Kategoriarkiv: Offshore.no

Riggjobb til Westcon

Westcon Yards i Ølen skal klargjøre boreriggen Transocean Spitsbergen for operasjoner på gassfeltet Aasta Hansteen. – Vi ser frem til nok et spennende oppdrag, sier Malvin Eide, riggsjef i Westcon i en pressemelding. Westcon skal sørge for installasjon av tredjepartutstyr i løpet av det litt over to uker lange oppholdet. Deretter skal Transocean Spitsbergen seile videre mot Aasta Hansteen-feltet i Norskehavet og boring for Statoil.

Han styrer servicebåtane sine bevisst unna spot-marknaden

– Omsetnadsmessig vert det nok litt mindre i år enn i fjor. Det skuldast nybygget i januar, seier dagleg leiar Dave Ole Eide i Marinus Aqua Service til iLaks. – På kontoret pratar dei mykje om rekneskap, men det går inn det eine øyra og ut det andra. Eg sit i mi eiga vesle verd og driv med andre ting. Han er eineaksjonær i famillieverksemda på Bremnes i Bømlo kommune med tre, og éin utleigd, servicebåtar i drift. Selskapet vart skipa i 2008, og har hatt stø kurs oppover sidan oppstart. Etter sitt første, heile, driftsår med minus i rekneskapen i 2014, har det berre gått oppover for selskapet. I 2016 omsette dei for 29 millionar kroner, og sto att med ein driftsmargin på 20 prosent. Sjølv om han er dagleg leiar i selskapet, trivst han langt betre ute «i felten», og på båtane dei har. Leiaren er inga kontorrotte. Langtidskontraktar Marinus Aqua Service driftar dei tre båtane sjølv. Dei går på faste kontraktar for Marine Harvest og Bremnes Seashore. – Selskapet er på trygg grunn, men ein veit jo aldri. Plutselig kjem det ein forferdeleg nedgang, og så må ein permittere folk og sende dei heim. Då er me ikkje tryggare enn andre, seier han. – Me har alltid jobba med Bremnes Seashore, så dei har me fått god drahjelp frå. Elles har det vore lite turbulens opp gjennom tida, og me har verken vakse for kjapt eller for treigt. Går godt Eidet har ingen planar om å gå inn i den usikre spot-marknaden. – Me går kun på langtidskontraktar. Då veit både me og kunden kva me har å forhalda oss til. Det har vore ein bevisst strategi. Dei kundane me har hatt er nøgd med det me gjer. Det er mykje større uvisse i spot-marknaden, seier Eidet. – Det går godt no om dagen, men me fekk ny båt i januar, og det er alltid litt hardt første året etter eit nybygg. Det går mykje pengar i det. Det tek ei stund å koma seg på pluss, og der er me endeleg komen no. No vurderer dei å bygge endå ein båt. Armar og bein Sidan verksemda starta opp for ni år sidan har vegen blitt til medan dei har gått. Dei har spesialisert seg på ROV, og ynskjer stadig å forbetra teknologien deira. Dei store nyvinningane uteblir likevel, skal me tru Eidet. – Det har ikkje vore nokre nyvinningar i næringa for våras del. Båtane vert litt betre for kvar gong – og dei blir meir kostbare – men nokre nyvinningarg er det ikkje. ROV har me drive med i ti år, og der er det heller ingen revolusjon. Det er fleire ROV-ar tilgjengeleg, og det er mange som har byrja med det eg kallar «leketøy-ROV». Me held oss til dei større, som jobbar meir, fortel han. Er det likevel på eitt område det har vore teknologisk utvikling, er det på avlusingsbåtane. Der har òg han merka auka aktivitet. – Det har vore mykje meir full rulle dei siste åra, etter at oppdrettarane byrja med avlusingsbåtar. Det har vore armar og bein for å følgje opp med det, seier han. Les heile saka på iLaks. 

