og har slitt i en årrekke med feil og mangler med plattformen i Barentshavet som ble bygget i Sør-Korea.
– Avsporing med operatørskifte
På spørsmål fra Aftenbladet til olje- og energiminister Terje Søviknes, svarer statssekretær Ingvil Smines Tybring-Gjedde på departementets vegne:
– Operatørskifte er en avsporing av diskusjonen rundt Goliat. Det viktige nå er å få feltet tilbake i stabil, sikker drift. Det er Arbeids- og sosialdepartementet og Petroleumstilsynet som følger opp sikkerhetsforhold på Goliat.
Både Truls Gulowsen og Bellona-leder Frederic Hauge har tidlgiere argumentert for at det er på tide å skifte operatør på Eni-feltet, ettersom det italienske selskapet ikke har vist seg tilliten verdig, verken i byggeprosessen, hvor selskapet satte ut en plattform full av feil på norsk sokkel, eller i driftsprosessen som stadig har blitt avbrutt på grunn av feil og sikkerhetsmangler.
Forventer at Eni rydder opp
På spørsmål fra Aftenbladet vil ikke Olje- og energidepartementet ha noen formening om hvorfor Eni ikke lykkes på Goliat-feltet; om dette skyldes organisatoriske mangler eller fortrinnsvis feil og mangler hos leverandøren i Sør-Korea.
Men departementet forventer at Eni nå rydder opp og påpeker at Petroleumstilsynet og Arbeids- og sosialdepartementet følger opp sikkerhetsforholdene på Goliat.
– En hovedoppgave for myndighetene er å ha et system som gir god ressursforvaltning og som også ivaretar viktige hensyn til helse- miljø og sikkerhet. Goliat-feltet har støtt på utfordringer i utbyggings- og driftsfasen. Jeg forventer at selskapene trekker lærdom av de erfaringene som er gjort, påpeker statsekretær Ingrid Smines Tybring-Gjedde.
Eni har en eierandel på 65 prosent i Goliat-lisensen, mens Statoil har 35 prosent.
Les hele artikkelen hos Aftenbladet.
Dagens nyhetsbrev
Viking Princess er det første offshorefartøyet som erstatter en motor med batteri. Men skipet blir ikke det siste. Nylig fikk et av verdens største konstruksjonsfartøy, North Sea Giant, Enova-støtte til å installere batterier som hovedenergikilde.
Rederiene svarer dermed på kravet Statoil kom med i sommer om batteri på båter som skulle på kontrakt for dem.
I fjor ble PILOT-E-ordningen som skulle få opp farten på miljøvennlig teknoligutvikling på sjøen lansert. Blant dem som fikk støtte er Brødrene Aa, som bygger et helelektrisk og utslippsfritt skip og Fiskerstrand Holding som utvikler hydrogenferge.
I år handler den nye PILOT-E-ordningen om utslippsfri nyttetransport på land og digitalisering i energisystemet. 75 bedrifter konkurrerer om de 100 millionene som ligger i potten.
Få også med deg
Fire ukers ventetid på avlusning ga oppstart av nytt rederi.
Det er ikke bare verdien av olje og gass, eller elektrisitet, som påvirkes opp eller ned av ulike utfall av klimarelaterte risikofaktorer, skriver Statoils sjeføkonom i denne kommentaren.
Ifølge Westshore-megler Gøran Røstad ligger det an til en god del lavere aktivitet i offshoremarkedet fremover, skriver Finansavisen.
De to riggene Maersk Resolve og Maersk Resolute har fått forlenget sine kontrakter i Nordsjøen, skriver Shippingwatch.
Seismikkselskapet Spectrum omsatte for 17 millioner dollar i tredje kvartal, en nedgang på 16,8 prosent fra samme periode i 2016, skriver E24.
Norge og Russland er blitt enige om en ny kvoteavtale for 2018. Avtalen sikrer nok et år med høy torskekvote.
Obligasjonsfond forvaltet av DNB, Pareto, Eika, Sissener, Skagenfondene og flere andre har tapt store beløp etter investeringer i usikrede obligasjoner i Seadrill, skriver Finansavisen.
Nå har det snudd
Helikopterselskapet Bristow har tapt 360 millioner på tre år, men nå ser det lysere ut.