Statoil-sjefen håper oljeforbruket når toppen på 2020-tallet

Dagens nyhetsbrev Til Aftenposten er budskapet fra Eldar Sætre i den norske oljegiganten at hans olje er mer klimavennlig enn andres olje. I en kronikk i Aftenposten tegner Sætre opp Statoils omstilling fra å være et «oljeselskap» nå til å bli et «bredt energiselskap» i fremtiden. Men han tror den oljen som blir etterspurt vil bli produsert. Hvis produksjonen kuttes i Norge, vil tomrommet bli fylt av andre. Mer leting og mer utvinning i Norge mener Sætre derimot en del av klimaløsningen fordi at i selve utvinningen er utslipp fra oljeproduksjon i Norge halvparten av det globale gjennomsnittet. I 2015 nådde Statoil målet om å redusere CO2-utslippene for norsk sokkel med 800 000 tonn. I september i år var klimamålet for 2020 allerede nådd.  Samtidig som han utvinner olje satser Sætre stadig mer på fornybar energi. I Danmark byttet energiselskapet Dong Energy nylig navn til Ørsted på grunn av sin grønne satsing. Energiselskapet solgte i fjor sommer andelene i de fire norske oljefeltene til Faroe Petroleum. På høsten kom meldingen om at Dong Energy vurderte å selge seg ut av olje og gass for å styre investeringene inn i fornybar energi. I mai ble det klart at det statlige danske energiselskapet solgte resten av olje- og gassvirksomheten for 11 milliarder kroner. Danskene satser nå sterkt på havvind og kvittet seg med navnet som stod for Dansk Olje og Naturgass. I stedet  “tok de en Tesla” og kalte selskapet opp etter avdød vitenskapsmann. Også den franske energigiganten Engie vil gå i en grønnere retning, og har funnet en ny eier til olje- og gassvirksomheten i det britiske investeringsselskapet Neptune. Statoil planlegger å investere 100 milliarder kroner i fornybar energi til 2030, og satser både på havvind og solenergi. Forrige uke meldte de sine første solinvesteringer i Brasil. Det er likevel utaktuelt å fjerne “oil” fra navnet. – Olje blir viktig i mange år. Vi er komfortable med å ha «oil» i navnet, sier Sætre til Aftenposten. Få også med deg: Trøims riggselskap Borr Drilling kan ifølge meglerhuset Bassøe ha betalt en solid overpris for selskapets siste oppkjøp av ni jackup-rigger til 1,3 milliarder dollar, skriver Dagens Næringsliv. Få bestilte skip og økte råvarepriser gjør utsiktene i shipping lysere. Shippinganalytikere mener LNG og tank er mest spennende, skriver Finansavisen. Fiskeskitt og fôrrester fra Marine Harvests settefiskanlegg i Steinsvik skal samles sammen og lages til gjødsel. I et nytt prosjekt skal fiskeslammet gjenvinnes. Målet er å produsere gjødsel i storskala. Norske 4subsea etablerer kontor i Brasil, men det har vært krevende å komme seg inn i det sør-amerikanse landet. Nå kan de juble over Shell-kontrakt til 25 millioner i Brasil for å redusere operasjonell risiko og forlenge levetiden til fleksible stigerør. Kinesisk besøk kan gi økt salg av norsk laks En kinesisk delegasjon var nylig i Bergen for å lære mer om norsk fiskeoppdrett. – De ønsker å utvikle havbrukssektoren både i sin region og i hele Kina, sier Tom Kjeseth til Sysla. Gründer og daglig leder Jan Erik Kyrkjebø i Ecomerden har fått tilbakemelding fra kineserne om at de vil benytte teknologien deres med lukkede semi-merder for bruk i sjøen. Testing hos Sulefisk i Solund i Sogn og Fjordane har så langt vist gode resultater for Ecomerden. Kyrkjebø mener interessen fra kineserne innebærer et stort potensial både for levering av norsk laks til Kina og eksport av semi-lukket merdteknologi fra Bergen. Kina kuttet diplomatiske forbindelser med Norge da Nobels fredspris gikk til Liu Xiaobo i 2010. Forholdet mellom de to landene ble normalisert mot slutten av fjoråret. Det ga håp om nye muligheter for norsk sjømat, men foreløpig har det blitt eksportert svært lite fisk til Kina. – Den delegasjonen som var her rapporterer direkte til myndighetene i Beijing. Jeg føler vi har bidratt til å gi et mer positivt bilde av norsk laks, sier Kyrkjebø.

Enda en nedtur for Statoil i Barentshavet

Statoil har fullført boringen av brønnen Koigen Central i Barentshavet, om lag 100 kilometer nordvest for Johan Castberg-funnet. Brønnen var tørr og befester dermed en skuffende Statoil-kampanje i de nordligste områdene av sokkelen. Skuffende resultat for Statoil i Barentshavet – Vi har ikke fått den uttellingen vi håpet på, med tanke på at målet var et funn som kunne gi en ny selvstendig feltutbygging, sier Statoil-talsmann Morten Eek til Dagens Næringsliv. Selskapet har imidlertid allerede signalisert at det vil gjøre nye forsøk i Barentshavet neste år. Store forhåpninger Da Statoil startet boringen av totalt fem brønner i Barentshavet i vår, var det første gang på over to år at selskapet leter etter olje og gass i Barentshavet. Etter skuffende leting i 2013 og 2014, der totalt 12 brønner bare ga ett vesentlig funn, tok selskapet en letepause helt nord. – Det er flere grunner til at vi har hatt et opphold i letingen i Barentshavet. Vi har brukt tiden til å ta skikkelig lærdom fra forrige runde og å tolke seismiske data, sier konserndirektør for leting, sa Tim Dodson, konserndirektør for leting, til Sysla før letingen startet. Dodson la ikke skjul på at Statoil hadde høye forventninger til årets leting i de aller nordligste havområdene. Resultatet av de øvrige øvrige tre brønnene som er gjort kjent, ble som følger: Blåmann: Gassfunn på 1,5-3 milliarder standard kubikkmeter gass. Kan gi ekstra ressurser til Snøhvit, men resultatet var skuffende for Statoil Gemini nord: Gassfunn på 0,4 – 1 milliarder standard kubikkmeter gass, ikke drivverdig funn. Kayak: Oljefunn på mellom 25 og 50 millioner utvinnbare fat. Kan gå inn som ekstraressurser i Johan Castberg-funnet. Den mest vellykkede brønnen i årets letekampanje. Korpfjell: Brønnen det var stilt størst forventninger til, men resultatet ble et lite, ikke drivverdig funn Brønnene i Barentshavet er boret av flyteriggen Songa Enabler, som nå skal jobbe for Aker BP på Skarv-feltet.