For første gang på fire år ble det positive tall på bunnlinjen – et overskudd før skatt på knappe 28 millioner kroner.
– Jeg føler at bunnen nå er passert. Det er veldig bra at vi nå endelig går i pluss igjen, sier administrerende direktør Heidi Wulff Heimark i Bristow Norway.
Eidesvik Offshore blir dermed første offshorerederi som erstatter en generator med batteri om bord i et skip.
Installasjonen et hybrid energisystem om bord på Eidesvik Offshores «Viking Princess» ble nylig fullført av Wärtsilä, som fikk oppdraget i mai.
Mindre drivstoff
Den nye energilagringsløsningen vil forbedre motoreffektiviteten, noe som gir drivstoffbesparelser og reduserte klimagassutslipp, heter det i en melding.
Energilagringssystemet har potensial til å redusere drivstofforbruket med opptil 30 prosent under ulike operasjoner, og CO2-utslippene kan reduseres med cirka 13 til 18 prosent per år – avhengig av skipets operasjonelle krav.
«Viking Princess «kjører nå med en kombinasjon av en batteripakke for energilagring og tre LNG-drevne Wärtsilä-motorer.
Ligner på hybridbiler
Den nye energilagringsløsningen gir nok balanserende energi til å dekke toppene i energibehovet, noe som gir en mer stabil belastning på motorene, heter det.
Teknologien ligner på den som brukes i hybridbiler, ved at den forhindrer motoreffekten fra å synke og bruker kraftoverskuddet til å lade batteriene på nytt når de har behov for det. Wärtsiläs fjernovervåking og operasjonelle rådgivningstjenester støtter den daglige driften av fartøyet og sikrer effektive og optimaliserte operasjoner.
Det ombygde fartøyet ble overlevert til Eidesvik Offshore den 9. oktober.
– Eidesviks og Wärtsiläs partnerskap går tilbake til 2003. Da ble et annet av våre skip, «Viking Energy», det første LNG-drevne forsyningsfartøyet i offshoreindustrien, sier Vermund Hjelland, President Technical Department, Eidesvik Offshore i meldingen.
– I fellesskap introduserer vi nå nok en «verdens første», når «Viking Princess» har blitt det første offshorefartøyet der batterier reduserer antall motorer om bord, fortsetter han.
Lavere vedlikeholdskostnader
Da Eidesvik analyserte dataene til «Viking Energy», fikk de seg en overraskelse. Besparelsene med batteri når skipet er i transitt var dobbelt så store som de hadde regnet seg frem til på forhånd.
– Dette er en virkelig fremtidsrettet løsning, og vi gratulerer Eidesvik Offshore med å være fremsynte nok til å verdsette fordelene som det hybride energisystemet tilbyr. I tillegg til redusert drivstofforbruk og miljøfordeler, gir konverteringen også lavere vedlikeholdskostnader og bidrar til sikrere og mer effektive operasjoner. Suksessen i dette prosjektet vil påvirke fremtiden for hele shippingindustrien, sier Sindre Utne, Manager Projects and Operations, Wärtsilä Norway.
«Viking Energy» er ett av fire fartøy som inngår i Statoils nye incentiv-ordning for å få ned drivstofforbruket.
75 bedrifter i 25 konsortier søker finansiering fra PILOT-E. Ordningen er etablert som et svar på de store samfunnsutfordringene knyttet til energi, transport og miljø.
Samlet budsjett for de innkomne prosjektsøknadene er 757 mill. kroner, hvorav 334 mill. kroner søkes dekket av PILOT-E. De konkurrerer nå om 100 mill. kroner fra Forskningsrådet og Innovasjon Norge, samt en fleksibel ramme fra Enova.
– Vi er glade for å se at det er etablert mange spennende konsortier med både små og store norske bedrifter og verdensledende internasjonale aktører, sier Trond Moengen, prosjektleder for PILOT-E i en melding. I tillegg er relevante forskningsmiljøer, offentlige aktører og interesseorganisasjoner med som samarbeidspartnere.
To tema
Årets utlysning har hatt to tema. Det ene er utslippsfri nyttetransport på land.
Det andre temaet er digitalisering i energisystemet. PILOT-E vil støtte prosjekter som kan bidra til at investeringene i sektoren kan reduseres og som svarer på de utfordringene energisystemet står overfor.
– Utviklingen i de aktuelle sektorene går lynraskt og næringslivet må legge opp til en effektiv prosjektgjennomføring. PILOT-E forsøker å møte dette behovet. Erfaringene fra fjorårets utlysning og i dialogen med næringslivet frem mot søknadsfristen viser at aktørene verdsetter måten vi tenker på i PILOT-E, sier Moengen.
Skal vurderes
Søknadene vil bli vurdert av administrasjonen i PILOT-E, som består av representanter for Enova, Innovasjon Norge og Forskningsrådet og av eksperter fra fagfeltene. De beste prosjektene vil som et ledd i søknadsvurderingen bli invitert til å presentere sine planer nærmere for evalueringspanelet.
Beslutning om hvem som når opp i konkurransen tas i desember.
Pilot-E ordningen ble lansert i fjor. Blant dem som fikk støtte er Brødrene Aa, som bygger et helelektrisk og utslippsfritt skip og Fiskerstrand Holding som utvikler hydrogenferge.
– Jeg er glad for at det også for 2018 er enighet mellom Norge og Russland om en fiskeriavtale som sikrer en bærekraftig høsting av fiskeressursene i Barentshavet, sier fiskeriminister Per Sandberg (Frp) i en pressemelding.
Norge og Russland er blitt enige om kvoter på torsk, hyse, lodde, blåkveite og snabeluer, samt forbedrede vilkår for gjennomføring av fiskeriforskningstokt i hverandres soner.
Den totale torskekvoten for neste år ble satt til 775.000 tonn, og den fordeles mellom Norge, Russland og tredjeland. Avtalen ble signert i Kazan i Russland torsdag.
Eirik Wærness
er direktør og sjeføkonom i Statoil, og styremedlem i Finanstilsynet og SNF.
Det er bra at Regjeringen har utnevnt et ekspertutvalg som skal «vurdere klimarelaterte risikofaktorer og deres betydning for norsk økonomi». Utvalget har fått et bredt og krevende mandat, og skal både utvikle metoder for å analysere risiko på nasjonalt nivå og i økonomien for øvrig. Utvalget skal også identifisere viktige globale, klimarelaterte risikofaktorer og vurdere deres betydning for norsk økonomi og finansiell stabilitet. I det siste ligger økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser av både fremtidige klimaendringer og av global og nasjonal klimapolitikk som sikter mot å unngå klimaendringer.
Det er i denne sammenhengen viktig å huske på at det ligger både muligheter og trusler i de ulike risikofaktorene som vi står overfor. På mange områder er Norge trolig godt posisjonert til å utnytte også de mulighetene som oppstår fremover.
Balansert
Statoil vurderer og inkluderer klimarisiko når vi utvikler vår globale virksomhet, tilsvarende det utvalget nå tar fatt på med et nasjonalt perspektiv.
Vi rapporterer om egne klimagassutslipp og tester hvor robust verdien av våre eiendeler vil være i ulike fremtidsscenarier, også i et scenario som er konsistent med to-gradersmålet. Vi utvikler kontinuerlig vårt metodeverk på dette området og er opptatt av å rapportere så balansert som mulig om ulike risikofaktorer som kan påvirke verdien av selskapet både opp og ned.
Dette gjelder særlig risiko knyttet til olje- og gassreserver, samt fremtidige markedspriser, der klimaendringer og klimapolitikk er viktige faktorer. Vi er tett på arbeidet med nye internasjonale anbefalinger om finansiell rapportering av klimarisiko og er anerkjent for å ligge langt fremme i dette arbeidet.
Ulike drivkrefter
Selskapet presenterer dessuten hvert år oppdaterte scenarier for utviklingen i verdens energimarkeder, der vi illustrerer hvordan ulike drivkrefter i politikk, markeder, økonomisk vekst, konsumentatferd og teknologi kan gi svært forskjellige utfall for etterspørselen etter ulike energikilder. Selv om vi ønsker det, og også har en strategi som understøtter det, er det dessverre langt fra gitt at politiske mål om reduksjoner i klimagassutslipp blir nådd.
I forbindelse med oppdateringen av selskapets strategi våren 2017 utviklet vi også et klimaveikart som viser hvordan selskapet på en robust og helhetlig måte vil utvikle sin virksomhet i samsvar med endrete rammebetingelser, også på klimaområdet.