Skal gjenvinne oppdrettslam til gjødsel

Råstoff fra slam fra settefiskanlegg og landbaserte anlegg blir ikke utnyttet i dag fordi det ikke finnes noe system for å gjenvinne slammet. Nå vil selskapene Skretting, Scanship, Høst og IVAR sammen teste ut gjenvinne slammet fra landbasert oppdrettsanlegg til gjødsel. Det nye prosjektet tester først ut foredling av fiskeskitt og fôrrester fra Marine Harvests settefiskanlegg i Steinsvik. På sikt er målet en storskalaproduksjon og håndtering av 4000 – 6000 årstonn slam. «Pantemaskin» Fra Steinsvik settefiskanlegg til Marine Harvest skal Skrettings fôrbåt ta med seg tørket slam på returen til gjødselsfabrikken i Stavanger. Skretting vil sørge for smittefri transport ved at smittestoffer blir fjernet gjennom kontrollert tørking med Scanships løsninger som hygieniserer og inaktiverer fiskepatogen, før fôrbåten leverer til det interkommunale vann- og renovasjonsselskapet IVAR IKS. I gjødselfabrikken på Sentralrenseanlegg Nord Jæren skal det tørkede slammet videreforedles til råstoff for produksjon av næringsrik organisk gjødsel. Ifølge en pressemelding fra prosjektet skal løsningene bidra til å redusere klimagassutslipp og miljøskade, samt skape arbeidsplasser ved å bygge et nytt grønt næringsliv. Norsk fiskeskitt blir også spesialprodukt som Høst utvikler for vietnamesisk landbruk. «I dag utnytter vi de marine ressursene for dårlig, og det er mulig å gjenbruke det som gjødsel i norsk og internasjonalt landbruk. Spesielt i Sør-Øst Asia er organisk gjødsel ettertraktet, og det gjør foredlet norsk fiskeskitt til en eksportvare», skriver selskapene. Teste ut i ett år Prosjektet som startes, skal i løpet av ett år prøve ut muligheten med sirkulær økonomi for settefiskanlegg og dermed oppdrettsanlegg generelt. Det vil si at ressursene skal forbli i det økonomiske kretsløpet på samme måte som naturen fungerer i kretsløp. Prosjektet skal gi en kunnskapsbase der effekten av kvalitetsvariasjoner som funksjon av ulike fôr-typer og sammensetning av biomasse i anleggene kan registreres. Dette vil danne grunnlaget for videre håndtering i storskala. Målet er en håndtering av 4000 – 6000 årstonn på sikt. Reduserer lakseoppdrettens miljøavtrykk Målet er at testperioden skal demonstrere for settefiskanlegg langs hele kysten hvordan verdien kan fås ut av slammet. Da vil ifølge selskapene et avfallsprodukt fra lakseproduksjonen, bli et verdifullt råstoff til gjødsel i norske og internasjonale markeder. Utnyttelsen av lakseforet øker dermed og bidrar til at miljøbelastningen fra lakseoppdrett blir redusert.

For 40.000 dollar dagen får skipet noen flere kontraktsmåneder

  Nå har Aker-eide Ocean Yield avtalt forlengelse av utleiekontrakten til en rate på 40.000 dollar per dag. Det skriver selskapet i en børsmelding mandag ettermiddag. I mai fikk Aker-rederiet forlenget bareboat charter-kontrakt til høsten.  Nå gjelder den nye avtalen frem til 15. november, med avtalte opsjoner om forlengelse til 23. desember 2017. Ocean Yield bladde for fire år siden opp 315 millioner dollar for å kjøpe Lewek Connector, og leide skipet deretter ut EMAS. Før jul i fjor ba EMAS om å få fryst leien av Lewek Connector for desember og januar. Selskapet var heller ikke i stand til å betale rederiet E Forland leien for Lewek Inspector. I vinter terminerte derfor Ocean Yield kontrakten for Lewek Connector med gjeldstunge EMAS, og leide i stedet skipet billigere ut til ny befrakter.  

Statoils konsernsjef vil ha et bredt energiselskap

Han tegner opp omstillingen i en kronikk i Aftenposten tirsdag, men sier til avisen at Statoils klimasyn likevel ikke vil få konsekvenser for leteaktivitet og utvinning av olje og gass i Norge. Budskapet er heller at mer leting og mer utvinning i Norge er en del av klimaløsningen. – Vi må fortsette å lete. I klimaløsningen har Norge et veldig godt utgangspunkt. I selve utvinningen er våre utslipp halvparten av det globale gjennomsnittet. I et klimaperspektiv er det absolutt meningsfylt å maksimere oljeproduksjonen i Norge, sier han. Han håper toppen i verdens oljeforbruk blir nådd på 2020-tallet. – I en fremtid der klimamålet blir nådd, vil oljeforbruket i vårt scenario fremdeles være 65 prosent av dagens forbruk, sier Sætre. Statoil planlegger å investere 100 milliarder kroner i fornybar energi til 2030. Til sammenligning anslår konsernet at deres samlede investeringer i år vil være i overkant av 90 milliarder kroner. – Investeringene i fornybar energi kan utgjøre 15-20 prosent av våre samlede investeringer. Vi skal gjøre to ting: Både utvinne miljøvennlig olje og gass med lave utslipp og bygge mer fornybar energi, sier han.