Det handler om økt energieffektivitet, lavere utslipp i tilbudsleddet, nye energiløsninger og investeringer i lønnsom, ny fornybar elektrisitet. Uansett hvilken utvikling klimarelaterte faktorer tar, er dette aktiviteter som vil danne grunnlag for fremtidig, lønnsom forretning.
Usikre konsekvenser
Klimarisikoutvalget har fått en viktig oppgave, og det blir spennene å lese rapporten når den blir publisert mot slutten av 2018. Det å vurdere hvordan risikofaktorer påvirker samfunnet på lang sikt, er ikke enkelt. Det er derfor gledelig at utvalget har fått i oppgave å utvikle metoder på dette området, noe som kan hjelpe oss å forstå ulike sider ved problemstillingen.
Det er viktig å få frem at både klimaendringer og klimapolitikk har usikre konsekvenser, med mange mulige utfall for Norge, både positive og negative. En fornuftig tilpasning til slike usikkerheter må ta hensyn til hele utfallsrommet og få frem betydningen av at politikken bør være robust for ulike utfall.
Kunnskap eller mangel på kunnskap om langsiktige sammenhenger må også tas hensyn til i vurderingene. Norge er et lite land i forhold til en utfordring som krever global innsats. I et samfunnsøkonomisk perspektiv er det derfor viktig å vurdere vår tilpasning i en global kontekst, blant annet for å unngå nasjonale tiltak med høye kostnader, men små positive globale virkninger.
Sikre verdiskaping
Skal vi lykkes med å gjøre norsk økonomi og samfunnsliv robust i forhold til effektene av fremtidige klimaendringer og klimapolitikk, er det viktig at vi sikrer økonomisk utvikling og verdiskaping underveis. Det vil gjøre oss bedre i stand til å håndtere både klimautfordringer og en nødvendig tilpasning til eventuelle endringer av verdien på norske ressurser i fremtiden. Det innbefatter et høyt velstandsnivå, utdanningsnivå og kompetansenivå, robust og moderne infrastruktur, velfungerende fellesløsninger som adresserer felles utfordringer når vi har behov for det, og gode relasjoner til våre naboer.
Med andre ord – det er viktig å sørge for at verdiskapingen i Norge blir så høy som mulig de neste tiårene. Det er da vi vil være best i stand til å håndtere de utfordringene, og utnytte mulighetene, vi eventuelt møter underveis og de nærmeste tiårene. Enten vi snakker om klimaendringer eller andre risikofaktorer.
Mange typer næringsvirksomhet
Med et samfunnsperspektiv på ulike sider ved klimarisiko er det viktig å tenke nøye gjennom på hvilke samfunnsområder vi kan stå overfor muligheter og utfordringer. Det er ikke bare verdien av olje og gass, eller elektrisitet, som påvirkes opp eller ned av ulike utfall av klimarelaterte risikofaktorer.
Klimaendringer kan påvirke grunnlaget for mange typer næringsvirksomhet, både positivt og negativt. Enten vi er opptatt av turisme og reiseliv, landbruk, fiskeoppdrett, bygge- og anleggsvirksomhet, transport eller annen infrastruktur. Klimapolitiske endringer og dermed priser på energi kan også påvirke etterspørselen etter boligtjenester, transport og hotellovernattinger, kostnadene ved vareeksport og -import, behovet for sentralisering og urbanisering, og mange andre faktorer som påvirker lønnsomheten i ulike næringer.
Det er, gitt mandatet, grunn til å ha høye forventninger til utfallet av utvalgets arbeid. I tilfelle forventningene blir oppfylt er det håp om at Norge har kommet noen lange skritt lenger i forståelsen av noen av de viktige utfordringene vi som nasjon står overfor de neste tiårene. Vi bør alle ønske utvalget lykke til i sitt arbeid.
Les flere av Eirik Wærness` kommentarer på Sysla:
Verden utvikler seg ikke i henhold til 2-gradersbanen
Hva hvis digitalisering fjerner alle jobbene?
Hvordan kan vi nå togradersmålet?
Den usikre skråsikkerheten
Den doble energiutfordringen
Stort behov for fossile resurser også i fremtiden