4subsea etablerer kontor i Brasil: Vant Shell-kontrakt til 25 millioner

– Dette blir vår første store kontrakt på bakken i Brasil, og er et resultat av 18 måneders arbeid. Vi bygger nå opp et kontor i Rio, som foreløpig teller to ansatte. Dette er allerede oppe og går og vil vokse, men vi har offisiell åpning først den 24. oktober, forteller Peter Jenkins i 4subsea til Sysla. Tirsdag kan den daglige lederen avsløre at selskapet med hovedkontor i Asker utenfor Oslo har sikret seg en kontrakt til en verdi av 25 millioner kroner med Shell Brazil og forskningsinstituttet UFRJ-COPPE. Avtalen innebærer et tre år langt forskningprosjekt i Brasil med fokus på å redusere operasjonell risiko samtidig som levetiden til fleksible stigerør økes. SINTEF og IFE er også med som samarbeidspartner fra norsk side. Nå starter arbeidet, som i all hovedsak vil bestå av dataanalyse, instrumentering av rør samt digital overvåkning og analyse for å sikre at utstyr holdes vedlike. – Med dette skal vi bidra til å sikre at man slipper produksjonsstans og utskifting av rør.  I tillegg kommer nye sensortjenester og skylagring for å nevne noe, oppsummerer Jenkins. Enklere enn før 4subsea-sjefen forteller at det har vært krevende å komme seg inn i Brasil, selv om 50 prosent av markedet innen fleksible stigerør ligger nettopp her. Men med nedgang i bransjen, har trenden snudd. Les også: 4Subsea skal digitalisere Shells subseaoperasjoner – Vi opplever det som enklere å få oppmerksomhet nå som markedet har hatt en nedtur og interessen for å kutte kostnader er større, sier Jenkins, som også understreker at de ønsker å bygge seg opp i Brasil over tid. Likevel er han tydelig på at det på tross av dette ikke blir Sør-Amerika som overtar selskapets satsing fullt og helt fremover. – Vi drar fordeler fra arbeidet i Brasil, ved å tilegne oss kunnskap og erfaringer de har med seg, og som kan være aktuelt å ta i bruk her i Norge. For selv om vi nå går offensivt inn i Brasil, er det Norge som vil være hovedmarkedet for oss i overskuelig fremtid, sier Jenkins. Den unike kofferten Brasil-satsingen blir imidlertid ikke 4subseas første steg ut i verden. Tidligere i år lanserte selskapet oppfinnelsen PAT (Portable Annulus Tester). En unik liten trillekoffert som foretar testing av stigerør offshore. Et knapt år senere er konklusjonen klar. Les også: Med denne trillekofferten vil de ta steget ut i verden – Denne har vært en suksess, og vi har alle fem koffertene i drift, hvorav to for tiden er i Afrika på oppdrag. Vi har merket en bra etterspørsel etter dette produktet, og har satt i gang med produksjon av flere. Denne kofferten har vært en suksess for selskapet. Foto: 4Subsea Kofferten samler blant annet inn data som analyseres av 4subseas eksperter, som igjen kommer med sine anbefalinger innen vedlikehold og arbeid via en chat direkte med kunden. – Man kan si det blir som å ta en blodprøve som du får svar på umiddelbart, og så kan du chatte med legen din om hva som bør gjøres videre, sier Jenkins. Med mål om å endre bransjen Selskapets ambisjoner stopper da heller ikke i Brasil eller ved internasjonale kontrakter. Med mål om å redefinere måten hele bransjen jobber på, er det offensive mål i sikte for den ti år gamle bedriften, som i dag teller omkring 60 ansatte. Men Jenkins tror at nettopp selskapets størrelse kan være en stor fordel i dagens marked. – Å ta i bruk data og drive oljefelt ved hjelp av dem, kommer til å øke fremover i kombinasjon med modellering. Vi har fokus på å ta vare på utstyret under vann, ikke bare optimalisering av produksjonen. Vi har troen på at små, lettbeinte leverandører med teknologiske og spisse løsninger og et sterkt fagmiljø i bunnen, kan ha gode muligheter i dagens bransje, forklarer trønderen. – Med kombinasjonen av teknologi og flinke folk med lang operasjonell erfaring, har vi stor tro på at vi kan fortsette å utvikle løsninger som operatørene har god nytte av fremover – og som er med på å redefinere hvordan bransjen opererer. Nyansettelser og større kontor Lyse fremtidsutsikter til tross, 2016 var et tøft år for 4subsea. Med omkring 25 prosent nedgang i omsetningen endte selskapet for første gang med røde tall på bunnlinjen, og så seg nødt til å nedbemanne med 12 personer. 2017 har så langt vært bedre enn fjoråret, mens budsjettet er 10 prosent høyere enn i fjor – på i overkant av 100 millioner kroner. Tidligere i år sikret selskapet seg rammekontrakt med Statoil og Odfjell-kontrakt på Maria-feltet. Avtalen innebærer blant annet overvåkning av boringen ved seks brønner på Maria-feltet. Også ved Snorre B fikk selskapet napp, da Statoil delte ut kontrakt. – Vi ligger greit an, og er på budsjettet i driftsinntekter. På enkelte områder ligger vi allerede litt foran, men alt i alt er vi i rute, forteller den daglige lederen. Tall i millioner kronerÅrsresultat 2016Årsresultat 2015Endring i prosent Driftsinntekter97,5129-24,4 Driftsresultat-1,98,4- Resultat før skatt-2,68,1- Han  opplever at markedet i Norge har stabilisert seg, og oppsummerer 2016 som et unikt år, der alle gjorde “ingenting”. – Det var et veldig merkelig år. Men for vår del kan vi trekke paralleller til for eksempel en bil – alle kan hoppe over servicen ett år, men før eller senere må bilen sjekkes. Ellers stopper den, forklarer Jenkins, som etter fjoråret med nedbemanning kan glede seg over nye kolleger i 2017. – Vi har allerede ansatt 6-7 nye i år. Dette er folk som kommer inn med ny og fremtidsrettet kompetanse, og vi ser også på videre utvidelse i tiden fremover. Til våren flytter vi inn i nye og større lokaler, så vi ser absolutt for oss en vekst fremover, sier sjefen.

Dette besøket kan gi økt salg av norsk laks til Kina

Han driver egentlig med film, men Bertel O. Steen-arvingen har også en liten eierandel i Ecomerden. Gjennom sitt filmselskap har han fått gode kontakter i Kina, og forrige uke var han vertskap for en delegasjon på ti stykker fra Weifang, en by med nærmere ni millioner innbyggere. – De ønsker å utvikle havbrukssektoren både i sin region og i hele Kina, sier Kjeseth til Sysla. Tom Kjeseth i Cannes. Arkivfoto: Eirik Brekke Nye muligheter Weifang er et viktig landbruksområde i Kina. Ifølge Kjeseth ønsker de nå å utvide dette til å gjelde havbruk. I Bergen var delegasjonen, som bestod av ordfører Li Kuanduan og ni fra hans stab, blant annet på Blom visningssenter, Kystmuseet og hos ordfører Marte Mjøs Persen. Kjeseth tror besøket vil gi nye muligheter til norsk sjømat generelt og Ecomerden spesielt. – Den kinesiske regjeringen er usedvanlig opptatt av miljøvern og produksjon av ren og sunn mat. Ecomerden kan produsere fisk uten rømning, sykdommer og lakselus, og kan gjøre kineserne i stand til å produsere sjømat som er ren og sunn, sier Kjeseth. Kina-tur Ecomerden har utviklet lukkede semi-merder for bruk i sjøen. Merden har vært testet hos Sulefisk i Solund i Sogn og Fjordane, og har så langt vist gode resultater. Ifølge Kjeseth er Ecomerden invitert til Weifang i november sammen med store, internasjonale selskaper. – Vi får på forhånd sjøkart og geologisk informasjon, og kan si hvilke kystområder vi synes er interessante. De er interessert i både videreutvikling av vår teknologi, samt produksjon og salg av merdene, sier investoren. Positivt bilde av norsk laks Gründer og daglig leder Jan Erik Kyrkjebø i Ecomerden har fått tilbakemelding fra kineserne om at de vil benytte teknologien deres. – Dette kom som en positiv overraskelse og gir store muligheter for at Ecomerden kan få et gjennombrudd her, sier han. Han mener interessen fra kineserne innebærer et stort potensial både for levering av norsk laks til Kina og eksport av semi-lukket merdteknologi fra Bergen. – Dette gleder vi oss til. Besøket har derfor vært vellykket i dobbel forstand, sier Kyrkjebø. Kina kuttet diplomatiske forbindelser med Norge da Nobels fredspris gikk til Liu Xiaobo i 2010. Forholdet mellom de to landene ble normalisert mot slutten av fjoråret. Det ga håp om nye muligheter for norsk sjømat, men foreløpig har det blitt eksportert svært lite fisk til Kina. – Den delegasjonen som var her rapporterer direkte til myndighetene i Beijing. Jeg føler vi har bidratt til å gi et mer positivt bilde av norsk laks, sier Kyrkjebø. Jan Erik Kyrkjebø foran Ecomerden.

Da tidene ble tøffe valgte de å putte penger i produktutvikling

Dagens nyhetsbrev PSW Group har brukt oljekrisen til å utvikle ny teknologi. – Det handler om å posisjonere oss innenfor flere segmenter for å få større bredde og flere bein å stå på, sier administrerende direktør  Oddbjørn Haukøy til Sysla. Å bruke penger på produktutvikling i nedgangstider, ser ut til å gi resultater. Nå merker selskapet at markedet er i bedring, og kan både bemanne opp igjen og satse på nye kontorer. Få også med deg: Får Joel Mills tak i de folkene han vil ha setter Offshore Simulator Centre (OSC) bemanningsrekord innen ett år. Flere fagforeninger er bekymret for at operatørselskapene på norsk sokkel driver leverandører av forpleining offshore for hardt for å spare penger. Verftet i Ølen skal klargjøre Transocean Spitsbergen til boreoperasjoner på Aasta Hansteen, skriver Petro. Sevan Marines datterselskap Sevan Holding tapte saken om et lån til Logitel Offshore i Oslo Tingrett. Selskapet vurderer å anke, skriver E24. Sent søndag startet olieselskap som Chevron og Shell gjenåpningen av raffinerier og platformer rundt den mexicanske Golf etter orkanen Nate, skriver Shippingwatch. Det er over og ut for boreriggen Transocean Searcher. Etter over to år i opplag, har Transocean-riggen nå forlatt CCB for å hugges opp, skriver Petro. Statoil tok et steg til siden – da ble det funn Statoil sikret seg et nytt letefunn da de tok et skritt til siden. Funnet i sidesteget til Verbier-brønnen på britisk sokkel kan være på mellom 25 og 130 millioner utvinnbare fat olje. I Barentshavet har det derimot vært bom for oljeselskapet i år. Siden i vår har Songa Enabler vært på letekampanje i nord for Statoil. Den femte og siste letebrønnen i kampanjen, Koigen Central, inneholdt hverken olje eller gass, melder Oljedirektoratet. – Med dette fullfører vi årets letekampanje i Barentshavet. Den har ikke gitt resultatene vi hadde håpet på, nemlig å kunne påvise ressurser som kunne gitt selvstendige utbygginger, sier Morten Eek, Statoils informasjonssjef til E24. I det sørlige Barentshavet vil Lundin prøve seg med letebrønn. De sender ut boreriggen Leiv Eriksson til å forsøke seg på Hufsa.